Kapittel 11

Intet ondt og ingen ødeleggelse i det åndelige paradis

1. Hvis egenskaper blir gjenspeilet av den som er konge over det åndelige paradis?

DET er blitt sagt at enhver menneskelig regjerings moralske nivå gjenspeiler folkets egen moral. Dette er en iakttagelse verdslige statsmenn selv har gjort. Slik forholder det seg imidlertid ikke med dem som nå befinner seg i det åndelige paradis som den suverene Herre, Jehova, har opprettet for sine tilbedere på jorden. Det er Han, den universelle Overherre, som har satt deres hersker, deres konge, over dem. De har ikke selv valgt og innsatt sin konge, slik at de har fått en konge som ser gjennom fingrene med en materialistisk, selvisk og syndig levemåte. Nei, disse åndelige israelitter ønsker en konge som ligner Jehova Gud, og de ønsker å etterligne, å være lik, sin gudgitte konge. I moralsk og religiøs henseende ønsker de å være det de er, på grunn av det deres gudfryktige konge er. Ja, de ønsker å representere det deres messianske Konge står for, og på den måten bringe ære til ham.

2, 3. Hvordan beskriver Esaias 11: 6—8 de forandringer som har funnet sted med hensyn til personligheten til den messianske Konges undersåtter?

² Den messianske Konges personlighet har en god, oppbyggende virkning på personligheten til hans undersåtter i det åndelige paradis. Det er noe profetien i Esaias viser. Like etter at profeten Esaias har beskrevet Jehova Guds innsatte, messianske Konges egenskaper og gjerninger, sier han:

³ «Da skal ulven bo sammen med lammet, og leoparden ligge hos kjeet, og kalven og den unge løve og gjøfeet skal holde seg sammen, og en liten gutt skal drive dem. Ku og  bjørn skal beite sammen, deres unger skal ligge hos hverandre, og løven skal ete halm som oksen. Diebarnet skal leke ved hoggormens hule, og over basiliskens hull skal det avvente barn rekke ut sin hånd.» — Esaias 11: 6—8.

4. a) Hva er det som er uvanlig ved denne beskrivelsen, spesielt med hensyn til de ville dyrene? b) Har det noen gang vært slike forhold på jorden?

⁴ I dette forunderlige, profetiske bilde har det skjedd en radikal forandring med dyrene, spesielt med de ville dyrene på marken. De ville dyrene jager ikke lenger husdyrene, og de lever ikke av dem. De er blitt tamme og ufarlige. De har sluttet å være kjøttetende og har begynt å spise planteføde. Det var slik det var på jorden, i Edens hage, før Jehova Gud satte den fullkomne mannen og den fullkomne kvinnen der. Og selv om Adam og Eva ble skapt på en jord hvor det var et rikt dyreliv, var de ikke redde for å bli angrepet av dyrene, og de spiste også selv bare planteføde. Hvorfor blir så en slik forandring i dyreverdenen framstilt i profetien? Hvorfor blir et slikt profetisk bilde, som ånder av fred og trygghet, tegnet for oss?

5. Hva er tydeligvis hensikten med denne vakre beskrivelsen?

⁵ Hensikten er tydeligvis å gi oss et bilde av det som finner sted i det menneskelige samfunn når den messianske Konge og Dommer, Jesus Kristus, er blitt innsatt på tronen i himmelen. Men forholdene vil naturligvis ikke være på én måte i dyreverdenen og på en annen måte i menneskeverdenen. Den ene verdenen må reflektere den andre. Den lavere form for liv må gjenspeile den høyere form for liv. Det må være et godt forhold mellom dem.

6. a) Hvor har det funnet sted en slik forandring, og siden når? b) Hva skyldes denne forandringen?

⁶ Det har ennå ikke funnet sted en slik forandring i dyreverdenen. Nei, det har ikke det, til tross for at den messianske Konge har regjert i himmelen siden «hedningefolkenes tider» endte i 1914. En slik forandring i dyreverdenen skulle imidlertid gjenspeile en forandring i det menneskelige samfunn. I samsvar med dette har en slik forandring som den profetien forutsier hva dyreverdenen angår, i virkeligheten  funnet sted i det åndelige paradis hvor Jehovas utfridde tilbedere befinner seg. Dette har vært tilfelle siden de i 1919 begynte å dra ut av Babylon den store, som har pådratt seg stor blodskyld. Alt dette er et resultat av «[Jehovas] ånd», og det skyldes også at den messianske Konge, som «[Jehovas] ånd» hviler over, har hersket over innbyggerne i det åndelige paradis. — Esaias 11: 1, 2.

7, 8. a) Hvilke tilbøyeligheter har mange som nå befinner seg i det åndelige paradis, tidligere hatt, og hvilke faktorer bidro til dette? b) Hvordan får Efeserne 2: 1—3 sin anvendelse på dem som nå befinner seg i det åndelige paradis?

⁷ Ikke alle som nå befinner seg i det åndelige paradis og har Guds gunst, hadde tidligere en fredelig innstilling, slik at de kunne sammenlignes med et lam, et kje, en ku eller med gjøfeet. Mange, sannsynligvis de aller fleste, hadde en innstilling som gjorde at de kunne sammenlignes med en ulv, en leopard, en ung løve, en bjørn eller en hoggorm eller en basilisk, en annen giftig slange. Dette har i særlig grad vært tilfelle etter at menneskene kom inn i den såkalte «voldshandlingenes tidsalder» i 1914, det år da det brøt ut en global krig, en verdenskrig. Dette førte ikke til at menneskenes innstilling og tilbøyeligheter i det store og hele ble forbedret. Moralen begynte å synke, noe vi ser resultatet av i dag. De ordene som ble rettet til den kristne menighet i Efesos i Lilleasia for 1900 år siden, kan også rettes til alle dem som nå befinner seg i det åndelige paradis:

⁸ «I . . . var døde ved eders overtredelser og synder, som I fordum vandret i etter denne verdens løp, etter høvdingen over luftens makter, den ånd som nå er virksom i vantroens barn, blant hvilke også vi alle fordum vandret i vårt kjøds lyster, idet vi gjorde kjødets og tankenes vilje, og vi var av naturen vredens barn liksom de andre.» — Efeserne 2: 1—3.

