Kapittel 18

Hvilken side står vi på når verdens trengsler når sin klimaks?

1. a) Bare ved hva vil den nåværende onde tingenes ordning på jorden kunne bli fullstendig tilintetgjort? b) Hvorfor er det viktig for enhver av oss å være på vakt?

DE TRENGSLER denne tingenes ordning har vært hjemsøkt av siden året 1914, har hatt enorme skadevirkninger. Men disse trengslene har ikke ført til at de «høyere myndigheter» og det organiserte menneskelige samfunn under disse politiske myndigheter er blitt «oppløst». (Romerne 13: 1, NW; Titus 3: 1) De symbolske gamle «himlene» og «elementene» og den symbolske «jorden og alle verk på den» er her fremdeles. Denne tingenes ordning, som har bestått i årtusener, vil først bli «oppløst» under «Jehovas dags nærvær». Selv om alle bibelske og historiske kjensgjerninger viser at ’Jehovas dag’ er nær, vil den komme «som en tyv om natten». — 2 Peter 3: 10—12, NW; 1 Tessalonikerne 5: 2.

2. Hvilken formaning kom apostelen Peter med, idet han hadde i tankene at det fremdeles ville være salvede kristne på jorden når Jehovas dag kom?

² Bibelen viser tydelig at de siste medlemmene av menigheten av dem som skal arve Riket sammen med Kristus skulle være her på jorden når Jehovas dag kom over denne tingenes ordning. Apostelen Peter tok dette i betraktning. Etter at han hadde beskrevet hvilken virkning denne ’dag’ ville ha på de symbolske, gamle «himlene» og «elementene» og den symbolske, gamle «jorden», kom han derfor med denne formaningen: «Derfor, elskede, da I venter dette, så legg vinn på å bli funnet uten flekk og lyte for  ham i fred, og akt vår Herres langmodighet for frelse, således som òg vår elskede bror Paulus har skrevet til eder etter den visdom som er ham gitt, liksom òg i alle sine brev når han i dem taler om dette; i dem er det noe som er svært å skjønne, og som de ulærde og ubefestede tyder vrangt, som de og gjør med de andre skrifter, til sin egen undergang.» — 2 Peter 3: 14—16.

3. Hva har levningen av det åndelige Israel i samsvar med denne formaningen gjort for å holde seg «uten flekk og lyte for ham i fred»?

³ Ettersom de siste medlemmene av levningen av det åndelige Israel fremdeles venter på Jehovas dag og den ødeleggelse den vil føre over denne ugudelige tingenes ordning, gjør de sitt ytterste for at den høyeste Dommer, den suverene Herre, Jehova, skal finne dem å være fredelige og uten flekk og lyte. Trass i det tiltagende press de blir utsatt for i denne verden, som er så full av trengsler, holder de fast ved den ’rene og usmittede gudsdyrkelse’ ved å holde seg uplettet av den urene verden. (Jakob 1: 27) De nekter å tilbe det politiske «dyr» og dets menneskelagde «bilde», De forente nasjoner. (Åpenbaringen 13: 1—15; 15: 2—4) De unngår å pådra seg blodskyld, for de inntar en strengt nøytral holdning og nekter å delta i de blodige kriger som blir utkjempet av nasjonene og de politiske partier i denne verden. De følger sin leders, Jesu Kristi, eksempel og er derfor ikke av denne verden. — Johannes 15: 19; 17: 14, 16.

4. Hvordan hal «vår Herres langmodighet» betydd «frelse»?

⁴ De gir akt på apostelen Peters formaning: «Akt vår Herres langmodighet for frelse.» (2 Peter 3: 15) De er klar over at de har fått mulighet til å bli frelst fordi den suverene Herre, Jehova, i sin langmodighet ikke har latt den «dag da de ugudelige mennesker skal dømmes og ødelegges», komme før. (2 Peter 3: 7, NW) Det har også gjort det mulig for andre å bli frelst.

5. Hvilket arbeid har levningen av det åndelige Israel i samsvar med ånden i Peters formaning vært opptatt med?

 ⁵ De har benyttet den tid som Gud har gitt menneskene for at de skal kunne bli frelst, på rette måte ved å adlyde den befaling den oppstandne Jesus Kristus kom med da han oppfordret sine etterfølgere til å gjøre disipler av mennesker av alle folkeslag og døpe dem i vann og lære dem å holde alt det han hadde befalt dem. (Matteus 28: 18—20, NW) De har vist hva de setter sitt håp til, og hvilken regjering de betrakter som den eneste rettmessige regjering over hele menneskeheten, ved å handle i samsvar med Jesu profeti: «Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle folkeslag.» (Matteus 24: 14, NW; Markus 13: 10) De har på den måten ’søkt først Guds rike og hans rettferdighet’ i stedet for å følge det eksempel presteskapet i kristenheten og i den hedenske verden har satt, og blande seg opp i politikk. (Matteus 6: 33) De har således utført sitt oppdrag som «ambassadører som er stedfortredere for Kristus». — 2 Korintierne 5: 20, NW.

6. Hvem har de hjulpet til å høste gagn av «vår Herres langmodighet», og hvor mange vil ennå bli samlet inn?

⁶ Medlemmene av den salvede levning, som søker Riket, og som har benyttet den tid de på grunn av den store Dommers, Jehovas, langmodighet har hatt til rådighet, og nidkjært har deltatt i det verdensomfattende arbeid som består i å gjøre disipler, har ikke bare hatt det privilegium å samle inn de siste av Rikets arvinger. Siden 1935 er de av Jehovas Ord blitt ledet til å samle den ’store skare’ av får-lignende mennesker som blir profetisk omtalt i Åpenbaringen 7: 9—17, til Jehovas åndelige tempel for tilbedelse. Denne profetien setter ingen grense med hensyn til hvor mange slike får-lignende mennesker som skal komme til å utgjøre den ’store skare’, og så lenge Guds langmodighet varer, så lenge han som ’ikke ønsker at noen skal bli tilintetgjort’, tillater  det, vil de derfor fortsette å samle så mange som mulig til det åndelige tempel. (2 Peter 3: 9, NW) Hvor mange som vil bli samlet inn før «Jehovas dags nærvær» begynner, er det ingen som nå kan forutsi. Men etter at den ’store skare’ har overlevd, etter at den har kommet ut av den «store trengsel», vil det ved hjelp av en folketelling være mulig å fastslå det endelige antall av dem som tilhører denne skaren.

