Skapelsen av «nye himler og en ny jord»
Kapittel 17
Skapelsen av «nye himler og en ny jord»
1. a) Hvorfor er vi som lever nå, interessert i en drøm kong Nebukadnesar i fortidens Babylon hadde? b) Hva sa Daniel om en spesiell «stein» da han minnet kongen om detaljene i drømmen, og hva skulle denne «steinen» gjøre?
DET herskeren over det babyloniske verdensrike så i en profetisk drøm for over 2500 år siden, ser vi gå i oppfyllelse i vår tid! Denne drømmen, som kom fra Gud, hjelper oss til å forstå hva det er som skjer i vår tid, da verdens trengsler stadig øker. Vi kan være takknemlige for at profeten Daniel ved den allmektige Guds hjelp åpenbarte drømmen for kong Nebukadnesar, som fullstendig hadde glemt den, og deretter tydet den for den foruroligede kongen. Da Daniel hadde nådd klimaks i sin beretning om det «bilde» som kongen hadde sett i drømmen, og som representerte en rekke politiske supermakter i verdenshistorien, fra det babyloniske verdensrike til den angloamerikanske verdensmakt i vår tid, sa han:
«Mens du så på bildet, ble en stein revet løs, men ikke med hender, og den rammet bildet på føttene, som var av jern og leir, og knuste dem. Da knustes på én gang både jernet, leiret, kobberet, sølvet og gullet, og det ble som agner fra treskeplassene om sommeren, og vinden tok det så det ikke fantes spor etter det. Men steinen som rammet bildet, ble til et stort fjell, som fylte hele jorden.» — Daniel 2: 34, 35.
2. Hva ble symbolisert ved denne «steinen»?
2 Det finnes bare én forklaring på dette: Denne «steinen» symboliserte det messianske rike med universets suverene Herres, Jehova Guds, salvede Sønn på tronen.
3. Forklar hvilken forbindelse dette messianske rike har med kong David, og hvordan det ble et åndelig rike.
3 Det messianske rike hadde sine røtter i det jordiske rike som tilhørte David, som Jehova Gud lot salve til konge over Israels folk. Byen Jerusalem eller Sion ble til slutt setet for hans regjering. Jehova Gud gjorde en pakt med ham om at det messianske rike skulle tilhøre hans slektslinje og bli et evig rike. Med tiden, da Davids evige Arving kom til jorden, ble dette rike et åndelig rike. Grunnen til det var at Guds himmelske Sønn på mirakuløst vis ble født i kong Davids slektslinje og fikk navnet Jesus. På den måten fikk han retten til kong Davids trone. (Matteus 1: 1 til 2: 6) Like etter at Jesus i en alder av 30 år var blitt døpt i vann, salvet Jehova Gud ham derfor med hellig ånd til å være den framtidige konge over Israel, «Jakobs hus». Ved denne anledning ble han også en åndelig Sønn av Gud, og Gud anerkjente ham som en slik sønn. — Matteus 3: 13—17, Lukas 1: 32, 33; 3: 21—23; Apostlenes gjerninger 10: 38.
4. Hvordan ble kong Davids evige Arving konge i åndeverdenen?
4 Jesus Kristus led martyrdøden fordi han hadde forkynt om Guds rike, «himlenes rike». Han døde i kjødet og ga sitt liv som et fullkomment menneskelig offer. Apostelen Peter sier imidlertid: «Kristus led én gang for synder, en rettferdig for urettferdige, for å føre oss fram til Gud, han som led døden i kjødet, men ble levendegjort i ånden.» (1 Peter 3: 18) Israel, «Jakobs hus», skulle derfor ha en himmelsk konge over seg, en usynlig, åndelig konge, nemlig den oppstandne Jesus Kristus, som hadde fått udødelig liv i himmelen. (Romerne 1: 3, 4) Den oppstandne Jesus Kristus er således Davids evige, kongelige Arving, og hans rike er et evig rike. Dette messianske rike er den «stein» som uten menneskehender ble revet løs fra det ’fjell’ som Jehovas overherredømme utgjør.
5. a) Når ble den symbolske «stein» revet løs fra fjellet? b) Hvilken tidsperiode begynte for denne onde tingenes ordning på jorden da «steinen» ble revet løs og slynget mot det symbolske «bildet»?