9, 10. Hva sa apostelen Paulus om det liv de som tilhørte de kristne menighetene i Korint og Roma, tidligere hadde levd?

⁹ Apostelen Paulus viste tydelig hva slags verdslige mennesker de som tilhørte den kristne menighet i Korint i Hellas, hadde vært, da han skrev til dem: «Vet I ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? Far ikke vill! Hverken horkarler  eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller bløtaktige eller de som synder mot naturen, eller tyver eller havesyke eller drankere eller baktalere eller røvere skal arve Guds rike. Og således var det med somme av eder; men I har latt eder avtvette, I er blitt helliget, I er blitt rettferdiggjort i den Herre Jesu navn og i vår Guds Ånd.» — 1 Korintierne 6: 9—11; se også Kolossenserne 3: 5—8.

¹⁰ Og da apostelen Paulus advarte de kristne i menigheten i Roma mot igjen å begynne å følge en verdslig handlemåte, skrev han: «Vi kjenner tiden, at timen er kommet da vi skal våkne opp av søvne; for frelsen er oss nærmere nå enn dengang vi kom til troen. Det lider med natten, og det stunder til dag; la oss derfor avlegge mørkets gjerninger, men ikle oss lysets våpen! La oss vandre sømmelig, som om dagen, ikke i svir og drikk, ikke i løsaktighet og skamløshet, ikke i kiv og avind, men ikle eder den Herre Jesus Kristus, og bær ikke således omsorg for kjødet at det vekkes begjærligheter!» — Romerne 13: 11—14.

11. a) Hvordan var mange som nå befinner seg i det åndelige paradis, en gang lik ville dyr? b) Hva har ført til at deres personlighet er blitt forandret?

¹¹ Mange av de over to millioner mennesker som nå befinner seg i det åndelige paradis Gud har frambrakt i vår tid, har sannsynligvis en gang måttet kjempe mot en slik rovgrisk innstilling og slike dyriske tilbøyeligheter som dem som blir forbundet med de rovdyrene som blir nevnt i Esaias 11: 6—8, og de må uten tvil til en viss grad fortsatt gjøre det. Noen av dem som nå befinner seg i det åndelige paradis, var direkte engasjert i de to verdenskriger som er blitt utkjempet i dette århundre, og i de mindre kriger som ble utkjempet innimellom. De handlet i virkeligheten som sultne villdyr ved å drepe eller forsøke å drepe sine medmennesker. Andre av paradisets innbyggere har arbeidet i foretagender eller vært opptatt med en virksomhet som har tatt sikte på å utnytte svake personer, uten å ta hensyn til den fysiske og mentale skade offerne er blitt påført. Men ved Jehovas hellige ånds hjelp er deres personlighet nå blitt forandret. Den  messianske Konge som Jehova har utnevnt til å herske over det åndelige paradis, og som hans ånd hviler over, tillater ikke at noen i dette åndelige område, hvor Jehovas tilbedere befinner seg, får utplyndre andre på en slik grisk måte. (Efeserne 4: 20—24; Kolossenserne 3: 10, 11) Kristen broderkjærlighet setter sitt preg på paradiset.

12. Hvordan har Jesu ord i Matteus 18: 1—4 berørt dem som befinner seg i det åndelige paradis?

¹² Ulven, som er blitt tam, bor således nå på en billedlig måte sammen med lammet, og leoparden ligger hos kjeet, og kalven og gjøfeet og den unge løve holder seg sammen. Bjørnen går ikke lenger til angrep på kua og dens kalver, men bjørnen og kua og deres unger beiter sammen. Til og med løven eter halm som oksen. De som bor i det åndelige paradis, har gitt akt på Kongens, Jesu Kristi, ord: «Uten at I omvender eder og blir som barn, kommer I ingenlunde inn i himlenes rike. Derfor, den som gjør seg liten som dette barn, han er den største i himlenes rike.» (Matteus 18: 1—4) Det er derfor nå som om en liten gutt driver de ville dyrene på marken.

13. Hvilken bibelsk regel har hjulpet dem til å oppnå slike forhold som dem profeten Esaias beskriver, og hvordan har den gjort det?

¹³ Det som hjelper innbyggerne i det åndelige paradis til å bevare freden og unngå å utplyndre hverandre på en dyrisk måte, er det at de lever i samsvar med den regel at de ikke skal være noen del av denne verden. (Johannes 15: 19; 17: 14—16) Under den første verdenskrig (1914—1918) gjorde noen av dem som tilhørte levningen av det åndelige Israel, tjeneste som ikkestridende i de krigførende lands hærer, og det påhvilte dem derfor samfunnsansvarlighet. De pådro seg blodskyld på grunn av det blod som ble utgytt under krigen. I 1939, det år da den annen verdenskrig brøt ut, erklærte imidlertid alle som tilhørte levningen av det åndelige Israel, og også de som tilhørte den ’store skare’ av deres får-lignende medarbeidere, at de ønsket å innta en helt og holdent nøytral holdning til alle verdslige konflikter, uansett hvilken nasjonalitet de tilhørte. Artikkelen «Nøytralitet»  i bladet The Watchtower for 1. november 1939 (Vagttaarnet for januar 1940) redegjorde for deres standpunkt. De har siden alltid holdt fast ved den holdning de den gangen inntok. I samsvar med dette har de aldri i noe land deltatt i politikk, som fører til nedrakking, fiendtlige følelser, splittelse og hat.

14. Hvilke frukter blir framelsket i det åndelige paradis, og hvordan har dette bidratt til at Esaias 11: 6—8 har gått i oppfyllelse?

