Kapittel 16

Vi venter «nye himler og en ny jord»

1, 2. a) Hvilke forandringer har de som nå er i 70-årene eller i 80-årene, sett finne sted i verden siden året 1914? b) Hvordan har det de har lagt merke til, vært i samsvar med det Jesus forutsa angående «avslutningen på tingenes ordning» i Lukas 21: 25, 26?

EN NY og bedre verden står for døren nå når denne generasjon går sin ende i møte. Det kan ikke være tvil om det. Med ordet «verden» sikter vi til et menneskelig samfunn som er underlagt en bestemt regjeringsform. (Matteus 24: 34; Markus 13: 30; Lukas 21: 32, NW) Vi eldre i denne generasjon, vi som nå er i 70-årene eller i 80-årene, har sett at den nåværende «verden» har forandret seg til det verre, at det har gått stadig nedover med den siden det epokegjørende året 1914. Vi kan — som ingen andre på jorden i vår tid — bekrefte sannferdigheten i den forutsigelse angående «avslutningen på tingenes ordning» som Kristus kom med i det første århundre. Siden 1914, det år da denne tidsperioden begynte, har vi kunnet iaktta det han forutsa:

² «På jorden skal folkene engstes i fortvilelse når hav og brenninger bruser, mens mennesker faller i avmakt av redsel og gru for det som kommer over jorderike; for himmelens krefter skal rokkes.» (Lukas 21: 25, 26) Den som tror at denne verden vil kunne forbedre seg selv og redde seg selv, gjør seg falske forhåpninger. Rettferdselskende mennesker lengter etter en bedre verden, et bedre menneskelig samfunn. Og en slik verden står for døren!

3. Hvordan har Jesu Kristi trofaste etterfølgere klart å følge en rett handlemåte trass i det forfall som kjennetegner denne verden?

 ³ Den store Profets, Jesu Kristi, trofaste etterfølgere har gjort det hans apostel Peter oppfordret dem til å gjøre. De har gitt akt på det pålitelige «profetiske ord» som på et lys som skinner på et sted hvor det er mørkt, og deres hjerte er blitt opplyst. Apostelen Peter skrev i sitt annet brev til sine kristne trosfeller: «Og dess fastere har vi det profetiske ord, som I gjør vel i å akte på som på et lys som skinner på et mørkt sted, inntil dagen lyser fram og morgenstjernen går opp i eders hjerter, idet I først og fremst vet dette at intet profetord i Skriften er gitt til egen tydning; for aldri er noe profetord framkommet ved et menneskes vilje, men de hellige Guds menn talte drevet av den Hellige Ånd.» (2 Peter 1: 19—21) Det at de har vigd de inspirerte profetier sin udelte oppmerksomhet, har hjulpet dem til å fortsette å vandre på den rette vei inntil nå. Nå lyser dagen fram, og morgenstjernen har gått opp, og de er blitt velsignet med å få se de bibelske profetier gå i oppfyllelse i vår tid.

4, 5. a) Hva må enhver av oss gjøre i forbindelse med de inspirerte profetier? b) Hva sier apostelen Peter om grunnen til at vi bør gjøre det?

⁴ Til tross for at vi har fått så mange trosstyrkende beviser for de bibelske profetiers ufeilbarlighet, trenger vi å styrke vår tro på og tillit til de profetier som ennå ikke er oppfylt, eller som er i ferd med å oppfylles. Dette er nødvendig selv om vi siden 1914, det år da «hedningefolkenes tider» endte, har levd i de «siste dager». Apostelen Peter profeterte om disse «siste dager» og fant det i sitt annet brev nødvendig å advare de troende om de angrep deres kristne tro ville bli utsatt for i denne farlige tiden. Etter at han hadde advart om at det ville framstå falske lærere, som ville innføre «vrange lærdommer» blant Jehovas folk, forklarte han hva som var hensikten med at han skrev sitt annet brev. Han sa

 ⁵ «Dette er nå alt det annet brev jeg skriver til eder, I elskede, for atter ved påminnelse å vekke eders rene hu til å minnes de ord som forut er talt av de hellige profeter, og Herrens og frelserens bud, som eders apostler har forkynt idet I først og fremst vet dette at i de siste dager skal det komme spottere med spott, som farer fram etter sine egne lyster og sier: Hvor er løftet om hans gjenkomst [nærvær, NW]? for fra den tid fedrene sov inn, vedblir jo alle ting som de var fra skapningens begynnelse.» — 2 Peter 3: 1—4; 2: 1, 2.

6. a) I løpet av hvor lang tidsperiode er de profetier som innbefatter de «ord som forut er talt av de hellige profeter», blitt uttalt? b) Er det at «spottere» spotter profetiene, et bevis for at de ikke er sanne?

⁶ For at vi skal kunne imøtegå de spottende uttalelser folk i samsvar med profetien kommer med nå i de «siste dager», må vi legge oss det Jehovas profeter under inspirasjon sa, på hjerte, selv om disse levde lenge før dem som nå håner, latterliggjør og spotter det vi tror. Jehovas profeter før Jesu Kristi tid, alle profetene helt fra Enok, som levde før vannflommen, til Malakias, som levde nesten 3000 år senere, etter jødenes landflyktighet, forutsa begivenheter og forhold som skulle kjennetegne disse «siste dager». (1 Mosebok 5: 18—24; Hebreerne 11: 5; Judas 14, 15; Malakias, kapittel 4) Det er derfor ikke uventet at det nå i de «siste dager» for denne onde tingenes ordning har framstått spottere som forsøker å ødelegge troen. Det bekrefter i stedet profetiene, som på den måten blir oppfylt.

7. a) Hvem er den «Herre og frelser» som Peter sikter til? b) Hvilket «bud» ga han gjennom sine apostler, og hvorfor var det et bevis for hans omsorg for sine etterfølgere?

⁷ Noe annet vi ifølge apostelen Peter bør huske på dette sene tidspunkt i menneskehetens historie, er «Herrens og frelserens bud, som eders apostler har forkynt». (2 Peter 3: 2) Jesus Kristus er denne «Herre og frelser». (2 Peter 3: 18)  Gjennom sine utvalgte apostler, det vil si gjennom «Lammets tolv apostler», og også gjennom apostelen Paulus, ga han sine etterfølgere befaling om at de hele tiden skulle være på vakt mot falske profeter og falske messias’er eller kristus’er. Ettersom han ikke lot sine disipler få vite nøyaktig hvilken dag og hvilken time han ville komme igjen for å fullbyrde Guds dommer over de vantro og onde, var det meget omtenksomt av ham å oppfordre dem til å våke og være på vakt. (Åpenbaringen 21: 14; Matteus 24: 36—44; 25: 13) De burde ikke la spottende uttalelser av noen som hadde mistet troen, få påvirke dem.

8. Hva mener spotterne når de spør: ’Hvor blir det av hans lovte nærvær?’?

⁸ Spotterne skulle stille det utfordrende spørsmålet: «Hvor er løftet om hans gjenkomst [nærvær, NW]?» ’Ja,’ ville de si, ’hva med dette løftet om hans nærvær? Hvor er bevisene for at det er blitt oppfylt?’

9, 10. a) Hvis »nærvær» sikter de til? b) Hva gjorde apostelen Peter for å holde forventningen om Kristi «nærvær» levende i sine trosbrødres hjerte?

⁹ Hvis «nærvær» ville de sikte til? Tydeligvis til Herrens og frelserens, Jesu Kristi, «nærvær», som apostelen Peter talte om i begynnelsen av sitt annet brev. Apostelen Peter ventet ikke Jesu Kristi «nærvær» i sin levetid, men han ville ikke forsømme å holde forventningen om dette lovte nærvær levende i sine medtroendes hjerte. Han skrev derfor:

¹⁰ «Men jeg vil og gjøre meg flid for at I til enhver tid etter min bortgang skal kunne minnes dette. For ikke var det kløktig uttenkte eventyr vi fulgte da vi kunngjorde eder vår Herre Jesu Kristi makt og gjenkomst [nærvær, NW], men vi hadde vært øyenvitner til hans storhet. For han fikk ære og herlighet av Gud Fader, idet en sådan røst kom til ham fra den opphøyde herlighet: Dette er min Sønn, den elskede, i hvem jeg har velbehag, og denne røst hørte vi komme fra  himmelen da vi var sammen med ham på det hellige berg. Og dess fastere har vi det profetiske ord.» — 2 Peter 1: 15—19; Matteus 17: 1—9.