5 Når ble denne kongelige «stein» revet løs og slynget mot det ’bilde’ som var et symbol på jordiske verdensmakter? Den ble «revet løs» da «hedningefolkenes tider» endte omkring 4./5. oktober 1914 og den store Kongemaker, Jehova, innsatte den oppstandne Jesus Kristus som konge i himmelen. (Lukas 21: 24, NTM; Salme 2: 1—6; Åpenbaringen 11: 15; 12: 5—10) Det var da de profetiske ordene i Salme 110: 2 fikk sin anvendelse på den innsatte kongen, Jesus Kristus: «Ditt veldes kongestav skal [Jehova] utstrekke fra Sion! hersk midt iblant dine fiender!» Da begynte derfor «endens tid» for den onde tingenes ordning på jorden. (Daniel 12: 4) Siden «hedningefolkenes tider» endte i 1914, har i samsvar med dette de ting Jesus Kristus forutsa skulle inntreffe i «avslutningen på tingenes ordning» (NW), også inntruffet. — Matteus 24: 3 til 25: 33.
6. a) Hvilken betydning har det at steinen rammet bildet «på føttene, som var av jern og leir»? b) Når rammer denne steinen det symbolske «bildet»?
6 Den kjensgjerning at steinen i kongens drøm rammet bildet, som lignet et menneske, «på føttene, som var av jern og leir», er av betydning. Det viser at Guds messianske rike rammer det virkelige «bildet», verdensmaktene, i den sjuende verdensmakts, den angloamerikanske verdensmakts, siste dager. Det er en tid da de menneskelige former for herredømme i denne verden er splittet mellom imperialistiske regjeringer — billedlig framstilt ved jernet — og radikale regjeringer — billedlig framstilt ved leiret. Disse to styreformene lar seg ikke forene. Det symbolske «bildet» blir ikke rammet ved begynnelsen av den nær forestående ’store trengsel’, på den tid da den religiøse Babylon den store blir ødelagt. Nei, det blir rammet etter den tiden, i «krigen på Guds, den allmektiges, store dag» i Harmageddon. (Matteus 24: 21, 22; Åpenbaringen 7: 14; 16: 14, 16; 17: 1—18; 18: 20 til 19: 3) Det er på den tid de verdslige nasjoner, som da ikke lenger er under Babylon den stores religiøse innflytelse, klart og tydelig gir til kjenne at de er imot Jehova Guds universelle overherredømme og hans messianske rike.
7. Rammer og knuser «steinen» i Nebukadnesars drøm herskere i åndeverdenen?
7 I samsvar med Nebukadnesars profetiske drøm rammer ikke «steinen» eller det messianske rike noen politiske fiender i åndeverdenen, for eksempel «Perserrikets fyrste» og «Grekenlands fyrste». (Daniel 10: 13, 19) Den kongelige «stein» rammer noe jordisk, noe synlig, noe menneskelig, nemlig denne verdens politiske regjeringer, enten de nå er imperialistiske, demokratiske, radikale, sosialistiske eller kommunistiske.
8. Hvordan blir det i Åpenbaringen, kapitlene 17 og 19, på lignende måte vist hvem og hva den kongelige «stein» kjemper mot?
8 I Åpenbaringen 17: 12—14 blir det også vist at den kongelige, messianske «stein» kjemper mot de militariserte representanter for den åttende verdensmakt, De forente nasjoner, som da ikke lenger er under Babylon den stores innflytelse: «Disse skal stride mot Lammet, og Lammet skal seire over dem, fordi det er herrers herre og kongers konge.» Den detaljerte beskrivelse av «krigen på Guds, den allmektiges, store dag» i Harmageddon som vi finner i Åpenbaringen 19: 11—21, viser også at den kongelige, messianske «stein» ikke kjemper mot åndemakter i de usynlige himler, men mot det verdensomfattende, politiske system på jorden, mot alle dets menneskelige herskere og deres hærer og tilhengere.
9. Hvordan har all denne krigføringen berørt den bebodde jord?
9 Denne krigen resulterer i den verste trengselstid i menneskenes historie. Det blir forutsagt i Daniel 12: 1, hvor det sies: «På den tid [i endens tid] skal Mikael stå fram, den store fyrste som verner om ditt folks [Daniels folk, Israels] barn, og det skal komme en trengselstid som det ikke har vært fra den dag noe folk ble til, og like til den tid.»