¹⁴ De bestreber seg på å framelske Jehovas ånds frukt, i samsvar med det råd apostelen Paulus gir: «Åndens frukt derimot er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, vennlighet, godhet, tro, mildhet, selvkontroll. Mot slike ting er det ingen lov. De som hører Kristus Jesus til, pelfestet dessuten kjødet sammen med dets lidenskaper og lyster. Hvis vi lever ved ånd, la oss da også fortsette å vandre ordentlig ved ånd. La oss ikke bli selvopptatt, så vi egger til kappestrid med hverandre og misunner hverandre.» (Galaterne 5: 22—26, NW) Ettersom det ikke forekommer kappestrid og rivalisering blant dem, og ettersom ingen på en ærgjerrig måte opphøyer seg selv over andre, forekommer det heller ikke noen giftig baktalelse eller noen ondskapsfull tale blant dem. Det er som når en giftslange, for eksempel hoggormen, føler seg trygg og velger ikke å bruke sin farlige gift, slik at et diebarn kan leke ved dens hule og det avvente barn kan rekke ut sin hånd over basiliskens hull.

UTBREDELSEN AV LIVGIVENDE KUNNSKAP

15, 16. Hvor i Esaias’ bok finner vi en lignende profeti, og hva hjelper oss til å forstå når den får sin oppfyllelse?

¹⁵ En parallell profeti i Esaias’ inspirerte bok viser når dette fredelige, trygge, åndelige paradis skulle bli opprettet. For å få vite når denne profetien skulle gå i oppfyllelse, må vi undersøke versene like foran denne parallelle profetien. Vi leser:

¹⁶ «For de forrige trengsler er glemt og skjult for mine øyne. For se, jeg skaper en ny himmel og en ny jord, og de første ting skal ikke minnes og ikke mer rinne noen i hu. Men gled og fryd eder til evig tid over det jeg skaper! For se, jeg  skaper Jerusalem til jubel og dets folk til fryd. Og jeg vil juble over Jerusalem og fryde meg i mitt folk, og det skal ikke mer høres gråt eller skrik der. . . . De skal ikke gjøre seg møye forgjeves og ikke føde barn til en brå død; for de er en ætt velsignet av [Jehova], og sitt avkom får de ha hos seg. Og det skal skje: før de roper, skal jeg svare, mens de ennå taler, skal jeg høre. Ulven og lammet skal beite sammen, og løven skal ete halm som oksen, og ormens føde skal være støv; ingen skal gjøre noe ondt og ingen ødelegge noe på hele mitt hellige berg, sier [Jehova].» — Esaias 65: 16—25.

17. Når fikk denne profetien sin første oppfyllelse, og hva var det som var årsak «til jubel» den gangen?

¹⁷ Den første oppfyllelsen eller miniatyroppfyllelsen av denne storslagne profetien tjener som et profetisk mønster for den endelige, fullstendige virkeliggjørelse av profetien. Denne profetien av Esaias fikk sin mindre oppfyllelse etter at de landflyktige jøder hadde vendt tilbake til sitt hjemland, til Juda land, på den persiske erobreren Kyros den stores tid. I tidens løp ble byen Jerusalem gjenoppbygd på det sted hvor den tidligere hadde ligget, og denne hellige byen ble «til jubel» da Jehovas tempel ble gjenoppbygd der hvor det tidligere hadde ligget, og tilbedelsen av ham ble utøvd av de prester og levitter som var blitt gjeninnsatt i sitt embete. Beretningen om dette finner vi i Esras’ bok og i Nehemias’ bok.

18. Når får denne profetien sin endelige oppfyllelse, og hva er det som forårsaker den forutsagte forandringen?

¹⁸ Profetien får derfor også sin større og endelige oppfyllelse i en tid da det finner sted en gjenopprettelse, nemlig i den tid da levningen av det åndelige Israel blir utfridd av trelldommen under vår tids Babylon, Babylon den store, og vender tilbake til sitt rettmessige, åndelige område, hvor den igjen nyter Jehovas gunst. Historien nå i det 20. århundre viser at dette fant sted i det første året etter at den første verdenskrig endte. Da «dette gode budskap om riket» igjen åpent og frimodig ble kunngjort verden over i 1919, var det et bevis for at den utfridde levning av det åndelige Israel  hadde vendt tilbake til sitt gudgitte, åndelige område på jorden. På grunn av Guds velsignelse og Jehovas hellige ånds ledelse ble dette åndelige område, hvor den salvede levning befant seg, forvandlet til et åndelig paradis. Det er i dette område Jehova Guds tilbederes åndelige skjønnhet bringer ære til ham, og det er her det hersker fred, enhet og trygghet.

19. Vis hva det Jerusalem som er årsak «til jubel», er i den endelige oppfyllelse av profetien.

¹⁹ Det Jerusalem som Jehova har gjort «til jubel», og som han fryder seg over, er ikke hovedstaden i den jødiske republikken Israel, men det himmelske Jerusalem, som levningen av det åndelige Israel kommer til. (Hebreerne 12: 22—29) Det er setet for det messianske rike som ble født i himmelen da «hedningefolkenes tider» endte i 1914. (Åpenbaringen 12: 1—5) Denne byen ligger på det himmelske Sions berg, Jehovas «hellige berg», hvor den messianske Konge, Jesus Kristus, nå hersker som konge. — Salme 2: 6; Åpenbaringen 14: 1—5.

20. Hvorfor måtte medlemmene av levningen av det åndelige Israel fra 1919 av korrigere sin forståelse av Bibelens profetier?

²⁰ Esaias’ profeti om den forandring som skulle finne sted med dyrene, får således sin oppfyllelse fra og med etterkrigsåret 1919. Dette avmerket begynnelsen på en periode med undervisning i Guds skrevne Ord ut fra det synspunkt at de bibelske profetier best kan forstås etter at de er blitt oppfylt. Vi trengte derfor å korrigere våre tidligere oppfatninger, og levningen av det åndelige Israel måtte ta i betraktning den etterkrigsperiode som nå fulgte, og de muligheter den bød på. Hensikten med forkynnelsen av «dette gode budskap om riket» var nå ikke å kunngjøre en himmelsk regjering som hørte framtiden til, men å kunngjøre Guds messianske rike, som allerede var blitt opprettet i himmelen, etter at «hedningefolkenes tider» endte om høsten i 1914. De som tilhørte den utfridde levning, skulle fra da av være vitner for Herren Gud, for ham som i 1914 hadde tatt sin store makt og begynt å herske ved hjelp av Kristi  rike. (Matteus 24: 14, NW; Lukas 21: 23, NTN; Åpenbaringen 11: 15—17) Denne forandringen hva det bibelske undervisningsprogram angår, hadde en merkbar virkning på levningen. Dens arbeid ble ledet i riktig retning.