11. a) Hvordan har feilaktige forventninger med hensyn til Jesu Kristi «nærvær» resultert i at mange har inntatt en skeptisk holdning? b) Hva forsto Charles Taze Russell i 1870-årene angående Kristi komme og hans «nærvær»?

¹¹ Hvis spotterne i vår tid tror at Jesus Kristus skal komme synlig, i kjødelig skikkelse, tar de grundig feil. De er blitt bedratt av en feiltolkning av profetiene som er utbredt i kristenheten i vår tid. I løpet av det 19. århundre ble det ved flere anledninger nevnt forskjellige årstall da Herren Jesus Kristus skulle komme synlig, i kjødet. Det at disse forutsigelsene ikke gikk i oppfyllelse, førte uten tvil stor vanære over Bibelens lære om Jesu Kristi annet komme og hans «nærvær» som himmelsk konge. Det førte til at mange inntok en skeptisk holdning til denne læren, ja, de stilte seg i det hele tatt tvilende til tanken om Kristi komme og nærvær. I 1870-årene ble Charles Taze Russell og hans ikke-sekteriske venner under sitt studium av de inspirerte skrifter klar over at Kristi annet komme skulle være usynlig for menneskeøyne, at Kristus skulle komme igjen i ånden, og at hans komme ville innlede den tidsperiode som er kjent som hans «nærvær» eller pa·rou·siʹa (gresk). — Matteus 24: 3, NW.

12, 13. a) Når hadde ifølge Russells beregninger Kristi «nærvær» begynt, men var det et riktig årstall? b) Hvem har sett det ’tegn’ som viser at Kristi nærvær begynte i 1914’?

¹² Ved å gjøre bruk av en unøyaktig kronologi som var blitt utarbeidet på grunnlag av den autoriserte engelske oversettelsen, King James Version, kom Russell til at Kristi «nærvær» hadde begynt i året 1874, men at det var usynlig for menneskeøyne og bare kunne iakttas med troens øyne. Da han begynte å utgi et nytt religiøst tidsskrift, hvor han forsvarte læren om Jesu Kristi gjenløsningsoffer, kalte han  derfor dette tidsskriftet «Sions Vakttårn og forkynner av Kristi nærvær». De begivenheter som har funnet sted på jorden som en oppfyllelse av Bibelens profetier etter at «hedningefolkenes tider» endte, viser imidlertid at Kristi lovte «nærvær» eller parousia som konge begynte omkring 4./5. oktober 1914. Først etter den tiden har det vært riktig å omtale Kristi usynlige «nærvær» som konge som en realitet. Vi eldre, vi som nå er i 70-årene eller i 80-årene, har sett praktisk talt alt det Jesus Kristus forutsa som svar på disiplenes spørsmål:

¹³ «Når skal disse ting skje, og hva skal være tegnet på ditt nærvær [gresk: pa·rou·siʹa] og på avslutningen på tingenes ordning?» — Matteus 24: 3, NW; Rotherham; Young; Diaglott; AS, fotnoten.

14. Hva er det som gjør at de som tilhører kristenhetens kirkesamfunn, ikke kan skjelne Jesu Kristi usynlige «nærvær»?

¹⁴ Helt til i dag har kristenhetens sekteriske kirkesamfunn holdt fast ved den vanlige oversettelsen av det greske uttrykket pa·rou·siʹa, nemlig «komme». Ettersom de venter hans «komme» synlig, i kjødet — hvis de i det hele tatt har noen slike forventninger — vil de ikke erkjenne at han har vært usynlig nærværende som konge siden «hedningefolkenes tider» endte i 1914. Dette har ført til at spottere har spottet tanken om Kristi lovte «nærvær», og til at de har forklart hvorfor de ikke kan tro på det, ved å si: «Hvor er løftet om hans gjenkomst [nærvær, NW; gresk: pa·rou·siʹa]? for fra den tid fedrene sov inn, vedblir jo alle ting som de var fra skapningens begynnelse.» — 2 Peter 3: 4.

15. a) Hva bruker spotterne som et argument for at Jesus Kristus ikke er kommet igjen? b) Hvorfor er de på villspor?

¹⁵ Disse spotterne ser at menneskene tar til ekte og gis til ekte, slik tilfellet har vært helt siden Adams tid. De ser at barn blir født, noe som har skjedd helt siden Kain ble  født. Og menneskene dør fortsatt, akkurat som våre forfedre har gjort. Det er ikke blitt satt en stopper for dødsprosessen, slik som tilfellet vil være etter at Kristi tusenårige styre har begynt. Det har ennå ikke funnet sted noen oppstandelse til liv på en paradisisk jord, i samsvar med det som er blitt lovt i forbindelse med dem som er blitt gjenløst av Jesus Kristus. Synden og døden hersker fortsatt over menneskeheten. De troløse spotterne synes derfor at fra den tid deres fedre sov inn, har alle ting vært som de var fra skapningens begynnelse. Ifølge deres oppfatning befinner vi oss derfor ennå ikke i «endens tid»; Jesus Kristus er ennå ikke kommet tilbake; han er ikke nærværende. De holder fast ved dette syn til tross for at oppfyllelsen av Bibelens profetier siden 1914 bekrefter at Kristi usynlige nærvær begynte i det året. Det er følgelig bare i sitt eget sinn disse spotterne skyver Herren Jesu Kristi lovte «nærvær» langt inn i framtiden. — Daniel 12: 4; Matteus 24: 3, NW.

16. Hva er hensikten med at de spotter, men hvorfor oppnår de ikke det de ønsker?

¹⁶ Disse spotterne, som ifølge Bibelen skulle framstå i de «siste dager», innbefatter fremtredende geistlige i kristenheten. Ved sine spottende uttalelser ønsker spotterne å så tvil med hensyn til påliteligheten av Bibelens profetier og svekke troen blant Jehovas kristne vitner, både blant levningen av det åndelige Israel og blant den ’store skare’ av dens lojale medtroende. Men disse forkynnerne av Kristi usynlige nærvær som konge gir akt på apostelen Peters advarsel og nekter å la sin tro bli rokket. De setter sin lit til at Guds ord, profetiene innbefattet, ikke vil slå feil. De vet at når Gud gir befaling om noe, må det bli gjort eller skje. De tror det Salme 115: 3 sier: «Vår Gud er jo i himmelen; han gjør alt det han vil.» Spotterne nevner ’skapningen’ i  sin argumentasjon, og Jehovas trofaste tilbedere vet at da det behaget Jehova å skape himmelen og jorden, frambrakte det ord han talte, resultater.

DEN MAKT SOM LIGGER I «GUDS ORD»

17, 18. a) Hvordan kan de resultater «Guds ord» frambrakte ved skapelsen gi oss et grunnlag for å tro at profetiene vil gå i oppfyllelse? b) Hva er de som spotter Guds profetiske ord, derfor blinde for?

¹⁷ Som skapelsesberetningen i 1 Mosebok, kapittel 1, viser, foregikk skapelsen slik som det sies i Salme 33: 9: «For han talte, og det skjedde, han bød, og det sto der.» «Guds ord» er like mektig nå, årtusener senere, som det var da skapelsen fant sted. «Guds ord» er like mektig til å frambringe resultater i forbindelse med profetiene som det var den gang skapelsen fant sted. De som i vår tid spotter oppfyllelsen av Guds profetiske ord, kan ikke forhindre at Guds uttalte ord eller hans profetier i forbindelse med Herrens og frelserens, Jesu Kristi, «nærvær» går i oppfyllelse. I sitt sinn kan de skyve Kristi «nærvær» langt inn i framtiden, men det at de ignorerer bevisene for at han er nærværende, kan ikke forandre kjensgjerningene. Når de ved sine spottende uttalelser forsøker å så tvil med hensyn til Guds profetiske ords pålitelighet, tar de ikke i betraktning den makt dette ord hadde under skapelsen av himmelen og jorden, og det er grunnen til at de spotter.

¹⁸ «For de som påstår dette, er blinde for at det fra gammel tid var himler og en jord som var blitt til ut av vann og gjennom vann ved Guds ord, og derved [ved disse midler, NW] gikk den verden som da var, under i vannflommen.» — 2 Peter 3: 5, 6.

19. a) Hva sikter Peter til med uttrykket «den verden som da var»? b) Ved hvilke «midler» ble datidens verden ødelagt?