7. a) Hvilket navn har alle disse sammen med den salvede levning antatt? b) Hvordan bestreber de seg på å leve opp til dette navnet, og i hvor mange land arbeider de nå?

⁷ Alle de innvigde, døpte, får-lignende mennesker som allerede er blitt samlet inn, og også den salvede levning av de 144 000 åndelige israelitter, har overfor hele verden erklært at de er Jehovas kristne vitner. (Esaias 43: 10—12; 44: 8) Ved å forkynne og ved å distribuere trykte, bibelske publikasjoner har de oppriktig bestrebet seg på å leve opp til dette navnet, på å påta seg det ansvar som er forbundet med det. Det finnes nå verden over titusener av organiserte menigheter hvor disse kristne vitner for den suverene Herre, Jehova, kommer sammen. Ifølge Jehovas vitners årbok for 1976 fantes det den 31. august 1975 i alt 38 256 menigheter verden over. Nidkjære vitner i hele 210 land og øysamfunn sender nå inn rapporter om at de deltar i det arbeid som består i å forkynne og gjøre disipler.

8. a) Hvem anerkjenner de som sin Herre, og hvordan vil dette være til beskyttelse for dem? b) Hva feirer de til minne om ham, og hvor lenge vil de fortsette å gjøre det?

⁸ De gir akt på den advarsel apostelen Peter kom med da han forutsa at det skulle framstå falske lærere, som ville hevde at de var kristne, men som likevel ville ’nekte den Herre som kjøpte dem, og føre over seg selv en brå fortapelse’ eller ødeleggelse. (2 Peter 2: 1) Den salvede levning av Kristi medarvinger til Riket og de som utgjør den  ’store skare’, og som har «tvettet sine kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod», anerkjenner lojalt den «Herre som kjøpte dem», nemlig Lammet, Jesus Kristus. I lydighet mot hans befaling kom de sammen onsdag den 14. april 1976, på årsdagen for hans død på påskedagen i år 33 e. Kr., for å feire Herrens nattverd, som han innstiftet til minne om sin offerdød. (Matteus 26: 20—30; Lukas 22: 14—20; 1 Korintierne 11: 20—26) De er fast besluttet på å fortsette å ’forkynne Herrens død’ på denne foreskrevne måten «inntil han kommer» for å ta levningen av sin brudeklasse til seg for at den skal være sammen med ham hos hans Far i himmelen. — Efeserne 5: 23—27.

9. Hvordan viser Jehovas kristne vitner at de er klar over hvor viktig det er at de lever «i fred» med hverandre?

⁹ I samsvar med apostelen Peters formaning gjør alle disse kristne vitner for Jehova sitt ytterste for å bli funnet å leve «i fred» med hverandre. De følger derfor ikke de falske lærere, som ’i stillhet innfører ødeleggende sekter’. (2 Peter 3: 14; 2: 1, 2, NW) De unngår på den måten å komme i samme religiøse tilstand som kristenheten, som er splittet i minst 1000 forskjellige religionssamfunn og sekter. Det er nok så at den salvede levning av åndelige israelitter har et himmelsk håp, og at den talløse ’store skare’ har håp om å oppnå evig liv i det jordiske paradis, men begge klasser tilber ikke desto mindre Jehova i hans åndelige tempel i fred, som «én hjord» under «én hyrde», Jesus Kristus. — Johannes 10: 11, 16; Åpenbaringen 7: 17; Mika 2: 12.

10, 11. a) Hva er den «administrasjon» som apostelen Paulus taler om, og som både den salvede levning og de «andre får» anerkjenner? b) Hva er hensikten med denne «administrasjon», slik det blir vist i Efeserne 1: 9—14?

¹⁰ I den sanne, kristne freds interesse anerkjenner den salvede levning og de «andre får» som utgjør den ’store skare’, den «administrasjon» som Gud har benyttet siden pinsedagen i år 33 e. Kr. Denne «administrasjon» eller  framgangsmåte, som Gud har benyttet i samsvar med sin hensikt, blir omtalt i Efeserne 1: 9—14 (NW). La oss legge merke til hva som er hensikten med denne «administrasjon» eller framgangsmåte, når vi leser disse ordene om Jehova Gud:

¹¹ «Han gjorde oss kjent med sin viljes hellige hemmelighet. Den er i samsvar med hans gode ønske, den beslutning han fattet hos seg selv om en administrasjon ved den ytterste grense for de fastsatte tider [eller fra pinsedagen i år 33 e. Kr. av], nemlig å samle alt sammen igjen i Kristus, det som er i himlene, og det som er på jorden. Ja, i ham [Kristus], som vi ble satt til [Guds] arvinger i forening med, idet vi var forutbestemt til det i samsvar med den hensikt han har som gjennomfører alt i samsvar med det hans vilje tilråder, for at vi skulle tjene til pris for hans herlighet, vi som har vært de første til å håpe på Kristus. Men dere håpet også på ham etter at dere hørte sannhetens ord, det gode budskap om deres frelse. Ved hjelp av ham ble dere også, etter at dere trodde, beseglet med den lovte hellige ånd som er et tegn på forhånd på vår arv, med det formål å frigjøre Guds egen eiendom med en løsepenge, til hans herlige pris.»

12. a) Hva er «Guds egen eiendom», som blir omtalt i det siste av disse versene? b) Hva er det «som er i himlene», som blir omtalt i Efeserne 1: 10 og hva betyr det at det blir samlet sammen igjen i Kristus?

¹² Hva er «Guds egen eiendom» som blir frigjort «med en løsepenge»? Det er menigheten av Rikets arvinger, som har en himmelsk arv, og det at disse arvingene får Guds hellige ånd, er et tegn på at de har en himmelsk arv i vente. De er det «som er i himlene», og som skal samles sammen igjen i Kristus, det vil si som skal samles sammen under Jesus Kristus som det åndelige Hode. De er blitt Guds «arvinger» og Jesu Kristi medarvinger. Det at disse blir samlet sammen igjen under Jesus Kristus som Hode, er den første  fase i Guds «administrasjon.», den framgangsmåte han benytter for å skape enhet i hele universet. — Romerne 8: 16, 17.

13. a) Hvilket ytterligere skritt må tas for at det skal kunne finne sted en forening av det som er i Guds univers? b) Bidrar De forente nasjoner til at denne hensikt kan bli gjennomført?