21. Hvilken virkning hadde det undervisningsarbeid som var blitt forutsagt i Esaias 11: 9?

²¹ Dette undervisningsarbeidet og de forandringer det førte til, blir omtalt ved det som videre sies i Esaias’ profeti: «Ingen skal gjøre noe ondt og ingen ødelegge noe på hele mitt hellige berg; for jorden er full av [Jehovas] kunnskap, liksom vannet dekker havets bunn.» (Esaias 11: 9) Pronomenet «ingen» i dette verset kan sikte til de ville dyrene som blir omtalt i de tre foregående versene. I disse versene blir det vist at ulven, leoparden, løven, bjørnen, hoggormen og basilisken ikke gjør noe ondt mot husdyr eller mot uskyldige barn.

22. Hvem er de som på grunn av denne undervisningen ikke lenger gjør noe ondt eller ødelegger noe?

²² Disse dyrene, som kunne ha vært farlige, må imidlertid brukes som illustrasjoner i profetien, for slike dyr ville ikke kunne bli mentalt berørt av at jorden blir full av Jehovas kunnskap. Pronomenet «ingen» sikter derfor i virkeligheten til innbyggerne i Guds åndelige paradis, til den gjenreiste levning av det åndelige Israel på jorden. Det er disse fornuftutstyrte, gudfryktige menneskene som ville forandre sin innstilling og sin handlemåte når de tilegnet seg «[Jehovas] kunnskap».

23—26. a) Hvilket navn la Selskapet Vakttårnets publikasjoner i samsvar med profetien stadig større vekt på? b) Nevn et eksempel på dette fra Vagt-Taarnet for 1919.

²³ I samsvar med dette begynte den høyeste Guds personlige navn, Jehova, nå å komme mer i forgrunnen i Selskapet Vakttårnets publikasjoner, slik at Han som tidligere var blitt omtalt med tittelen Herren eller Herren Gud nå ble tydeligere identifisert. I det sjette avsnitt i hovedartikkelen «Salige er de som ikke frykter» i bladet Vagt-Taarnet for september og oktober 1919 ble den utfridde levning av åndelige israelitter sammenlignet med Israel i gammel tid  da det sto i ferd med å gå over Jordan-elven og inn i det lovte land under ledelse av Moses’ etterfølger, Josva. Israelittene trengte å bli oppmuntret til å gå framover, og det ble sagt i avsnittet:

²⁴ «Josva var liksom Moses en saktmodig mann, som kun hadde ringe tillit til sin egen kraft; men han hadde stor tro på Gud, og han la denne tro for dagen ved å oppmuntre folket til å gå fram og innta det land Gud hadde lovt dem. Men Josva behøvde oppmuntring, og de folk han skulle føre, trengte også til oppmuntring for å kunne fullføre de gjerninger som Jehova hadde foresatt dem. Gud begynte denne oppmuntring med å si: ’Gjør deg nå rede, dra over denne Jordan,. . . »

²⁵ Avsnitt 8 (side 143) i den samme artikkelen talte om den seier dommeren Gideon vant, og sa: «Israelittene hadde vært lunkne i sin tro og lydighet mot Jehova, og midianittene hadde fått tillatelse til å komme og true med å ta den fruktbareste del av landet i besittelse. Trofasthet fra israelittenes side ville ha avverget dette truende innfall. Midianittene kom med en stor hær på over 200 000 mann og leiret seg beredt til kamp med israelittene. Jehova hadde besluttet at det skulle oppnås en stor seier over disse hans folks fiender, og at de skulle drives ut av det forjettede land. . . . Jehova tilbød Gideon den store ære å være redskapet i hans hånd til Israels befrielse. . . . På Guds befaling sendte Gideon da et opprop ut til israelittene om å gå med som frivillige i kampen mot midianittenes hærer. . . . »

²⁶ Det etterfølgende avsnitt forteller så om den lille gruppen på 300 frivillige som ble spesielt utvalgt, og sier: «Disse 300 eide nettopp de karaktertrekk som er velbehagelige for Jehova.» La oss så gå videre til nest siste avsnitt i artikkelen, hvor det blant annet sies: «Det er kun de rene av hjertet som er fullkomne i kjærlighet. Derfor følger det av Jesu ord at de fryktløse — de som er fullkomne i kjærlighet — de rene av hjertet, er de eneste som vil bli mottatt i Riket og få lov å se Jehova.» — Side 151.

27. a) Hva er den ’jord’ som er fylt med Jehovas kunnskap i samsvar med profetien i Esaias 11: 9? b) Hvilket trekk ved den nye pakt er denne økning hva «[Jehovas] kunnskap» angår, i samsvar med?

 ²⁷ «[Jehovas] kunnskap» begynte således å bli utbredt og å fylle «jorden», det vil si det åndelige område hvor den gjenreiste levning av det åndelige Israel, «Guds Israel», befant seg. (Galaterne 6: 16) Denne levning er tatt inn i den nye pakt, som ble inngått med Jesus Kristus som mellommann mellom Gud og det ’hellige folk’, det åndelige Israel. Et av trekkene ved denne bedre pakt blir omtalt med disse profetiske ordene: «Og de skal ikke mer lære hver sin neste og hver sin bror og si: Kjenn [Jehova]! For de skal alle kjenne meg, både små og store, sier [Jehova]; for jeg vil forlate deres misgjerning og ikke mer komme deres synd i hu.» (Jeremias 31: 31—34; Hebreerne 8: 7—12) Det var derfor naturlig at det åndelige område hvor levningen av det kristne «Guds Israel» befant seg, ble fylt med «[Jehovas] kunnskap, liksom vannet dekker havets bunn».