¹⁹ «Den verden som da var», det vil si den verden som eksisterte til året 2370 f. Kr., ble ødelagt ved «Guds ord»,  akkurat som himmelen og jorden ble til ved dette «ord». Guds uttalte ord muliggjorde en slik verdensomfattende vannflom, for skapelsesberetningen sier: «Og Gud sa: Det bli en hvelving midt i vannene, og den skal skille vann fra vann. Og Gud gjorde hvelvingen og skilte vannet som er under hvelvingen, fra vannet som er over hvelvingen. Og det ble så. Og Gud kalte hvelvingen himmel. Og det ble aften, og det ble morgen, annen dag.» Og på den femte skapelsesdag sa Gud: «Det vrimle av liv i vannet, og fugler fly over jorden under himmelhvelvingen!» (1 Mosebok 1: 6—8, 20) Denne himmel og vannet over og under den var de midler som fikk Guds ord til å tre i kraft, og «ved disse midler» lot han den «verden som da var», bli oversvømt.

20. Hva viser at den verdensomfattende vannflommen kom på ’Guds ords’ befaling?

²⁰ Den verdensomfattende vannflommen kom på Guds ords befaling, for det var Gud som bestemte når den skulle komme. «Så [etter at arken var blitt bygd] sa [Jehova] til Noah: Gå inn i arken, du og hele ditt hus! For jeg har funnet at du er rettferdig for mitt åsyn i denne slekt. . . . For om sju dager vil jeg la det regne på jorden i førti dager og førti netter, og jeg vil utrydde av jorden alt levende som jeg har skapt.» Det skjedde i 2370 f. Kr. «I det år da Noah var seks hundre år gammel, i den annen måned, den syttende dag i måneden, den dag brast alle kilder i det store dyp, og himmelens sluser åpnedes, og regnet strømmet ned på jorden i førti dager og førti netter. På denne samme dag gikk Noah og Sem og Kam og Jafet, Noahs sønner, og Noahs hustru og hans sønners tre hustruer med dem inn i arken, . . . Og [Jehova] lukket etter ham.» — 1 Mosebok 7: 1—4, 11—16.

21, 22. a) Hva var den «verden» som ble ødelagt i den verdensomfattende vannflommen? b) Hvordan brukte Jesus det som hendte den gangen, som et grunnlag for å komme med en advarsel som angår vår tid?

²¹ Annen Peter 2: 5 omtaler den «verden som da var», og som ’gikk under i vannflommen’. Vi leser der at Gud «ikke  sparte den gamle verden, men oppholdt rettferdighetens forkynner Noah selv åttende, dengang han førte vannflommen over en verden av ugudelige». Denne fortidens «verden av ugudelige» ga ikke akt på hvordan Gud brukte Noah og hans familie på den tid da den store arken, som ville gjøre det mulig for mennesker å overleve vannflommen, ble bygd. Jesus Kristus brukte den likegyldighet den «verden av ugudelige» viste overfor «Guds ord», som et eksempel på hvordan menneskene skulle være nå i «avslutningen på tingenes ordning». Han sa:

²² «Men hin dag og time vet ingen, ikke engang himmelens engler, men alene min Fader. Og som Noahs dager var, således skal Menneskesønnens komme [nærvær, NW; gresk: pa·rou·siʹa] være; for liksom de i dagene før vannflommen åt og drakk, tok til ekte og ga til ekte, like til den dag da Noah gikk inn i arken, og de visste ikke av før vannflommen kom og tok dem alle, således skal også Menneskesønnens komme [nærvær, NW] være.» — Matteus 24: 36—39.

23. a) Hvordan kan det sies at Noah ’fordømte verden’? b) Innbefatter den «verden» som det tales om i 2 Peter 3: 6, usynlige åndeskapninger som utgjorde en slags ’himmel’?

²³ Ved den handlemåte Noah fulgte, og ved den tro han la for dagen, fordømte han den «verden av ugudelige» som da var. Noah ga akt på Guds talte ord og handlet i samsvar med det, mens datidens «verden av ugudelige» ikke gjorde det og dermed viste at den fortjente å bli dømt til å ødelegges. «Ved tro bygde Noah, varslet av Gud om det som ennå ikke var sett, i hellig frykt en ark til frelse for sitt hus; ved den fordømte han verden og ble arving til rettferdigheten av tro.» (Hebreerne 11: 7) Den «verden» som Noah fordømte ved sin tro og handlemåte, innbefattet ikke usynlige åndeskapninger, onde engler. I 2 Peter 3: 6 blir den «verden  som da var», og som ble ødelagt i vannflommen, ikke stilt opp som en motsetning til de usynlige, himmelske ånder, demonene, de engler som var ulydige mot Jehova Gud, og disse blir ikke billedlig omtalt som ’himlene’. De onde åndeskapningene ble ikke ødelagt i vannflommen. Det var ugudelige mennesker på jorden som omkom i den.

ENDEN PÅ «DE HIMLER SOM NÅ ER, OG JORDEN»

24. Hvorfor vil det være tåpelig av noen nå i det 20. århundre å spotte den bibelske beretning om det som hendte en «verden av ugudelige» på Noahs tid?

²⁴ I betraktning av at den «verden som da var», ble ødelagt av den verdensomfattende vannflommen, følger spotterne nå i det 20. århundre en handlemåte som vil få skjebnesvangre følger for dem selv, når de er «blinde for» det som i samsvar med «Guds ord» hendte med den «verden av ugudelige» som levde før vannflommen. De handler i strid med sine egne evige interesser når de ikke minnes eller når de ignorerer de «ord som forut er talt av de hellige profeter» med hensyn til tiden for Kristi usynlige «nærvær», «avslutningen på tingenes ordning». (2 Peter 3: 2; Matteus 24: 3, NW) «Guds ord» hadde ikke bare å gjøre med ’himler fra gammel tid og en jord’, som på det tidspunkt var bebodd av den «verden som da var», men også med de «himler som nå er, og jorden», som spotterne nå i det 20. århundre er knyttet til. Dette er noe de som i vår tid håner og spotter løftet om Kristi «nærvær» for å gjøre Jehovas kristne vitner usikre, ikke bør være blinde for.

25, 26. a) Hvilket forhold i forbindelse med tiden henleder apostelen Peter oppmerksomheten på i sin advarsel? b) Hvem hadde tidligere nevnt noe lignende, og hva bør vi i denne forbindelse være klar over?

²⁵ «Men,» sier apostelen advarende, «de himler som nå er, og jorden er ved det samme ord spart til ilden, idet de  oppholdes inntil den dag da de ugudelige mennesker skal dømmes og gå fortapt [ødelegges, NW]. Men dette ene må I ikke være blinde for, I elskede, at én dag er i Herrens øyne som tusen år, og tusen år som én dag.» — 2 Peter 3: 7, 8.

²⁶ Profeten Moses var den første som ble inspirert til å sammenligne 1000 år av menneskenes tilværelse med en dag på 24 timer for den evige Skaper av himmelen og jorden. Vi leser hans ord, som er rettet til Skaperen, i Salme 90: 1—4: «[Jehova]! Du har vært oss en bolig fra slekt til slekt. Før fjellene ble til, og du skapte jorden og jorderike, ja fra evighet til evighet er du, Gud. Du byder mennesket vende tilbake til støv og sier: Vend tilbake, I menneskebarn! For [ettersom Gud lar syndige mennesker dø og vende tilbake til støvet etter en så kort levetid] tusen år er i dine øyne som den dag i går [et døgn på 24 timer] når den farer bort, som en vakt [på fire timer] om natten.» (Legg merke til overskriften til Salme 90.) Jehova Gud inspirerte også Moses til å omtale de 7000 år lange skapelsesperiodene som «dager». (1 Mosebok 1: 1—31; 2 Mosebok 20: 11) Det som kan virke som en ganske lang tid for dødelige mennesker, er en uhyre kort tid for den udødelige Gud.

27. Hvilken virkning hadde vannflommen på Noahs tid på selve kloden?

²⁷ Da Gud lot den verdensomfattende vannflommen komme over jorden på Noahs tid, ødela han ikke den bokstavelige jordkloden. Den overlevde vannflommen, og det oppsto bassenger, hvor alt flomvannet samlet seg.

«DE HIMLER SOM NÅ ER, OG JORDEN»

28. a) Er derfor «de himler som nå er, og jorden» en ny jordklode med en ny atmosfære som er annerledes enn de himler og den jord som eksisterte for vannflommen? b) Hvordan vet vi at Gud da han skapte mennesket, ikke hadde destruktive hensikter med det vannet som svevde over jorden?