10. a) Hva vil skje med det symbolske «bildet» når «Jehovas dag» når sin klimaks? b) Når vil Satan og hans demoner bli bundet og kastet i avgrunnen?
10 Da blir den siste delen av Nebukadnesars profetiske drøm oppfylt; da ’knuser steinen jernet, kobberet, leiret, sølvet og gullet’. Alt dette materialet «ble som agner fra treskeplassene om sommeren, og vinden tok det så det ikke fantes spor etter det». (Daniel 2: 45, 35) Dette er klimaks på den «dag da de ugudelige mennesker skal dømmes og gå fortapt [ødelegges, NW]». (2 Peter 3: 7) Det er «Jehovas dag», den «dagen som vil føre til at himlene blir oppløst i brann og de sterkt opphetede elementene vil smelte». Og «jorden og alle verk på den skal bli avdekket [funnet å være brennbare]». (2 Peter 3: 10, 12, NW) Ifølge Åpenbaringsboken er det først etter at de ’ugudelige mennesker er blitt dømt og ødelagt’, Satan Djevelen og hans demoner eller onde engler blir bundet og kastet i avgrunnen for 1000 år. Dette er noe som ifølge det profetiske bilde finner sted etter og atskilt fra «krigen på Guds, den allmektiges, store dag» i Harmageddon. — Åpenbaringen 19: 11 til 20: 3.
11. Hvordan viser Bibelen hvem som har vært den usynlige makt bak de menneskelige regjeringer, bak «himlene»?
11 Det er sant at Satan Djevelen har vært det Jesus Kristus kalte ham, nemlig «denne verdens fyrste». (Johannes 14: 30; 16: 11) Apostelen Paulus omtalte dessuten Satan Djevelen som «denne verdens gud» og som «høvdingen over luftens makter». (2 Korintierne 4: 4; Efeserne 2: 2) Paulus sa også at de kristne hadde kamp mot «ondskapens ånde-hær i himmelrommet». (Efeserne 6: 12) Det kan ikke være tvil om at disse onde åndeskapningene har kontrollert og vært den usynlige makt bak de menneskelige regjeringer, «himlene». — Åpenbaringen 13: 1, 2; Lukas 4: 5—7.
12. a) Svarer beskrivelsen i 2 Peter 3: 10—12 til det som vil skje med Satan og hans demoner når de blir kastet i avgrunnen? b) Hva innebærer det at de blir bundet og kastet i avgrunnen?
12 Satan og hans demoner blir imidlertid ikke «oppløst» sammen med de ting som blir beskrevet i 2 Peter 3: 10—12 (NW). De blir ikke tilintetgjort på «Guds, den allmektiges, store dag» i Harmageddon. Men like etter Harmageddon-krigen blir de brakt i en uvirksom tilstand og kastet i avgrunnen, langt borte fra jorden. Det at disse onde åndemaktene blir bundet og kastet i avgrunnen, blir ikke beskrevet som en kamp eller krig. Det vil altså ikke bli utkjempet en slik krig som da Satan og hans demoner ble kastet ut av himmelen. — Åpenbaringen 12: 7—13.
VI VENTER «NYE HIMLER OG EN NY JORD»
13. Hva ser Jehovas kristne vitner nå med stor forventning fram til?
13 Jehovas kristne vitner har ikke bare alltid «Jehovas dags nærvær i tankene», den dag da de symbolske «himlene» og «elementene» og den symbolske «jorden og alle verk på den» blir «oppløst», tilintetgjort. De ser i tro med forventning fram til det som følger like etter denne ’dag’ da denne tingenes ordning vil bli «oppløst i brann» og Satan og hans demoner vil bli kastet i avgrunnen. De sier med apostelen Peter: «Men vi venter etter hans løfte nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor.» — 2 Peter 3: 13.
14. Hvilken forbindelse er det mellom oppfyllelsen av det løfte Peter skriver om, og oppfyllelsen av Nebukadnesars profetiske drøm?
14 Det er når de ’nye himler og den nye jord’ blir til, at den siste delen av Nebukadnesars profetiske drøm går i oppfyllelse: «Men steinen som rammet bildet, ble til et stort fjell, som fylte hele jorden.» (Daniel 2: 35) Det himmelske, messianske rike blir således framstilt som et fjell på jorden, et fjell som ’fyller hele jorden’.