28. a) Hvordan blir de som har «[Jehovas] kunnskap», berørt av den? b) Hva siktes det til med uttrykket «hele mitt hellige berg», hvor ingen gjør noe ondt eller ødelegger noe?

²⁸ «[Jehovas] kunnskap» gjør noe for dem som har den. I Esaias 11: 9 sier Jehova at det er på grunn av denne kunnskap ’ingen skal gjøre noe ondt og ingen ødelegge noe på hele hans hellige berg’. Ettersom det «hellige berg» er regjeringssetet og ble billedlig framstilt ved Sions berg, hvor kong David satt på «[Jehovas] trone», blir uttrykket «hele mitt hellige berg» brukt på en symbolsk måte. Det sikter ikke bare til det himmelske Sions berg, men til hele det område her på jorden hvor det åndelige Israel befinner seg. Det sikter til det åndelige område som den utfridde, gjenreiste levning har befunnet seg i siden 1919. Levningen anerkjenner og adlyder ham som en gang var ’en kvist av Isais stubb’, som den messianske Konge, som Herren Gud har innsatt på det himmelske Sions berg, på sitt «hellige berg». — Esaias 11: 1; Hebreerne 12: 22; Salme 2: 6.

29. Hvorfor får de som har «[Jehovas] kunnskap», en ny personlighet?

 ²⁹ Hva er grunnen til at « [Jehovas] kunnskap» forvandler innbyggerne i det åndelige paradis, slik at de ikke lenger gjør noe ondt eller ødelegger noe? Grunnen til det er at denne kunnskap om Jehova innebærer mer enn bare å ha visse opplysninger om ham. Å kjenne ham betyr å anerkjenne ham i den grad at en lever i samsvar med hans vilje. «Derav,» sier den kristne apostelen Johannes, «vet vi at vi kjenner ham: om vi holder hans bud. Den som sier: Jeg kjenner ham, og ikke holder hans bud, han er en løgner, og i ham er ikke sannheten. Den som ikke elsker, kjenner ikke Gud; for Gud er kjærlighet. Og vi har kjent og trodd den kjærlighet som Gud har til oss. Gud er kjærlighet, og den som blir i kjærligheten, han blir i Gud, og Gud blir i ham. For dette er kjærligheten til Gud at vi holder hans bud; og hans bud er ikke tunge.» — 1 Johannes 2: 3, 4; 4: 8, 16; 5: 3.

FØLGENE AV IKKE Å KJENNE JEHOVA

30. Hva sa Jeremias om dem som ikke kjenner Jehova, i motsetning til dem som gjør det?

³⁰ De sørgelige følgene av ikke å kjenne Jehova, av ikke å anerkjenne ham og av å unnlate å ta ham i betraktning, blir påpekt av hans profet. I løpet av de siste 40 årene før byen Jerusalem og dens tempel ble ødelagt og de jøder som overlevde ødeleggelsen, ble bortført til Babylon, erklærte for eksempel Jehova gjennom sin profet Jeremias: «Uklokt er mitt folk, meg kjenner de ikke; de er uvettige barn, og uforstandige er de; de er vise til å gjøre det onde, men å gjøre det gode skjønner de ikke.» (Jeremias 4: 22) «Den som vil rose seg, han rose seg av at han er forstandig og kjenner meg, at jeg er [Jehova], som gjør miskunnhet, rett og rettferdighet på jorden; for i det har jeg velbehag.» — Jeremias 9: 24; 1 Korintierne 1: 21.

31, 32. Hva hadde profeten Hoseas tidligere sagt om hvilke følger mangel på kunnskap om Gud ville få for Israel?

³¹ På lignende måte ble profeten Hoseas inspirert til å si følgende til israelittene før tistammeriket Israel ble omstyrtet  av den assyriske verdensmakt i 740 f. Kr.: «Hør [Jehovas] ord, I Israels barn! For [Jehova] har sak med dem som bor i landet, fordi det ingen sannhet og ingen kjærlighet og ingen gudskunnskap finnes i landet. [Hvilke følger hadde så det fått?] De sverger og lyver, myrder og stjeler og driver hor. De farer fram med vold, og mord følger på mord. Derfor skal landet visne, og alt det som bor der, skal vansmekte, både markens dyr og himmelens fugler, endog havets fisker skal utryddes. Mitt folk går til grunne fordi det ikke har kunnskap; fordi du har forkastet kunnskapen, forkaster jeg deg, så du ikke skal tjene meg som prest; du glemte din Guds lov, derfor vil også jeg glemme dine barn.»

³² «Derfor har jeg hogd løs på dem ved profetene, drept dem ved min munns ord, og dommene over deg for ut som et lyn. For jeg har lyst til kjærlighet og ikke til slaktoffer, og til gudskunnskap mer enn til brennoffer.» — Hoseas 4: 1—3, 6; 6: 5, 6.

33. Hvorfor er forholdene i det åndelige paradis så annerledes enn de forhold i det gamle Israel som profeten Hoseas beskrev?

³³ Det at tistammeriket Israel og Juda rike forkastet «gudskunnskap», fikk alvorlige, skjebnesvangre følger for disse rikene. Når vi tenker på de alvorlige følger det fikk å forkaste denne høyst viktige kunnskap den gangen, kan vi bedre forstå hvorfor det ikke er noen som gjør noe ondt eller ødelegger noe blant dem som bor i det åndelige paradis, hvor levningen av det åndelige Israel befinner seg. Det er på grunn av at den gagnlige «[Jehovas] kunnskap» fyller deres velsignede, åndelige område, akkurat som vannet dekker havets bunn. Denne kunnskapen er like dyp som havet, som de sju hav på jorden.

34. Hvordan understreket Jesus i en bønn til sin Far hva som er det viktigste kravet til dem som ønsker å oppnå evig liv?