²⁸ Når 2 Peter 3: 7 taler om «de himler som nå er, og jorden», siktes det derfor ikke til en ny jordklode med en ny  atmosfærisk hvelving. Vi kan også merke oss at apostelen Peter i versene 5 og 6 ikke sier at ’himlene fra gammel tid’ og ’jorden som var blitt til ut av vann’ ble spart til vannet og oppholdt til dommens dag. Gud hadde ikke noe slikt i tankene da han skapte de bokstavelige himler og jorden og satte menneskene på jorden. Det Gud da holdt fram for den fullkomne mannen og den fullkomne kvinnen, var håpet om å få leve for evig på en paradisisk jord uten å måtte bli stilt overfor en dommens dag. — 1 Mosebok 2: 17—25.

29. a) Er «de himler som nå er, og jorden» av det samme slag som de himler og den jord som blir omtalt i 2 Peter 3: 5? b) Hvorfor må den «ilden» som det tales om i vers 7, også være symbolsk?

²⁹ «De himler som nå er, og jorden» er følgelig spart, ikke til vannet, til en verdensomfattende vannflom, men til ilden og skal oppholdes inntil dommens dag, den dag da de ugudelige mennesker skal «ødelegges». Det siktes her tydeligvis til en himmel og en jord av et annet slag enn den opprinnelige, bokstavelige himmel og jord. Den ’ild’ som er nevnt her, må følgelig også være noe annet enn bokstavelig ild, nemlig symbolsk ild, som det ofte tales om i de inspirerte skrifter.

30, 31. a) Hva slags «ild» er det det tales om i Sefanias 3: 8, 9? b) Hvilken omtale av «ild» finner vi i Klagesangene 2: 3, 4?

³⁰ Sefanias 3: 8, 9 taler om en slik symbolsk ild. Det sies der: «Derfor, bi på meg, sier [Jehova], på den dag jeg reiser meg for å ta hærfang! For min dom er at jeg samler hedningefolk, sanker riker sammen, utøser min harme over dem, all min brennende vrede; for ved min nidkjærhets ild skal hele jorden bli fortært. For da vil jeg gi folkene nye, rene lepper, så de alle påkaller [Jehovas] navn og tjener ham med ett sinn.»

³¹ Og etter at byen Jerusalem var blitt ødelagt av de babyloniske hærer i år 607 f. Kr., sa profeten Jeremias følgende  i en sang hvor han klaget over det Jehova Gud hadde gjort: «Han har i brennende vrede avhogd hvert horn i Israel, dradd sin høyre hånd tilbake for fiendens åsyn og satt Jakob i brann lik en ildslue som fortærer rundt omkring. Han har spent sin bue som en fiende, stilt seg med sin høyre hånd som en motstander og drept alt som var en lyst for vårt øye; i Sions datters telt har han utøst sin vrede som ild.» — Klagesangene 2: 3, 4.

32, 33. Hvilken forsikring som regnbuen minner oss om, kom Gud med etter vannflommen på Noahs tid?

³² Like etter vannflommen på Noahs tid lot Gud regnbuen vise seg, og han sa til Noah og hans familie: «Jeg oppretter min pakt med eder, og aldri mer skal alt kjød utryddes ved vannflom, og aldri mer skal der komme en vannflom som ødelegger jorden.» Og han tilføyde: «Dette er tegnet på den pakt som jeg gjør mellom meg og eder og alt levende som er hos eder, til evige tider: Min bue setter jeg i skyen, og den skal være et tegn på pakten mellom meg og jorden. Og når jeg fører skyer over jorden, og buen ses i skyen, da vil jeg komme i hu den pakt som er mellom meg og eder og alt levende av alt kjød, og vannet skal aldri mer bli en flom som ødelegger alt kjød. Og buen skal stå i skyen, og jeg vil se på den og komme i hu den evige pakt mellom Gud og alt levende av alt kjød som er på jorden.» — 1 Mosebok 9: 11—16.

³³ I Esaias 54: 9 kom Jehova Gud med enda en forsikring om dette. Han sa: «Jeg svor at Noahs flom ikke mer skal gå over jorden.»

«SPART TIL ILDEN»

34. Av hvilke grunner kan vi ikke oppfatte «ilden» i 2 Peter 3: 7 som bokstavelig ild?

³⁴ En slik edfast uttalelse fra Gud om at han aldri mer ville la det komme en verdensomfattende vannflom, ville  være av liten trøst for menneskene hvis han i stedet hadde til hensikt å ødelegge jorden med bokstavelig ild, ved en bokstavelig verdensbrann. Hvis uttrykket «de himler som nå er, og jorden» innbefattet himmelens stjerner, som er synlige for menneskeøyne, ville det også være naturlig å spørre hvilken skade en slik bokstavelig ild ville kunne anrette på solen i vårt solsystem og på alle de andre stjernene i Melkeveien og alle de andre galaksene, som allerede er ildkuler med en langt høyere temperatur enn temperaturen i den ild som kan frambringes her på jorden? Hvis jorden skulle bli forvandlet til en forkullet klode, ville det ikke stemme overens med Guds erklærte hensikt angående jorden, nemlig å gjøre den til et verdensomfattende paradis ved det messianske rike.

35. a) Hva står så «ilden» i dette skriftstedet for? b) Hva er de «himler» som er «spart til ilden»?

³⁵ Den ’ild’ som de «himler som nå er», er spart til, er tydeligvis en symbolsk ild som fører ødeleggelse over det som er fordømt av Gud, like effektivt som bokstavelig ild fortærer brennbare materialer. Ettersom det forholder seg slik, må uttrykket «de himler som nå er, og jorden» ha symbolsk betydning. ’Himlene’ symboliserer regjeringssystemer, de regjerende myndigheter «som nå er», og som menneskene er underlagt. I Romerne 13: 1 (NW) omtaler den kristne apostelen Paulus disse som de «høyere myndigheter». Han sier: «Hver sjel må underordne seg under de høyere myndigheter, for det er ingen myndighet uten av Gud; de bestående myndigheter er satt i sine relative stillinger av Gud.»

36. a) Hva er i samsvar med dette den ’jord’ som er «spart til ilden»? b) Nevn et eksempel fra Bibelen på at uttrykket «jorden» blir brukt på den måten.

³⁶ «Jorden», som er under disse himler, symboliserer følgelig det menneskelige samfunn som er underlagt de «høyere  myndigheter». En gang — inntil godt og vel 100 år etter vannflommen på Noahs tid — hadde dette menneskelige samfunn bare ett språk. Første Mosebok 11: 1 henleder oppmerksomheten på dette: «Og hele jorden hadde ett tungemål og ens tale.»

37, 38. a) Hva blir de politiske regjeringer også sammenlignet med i Bibelen? b) Hvilket eksempel på dette har vi i Esaias, kapittel 34, og Mika, kapittel 1?

³⁷ Bibelen sammenligner ikke bare de «høyere myndigheter», de politiske regjeringer, med «himler», men også med «fjell». Som et eksempel kan nevnes Esaias 34: 2—5, hvor den suverene Herre, Gud, sier: «[Jehovas] vrede er over alle hedningefolkene, og hans harme over all deres hær; han slår dem med bann, overgir dem til å slaktes ned. Og de som blir drept, skal slenges bort, og stanken av deres døde kropper skal stige opp, og fjellene skal flyte av [smelte på grunn av, NW] deres blod. Og hele himmelens hær skal smuldre bort, og himmelen rulles sammen som en bokrull, og all dens hær skal visne og falle ned, som bladet faller av vintreet og det visne løv av fikentreet. For mitt sverd er blitt drukkent i himmelen; se, det skal fare ned over Edom til dom, over det folk jeg har slått med bann [som jeg har vigd til ødeleggelse i rettferdighet, NW].» Når hærene blir ødelagt i den kommende «krigen på Guds, den allmektiges, store dag» i Harmageddon, vil de regjeringer de har støttet, smelte, bli oppløst, som fjell som smelter i blodet av hærer som er blitt slått.

³⁸ En annen beskrivelse av hvordan disse symbolske, himmelhøye fjell blir oppløst, har vi i Mika 1: 3, 4, hvor det sies: «For se, [Jehova] går ut fra sin bolig; han stiger ned og farer fram over jordens høyder. Fjellene smelter under ham, og dalene revner — som voks for ilden, som vann når det øses ut over et stup.» Når Jehova Gud, den Allmektige,  om kort tid ved hjelp av sine himmelske eksekusjonsstyrker kommer i berøring med «fjellene», regjeringssystemene i denne tingenes ordning, vil det være som om de blir utsatt for en intens hete. De vil smelte!