¹³ Hensikten med Guds «administrasjon» eller modus operandi (framgangsmåte) er ikke blitt fullt ut gjennomført ved at det «som er i himlene», er blitt samlet sammen igjen i Kristus. Det er ikke blitt oppnådd enhet i hele universet ved at dette første skritt er blitt tatt. Det «som er på jorden», må også bli samlet sammen igjen i Kristus. Denne innsamling av det «som er på jorden», er det annet og siste skritt som må tas for at det skal oppnås enhet i Guds univers. Satan Djevelen og hans demoner er imot at alt i universet skal bli forent under Jesus Kristus, som Gud har utnevnt. De politiske regjeringer i denne verden er også imot en slik forening. Den menneskelagde organisasjonen De forente nasjoner, Folkeforbundets etterfølger, står for dem som det ypperste hva en forening av det «som er på jorden», angår. Det er imidlertid ingenting som kan hindre den allmektige Gud, som «gjennomfører alt i samsvar med det hans vilje tilråder», i å gjennomføre sin hensikt. Det vil vise seg at hans modus operandi eller «administrasjon» bringer gode resultater.

14. Siden når har det funnet sted en innsamling av det «som er på jorden», og i hvilken utstrekning er det blitt samlet sammen?

¹⁴ Det er nå tydelig at Jehova Gud har kommet til den annen fase i sin «administrasjon» for å få i stand en forening av alt i universet. Det messianske rike ble opprettet i himmelen til fastsatt tid, da «hedningefolkenes tider» endte i 1914, og deretter kunne det «som er på jorden», bli samlet sammen igjen. Innsamlingen av den salvede levning av Kristi medarvinger skred framover etter den første verdenskrig  og fortsatte helt til den første fase i denne «administrasjon» med tanke på en forening av alt i universet var fullført. Til den salvede levnings overraskelse og store glede begynte imidlertid det «som er på jorden», å bli samlet sammen igjen under Kristus, Hodet, i året 1935. Om våren i det året ble den ’store skare’, som blir omtalt i Åpenbaringen 7: 9—17, en profeti som en lenge hadde en feilaktig forståelse av, identifisert i samsvar med Guds hensikt og til hans fastsatte tid. Ikke engang de internasjonale urolighetene i forbindelse med den annen verdenskrig førte til at det ble satt en stopper for innsamlingen av den ’store skare’, som hadde det håp å få leve i et jordisk paradis. I dag, over 40 år senere, er det over to millioner mennesker som tilhører denne ’store skare’, som befinner seg i Jehovas åndelige tempel.

15, 16. Hva er så ’Guds viljes hellige hemmelighet’, som blir omtalt i Efeserne 1: 9, 10?

¹⁵ Vi kan være takknemlige for at Jehova Gud i sin godhet har åpenbart «sin viljes hellige hemmelighet», som går ut på at hele hans skapte univers skal bli forent. Vi kan være spesielt takknemlige for at vi nå med egne øyne kan se hvordan den ’store skare’, som har håp om å få leve på en paradisisk jord, blir samlet inn i samsvar med hans hensikt, i samsvar med hans måte å administrere tingene på. Fylt av takknemlighet over Guds nåde eller ufortjente godhet kan vi si med apostelen Paulus:

¹⁶ «Han gjorde oss kjent med sin viljes hellige hemmelighet. Den er i samsvar med hans gode ønske, den beslutning han fattet hos seg selv om en administrasjon ved den ytterste grense for de fastsatte tider, nemlig å samle alt sammen igjen i Kristus.» — Efeserne 1: 9, 10, NW.

17. Hva vil en slik forening i virkeligheten bety?

¹⁷ Et univers som er forent under Jesus Kristus som Hode, vil bety enhet i himmelen og på jorden. Det vil bety et  fredelig univers under Jehova Gud, universets Overherre. Det vil derfor bety ’fred på jorden blant mennesker av god vilje’, blant mennesker som Gud har god vilje overfor. — Lukas 2: 14, NW.

FORENT UNDER DET FORESTÅENDE ANGREP

18. a) Hvordan er forholdene blant dem som tilhører den salvede levning, og dem som tilhører de «andre får», i motsetning til forholdene i verden og hva er grunnen til det? b) Hvordan ser de på det at ’Jehovas dag’ står for døren, og hva vet de at det vil bety?

¹⁸ Til tross for at urolighetene på jorden stadig tiltar, lever den salvede levning av åndelige israelitter og den ’store skare’ av «andre får» virkelig «i fred» med hverandre i alle land. De befinner seg i et åndelig paradis, hvor de har Guds gunst og velsignelse, til tross for at menneskenes naturlige miljø blir mer og mer forurenset. De nyter godt av den åndelige sikkerhet som blir billedlig beskrevet i Salme 91. Både den salvede levning og den ’store skare’ sitter «i den Høyestes skjul» og bor «i den Allmektiges skygge». (Salme 91: 1) De setter sin lit til at Jehova, deres Gud, skal beskytte dem og utfri dem. De ser uten frykt fram til «Jehovas dags nærvær», til den dag da Guds dommer skal fullbyrdes og de ugudelige mennesker «ødelegges». Da vil denne gamle, verdslige ordning bli «oppløst», men deres kristne enhet vil ikke bli ødelagt, for de vil være forent under Kristus, Hodet.

19. Hvorfor vil de begivenheter som vil være knyttet til «Jehovas dags nærvær», ikke komme som et sjokk på den salvede levning og den ’store skare’?

¹⁹ Hvis menneskene, de i kristenheten innbefattet, ikke tror det som allerede er blitt sagt om det som har funnet sted verden over, kan de lese den tydelige advarselen i Bibelen. Hvilken advarsel? Advarselen om at «Jehovas dags nærvær» vil bli deres livs største sjokk. Mange hundre millioner mennesker rundt om på jorden vil bli såret i sine religiøse  følelser. Vil disse menneskene innbefatte den salvede levning og den ’store skare’ i deres åndelige paradis? Nei! De har ventet denne sjokkerende begivenhet på det religiøse område. De er for det som skjer, for det vil bety at Jehova Guds dom blir fullbyrdet. De har i årtier advart folk om dette. De har ikke unnlatt å fortelle menneskene om at den internasjonalt kjente religiøse skjøges, Babylon den stores, ødeleggelse vil komme overraskende plutselig.