³⁴ Da Jesus Kristus ba til sin himmelske Far for sine trofaste apostler, sa han med rette: «Dette betyr evig liv, at de tar til seg kunnskap om deg, den eneste sanne Gud, og om ham du utsendte, Jesus Kristus.» (Johannes 17: 3, NW) Innbyggerne i det åndelige paradis i vår tid tar fortsatt til seg  kunnskap om Jehova og hans messianske Konge, Jesus Kristus, og det åndelige liv i det paradisiske område hvor de som kjenner Jehova, befinner seg, er følgelig preget av fred og trygghet.

«ET SIGNAL FOR FOLKENE»

35. a) Hvem foruten den salvede levning befinner seg nå i det åndelige paradis, og spesielt siden når har de vært å finne der? b) Hvordan viser Esaias 11: 10 at dette ville finne sted?

³⁵ Nå er det ikke bare den salvede levning av det åndelige Israel som befinner seg i dette symbolske paradis, hvor ingen gjør noe ondt, hverken mot mennesker eller mot dyr, og hvor ingen ødelegger noe. Spesielt siden året 1935 har nemlig en stadig voksende «stor skare» av får-lignende mennesker som har tilegnet seg kunnskap om Jehova, sluttet seg til levningen. Det Esaias videre sier i sin profeti, viser at det var nettopp dette som skulle skje. Etter den vakre beskrivelsen av det åndelige paradis sies det i Esaias 11: 10 (NW): «Og det skal skje på den dag at Isais rot skal stå som et signal for folkene. Til ham skal også folkeslagene vende seg spørrende, og hans hvilested må bli herlig.»

36. a) Hvilken tidsperiode siktes det til med uttrykket «på den dag»? b) Hvem er «Isais rot» som blir nevnt i denne profetien?

³⁶ Det var «på den dag», etter at «hedningefolkenes tider» endte i 1914, at dette skulle skje. Den symbolske «Isais rot» er den herliggjorte, messianske Konge, Jesus Kristus. Den kristne apostelen Paulus gir ikke rom for tvil med hensyn til dette, for han siterer denne profetien i Esaias 11: 10 fra den greske oversettelsen Septuaginta for å understreke den edelmodighet Gud viste ved å holde fram et storslagent håp for de ikke-jødiske nasjoner. I Romerne 15: 12 skriver Paulus således: «Og atter sier Esaias: Det skal komme det Isais rotskudd, han som reiser seg for å herske over hedninger; på ham skal hedningene håpe.» *

37. Hvorfor henviste apostelen Paulus i det første århundre med rette til Esaias 11: 10?

 ³⁷ Apostelen Paulus anvendte med rette profetien i Esaias 11: 10 på ikke-jødiske eller hedenske troende. Det var da omkring 20 år etter at den italienske høvedsmannen Kornelius i Cesarea ble omvendt til kristendommen og Jehova Gud begynte å la troende hedninger få slutte seg til den kristne menighet. De omskårne, troende jøder måtte derfor kvitte seg med de fordommer de tidligere hadde nært overfor hedningene, overfor dem som tilhørte de ikke-jødiske nasjoner, og hilse dem velkommen som brødre i menigheten av Jesu Kristi disipler.

38, 39. a) Når sto «Isais rot» fram som en oppfyllelse av profetien? b) På hvilke måter er Jesus Kristus virkelig «Isais rot»?

³⁸ Profetien får imidlertid i særlig grad sin anvendelse «på den dag». Vi har befunnet oss på «den dag» siden Guds messianske rike ble født i himmelen i 1914. Da sto den herliggjorte Jesus Kristus, «Isais rot», fram som konge i Riket og rettet sin oppmerksomhet mot alle jordens nasjoner. (Matteus 25: 31, 32) Han var en etterkommer av Isai fra Betlehem gjennom kong David, og likevel kunne han med rette omtales som «Isais rot». Grunnen til det var at det ved ham ble brakt nytt liv i den kongelige slektslinje som utgikk fra Isai, Davids far. Hvis det ikke hadde vært for Jesus Kristus, som framsto over 600 år etter at babylonierne hadde styrtet de konger som tilhørte Davids slektslinje, fra tronen i Jerusalem, ville Isais kongelige slektslinje med tiden ha dødd ut. Og i 1914, da Jesus Kristus ble innsatt på tronen i himmelen, utløp «hedningefolkenes tider» (på 2520 år), som begynte da Davids trone ble omstyrtet i 607 f. Kr.

³⁹ Jesus Kristus ga således nytt liv til de messianske kongers slektslinje som fra begynnelsen av utgikk fra Isai. Og når vi husker at Jesus Kristus sa: «Jeg er oppstandelsen og livet», forstår vi at han vil måtte bli en livgivende «rot» for Isai ved å oppreise ham fra de døde. — Johannes 11: 25.

40. Hvordan er Jesus på lignende måte «Davids rotskudd»?

 ⁴⁰ Av samme grunn kunne Jesus Kristus i den åpenbaringen han ga apostelen Johannes omkring år 96, omtale sitt forhold til Isais sønn David på følgende måte: «Jeg er Davids rotskudd og ætt, den klare morgenstjerne.» (Åpenbaringen 22: 16) Den avdøde Davids håp var knyttet til denne hans etterkommer, som kan sammenlignes med en stjerne, til hans evige Arving, Jesus Kristus.

41. Hvordan kan det sies at Jesus Kristus siden 1914 er blitt reist «som et signal for folkene»?

⁴¹ Jesus Kristus har stått som «et signal for folkene» siden han begynte å herske som konge i Riket i 1914. Jehova Gud, som har innsatt ham som konge i himmelen, har oppreist ham, slik at alle folk nå kan se den messianske konge som alle jordens slekter og nasjoner vil bli velsignet gjennom. Han er den alle folk må samle seg om hvis de ønsker en regjering som kan bringe liv, fred, lykke og trygghet.