39. Hva står derfor de «himler som nå er, og jorden» og de «ugudelige mennesker» nå overfor, og hvorfor?

³⁹ Den «dag da de ugudelige mennesker skal dømmes og gå fortapt [ødelegges, NW]», den dag som de «himler som nå er, og jorden» oppholdes til, vil, symbolsk talt, bli en brennende dag på grunn av all den ødeleggelse den vil forårsake. Det vil bli den dag da Guds dommer over hele den synlige tingenes ordning blir fullbyrdet. Det vil også bli en dag da de ’ugudelige mennesker skal ødelegges’, ettersom de ikke betrakter Jehova Gud som den Høyeste, universets Overherre. De oppfører seg på en respektløs måte overfor Ham, den Hellige.

IKKE EN SENDREKTIG GUD

40, 41. Hva er det viktig å ta i betraktning, selv om spottere kan synes at det tar lang tid før Jehovas dag kommer?

⁴⁰ Det er «ved det samme ord», det vil si «Guds ord», at de «himler som nå er, og jorden» ugjenkallelig er «spart til ilden, idet de oppholdes inntil den dag da de ugudelige mennesker skal dømmes og gå fortapt [ødelegges, NW]». Dette er noe spotterne i vår tid, som oppfører seg som om Herrens og frelserens, Jesu Kristi, «nærvær» ikke er en realitet, burde tenke over. Dette «samme ord» fra Gud, fra ham som hadde myndighet til å bekjentgjøre hvorfor de «himler som nå er, og jorden» har fått lov til å eksistere så lenge, vil med sikkerhet gå i oppfyllelse. Det vil nå ikke gå lang tid før det skjer! For spotterne og de «ugudelige mennesker» kan det ha virket som om det har gått lang tid, men for Gud, som er evig, som er uten begynnelse og uten ende, har det ikke gått lang tid. Det er derfor apostelen Peter nå sier:

 ⁴¹ «Men dette ene må I ikke være blinde for, I elskede, at en dag er i Herrens øyne som tusen år, og tusen år som en dag. Herren er ikke sen med løftet, således som noen akter det for senhet, men han har langmodighet med eder, da han ikke vil at noen skal fortapes [bli tilintetgjort, NW], men at alle skal komme til omvendelse. Men Herrens dag skal komme som en tyv.» — 2 Peter 3: 8—10.

42. a) Er det at Gud tilsynelatende har latt det gå lang tid, et bevis for at han ikke er interessert i menneskene? b) Hvordan er ’én dag i Herrens øyne som tusen år’ for menneskene?

⁴² Det som er en lang tid for mennesker, er i virkeligheten en kort tid for Gud. Han kan derfor til gagn for dem innrømme dem en forholdsvis lang periode. Hva er «tusen år» for ham, når det bare er som en dag på 24 timer sammenlignet med hans evige eksistens? På den annen side er det som for Gud er en dag på 24 timer, som 1000 år for menneskene når en tar i betraktning at det samme som det ville ta dem 1000 år å utføre, ville den allmektige Gud, Jehova, kunne gjøre på «én dag». Misfornøyde mennesker har i årtusener forsøkt å forbedre denne tingenes ordning eller å omstyrte den og erstatte den med noe bedre, men de har inntil nå ikke maktet oppgaven. Jehova vil imidlertid få i stand en slik forandring på sin «dag», i løpet av den korte tidsperiode da han vil fullbyrde sine dommer over denne tingenes ordning som ved ild og ødelegge alle dem som sympatiserer med den og støtter opp om den. Dette er noe spotterne virkelig burde tenke over.

43. Hvilke spørsmål burde menneskene ta opp til alvorlig overveielse i stedet for å være utålmodige på grunn av den måten Gud handler på?

⁴³ Det er et tegn på at en person mangler forståelse av Guds måte å gjøre tingene på, når han utålmodig sier: ’Hvorfor har Gud ennå ikke gjort noe med de dårlige forholdene  i verden? Han burde skynde seg å hjelpe menneskene, slik at jeg også kan få nyte godt av det.’ En slik utålmodig person burde først og fremst spørre seg selv: ’Har jeg angret og vendt om til Gud?’ Eller: ’Benytter jeg tiden til å hjelpe så mange andre som mulig til å komme til omvendelse?’

44. a) Hvordan har den måten Gud har handlet med menneskene på, i virkeligheten vært et bevis for hans store «langmodighet», og hva er hans hensikt med å vise en slik langmodighet? b) Hva har Gud gjort i denne tiden med tanke på at så mange som mulig skal bli frelst?

⁴⁴ Hvem kan med rette anklage Gud for å være sen med hensyn til å oppfylle sitt løfte om å rense jorden for ondskap og opprette en varig, rettferdig regjering, når 1000 år for menneskene bare er som en dag på 24 timer for den evige Gud? Han har fastsatt en dag da han vil gå til handling, og han har latt det gå tilstrekkelig lang tid til at utallige mennesker har kunnet angre og omvende seg. Menneskene burde ikke betrakte det at Gud bestemte seg for å la det gå så lang tid fra de «himler som nå er, og jorden» fikk sin begynnelse, til den «dag» da han vil gripe inn, som ’senhet’ fra Guds side, men i stedet betrakte det som et bevis for hans uforlignelige «langmodighet». Gud har vist en slik langmodighet fordi han ikke ønsker at noen skal gå til grunne, bli tilintetgjort. I løpet av den tidsperiode på flere tusen år som han ville la gå før hans «dag» kom, sendte han derfor sin elskede Sønn fra himmelen for at han skulle virke som en stor lærer på jorden og gi sitt liv som et gjenløsningsoffer til gagn for hele menneskeheten, slik at så mange som mulig kunne bli frelst. (Galaterne 4: 4) Siden hans trofaste, elskede Sønns første komme til jorden er det over hele den bebodde jord blitt forkynt at de som angrer og omvender seg, vil få tilgivelse for sine synder. Ja, dette er nå blitt forkynt i over 1900 år.

45. Hvordan har Gud handlet overfor spotterne, selv om de ikke vil erkjenne det?

 ⁴⁵ Spotterne i vår tid benytter seg ikke av den anledning Gud i sin langmodighet har gitt dem til å vende om og unngå å bli tilintetgjort. Selv om de ikke erkjenner det, har Gud vært meget god mot dem, ettersom han har gjort det mulig for dem å vende om. Apostelen Paulus skrev i sitt inspirerte brev til menigheten i Roma, som besto av jøder og hedninger som var blitt omvendt til kristendommen. «Forakter du hans godhets og tålmods og langmods rikdom, og vet ikke at Guds godhet driver deg til omvendelse?» — Romerne 2: 4.

46, 47. a) Hvordan har den langmodighet Gud har vist siden året 1914, brakt gode resultater? b) Hvordan framgår det av Åpenbaringen 7: 1—6 at Gud har lagt selvbeherskelse og langmodighet for dagen?

⁴⁶ Det at Gud har vist langmodighet under Herrens og frelserens, Jesu Kristi, «nærvær» i løpet av den tid som har gått siden 1914, det år da Kristus begynte å herske som konge, har ikke vært forgjeves. På grunn av det har levningen av åndelige israelitter og også en talløs «stor skare» av den salvede levnings trofaste medarbeidere kunnet bli samlet inn. Hvilken selvbeherskelse og langmodighet Gud har vist med tanke på dem som kan bli hjulpet til å omvende seg, framgår av Åpenbaringen, kapittel 7. Med tanke på den forestående, verdensomfattende, ødeleggende storm skriver apostelen Johannes:

⁴⁷ «Deretter så jeg fire engler som sto på jordens fire hjørner og holdt jordens fire vinder, for at det ikke skulle blåse noen vind over jorden eller over havet eller på noe tre. Og jeg så en annen engel, som steg opp fra solens oppgang og hadde den levende Guds segl, og han ropte med høy røst til de fire engler som det var gitt å skade jorden og havet, og sa: Skad ikke jorden eller havet eller trærne før vi har  satt innsegl på vår Guds tjenere i deres panner!» (Åpenbaringen 7: 1—3) Dette var i samsvar med Guds langmodighet.

48. a) Hva har det at Gud har vist en slik langmodighet, ført til? b) Hva gjør de som nå setter pris på Guds langmodighet, og hvilke framtidsutsikter har de?