20. Hvilken betimelig oppfordring, som vi finner i Åpenbaringen 18: 2—4, har Jehovas kristne vitner verden over kommet med?

²⁰ Det er Jehovas kristne vitner som har identifisert Babylon den store, som har vist hva hun symboliserer. Og de har gjort det klart for menneskene hvem det i første omgang vil gå ut over. De har ikke bare opptrådt som «ulykkesprofeter». Hensikten har ikke bare vært å skremme religiøse mennesker når de har latt følgende betimelige oppfordring fra Åpenbaringen lyde: «Gå ut fra henne, mitt folk, for at I ikke skal ha del i hennes synder, og for at I ikke skal få noe av hennes plager!» — Åpenbaringen 18: 2—4.

21. a) Hva har Jehovas kristne vitner vist at Babylon den store er? b) Hvilken del av Babylon den store vil først bli rammet av Guds dom, og hvorfor?

²¹ Hele det religiøse område på jorden er berørt, for etter å ha foretatt grundige undersøkelser har Jehovas kristne vitner identifisert Babylon den store, ikke som den romersk-katolske kirke og heller ikke som den organiserte kristenhet, men som den falske religions verdensrike. Dette religiøse verdensrikes fremste medlem og talerør er kristenheten. Kristenheten bærer det største ansvaret, ettersom den hevder at den er kristen. Den har fulgt en mer gudsbespottelig handlemåte enn den såkalte hedenske verden. Den har i høyere grad enn den hedenske verden forfulgt religiøse minoriteter (de sanne kristne innbefattet). Dens blodskyld er større enn hele den ikke-kristne verdens blodskyld. Kristenheten vil derfor, som de inspirerte skrifter viser, komme  i søkelyset først når Babylon den store blir rammet av Guds dom. — Jeremias 25: 13—29.

GUDS UNDERLIGE GJERNING OG UHØRTE ARBEID

22. a) Hvor finner vi en historisk parallell til kristenheten i vår tid? b) Hvordan beskriver Esaias 28: 15 på en treffende måte den handlemåte herskerne i fortidens Jerusalem fulgte?

²² Kristenheten i vår tid har sin parallell i fortiden i det utro Jerusalem og det utro Juda i årene like før dette jødiske religiøse senter og det område det lå i, ble lagt øde av de hedenske, babyloniske hærer i år 607 f. Kr. Etter hvert som Jehovas profeter kom med stadig flere inspirerte advarsler, forsøkte den utro byen Jerusalem å beskytte seg ved å gjøre bruk av verdslige metoder og vise at Guds profetier ikke var sanne. Den ga uttrykk for at den hadde gjort en pakt med døden, og at den derfor ikke ville bli rammet av den. Den forsøkte å overbevise seg selv om at den hadde inngått forbund med dødsriket (eller sheol, menneskehetens felles grav), og at den derfor ikke ville bli gravlagt som et lik. Den tok sin tilflukt til en bedragersk, verdslig overenskomst, som viste seg å være en «løgn». Den søkte skjul mot den forutsagte ødeleggelse ved å sette sin lit til noe som ikke oppfylte forventningene, til noe som viste seg å være «svik». Den gjorde ikke Jehova Gud til sin tilflukt. Den gjorde ikke ham til sitt skjul. — Esaias 28: 14—16.

23, 24. a) Hvordan har kristenheten i vår tid fulgt en lignende handlemåte? b) Hva vil derfor kristenheten bli rammet av, i samsvar med det profeten Esaias forutsa?

²³ Kristenheten i vår tid har fulgt en lignende handlemåte. For å bli bevart har den inngått utuktige, vennskapelige forbindelser med de verdslige, politiske makter. Den har ikke trodd på og satt sin lit til det himmelske, messianske Guds rike som Jehovas kristne vitner har forkynt verden over, spesielt siden etterkrigsåret 1919. De bibelske profetier som fikk en oppfyllelse i mindre målestokk på fortidens  Jerusalem og Juda, vil derfor nå få en større, fullstendig oppfyllelse på kristenheten. Historien viser hvor sann Jehovas profeti angående det utro Jerusalem var:

²⁴ «Og jeg vil gjøre rett til målesnor og rettferdighet til lodd [for å lede tingene i samsvar med sin hensikt], og hagl skal rive bort løgnens tilflukt, og skjulet skal vannene skylle bort. Og eders pakt med døden skal slettes ut, og eders forbund med dødsriket skal ikke stå fast; når den susende svepe farer fram, da skal I bli trådd ned. Hver gang den farer fram, skal den rive eder bort; hver morgen skal den fare fram, både dag og natt, og det skal være bare redsel å forstå budskapet.» — Esaias 28: 17—19, 2, 3.

25. a) Hvorfor vil det, som profeten sier, være bare «redsel å forstå budskapet»? b) Hvordan vil Jehova da følge en handlemåte som er lik den han har fulgt ved tidligere anledninger?

²⁵ Hvorfor skulle bare det å høre budskapet skape redsel? Fordi det vil framgå av budskapet at alle verdsligvise tiltak som er blitt truffet av utro mennesker som hevder at de tilber Gud, har vist seg å være mangelfulle, at de ikke har kunnet gi den behagelige fred som en føler under teppet i en seng. «For,» sier Esaias videre i profetien, «sengen er for kort til å strekke seg ut i, og teppet for smalt til å svøpe seg i. For [Jehova] skal reise seg liksom ved Perasim-fjellet [hvor kong David etter at han var blitt angrepet av de fiendtlige filistrene, sa: Gud har brutt igjennom mine fiender ved min hånd, som vannene bryter igjennom], som i dalen ved Gibeon [hvor Jehova, før han annen gang lot kong David vinne seier over filistrene, sa til ham: Gud har dratt ut foran deg for å slå filistrenes hær] skal han vredes, for å gjøre sin gjerning, en underlig gjerning, og utrette sitt arbeid, et uhørt arbeid. Og nå, spott ikke, for at ikke eders bånd skal bli strammet! For tilintetgjørelse og fast besluttet straffedom over hele jorden har jeg [Esaias] hørt fra Herren, [Jehova],  hærskarenes Gud.» — Esaias 28: 20—22, 1 Krønikebok 14: 8—16; 2 Samuel 5: 17—25; se også Josva 10: 1—14.