42. Men hvordan kan folkene samle seg om denne messianske Konge, som de ikke kan se med sine bokstavelige øyne?

⁴² Men hvordan kan folkene samle seg om denne opphøyde Jesus Kristus, «Isais rot», som Jehova Gud har oppreist som en signalstang på toppen av det himmelske Sions berg? De kan ikke se ham med sine bokstavelige øyne, slik at de kan samle seg om ham. Det er derfor nødvendig at de blir gjort oppmerksom på dette opphøyde Signal, at de får opplysninger om ham, slik at de kan se ham med forstandens og troens øyne. Apostelen Paulus, som anvendte Esaias 11: 10 i det første århundre av vår tidsregning, var klar over dette. Han fulgte derfor Guds befaling og gikk til de ikke-jødiske eller hedenske nasjoner og forkynte det gode budskap om Guds messianske rike. Da han ble omvendt fra den tradisjonelle jødedom til kristendommen, sa den herliggjorte Jesus Kristus om ham: «Han er meg et utvalgt redskap til å bære mitt navn fram både for hedninger og konger og for Israels barn.» — Apostlenes gjerninger 9: 1—15; 22: 6—21; 26: 12—18.

43. Hvordan satte apostelen Paulus et godt eksempel for den salvede levning etter den første verdenskrig?

 ⁴³ Til de hedningekristne medlemmene av menigheten i Roma skrev apostelen Paulus: «For til eder taler jeg, I hedninger! Så sant som jeg er hedningenes apostel, priser jeg mitt embete.» (Romerne 11: 13) Ved på den måten å bære fram Messias’ navn, navnet til «Isais rot», for de ikke-jødiske folkeslag har denne «hedningenes apostel» vært et eksempel for den salvede levning av det åndelige Israel siden den første verdenskrig endte den 11. november 1918. Profetien i Esaias 11: 10 om ham som skulle være «et signal for folkene», får nå sin større og endelige oppfyllelse. Apostelen Paulus ble sendt til «folkene», til dem som var kjødelige hedninger i motsetning til de kjødelige, omskårne jøder, som var kjødelige etterkommere av Abraham, Isak og Jakob (Israel). Paulus hjalp disse troende hedninger til å sette sitt håp og sin lit til den messianske «Isais rot», som skulle være det kongelige Signal for mennesker av alle folkeslag. Disse troende hedninger ble også døpt i lydighet mot Kristi befaling i Matteus 28: 18, 19 (NW) og ble på den måten medlemmer av den kristne menighet i det første århundre, av det åndelige «Guds Israel», og følgelig også Messias’ medarvinger.

44. I hvilken utstrekning har levningen forkynt det gode budskap siden 1919?

⁴⁴ Fra 1919 av gikk de som utgjorde levningen av det åndelige Israel, med iver inn for å gjenoppta sin offentlige virksomhet, idet de var klar over at tiden nå var inne til at følgende profeti, som Jesus Kristus kom med, skulle bli oppfylt: «Og det gode budskap må først forkynnes blant alle folkeslag.» (Markus 13: 10; Matteus 24: 14, NW) Dette betydde at det «gode budskap» om Guds nyopprettede, messianske rike ikke bare måtte forkynnes for de kjødelige jøder, men også for de ikke-jødiske folkeslag. Grunnen til det var at de vantro, kjødelige jøder var blitt forkastet og ikke lenger var Jehova Guds utvalgte folk. Spesielt siden hedningen Kornelius ble omvendt i år 36 e. Kr., har jødene stått  på like fot med de kjødelige, uomskårne hedninger i Guds øyne.

45. a) Hvem ble samlet inn fra 1919 til 1935 som følge av forkynnelsesarbeidet? b) Hvordan ble Jehovas kristne vitners oppmerksomhet i 1935 henledet på en annen gruppe mennesker?

⁴⁵ Ifølge Jesu profeti i Matteus 24: 31 skulle medlemmene av levningen av det åndelige Israel samles inn først nå i «endens tid», i «avslutningen på tingenes ordning». (Matteus 24: 3, NW; Daniel 12: 4) I 16 år, fra våren 1919 til våren 1935, konsentrerte den utfridde levning seg om å forkynne Det opprettede rike, og i løpet av denne tiden ble innsamlingen av levningen av det åndelige Israel praktisk talt fullført. Den innsamlede levnings oppmerksomhet ble derfor nå spesielt henledet på en innsamling av et annet slag, en innsamling som tiden nå var inne til å delta i. Det var innsamlingen av den ’store skare’, som blir omtalt i Åpenbaringen 7: 9—17. På Jehovas kristne vitners stevne i Washington, D.C., om våren i 1935 var hovedforedraget bygd over Åpenbaringen 7: 9—17, og Selskapet Vakttårnets daværende president viste hvem som utgjorde den ’store skare’. Denne skaren utgjorde ikke, slik som en lenge hadde trodd, en åndelig klasse av kristne med et himmelsk håp, og den tilhørte følgelig ikke levningen av de åndelige israelitter, som tilhører den klasse som blir omtalt i Åpenbaringen 7: 1—8.

46. a) Hvilket storslagent håp holder Bibelen fram for denne ’store skare’? b) Hvorfor får enkelte profetier om ikke-israelittiske nasjoner sin anvendelse på denne ’store skare’?

⁴⁶ Nei, den ’store skare’ skulle bestå av den gode Hyrdes, Jesu Kristi, «andre får». De som tilhørte denne skaren, hadde et jordisk håp; de hadde håp om å få overleve den kommende «store trengsel» og få leve på jorden som fullkomne mennesker under den herliggjorte Guds Sønns, Messias’ styre. Sammenlignet med den salvede levning av åndelige israelitter ville alle som tilhørte denne ’store skare’, billedlig talt være hedninger. Dette framgår av Åpenbaringen 7: 9, for de blir der omtalt som en «stor skare, som ingen kunne telle, av alle ætter og stammer og folk og tunger». Visse  profetier i Bibelen i forbindelse med ikke-israelittiske folkeslag (hedninger) kunne derfor med rette anvendes på denne store skare .