⁴⁸ Hvilken hensikt tjente denne manifestasjon av Guds langmodighet? Det ble satt innsegl i pannen på resten av de åndelige israelitter, for at det til slutt skulle være 144 000 beseglede, åndelige israelitter, slik Jehova Gud hadde forutbestemt. (Åpenbaringen 7: 4—8) Det er imidlertid ikke bare de åndelige israelitter, som skal regjere sammen med Kristus på det himmelske Sions berg, som har høstet gagn av Guds langmodighet nå i «endens tid». Mennesker som ifølge Bibelen har håp om å oppnå evig liv i et jordisk paradis, har også gjort det. Siden det minneverdige året 1935 har de kommet fra alle ætter og stammer og folk og tunger og innvigd seg til Jehova og på den måten vist at han er deres Gud. De er derfor blitt døpt som et symbol på denne innvielse, i samsvar med den befaling Jesus Kristus ga dem som skulle bli hans disipler. De som tilhører denne talløse ’store skare’, som nå er i ferd med å dannes, har fått et enestående håp — de er blitt gjort kjent med at de kan få overleve den stormfulle «store trengsel», som vil bringe «endens tid» til en avslutning. Åpenbaringen 7: 9—17, hvor det i et profetisk bilde blir vist at denne ’store skare’ er kommet ut av den «store trengsel», vil snart få sin herlige oppfyllelse.

HERREN GUDS DAGS KOMME ER VISS

49. Hva vil komme plutselig over dem som mener at Gud er sendrektig samtidig som de selv er sene til å ta de nødvendige skritt for å bli frelst?

⁴⁹ De som betrakter Guds langmodighet og tålmodighet som et uttrykk for sløvhet, treghet og senhet fra hans side,  men som selv er trege og unnlater å ta de nødvendige skritt for å bli frelst, vil plutselig bli tilintetgjort av Gud. Apostelen Peter advarte mot å følge en slik feilaktig, likegyldig og uforstandig handlemåte da han sa: «Men Jehovas dag [gresk: he·meʹra Ky·rıʹou; Herrens dag] * skal komme som en tyv, og da skal himlene forsvinne med en fresende lyd, men de sterkt opphetede elementene skal bli oppløst, og jorden og alle verk på den skal bli avdekket.» — 2 Peter 3: 10, NW.

50. Hva blir i denne forbindelse sagt for å advare menneskene mot religiøse ledere som utnytter dem som er godtroende?

⁵⁰ Den dag da de «himler som nå er, og jorden» skal ende, vil helt sikkert komme, for den har tilknytning til Guds erklærte hensikt. Han har fastsatt tidspunktet for dens komme. Kristenhetens religiøse ledere, som fortsetter å benytte religionen som et middel til å utnytte godtroende mennesker, vil finne at det er de, ikke Gud, som slumrer eller sover hva begivenhetenes rekkefølge angår. «De vil også med begjærlighet utnytte dere med falske ord. Men hva dem angår, beveger ikke dommen fra gammelt av seg langsomt, og ødeleggelsen av dem slumrer ikke.» — 2 Peter 2: 3, NW.

51. Hvordan sa både apostelen Paulus og Jesus Kristus at Guds domsfullbyrdelse ville komme?

⁵¹ At Jehovas dag skal komme som en tyv om natten, ble også påpekt av apostelen Paulus. Han skrev til de kristne i Tessalonika i Makedonia: «Men med hensyn til tidene og periodene, brødre, har dere ikke behov for at det skrives til dere. For dere vet selv godt at Jehovas dag kommer akkurat som en tyv om natten. Når de sier: ’Fred og sikkerhet!’, da  skal en plutselig ødeleggelse komme over dem, akkurat som veene over en gravid kvinne, og de skal på ingen måte unnslippe.» (1 Tessalonikerne 5: 1—3, NW) Jesus Kristus, som vil bli brukt som Jehova Guds domsfullbyrder på Jehovas dag, advarte sine disipler om at den dag da dommen skulle bli fullbyrdet, ville komme som en tyv, med ordene: «Men det skal I vite at dersom husbonden visste i hvilken nattevakt tyven kom, da ville han våke, og ikke la noen bryte inn i sitt hus. Derfor vær også I rede! for Menneskesønnen kommer i den time I ikke tenker.» — Matteus 24: 43, 44; Lukas 12: 39, 40.

52. Hva er de ’himler’ som det tales om i 2 Peter 3: 10, og som skal forsvinne?

⁵² Den brennende situasjon denne ugudelige tingenes ordning vil befinne seg i på Jehovas dag, vil berøre hele menneskeheten. «Himlene», «elementene» og «jorden», som menneskene har kjent til i årtusener, vil bli ødelagt. De ’himler’ som skal forsvinne, er de politiske regjeringer som med Guds tillatelse har tjent som de «høyere myndigheter», og som har fortsatt å herske, til tross for at «hedningefolkenes tider» endte i 1914. De har raget over den jordiske skueplass som høye fjell og kastet sin skygge over det menneskelige samfunns anliggender. Prester, profeter og andre religiøse ledere har blandet seg opp i regjeringenes anliggender og forsøkt å bli uløselig knyttet til de forskjellige regjeringer, noe som i mange land har resultert i et «ekteskap» mellom kirke og stat. I de «ekteskap» mellom kirke og stat som fremdeles eksisterer nå i «endens tid», er den religiøse partneren den minst betydningsfulle, den underordnede, og blir bare tolerert, ikke sterkt kurtisert.

53. Hva blir vist ved at «himlene» skal forsvinne «med en fresende lyd»?

⁵³ Disse regjerende ’himler’ vil forsvinne «med en fresende lyd», som kan minne om en forlenget «s»-lyd eller  om en vislelyd, i likhet med den lyd som frambringes når et eller annet med stor fart farer gjennom luften, for eksempel når en ørn stuper ned mot sitt bytte. Denne fresende lyd kan følgelig antyde at disse regjerende ’himler’ vil forsvinne med stor hast. Det at de regjerende ’himler’ forsvinner med stor hast, vil ikke være et resultat av at radikale, revolusjonære grupper går til aksjon, for de ville bare erstatte den regjering som var blitt omstyrtet, med sin egen regjering. Nei, det at de politiske ’himler’ forsvinner, vil være en følge av Jehova Guds inngripen. Ettersom de har overlevd «hedningefolkenes tider», vil det være på høy tid at de blir fjernet fra skueplassen. Jordens innbyggere vil høre den ’fresende lyden’, hva den enn måtte minne om.

54. Hva er de «elementene» som blir omtalt i 2 Peter 3: 10, og som skal bli oppløst?

⁵⁴ De ’elementer’ som vil bli ’sterkt opphetet’ og så «oppløst», er ikke de såkalte fire elementer som alkymistene i middelalderen regnet med, nemlig ild, vann, jord og luft. ’Elementer’ sikter til de grunnleggende deler av noe, for eksempel til de deler en organisme er sammensatt av. Med ’elementer’ kan en forstå visse ting som er ordnet i en bestemt rekkefølge, i likhet med bokstavene i et alfabet. «Elementene» blir nevnt som noe som er forskjellig fra «himlene» og «jorden», ikke som hovedbestanddeler av disse. Mellom våre bokstavelige himler og jorden er atmosfæren eller luften, som menneskene puster i for å opprettholde livet. Atmosfæren er en gassblanding og består således av forskjellige elementer. Det finnes på lignende måte en ånd som gjennomsyrer menneskenes jordiske område, en ånd som de suger inn, og som i likhet med en usynlig kraft påvirker deres handlinger, deres tenkemåte, deres tale og deres planer. Det er verdens ånd. Den har ikke noe å gjøre med Guds  ånd, men motarbeider den. Gud er følgelig imot alle elementer i denne verdslige ånd. Han vil ’oppløse’ denne ånd på sin dag, ødelegge den i sin brennende vrede. Alle de læresetninger og alle de tiltak og planer som er et uttrykk for denne verdslige ånd og skriver seg fra den, må også bli «oppløst» og forsvinne.

55. a) Hva sikter «jorden» til i dette skriftstedet? b) Hva sikter uttrykket «alle verk på dem» til?