26. Hva er den ’underlige gjerning’ og det ’uhørte arbeid’ Jehova snart vil gå i gang med, og hvorfor blir det han vil gjøre, beskrevet på denne måten?

²⁶ Ville Jehova Gud kunne gjøre en mer «underlig» gjerning eller utrette et mer «uhørt» arbeid enn å føre ødeleggelse over kristenheten? Nei, for har ikke kristenheten hevdet å herske over sitt religiøse område «av Guds nåde», og gjør den ikke krav på å representere Kristi Gud på jorden? Jo! Ville det så ikke være rimelig å vente at Jehova skulle bevare kristenheten, som gjennom sine bibelselskaper har spredt Bibelen på hundrevis av språk og i over en milliard eksemplarer jorden over? At den allmektige Gud i betraktning av dette ikke vil bevare kristenheten under «Jehovas dags nærvær», vil virke «underlig» for millioner av kirkegjengere i kristenheten. At han lar kristenheten bli rammet av en voldsom ødeleggelse ved begynnelsen av den forestående «store trengsel», vil være «uhørt» for dem.

BABYLON DEN STORE FALLER MED STOR HAST

27. a) Hvorfor vil Jehova ødelegge kristenheten først? b) Hvorfor vil denne ødeleggelse komme over kristenheten «som en tyv»?

²⁷ Det er berettiget at kristenheten blir ødelagt først av alle falske religiøse systemer, ettersom den ikke er blitt «funnet uten flekk og lyte for ham [Jehova] i fred». (2 Peter 3: 14) Og det til tross for at den hevder at den er Guds eneste sanne menighet! Den har vist seg å være hyklersk, for den hevder at den er kristen, mens den i virkeligheten er babylonisk, hva både læresetninger og framgangsmåter angår. Ettersom dens ødeleggelse på Jehovas dag, den dag da han fullbyrder sin dom, vil være en «underlig» gjerning og et «uhørt» arbeid, vil Jehovas dag komme over den «som en tyv». — 2 Peter 3: 10.

28. Hvorfor må kristenheten bli ødelagt?

 ²⁸ Ved at den suverene Herre, Jehova, ødelegger kristenheten, vil han fri seg for ethvert ansvar for den skammelige handlemåte den har fulgt i løpet av alle de århundrer den har eksistert. Han vil gjøre det klart at han aldri har hatt noen forbindelse med kristenheten, og at han aldri har betraktet den som trolovet med sin elskede Sønn, som Kristi framtidige «brud». Kristenheten har vært en religiøs skjøge, og Jehova Gud må vise at han har betraktet henne som en Guds fiende», ettersom hun har vært «verdens venn». — Jakob 4: 4.

29. a) Vil Guds dom over den falske religion være fullbyrdet når kristenheten er blitt utslettet? Begrunn svaret. b) Hvem vil ødelegge Babylon den store, og hvorfor vil de gjøre det?

²⁹ Guds dom over den falske religion er imidlertid ikke fullbyrdet i og med at kristenheten er blitt ødelagt. Hvis det fremste medlem av den falske religions verdensrike, Babylon den store, må forsvinne, må også alle de gjenværende medlemmene av det forsvinne. Hele skjøgen må bli ødelagt; det må ikke være noe igjen av henne. Alt kjøttet på denne internasjonale skjøge må bli spist opp som av et villdyr. Hun må bli lagt øde, bli avkledd! Hun vil bli fullstendig oppbrent med ild, for Guds ufeilbarlige Ord sier: «Og de ti horn som du så, og dyret [vår tids politiske, åttende verdensmakt], disse skal hate skjøgen og gjøre henne øde og naken, og hennes kjøtt skal de ete, og henne selv skal de brenne opp med ild.» (Åpenbaringen 17: 16) Ironisk nok vil det være hennes tidligere verdslige venner som ødelegger henne, ikke på grunn av at de nærer kjærlighet til Gud og Kristus, men på grunn av at de føler avsky for henne og forakter henne.

30. Vil Jehovas vitner til en viss grad få føle virkningene av at de politiske makter i De forente nasjoner avkler Babylon den store og ødelegger henne?

³⁰ Den åttende verdensmakt, denne verdensomfattende, politiske organisasjon som nå har 144 medlemsnasjoner, vil  angripe enhver som er religiøs eller åndeligsinnet. Ikke engang Jehovas kristne vitner kan unngå å bli berørt av det. De forente nasjoners 144 medlemsnasjoner vet riktignok at Jehovas kristne vitner ikke er en del av kristenheten, at de ikke er en del av skjøgen Babylon den store. De vet at Jehovas kristne vitner ikke har blandet seg opp i denne verdens skitne politikk, og at de ikke har forsøkt å ri på det symbolske, skarlagenrøde-dyr med sju hoder og ti horn. Når dette politiske «dyr» ryster Babylon den store av seg og avkler og kremerer denne «mor til skjøgene og til stygghetene på jorden», vil det derfor ikke direkte vende seg mot Jehovas vitner. (Åpenbaringen 17: 5) Det er imidlertid neppe til å unngå at Jehovas vitner til en viss grad vil bli berørt av de tiltak de politiske makter som er representert i De forente nasjoner i vår tid, mener at de må treffe overfor alle religionssamfunn. Det kan for eksempel være at de vil pålegge alle religiøse eiendommer ekstraordinær skatt, eller at de til og med vil gå til det skritt å ekspropriere alle rikdommer og eiendommer. Eller det kan være at de vil oppløse alle religiøse selskaper som er blitt innregistrert av myndighetene, for på den måten å ødelegge dem.

31. Hvilken stilling vil Jehovas salvede vitner innta når Babylon den store blir ødelagt, slik det ble vist i tilfellet med apostelen Johannes?

³¹ De profetiske skrifter viser imidlertid at de kristne vitner for den suverene Herre, Jehova, vil være tilskuere til den flere tusen år gamle Babylon den stores fryktinngytende ødeleggelse. Den gamle apostelen Johannes på fangeøya Patmos var tydeligvis et bilde på den salvede levning av det åndelige Israel i vår tid. En av de sju engler som tømte ut de «sju siste plager» over Djevelens synlige organisasjon, sa til apostelen Johannes: «Kom, jeg vil vise deg dommen over den store skjøge, som sitter over de mange vann [folk,  skarer og ætter], som kongene på jorden drev hor med, og de som bor på jorden, ble drukne av hennes horelevnets vin.» — Åpenbaringen 17: 1, 2; 21: 9.