15, 16. Hvordan kan det sies at de nye himler og den nye jord er «etter hans løfte», det vil si Jehovas løfte?
15 Apostelen Peter sier at når de kristne venter på «nye himler og en ny jord», gjør de det «etter hans løfte», på grunn av det løfte som er blitt gitt av Jehova, som Peter nevnte i det foregående verset. Et slikt guddommelig løfte, hvor vi finner de uttrykkene Peter bruker, har vi i Esaias 65: 17, 18 og 66: 22. De inspirerte ordene lyder:
16 «For se, jeg skaper en ny himmel og en ny jord, og de første ting skal ikke minnes og ikke mer rinne noen i hu. Men gled og fryd eder til evig tid over det jeg skaper! For se, jeg skaper Jerusalem til jubel og dets folk til fryd.» «For liksom den nye himmel og den nye jord som jeg gjør, blir til evig tid for mitt åsyn, sier [Jehova], således skal eders ætt og eders navn bli til evig tid.»
17. Hvor og når fikk Esaias’ profeti en oppfyllelse i liten målestokk?
17 Selv om apostelen Peter viste at Esaias’ profeti, som ble skrevet omkring år 732 f. Kr., ville få en framtidig oppfyllelse, hadde den fått en miniatyroppfyllelse eller en oppfyllelse i liten målestokk cirka 200 år etter at den var blitt uttalt. Den gikk i oppfyllelse da de 70 årene da Juda land og Jerusalem lå øde og nøt godt av en sabbatshvile, endte og en trofast levning av landflyktige jøder vendte tilbake fra Babylon til sitt gudgitte hjemland i 537 f. Kr. Byen Jerusalem var blitt gjenoppbygd og templet gjenreist innen den tredje dag i måneden adar i år 515 f. Kr. (Esras 6: 13—22) I år 455 f. Kr. ble Jerusalems murer gjenoppbygd under stattholderen Nehemias’ ledelse, og da ble det holdt en gledebringende høytid. (Nehemias 6: 15) Etter hvert som tiden gikk, ble Jerusalem igjen en verdensberømt by. — Daniel 9: 24, 25.
18. Hva var de «nye himler» i denne mindre oppfyllelse?
18 I denne miniatyroppfyllelsen av Esaias’ profeti var de «nye himler» den nye, rettferdige regjering med Serubabel og hans etterfølgere som stattholdere. Denne regjering, som hadde sitt sete i det gjenoppbygde Jerusalem, trådte i stedet for Jojakims, Jojakins og Sedekias’ korrupte regjering, som ble omstyrtet av babylonierne i 607 f. Kr. Stattholderen Serubabel ble brukt som et forbilde på den større Serubabel i følgende profeti i Haggai 2: 23: «På den dag, sier [Jehova], hærskarenes Gud, vil jeg ta deg, Serubabel, Sealtiels sønn, min tjener, sier [Jehova], og gjøre med deg som med en signetring; for deg har jeg utvalgt, sier [Jehova], hærskarenes Gud.»
19. a) Hva var den gang den ’nye jord’? b) Ble profetien fullt ut oppfylt den gang da Juda land igjen ble bebodd?
19 Disse forbilledlige «nye himler», det vil si den regjering som ble innsatt i Juda land, som igjen var blitt bebodd, hadde en «ny jord» under seg. Denne ’nye jord’ var den rensede, gjenreiste jødiske levning, som hadde forlatt Babylon og gjenoppbygd byen Jerusalem og dens hellige tempel, slik at den igjen kunne utøve den sanne tilbedelse av Jehova i samsvar med den mosaiske lovpakt. (Esaias 66: 8) Ettersom den oppfyllelse profetien fikk i gammel tid, bare var en forbilledlig oppfyllelse, en oppfyllelse i liten målestokk, ble også det som var forutsagt om forholdene under de «nye himler», på den ’nye jord’, bare oppfylt i begrenset utstrekning: «Ingen skal gjøre noe ondt og ingen ødelegge noe på hele mitt hellige berg, sier [Jehova].» (Esaias 65: 19—25) Det var den «nye himmel» og den «nye jord» i den større oppfyllelse av Esaias 66: 22 som skulle bli til evig tid for Jehovas åsyn.
20, 21. a) Hva er de «nye himler» som vi venter i samsvar med Guds løfte? b) Hvordan blir det messianske rike til ’et stort fjell som fyller hele jorden, slik Daniel forutsa?