⁵⁵ Gud retter imidlertid ikke bare sin oppmerksomhet mot «himlene» og «elementene», men også mot «jorden og alle verk på den». Disse «skal bli avdekket». (2 Peter 3: 10, NW) De vil bli avslørt. «Jorden» er i denne forbindelse et symbol på det menneskelige samfunn som er atskilt fra den salvede levning av åndelige israelitter og den ’store skare’, som befinner seg i det åndelige paradis og tilber Jehova i hans åndelige tempel. (Åpenbaringen 7: 15) Uttrykket «alle verk på den» sikter til ting som det menneskelige samfunn bygger eller frambringer. Slike «verk» er et uttrykk for en materialistisk innstilling, for den tendens til å være opptatt av jordiske ting som preger det menneskelige samfunn, den symbolske jord.

56, 57. a) Hvordan vil «jorden og alle verk på den» bli «avdekket», som det sies i 2 Peter 3: 10? b) Hvilken lignende tanke finner vi i 1 Korintierne 3: 13—15?

⁵⁶ Men hvorfor sies det her: «Og jorden og alle verk på den skal bli avdekket [bokstavelig: skal bli funnet]»? Hvorfor bruker New World Translation uttrykket «bli avdekket» eller «bli funnet» i stedet for «oppbrennes» det ordet den vanlige norske oversettelsen bruker i 2 Peter 3: 10? Det at de blir «avdekket» eller «funnet», betyr ikke at de på Jehovas dag bare vil bli blottlagt og fortsette å være avslørt. I 2 Peter 3: 7 sies det at de «himler som nå er, og jorden» ved Guds ord er «spart til ilden». «Jorden og alle verk på  den» vil følgelig ikke unngå ødeleggelsens ’ild’, like lite som «himlene» og «elementene» vil gjøre det. De vil bli «avdekket» eller «funnet» av ilden. Også «jorden og alle verk på den» vil bli overrasket av ilden. De vil bli «avdekket» eller «funnet» å være brennbare, akkurat som de symbolske himler og den symbolske jord er brennbare. Ødeleggelsens ’ild’ på Jehovas dag vil bevise at de er det. Det at de blir «avdekket» eller «funnet», kan sammenlignes med det som blir beskrevet i 1 Korintierne 3: 13—15, hvor apostelen Paulus skriver:

⁵⁷ «Enhvers verk [skal] bli åpenbart; for dagen skal vise det, for den åpenbares med ild, og hvordan enhvers verk er, det skal ilden prøve. Om det verk som en har bygd, står seg, da skal han få lønn; om ens verk brenner opp, da skal han tape lønnen. . . .»

58. Hva vil således skje med den symbolske «jorden og alle verk på den», og hvordan framgår dette også av Sefanias’ profetiske ord?

⁵⁸ Jehovas «dag», «den dag da de ugudelige mennesker skal dømmes og gå fortapt [ødelegges, NW]», vil komme som en tyv over den symbolske «jorden og alle verk på den», og «ilden» på den dag da Guds dom vil bli fullbyrdet, vil vise at de ikke er brannsikre, men brennbare. De vil gå opp i flammer. De vil ikke kunne holde stand; de vil ikke kunne overleve Herren Guds, Jehovas, brennende dag. De alvorlige, profetiske ordene i Sefanias 1: 14—18 har stor betydning for oss som lever nå: «Nær er [Jehovas] dag, den store; den er nær og kommer med stor hast. Hør! Det er [Jehovas] dag! Full av angst skriker da kjempen. . . . Hverken deres sølv eller deres gull skal kunne berge dem på [Jehovas] vredes dag; ved hans nidkjærhets ild skal hele jorden bli fortært; for han vil gjøre ende, ja brått gjøre ende på alle dem som bor på jorden.»

 Å ’FRAMSKYNDE GUDS DAGS NÆRVÆR’

59. Hvilken advarsel som apostelen Peter kom med i forbindelse med de kristnes håp og oppførsel, er av spesiell betydning for oss som lever nå?

⁵⁹ Hva slags mennesker viser vi oss å være når denne ugudelige tingenes ordning nå står overfor sin undergang, i motsetning til de spottere som ifølge profetien skulle framstå i vår tid? Den formaning apostelen Peter kom med til de kristne i det første århundre, angår i høy grad oss som lever nå: «Ettersom alle disse ting [de symbolske himler, elementene og jorden og alle verk på den] altså skal oppløses, hvor burde dere ikke da være den slags mennesker som viser en hellig oppførsel og gjør gudfryktige gjerninger, mens dere venter på og alltid har Jehovas [gresk: Guds] dags nærvær i tankene [bokstavelig: venter på og framskynder], dagen som vil føre til at himlene blir oppløst i brann og de sterkt opphetede elementene vil smelte! Men det er nye himler og en ny jord som vi venter ifølge hans løfte, og i dem skal rettferdighet bo.» — 2 Peter 3: 11—13, NW; se The Kingdom Interlinear Translation.

60. a) Hvordan bør vi leve hvis vi virkelig tror det Guds Ord sier? b) Hvilken formaning kommer apostelen Peter med til dem som har et himmelsk kall?

⁶⁰ De som virkelig tror at Guds profetiske ord vil gå i oppfyllelse, bør leve i samsvar med det de ser fram til. De vil ikke på en selvisk måte leve for denne tingenes ordning, det vil si for de ’himler’ og ’elementer’ og den ’jord’ som skal bli oppløst, ødelagt, på den måten som Guds Ord beskriver. Hvorfor leve for det som snart skal gå til grunne, og så gå til grunne sammen med det? Innvigde, døpte kristne har «fått samme dyre tro som [apostelen Peter] ved vår Gud og frelser Jesu Kristi rettferdighet». (2 Peter 1: 1) Til kristne med et himmelsk kall sier apostelen Peter videre: «Legg enn mer vinn på å gjøre eders kall og utvelgelse fast! for  når I gjør disse ting, da skal I ingensinne snuble; for på denne måte skal det rikelig gis eder inngang i vår Herre og frelser Jesu Kristi evige rike.» (2 Peter 1: 10, 11) Apostelen Peter sier at de er «fremmede og utlendinger», og de er derfor ikke noen del av de symbolske himler og elementer og den symbolske jord som «altså skal oppløses». — 1 Peter 2: 11.

61. a) Hva slags mennesker unngår i samsvar med Peters formaning de sanne kristne? b) Hvilke krav må de kristne oppfylle for å få bli i det åndelige paradis?

⁶¹ De som gir akt på Peters formaning, har følgelig ikke noe å gjøre med de «falske lærere» som ’lurer inn vrange lærdommer’, og som «endog nekter den Herre som kjøpte dem, og fører over seg selv en brå fortapelse [ødeleggelse, NW]». De kristne, som holder fast ved de sanne profetier, følger ikke slike falske lærere. Slike trofaste kristne er ikke blant de mange som «skal følge dem etter i deres skamløshet», og for hvis skyld «sannhetens vei [skal] bli spottet». (2 Peter 2: 1, 2) For ikke å gi spottere og andre verdslige mennesker anledning til å tale nedsettende om den bibelske sannhets vei har kristne mennesker som legger seg apostelen Peters ord på hjerte, stadig i tankene hva slags mennesker de bør være, slik at de «viser en hellig oppførsel og gjør gudfryktige gjerninger». På den måten unngår de å ’føre over seg selv en brå fortapelse’ eller ødeleggelse når de «himler som nå er, og jorden», som er «spart til ilden», blir ødelagt. (2 Peter 3: 7) På grunn av at Jehovas kristne vitner i vår tid har en «hellig oppførsel og gjør gudfryktige gjerninger», fortsetter de å være i sitt åndelige paradis.

62. a) Er det noe vi kan gjøre for å framskynde ’Jehovas dag’? b) Hvordan kan vi ’alltid ha den i tankene’?

⁶² De lar seg ikke påvirke av spottere som i sitt sinn skyver Jehovas dag, som vil komme som en tyv, langt inn i framtiden.  De har ventet på den lenge, og de vil fortsette å vente på «Jehovas dags nærvær». I motsetning til spotterne har de ’alltid Jehovas dags nærvær i tankene’. De lar den aldri være ute av tankene. De har den i tankene til enhver tid, som en begivenhet som er nær forestående. Jo lenger de lever på jorden, desto nærmere kommer den. De kan ikke i bokstavelig forstand framskynde den, for de vet at Jehova har fastsatt når den skal komme. Men de er stadig på vakt, slik at de, hvor snart og uventet den enn må komme, står i en godkjent stilling innfor Jehova Gud. Det at de hele tiden har en «hellig oppførsel og gjør gudfryktige gjerninger», er således i samsvar med at de «alltid har Jehovas dags nærvær i tankene». De vet hva denne dags nærvær betyr. Hva betyr det så?