32, 33. a) Hva fikk Johannes da se? b) Hvem så Johannes ikke bli ødelagt sammen med Babylon den store, men hvem vil i stedet bli hevnet ved denne rettferdige handling fra Guds side?

³² Hva fikk Johannes så se? Han forteller: «Og han førte meg i ånden ut i ørkenen, og jeg så en kvinne sitte på et skarlagenrødt dyr, som var fullt av bespottelses-navn [navn som skriver seg fra den tid de sju verdensmakter har eksistert] og hadde sju hoder og ti horn. Og kvinnen var kledd i purpur og skarlagen og lyste av gull og edelsteiner og perler; hun hadde et gullbeger i sin hånd, fullt av styggheter og av hennes horelevnets urenheter, og på hennes panne var skrevet et navn, en hemmelighet: Babylon, den store, mor til skjøgene og til stygghetene på jorden. Og jeg så kvinnen drukken av de helliges blod og av Jesu vitners blod, . . . Og kvinnen som du så, er den store by [Babylon] som har kongedømme over kongene på jorden.» — Åpenbaringen 17: 3—6, 18.

³³ Der ute i «ørkenen» var apostelen Johannes vitne til at «dommen over den store skjøge» ble fullbyrdet, til at Babylon den store ble ødelagt av det skarlagenrøde dyr med sju hoder og ti horn. Johannes så ikke ’Jesu vitner’ bli tilintetgjort sammen med Babylon den store, som var drukken av blod. (Åpenbaringen 17: 15, 16) Deretter ser apostelen Johannes Babylon den store framstilt som en stor handelsby som er lagt i ruiner, og han hører en røst fra himmelen si til dem som iakttar den: «Fryd deg over den, du himmel, og I hellige, og I apostler og profeter, fordi Gud har holdt dom over den for eder!» (Åpenbaringen 18: 20) Rettferdighetens Gud tar således hevn over Babylon den store på  grunn av alle de lidelser hun har ført over hans trofaste tilbedere. Dette er virkelig noe å glede seg over!

34, 35. Hvordan viser det profetiske synet apostelen Johannes fikk, at ødeleggelsen av Babylon den store ikke vil ta lang tid?

³⁴ Til slutt ser apostelen Johannes i et profetisk syn hva de som i vår tid har gitt akt på Guds befaling om å «gå ut» av Babylon den store og bli en del av Jehova Guds, den Allmektiges, folk, vil bli vitne til. Den handlingsmettede scenen som utspiller seg for Johannes’ øyne, viser at det ikke vil ta lang tid å legge Babylon den store i ruiner. Johannes beskriver det profetiske bildet slik:

³⁵ «Og en veldig engel løftet en stein som en stor kvernstein og kastet den i havet og sa: Så skal Babylon, den store by, kastes ned med hast og ikke finnes mer. Og lyd av harpespillere og sangere og fløytespillere og basunblåsere skal ikke mer høres i deg, og ingen som driver noen kunst, skal mer finnes i deg, og lyd av kvern skal ikke mer høres i deg, og lys av lampe skal ikke mer skinne i deg, og røst av brudgom og brud skal ikke mer høres i deg; for dine kjøpmenn var stormennene på jorden, fordi alle folk ble ført vill ved din trolldom. Og i den ble funnet blod av profeter og hellige og av alle dem som er myrdet på jorden.» — Åpenbaringen 18: 21—24.

36. Hvorfor vil Jehovas kristne vitner ikke selv delta i ødeleggelsen av Babylon den store?

³⁶ Når dette profetiske synet om kort tid får sin oppfyllelse, vil Jehovas kristne vitner ikke være med på å styrte Babylon den store i ødeleggelsen. De vil ikke opptre som billedstormere og med makt trenge seg inn i religiøse bygninger og knuse religiøse statuer og bilder. De vil huske at Jehova Gud forbeholder seg retten til å ta hevn, og de vil derfor ikke forsøke å hevne seg. Den øverste Dommer, rettferdighetens Gud, kan benytte de midler i himmelen eller  på jorden som han ønsker å benytte, for eksempel det symbolske, skarlagenrøde «dyr» med sju hoder og ti horn, men Jehovas kristne vitner finner ingen støtte i Guds skrevne Ord for selv å gå til angrep på Babylon den store. Det er Jehova følgende anerkjennende ord gjelder: «Han har dømt den store skjøge, hun som ødela jorden med sitt horelevnet, og han har krevd sine tjeneres blod av hennes hånd.» — Åpenbaringen 19: 2.

ØDELEGGELSEN AV HENNES ELSKERE I HARMAGEDDON

37. a) Bare på hvilken måte vil Jehovas kristne vitner kunne overleve ødeleggelsen av Babylon den store? b) Vil det da være mer for dem å gjøre med hensyn til å forkynne «dette gode budskap om riket» til et vitnesbyrd? c) Hvilken situasjon vil de nå i stedet bli stilt overfor?

³⁷ Jehovas kristne vitner vil bare kunne overleve Babylon den stores voldsomme ødeleggelse ved at den allmektige Gud beskytter dem. Det at de blir bevart og får være vitne til denne rystende begivenheten, til denne ’underlige’ gjerning fra den sanne Guds side, vil gjøre dem forpliktet til i sin tid å fortelle andre om det de har sett. Da vil deres forkynnelse av «dette gode budskap om riket . . . på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle folkeslag» være fullført. Deres arbeid fra hus til hus, fra dør til dør, fra forretning til forretning og på gatene, som de har utført i samsvar med Guds Sønns befaling, vil da være avsluttet. (Matteus 24: 14, NW; Markus 13: 10) De må nå stå fast for dette messianske Guds rike, som de forkynte i løpet av hele den tid «avslutningen på tingenes ordning» varte. Hvorfor det? Fordi de nå står ansikt til ansikt med de irreligiøse, politiske makter som representerer «alle verdens riker».

38. Hvilke feilaktige slutninger vil de verdslige, politiske makter nå trekke?

³⁸ Det vil virkelig være en vanskelig situasjon. De verdslige, politiske makter, som nå er blitt befridd for all babylonisk  religion, vil som aldri før avvise tanken på at et «Guds rike» skulle ha rett til å overta herredømmet over jorden. De tror ikke på en slik usynlig, himmelsk regjering. Det at de har fått lov til å ødelegge det babyloniske verdensrike av falsk religion, vil få dem til å trekke feilaktige slutninger. Det vil få dem til å tro at det ikke finnes noen levende og sann Gud, og at de er mektigere enn alt som gir seg ut for å representere ham på jorden, slik at de til og med kan angripe dem som forkynner «dette gode budskap om riket», uten å behøve å frykte for å bli straffet av en Gud.