20 De «nye himler» som Jehovas kristne vitner i samsvar med det guddommelige løfte lenge hadde ventet på, ble derfor til virkelighet da Guds messianske rike med Davids evige Arving som konge ble opprettet. Ettersom dette rike er den kongelige «stein» som knuser alle jordiske konger og deres regjeringer i «krigen på Guds, den allmektiges, store dag» i Harmageddon, vil det ikke bli noe menneskelig, politisk styre igjen på jorden. Messias’ rike, som blir sammenlignet med en stein, må følgelig bli som et stort fjell som fyller hele jorden. Betyr det at Davids israelittiske rike vil bli gjenopprettet av Kristus her på jorden? Nei, Davids rike vil aldri bli gjenopprettet på jorden. Jesus Kristus, hans evige Arving, vil ikke regjere synlig, i kjødet, i byen Jerusalem i Midtøsten.
21 Hans regjering vil ha sitt sete i den «levende Guds stad, det himmelske Jerusalem». (Hebreerne 12: 22; Åpenbaringen 14: 1) Hans regjering, som blir sammenlignet med et fjell, trer i stedet for alle de menneskelige, politiske regjeringer som utgjorde de symbolske «himler» i den gamle tingenes ordning. (Esaias 34: 3—5) Det vil således bli en ny regjering, «nye himler», og denne regjering vil ha sitt sete i de usynlige, åndelige himler.
22, 23. a) Hvordan vil Jesus Kristus fjerne den innflytelse Satan har hatt over de regjerende «himler» i denne tingenes ordning? b) Hvorfor er løfte om «nye himler» spesielt dyrebart for de åndssalvede kristne? c) Hva er den «første himmel», den «første jord» og «havet» i Åpenbaringen 21: 1—4, og hva blir de erstattet av?
22 Satan Djevelen har vært den usynlige «fyrste» som har behersket regjeringene, «himlene», i denne tingenes ordning på jorden. Den ødeleggende «ilden» på «Jehovas dag» vil oppløse, tilintetgjøre, disse regjerende «himlene», slik at Satan Djevelen ikke mer vil ha noen slike «himler», som han i årtusener har hersket over. (Åpenbaringen 13: 1, 2; 19: 19—21) Han vil ikke herske over de «nye himler». Hans usynlige styre over tingenes ordning på jorden vil bli erstattet av det usynlige, overmenneskelige styre som vil bli utøvd av Davids evige Arving, Jesus Kristus, som i oppstandelsen fra de døde ble gjort til en udødelig, uforgjengelig ånd med langt større makt enn Satan Djevelen og alle hans demoner. Satan og hans onde engler vil bli fjernet fra det område i jordens nærhet som de har vært henvist til, og bli fengslet i avgrunnen, hvor de ikke lenger kan øve noen innflytelse på noen «himler» som hersker over jorden. (Åpenbaringen 20: 1—3) Ettersom Jesus Kristus nå er en himmelsk, åndelig konge, vil hans «nye himler» være himler i ordets egentlige forstand. Det vil ikke eksistere noen andre regjeringer, noen andre «himler». Apostelen Peter og hans salvede, åndsavlede kristne brødre kunne med forventning se fram til opprettelsen av disse lovte «nye himler». Hvorfor det? Fordi de hadde de «største og dyreste løfter» fra Gud om at de hvis de var trofaste inntil døden, ville bli en del av disse «nye himler» sammen med Jesus Kristus. De er Guds arvinger og Jesu Kristi medarvinger. (2 Peter 1: 4; Romerne 8: 16, 17) Hele menigheten vil utgjøre denne Jesu Kristi «brud», hans dronning. Over 800 år etter at Gud lot Esaias profetere om «en ny himmel og en ny jord», ga Gud også et løfte om slike herlige ting gjennom apostelen Johannes, som skrev:
23 «Og jeg så en ny himmel og en ny jord; for den første himmel [de politiske regjeringer sammen med Satan og hans demoner] og den første jord [det ugudelige menneskelige samfunn] var veket bort, og havet [de urolige, opprørte menneskemassene] er ikke mer. Og jeg så den hellige stad, det nye Jerusalem, stige ned av himmelen fra Gud, gjort i stand som en brud som er prydet for sin brudgom. Og jeg hørte en høy røst fra tronen si: Se, Guds bolig er hos menneskene, og han skal bo hos dem; og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud; og han skal tørke bort hver tåre av deres øyne, og døden skal ikke være mer, og ikke sorg og ikke skrik og ikke pine skal være mer; for de første ting er veket bort. . . . Og en av de sju engler . . . talte med meg og sa: Kom, jeg vil vise deg bruden, Lammets hustru. Og han førte meg i ånden bort på et stort og høyt fjell og viste meg den hellige stad Jerusalem, som steg ned av himmelen fra Gud.» — Åpenbaringen 21: 1—4, 9, 10.