47. Siden når har «folkeslagene» i samsvar med profetien spørrende vendt seg til det messianske Signal?

⁴⁷ I betraktning av dette sto den messianske «Isais rot» nå i høyere grad enn noen gang tidligere på det himmelske Sions berg som et «signal for folkene». Fra da av gikk det som videre sies i Esaias 11: 10 (NW), i oppfyllelse: «Til ham skal også folkeslagene vende seg spørrende, og hans hvilested må bli herlig.» Trass i den annen verdenskrig fortsatte stadig flere mennesker av folkeslagene å vende seg spørrende til det kongelige Signal. Med troens øyne har de sett dette messianske Signal på grunn av det vitnesbyrd om Riket som er blitt avlagt av den salvede levning av det åndelige Israel.

48. Hvordan har disse mennesker fra «folkeslagene» med rette handlet etter at de har fått svar på sine spørsmål angående hvilke krav Gud stiller?

⁴⁸ Ifølge rapporter som har kommet inn fra 210 land hvor menneskenes oppmerksomhet blir henledet på dette Signal ved forkynnelsen av «dette gode budskap om riket», har over to millioner gitt akt på dette budskapet. De har spurt om hvilke krav Gud stiller til dem som ønsker å bli godkjente undersåtter av Jehovas messianske Konge, som nå er innsatt på tronen. Når de har fått tilfredsstillende og overbevisende svar ut fra Bibelen på de spørsmål de har stilt, har de innvigd seg til Jehova Gud gjennom Messias, Jesus. De har offentlig symbolisert denne innvielse ved å bli døpt i vann, og bare i tjenesteåret 1975 var det 295 073 som lot seg døpe. — Matteus 28: 19, 20.

49, 50. a) Hvem befinner seg nå i det åndelige paradis? b) Hvordan er således det messianske Signals «hvilested» blitt herlig?

⁴⁹ Alle disse «andre får», som har samlet seg om den messianske Hyrde, om dette «signal», har kommet inn i det åndelige paradis, hvor levningen av det åndelige Israel har befunnet seg siden 1919. Det finnes nå over 38 000 menigheter av kristne vitner for Jehova i dette åndelige paradis,  hvor det har funnet sted en forvandling med hensyn til innbyggernes liv og personlighet, og hvor ingen gjør noe ondt eller ødelegger noe. Ettersom den messianske «Isais rot», det kongelige «signal», bor der i ånden, er hans «hvilested» virkelig blitt herlig. (Matteus 28: 20) Dette har funnet sted samtidig med at Jehovas profeti i Haggai 2: 7 har gått i oppfyllelse: «Jeg vil ryste alle folkene, og alle folkenes kostelige skatter skal komme hit, og jeg vil fylle dette hus med herlighet, sier [Jehova], hærskarenes Gud.» Jehovas «hus» eller åndelige tempel er blitt fylt med herlighet ved at «alle folkenes kostelige skatter», nemlig de som utgjør den ’store skare’, er blitt ført inn i det. På denne måten er dette tempel nå som aldri før blitt «et bedehus for alle folk». — Esaias 56: 7.

⁵⁰ Der, i dette åndelige «bedehus», tjener de som utgjør den ’store skare’, Jehova Gud dag og natt. (Åpenbaringen 7: 15) Der ber de antagelige bønner til Gud gjennom «Isais rot», Jesus Kristus. I hans navn bøyer de kne for Gud, og hver tunge bekjenner at «Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære». — Filippenserne 2: 10, 11.

51. Hva er det som viser at det åndelige paradis ikke bare eksisterer i vår innbilning?

⁵¹ Dette åndelige paradis er ikke noe som bare eksisterer i vår innbilning. Det er en realitet, og det utgjør i vår tid det åndelige område hvor den gjenreiste levning av åndelige israelitter og de som allerede nå tilhører den ’store skare’, befinner seg, det åndelige område hvor alle disse kristne vitner for Jehova er å finne. (Esaias 43: 10—12; 44: 8) Livet i dette åndelige paradis blir virkelig velsignet, i motsetning til det liv som leves av menneskesamfunnet for øvrig nå i denne tingenes ordning. Innbyggerne i dette paradis, som etterligner Kristus, og som er fylt av «[Jehovas] kunnskap», ødelegger ikke noe og gjør ikke hverandre noe ondt. Her finner en også den åndelige sikkerhet som blir beskrevet i Salme 91. De åndelige og moralske plager som den fordervede menneskeverdenen blir hjemsøkt av, får ikke trenge inn i det  åndelige paradis og gjøre dets innbyggere syke i religiøs og moralsk henseende, slik at de pådrar seg Guds mishag. De har Guds beskyttelse. Det åndelige paradis er et i åndelig henseende sunt sted, hvor Guds hellige ånds frukter blir framelsket i rikt mål. — Galaterne 5: 22, 23.

52, 53. Hvor lenge vil det åndelige paradis bestå, og hva er det en forløper for?

⁵² Jehovas tilbederes åndelige paradis er kommet for å bli! Fordi det har Jehovas velsignelse, vil det ikke bli utslettet i den nær forestående ’store trengsel’, som vil være uten sidestykke i menneskenes historie. (Matteus 24: 21, 22; Daniel 12: 1) Det er en forløper for det bokstavelige, jordiske paradis som vil kle den bokstavelige jord med herlighet og skjønnhet etter at de som har forurenset og ødelagt jorden, er blitt utryddet i den ’store trengsel’, og etter at han som fikk synden til å gjøre sitt inntog i menneskenes opprinnelige paradis i Eden, er blitt bundet og kastet i den fengsel-lignende avgrunn sammen med alle sine demoner. — Åpenbaringen 19: 11 til 20: 3; Salme 37: 37—40; 67: 6—8.

⁵³ Da vil det åndelige paradis og det bokstavelige jordiske paradis under den himmelske Hyrdes, Jesu Kristi, velsignede styre gjøre hele jorden til et virkelig godt sted å bo på for den ’store skare’ av de «andre får».

[Fotnote]

[Studiespørsmål]