39. Hvilken holdning vil de verdslige, politiske herskere da uten tvil innta?

³⁹ De vil innta en helt og holdent materialistisk holdning og bare gjøre regning med materielle ting. De vil hevde at jorden tilhører menneskene, som bor på den, og at den utelukkende skal styres av synlige, menneskelige herskere. De vil ikke tro at de har vært underlagt Satan Djevelens og hans demoners usynlige herredømme. De vil ikke tro at de har fått sin politiske makt fra en usynlig hersker, fra Djevelen, og at de har hersket over jorden i alle disse århundrer bare fordi den suverene Herre, Jehova, har tillatt det. De vil derfor ikke godta den betydningsfulle kjensgjerning at «hedningefolkenes tider» endte i 1914, og de vil ikke gi avkall på sin nasjonale suverenitet og overgi sin politiske makt til en Gud som de ikke tror på. De vil erklære at alle som bor på jorden, må godta deres tenkemåte, og at alle som nekter å gjøre det, alle som er uenige med dem, må bli ryddet av veien, fjernet fra jorden. Dermed sikter politikerne, som har ødelagt Babylon den store, til Jehovas vitner, som fremdeles er i live.

40. Hvorfor vil Jehovas vitner da ikke inngå kompromiss og rette seg etter verden?

⁴⁰ Det som vil få Jehovas kristne vitner til ikke å gi etter for politikerne på dette kritiske tidspunkt, er at de anerkjenner  den høyeste Gud, Jehova, som universets Overherre. Ettersom han er Skaperen, er det han som eier både jorden og himmelen. Som den rettmessige Kongemaker har han utnevnt sin oppstandne Sønn, Jesus Kristus, til å herske over jorden i 1000 år til gagn for menneskene, som han ga sitt liv som en løsepenge for. Kristi tusenårige styre er kommet nær, og Jehovas kristne vitner, som har en grunnfestet tro på Bibelen, ser fram til at det skal begynne. De vil under ingen omstendigheter fornekte den teokratiske regjering som de har vært ambassadører og envoyéer for på jorden i «endens tid». Som slike ambassadører og envoyéer har de ikke vært «av verden», og de nekter å bli en del av en verden som nå står overfor Harmageddon, hvor stridsspørsmålet om det universelle overherredømme vil bli endelig avgjort!

41. a) Hvordan vil de materialistiske, politiske makter da stille seg til Jehovas kristne vitner på grunn av den holdning disse inntar? b) Hvordan viser det som er forutsagt om Gog i Magogs land, hvilken slutning de vil trekke?

⁴¹ Ettersom Jehovas kristne vitner ikke er enige i at jorden bør bli styrt av mennesker, vil de stå i veien for de materialistiske, politiske makter, og disse vil være fast besluttet på å fjerne dem. Kan denne lille gruppe av kristne vitner for Jehova finne støtte for sitt standpunkt noe annet sted enn i Bibelen, en bok som bare er skrevet av mennesker? Hvor er deres militære støtte? Hvor er de våpen som de kan kjempe for sin Gud og sin messianske Konge med? De politiske makter vil resonnere på samme måte som Gog i Magogs land i Esekiels profeti og trekke den slutning at Jehovas vitner, som er ubevæpnede og ikke har noen politisk makt, er forsvarsløse, hjelpeløse. (Esekiel 38: 10—12) Sett fra et materialistisk synspunkt vil det være lett å utrydde dem, å fjerne dem fra deres åndelige paradis, og frata dem muligheten til å hevde at de representerer «himlenes rike»!

42. Hvem er det angrep medlemmene av De forente nasjoner vil rette mot Jehovas vitner, i virkeligheten rettet mot?

 ⁴² Gå bare til angrep, dere nasjonale medlemmer av verdensorganisasjonen for mellomfolkelig fred og sikkerhet! Men et slikt angrep vil i virkeligheten ikke være rettet mot Jehovas vitner, men mot deres himmelske Leder, Jesus Kristus, som en gang ofret sitt liv som «Guds lam»! Om de politiske makter, som ga sin jordiske «kraft» og «makt» til denne verdensorganisasjonen, står det nemlig skrevet: «Disse skal stride mot Lammet, og Lammet skal seire over dem, fordi det er herrers herre og kongers konge, og de som er med det, de kalte og utvalgte og trofaste.» — Åpenbaringen

43, 44. a) Hvilke beretninger vil Jehovas tjenere her på jorden ha i tankene når de blir utsatt for dette angrepet? b) Hvilken oppmuntring får de i Salme 27?

⁴³ Ved disse profetiske ordene viser Jehova Gud at han har tillit til at hans kristne vitner, som han har bevart inntil dette avgjørende øyeblikk i deres jordiske liv, vil vise seg å være trofaste. Hvilken form dette angrepet enn vil få verden over, hvilke måter det enn kommer på, vil det føre til at hans salvede levning og den ’store skare’ av dens lojale medarbeidere vil bli prøvd med hensyn til sin tro og hengivenhet. De vil måtte huske andre anledninger som Bibelen forteller om, da den allmektige Gud lot fiendene få komme i store skarer og rette et angrep mot hans tilsynelatende hjelpeløse folk, men da han tilintetgjorde disse angriperne. De vil gjøre vel i å huske kong Davids ord:

⁴⁴ «[Jehova] er mitt lys og min frelse, for hvem skal jeg frykte? [Jehova] er mitt livs vern, for hvem skal jeg reddes? Når ugjerningsmenn nærmer seg imot meg for å oppsluke meg, mine motstandere og mine fiender, så snubler og faller de selv. Om en hær leirer seg imot meg, frykter ikke mitt  hjerte; om krig reiser seg imot meg, enda er jeg trygg. Én ting har jeg bedt [Jehova] om, det stunder jeg etter, at jeg må bo i [Jehovas] hus alle mitt livs dager for å skue [Jehovas] liflighet og grunne i hans tempel. For han gjemmer meg i sin hytte på den onde dag, han skjuler meg i sitt telts skjul; på en klippe fører han meg opp. Og nå skal mitt hode oppløfte seg over mine fiender rundt omkring meg, og jeg vil ofre jubeloffer i hans telt, jeg vil prise og lovsynge [Jehova].» — Salme 27: 1—6.