EN RETTFERDIG «NY JORD»
24. Hva vil den ’store skare’ utgjøre på den ’nye jord’, og hvilke gunstige forhold vil de som tilhører denne skaren, begynne å arbeide under?
24 Den ’store skare’, som håper på å få overleve den «store trengsel», venter også med iver på de ’nye himler og den nye jord’. Den ’nye jord’ vil være det nye, menneskelige samfunn under de «nye himler». (Åpenbaringen 7: 9—14) Akkurat som Noah og hans familie overlevde den verdensomfattende vannflommen og dannet kjernen i det nye menneskelige samfunn på jorden, vil de som utgjør den ’store skare’, som overlever den forestående «store trengsel», danne kjernen i det nye menneskelige samfunn, den symbolske ’nye jord’. De vil helt fra begynnelsen av befinne seg i det åndelige paradis, som blir bevart gjennom den «store trengsel» sammen med dem, men de vil så gå i gang med å forvandle hele den bokstavelige jord til et paradis. Menneskene og dyrene — både de ville dyrene og husdyrene — vil leve i fred med hverandre.
25. Hvordan vil forholdene da være langt gunstigere enn de var da de utfridde israelitter opplevde miniatyroppfyllelsen av Esaias’ profeti?
25 Det vil være et enestående privilegium å få leve under de rettferdige «nye himler» på en renset jord, som ikke mer blir forurenset. Det vil være et langt større privilegium enn det de utfridde israelittene fikk del i i den persiske provinsen Juda som en oppfyllelse i mindre målestokk av Esaias’ profeti. Hvor vidunderlig vil det ikke være å få leve på jorden når de «første ting» har veket bort, når døden ikke er mer, når ingen mer vil sørge, og når det ikke mer vil være skrik eller pine!
26. Hva vil Jehova da gjøre for de døde?
26 Under det styre som vil bli utøvd av den evige Far, Jesus Kristus, og hans medarvinger til Riket, vil de som utgjør den ’store skare’, vandre på den vei som fører til evig liv i et vakkert, jordisk paradis, hvor det er overflod, og hvor det hersker fred og lykke. Ingen vil lenger behøve å sørge over at de har mistet sine kjære, for den allmektige Gud, Jehova, vil ved hjelp av de «nye himler» la dem som Jesus Kristus døde for, få en oppstandelse. (Johannes 11: 25, 26; 5: 28, 29; Apostlenes gjerninger 24: 15; Åpenbaringen 20: 11—14) Disse som blir oppreist, troende menn og kvinner helt fra Abel til og med døperen Johannes, vil få anledning til å bli en del av denne ’nye jord’.
27. a) Hvordan kan vi trass i den mørke situasjonen i verden være overbevist om at menneskeheten vil bli frelst? b) Hva må vi som enkeltpersoner gjøre for å få del i denne frelse?
27 Det virker nesten utrolig at oppfyllelsen av disse strålende løfter ligger like foran oss som tilhører denne generasjon. Men det er likevel tilfelle! Situasjonen i verden har aldri sett mørkere ut. Verdens trengsler øker. Det blir stadig mer tydelig hvor hjelpeløse menneskene er. Det er ingen hjelp å få fra menneskelige kilder. Likevel vil menneskene bli frelst fra jordens trengsler mens disse er på det verste. Menneskeslekten vil ikke dø ut. Den vil ikke bli utryddet. Det vil være mennesker som får overleve verdens trengsler og komme inn i den rettferdige, nye ordning, hvor det aldri vil være noen slike trengsler. Den allmektige Gud har gitt sitt ord på det. Hvis vi nå tror dette Guds ord og lever i samsvar med det, vil vi ha utsikter til å bli frelst fra verdens trengsler. Denne frelse er nær forestående! — Matteus 24: 21, 22; Nahum 1: 9.
[Studiespørsmål]