VEIEN BEREDES FOR «NYE HIMLER OG EN NY JORD»

63. Hva vil det bety for «himlene» at de blir «oppløst»?

⁶³ Det er under «Jehovas dags nærvær» profetien om at «himlene blir oppløst i brann og de sterkt opphetede elementene vil smelte», kommer til å gå i oppfyllelse. (2 Peter 3: 12, NW) De regjerende ’himler’ som de verdslige, religiøse ledere har sett hen til for å få støtte og beskyttelse, vil bli satt i brann av Jehova Gud. «For,» sier Hebreerne 12: 29, «vår Gud er en fortærende ild.» (5 Mosebok 4: 24) Det betyr at disse regjerende ’himler’ vil bli oppløst, ødelagt. Hvordan dette vil bli gjort som ved ild, forklarer ikke apostelen Peter. De «ord som forut er talt av de hellige profeter», beskriver imidlertid hvordan det vil skje. — 2 Peter 3: 2; 1: 21.

64. Hvilken profet kom under inspirasjon med en forklaring på hvordan disse symbolske himler vil bli ødelagt som ved ild?

⁶⁴ I en profetisk drøm som Nebukadnesar, kongen i Babylon på profeten Daniels tid, hadde, ble det gitt en billedlig  framstilling av disse symbolske himler fra og med år 607 f. Kr., da Nebukadnesar ødela byen Jerusalem og dens tempel, og fram til «Jehovas dags nærvær». Det var Jehova Gud som lot Babylons konge få denne profetiske drømmen, for da kongen glemte drømmen, var det bare Jehovas profet Daniel som kunne gjenkalle den i kongens erindring og deretter tyde den for ham. — Daniel 2: 1—30.

65. Hva så Babylons konge i sin drøm, og hva representerte det han så?

⁶⁵ I sin drøm så Babylons konge en billedlig framstilling av en fortløpende rekke av politiske verdensmakter, fra og med den babyloniske verdensmakt, som sto under ledelse av Nebukadnesars dynasti, til og med den sjuende verdensmakt i den bibelske beretning, den angloamerikanske verdensmakt, nå i det 20. århundre. Det bilde som Nebukadnesar så i drømmen, og som representerte denne rekken av regjerende verdensmakter, besto derfor av flere forskjellige grunnstoffer. Hodet var av gull, brystet og armene av sølv, buken og lendene av kobber, beinene av jern og føttene og tærne dels av jern og dels av leir. — Daniel 2: 31—33.

66. Forklar hva de forskjellige deler av bildet i drømmen representerte.

⁶⁶ «Det var drømmen,» sa Daniel til Nebukadnesar, «og nå skal vi si kongen uttydningen. Konge, du kongenes konge [og følgelig hersker i en verdensmakt], som himmelens Gud har gitt riket . . . og gjort . . . til herre over dem alle — du er hodet av gull.» (Daniel 2: 36—38) Hodet av gull var følgelig et symbol på den babyloniske verdensmakt, som var underlagt Nebukadnesars dynasti. Brystet og armene av sølv symboliserte den etterfølgende medopersiske verdensmakt. Buken og lendene av kobber symboliserte den makedoniskgreske verdensmakt. Beinene av jern symboliserte den romerske verdensmakt og dens utløper, den britiskamerikanske verdensmakt. Føttene, som var dels av jern og dels av leir,  symboliserte vår tids regjeringsmakter, eller de siste regjeringsmakter, som er blitt delvis radikale (sosialistiske kommunistiske) og delvis imperialistiske. I løpet av de over 2500 år som har gått siden «hedningefolkenes tider» begynte å løpe i og med at Jerusalem ble ødelagt i 607 f. Kr., har de andre politiske regjeringer på jorden vært behersket av denne rekke av verdensmakter. — Daniel 2: 39—43.

67, 68. Inntil når skulle denne billedstøtten, som representerer de forskjellige verdensmakter, eksistere, men hva vil skje med den?

⁶⁷ I samsvar med kongens profetiske drøm eksisterer dette «bilde» fortsatt — i sin historiske oppfyllelse — nå i vår tid, i «avslutningen på tingenes ordning». (Matteus 24: 3; 28: 20; 13: 39, 49, NW) Denne ’avslutning på tingenes ordning’ når sin store klimaks under «Jehovas dags nærvær», da de symbolske himler og elementer og den symbolske jord og «alle verk på den» blir ødelagt som ved ild. Det er den «dag da de ugudelige mennesker skal dømmes og gå fortapt [ødelegges, NW]». (2 Peter 3: 7—12) Den delen av kongens drøm da tingene blir satt i bevegelse og det skjer noe, er derfor illevarslende. Daniel minnet kongen om den med følgende ord:

⁶⁸ «Mens du så på bildet, ble en stein revet løs, men ikke med hender, og den rammet bildet på føttene, som var av jern og leir, og knuste dem. Da knustes på en gang både jernet, leiret, kobberet, sølvet og gullet, og det ble som agner fra treskeplassene om sommeren, og vinden tok det så det ikke fantes spor etter det. Men steinen som rammet bildet, ble til et stort fjell, som fylte hele jorden.» — Daniel 2: 34, 35.

69. Hva betyr det for alle menneskelige riker?

⁶⁹ Vi står like overfor oppfyllelsen av denne dramatiske delen av den profetiske drømmen. Ifølge denne drømmen vil enhver levning eller ethvert spor av de politiske verdensmakter i menneskenes historie, den åttende verdensmakt,  De forente nasjoner, innbefattet, én gang for alle bli fjernet. Alle mindre kongeriker og andre menneskelige riker vil på lignende måte bli fjernet fra jorden.

70, 71. Hvilket redskap vil Gud bruke når han iverksetter denne verdensomfattende ødeleggelse?

⁷⁰ Dette er Guds ord, ikke menneskers. Det er ikke den salvede levning av åndelige israelitter og heller ikke den ’store skare’ av dem som sammen med den tilber Jehova Gud, som skal sørge for dette. Det middel den allmektige Gud, Jehova, vil benytte for å forårsake denne verdensomfattende ødeleggelse, ble i Nebukadnesars drøm billedlig framstilt ved en «stein», som ble revet løs fra fjellet, men ikke med menneskehender. «Steinen» må følgelig være et bilde på noe som er frambrakt av Skaperen, den suverene Herre, Jehova. Hva «steinen» symboliserte, forklarte Daniel, inspirert av Jehova, da han sa:

⁷¹ «Og i disse kongers dager vil himmelens Gud opprette et rike, som i all evighet ikke skal ødelegges, og dette rike skal ikke overlates til noe annet folk [det skulle ikke etterfølges av noe annet rike]; det skal knuse og gjøre ende på alle hine riker, men selv skal det stå fast evinnelig; for du så jo at en stein ble revet løs fra fjellet, men ikke med hender, og knuste jernet, kobberet, leiret, sølvet og gullet.» — Daniel 2: 44, 45.

72, 73. a) Hva er det «fjellet» som «steinen» ble revet løs fra, men ikke med hender? b) Hva representerer «steinen», og hva skjer nå i forbindelse med den?

⁷² Ettersom «steinen» er et bilde på et rike som Gud i himmelen oppretter, må «fjellet» være et bilde på kilden til den kongelige makt og myndighet, nemlig den evige Konges, Jehova Guds, universelle overherredømme. Det rike som blir sammenlignet med en stein, må derfor være en underordnet del av hans universelle overherredømme eller  et redskap som blir benyttet i forbindelse med det. Det er hans messianske rike med hans enbårne Sønn, Herren Jesus Kristus, som konge. (Daniel 7: 13, 14) Det er det rike som Jesus Kristus profeterte følgende om i sin profeti om «avslutningen på tingenes ordning»: «Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.» (Matteus 24: 14, NW) I den samme profetien så Jesus Kristus seg selv i ånden i dette rike da han sa:

⁷³ «Når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin herlighets trone. Og alle folkeslag skal samles for hans åsyn.» — Matteus 25: 31, 32.

74. Hvilke oppgaver har Jehova betrodd dette messianske rike?

⁷⁴ Hyllet være det messianske rike med den suverene Herres, Jehovas, Sønn som konge! Det er den himmelske regjering som har fått den oppgave å fjerne de «himler som nå er, og jorden» og sørge for at de lovte «nye himler» og den lovte ’nye jord’ blir frambrakt, til Guds ære og til evige velsignelser for alle lydige mennesker.

[Fotnote]

[Studiespørsmål]