45. Av hvilke grunner fortjener de ugudelige nasjoner å bli ødelagt av universets Overherre?

⁴⁵ Alle de hellige himler og alle de hellige på jorden betrakter nå det som finner sted! Nå har endelig nasjonenes skamløse, utfordrende holdning overfor det universelle overherredømme, som blir utøvd av den høyeste Gud, himmelens og jordens Skaper, nådd sin klimaks! Nå må universets suverene Overherre avgjøre hvilket standpunkt som er det riktige — det hans kristne vitner på jorden har inntatt, eller det de selvforherligende nasjoner av dødelige mennesker har inntatt. Nasjonene har ikke bare ’ødelagt jorden’ ved at de har forurenset den og krenket Skaperens lover, men de har nå også satt seg fore å ødelegge hans ’eiendomsfolk’, den salvede levning av det åndelige Israel, og den ’store skare’ av gudfryktige mennesker som gjør godt mot dette ’eiendomsfolk’. (Åpenbaringen 11: 18; 1 Peter 2: 9) Trenger universets Overherre noen flere grunner for å ødelegge de ugudelige nasjonene? Nei, det gjør han så visst ikke!

46. a) Hvordan har nasjonene vist at de har nektet å gi akt på den inspirerte oppfordringen i Salme 2: 10—12? b) Hva er i samsvar med Salme 2: 5—9 tiden derfor nå inne til?

⁴⁶ Helt siden 1914 eller i hele den tid det «gode budskap om riket» er blitt forkynt til et vitnesbyrd verden over, har nasjonene nektet å gi akt på følgende inspirerte råd: «Og nå,  I konger, gå viselig fram! La eder advare, I dommere på jorden! Tjen [Jehova] med frykt og juble med beven! Kyss Sønnen [Messias], for at han [Jehova] ikke skal bli vred, og I gå til grunne på veien! For snart kunne hans vrede opptennes.» (Salme 2: 7, 10—12) Nasjonene har hårdnakket nektet å kysse Kongen, som Jehova har kunngjort er hans enbårne Sønn, for de har ikke gjort noe for å blidgjøre ham og gjøre ham forsonlig stemt overfor dem. De har nektet å overgi ham herredømmet over de områder som de hevder tilhører dem. Tiden er nå inne til at han vil ’tale til dem i sin vrede og forferde dem i sin harme’. ’Jernstaven’ kan nå tas i bruk. La Jehovas Konge, hans Sønn, som er blitt innsatt på tronen, knuse nasjonene, sønderslå dem som en pottemakers kar! (Salme 2: 5—9) Ja, la Guds Sønn med sin jernstav gå til krig mot fiendens styrker!

47. a) Hvem er det som gir de himmelske hærer signal til å gå til handling i Harmageddon? b) Hva sammenligner Åpenbaringen slagmarken med på den dag nedslaktingen vil finne sted?

⁴⁷ Akkurat som kong David i dalen Gibeon ventet på at Jehova skulle gi signal til at kampen kunne begynne, har Jehovas Stridsmann og Konge, som skal «styre alle hedningene med jernstav», ventet på signal fra Øverstkommanderende i himmelen. (Åpenbaringen 12: 5) Se, signalet blir gitt! Straks hogger den kongelige hærfører sporene i siden på hesten og fører sine himmelske hærer på hvite krigshester ut i en seierrik kamp mot alle de fiender som står oppstilt i slagorden på Harmageddons slagmark på jorden. La disse fiendtlige kongene og deres hærer og deres tilhengere bli knust som druer! La Harmageddons slagmark bli forvandlet til en vinperse! La så kongers konge der trå «vinpersen med Guds, den allmektiges, strenge vredes vin»! La disse ’druenes’ blod stige i persekaret, slik at det til slutt når «like til  bislene på hestene»! (Åpenbaringen 19: 11—16; 14: 18—20) La den allmektige Guds vrede, som så lenge har vært innestengt, nå få fullt avløp, slik at det aldri mer blir nødvendig for ham å føre slike trengsler over nasjonene! — Nahum 1: 6—9.

48. Hvordan beskriver Esaias 34: 1—6 det som da vil finne sted?

⁴⁸ Det er nå på høy tid at himmelen og jorden gir akt! «For [Jehovas] vrede er over alle hedningefolkene, og hans harme over all deres hær; han slår dem med bann, overgir dem til å slaktes ned. Og de som blir drept, skal slenges bort, og stanken av deres døde kropper skal stige opp, og fjellene skal flyte av deres blod. Og hele himmelens hær skal smuldre bort, og himmelen rulles sammen som en bokrull, og all dens hær skal visne og falle ned, som bladet faller av vintreet og det visne løv av fikentreet. For mitt sverd er blitt drukkent i himmelen; se, det skal fare ned over Edom til dom, over det folk jeg har slått med bann. [Jehovas] sverd er fullt av blod.» (Esaias 34: 1—6) Det var ikke tomme ord Jehova inspirerte sin profet til å skrive ned. Den tid nærmer seg nå da disse ordene vil bli oppfylt. Denne gamle tingenes ordning må dø!

49. Hvilken avgjørelse må hver enkelt av oss nå treffe?

⁴⁹ Vil vi komme til å dø sammen med den gamle tingenes ordning? Velger vi å bli henrettet sammen med de politiske herskere, deres hærer og deres tilhengere på den «dag» da Jehova Gud lar sin krigførende Sønn, Jesus Kristus, svinge sitt juridiske sverd og på den måten fullbyrde dommen over alle sine fiender på jorden? Den tid vi har til rådighet til å treffe en avgjørelse som vil bety liv eller død for oss når den suverene Herre, Gud, krever denne gamle tingenes ordning til regnskap, må nå være svært kort. Om vi skal bli bevart i live, eller om vi skal måtte dø som verdslige mennesker  som er fordømt av Gud, vil avhenge av hvilken side vi nå velger å stå på. Nå er tiden inne til å ta stilling til spørsmålet: Hvilken side vil jeg stå på når verdens trengsler når sin fryktelige klimaks? Det vil være vist og forstandig av oss å treffe et valg som fører til at vi oppnår liv i Guds nye tingenes ordning!

[Studiespørsmål]