Kapittel 2

Hvordan har religionen oppstått?

1, 2. Hva kan sies om religionens alder og uttrykksformer?

RELIGIONENS historie går like langt tilbake som menneskets historie. Det sier arkeologene og antropologene. Selv blant de mest «primitive» eller minst utviklede sivilisasjoner finnes det vitnesbyrd om en eller annen form for gudsdyrkelse. Ja, et oppslagsverk sier at «så vidt forskerne har brakt i erfaring, har det aldri på noe sted eller til noen tid eksistert noe folk som ikke på en eller annen måte var religiøst». — The New Encyclopædia Britannica.

² I tillegg til at religionen går langt tilbake i tiden, har den også svært mange uttrykksformer. Hodejegerne i junglene på Borneo, eskimoene i det kalde nord, nomadene i Sahara, bybefolkningen i verdens metropoler — hvert eneste folk og hver eneste nasjon på jorden har sin gud eller sine guder og sin tilbedelsesform. Det religiøse mangfold er virkelig forbløffende.

3. Hvilke spørsmål angående verdens religioner bør vi undersøke?

³ Det er helt naturlig at det oppstår visse spørsmål. Hvor kommer alle disse religionene fra? Ettersom det er åpenbare motsetninger og også tydelige likhetspunkter mellom dem, er spørsmålet: Har de oppstått uavhengig av hverandre, eller kan de ha utviklet seg fra samme kilde? Ja, vi kan spørre: Hvorfor har religionen i det hele tatt oppstått? Og hvordan skjedde det? Svaret på disse spørsmålene er av  største betydning for alle som er interessert i å finne sannheten om religionen og om religiøse trosoppfatninger.

Spørsmålet om opprinnelsen

4. Hva vet vi om mange av religionenes grunnleggere?

⁴ Når det blir spørsmål om religionens opprinnelse, tenker folk gjerne på slike navn som Muhammed, Buddha, Konfucius og Jesus, alt etter hvilken religion de bekjenner seg til. I nesten hver eneste religion finnes det en sentral skikkelse som får æren for å ha grunnlagt ’den sanne tro’. Noen av disse lederne var billedstormere og reformatorer. Andre var moralfilosofer. Andre igjen var uselviske folkehelter. Mange av dem etterlot seg skrifter eller uttalelser som dannet grunnlaget for en ny religion. Med tiden ble det de hadde sagt og gjort, videreutviklet og utbrodert og omgitt av en aura av mystikk. Noen av dem ble til og med gjort til guder.

5, 6. Hvordan har mange av religionene oppstått?

⁵ Selv om disse mennene blir regnet som grunnleggerne av de store religionene som vi kjenner, må vi være oppmerksom på at de ikke var opphavsmenn til religionen som sådan. Deres lære utviklet seg i de fleste tilfelle fra religiøse oppfatninger som allerede gjorde seg gjeldende, selv om de fleste av disse grunnleggerne gjorde krav på å være inspirert av Gud. Eller de forandret og modifiserte allerede eksisterende religiøse systemer som på en eller annen måte var blitt utilfredsstillende.

⁶ Ifølge historien var for eksempel Buddha en prins som ble rystet over de lidelsene og de elendige forholdene han så omkring seg i et samfunn hvor hinduismen var fremherskende. Buddhismen var resultatet av hans søken etter en løsning på livets store problemer. Muhammed var på lignende måte opprørt over den avgudsdyrkelsen og  umoralen som folks religiøse skikker bar preg av. Han hevdet senere at han hadde mottatt spesielle åpenbaringer fra Gud, åpenbaringer som ble til Koranen og dannet grunnlaget for en ny religiøs bevegelse, islam. Protestantismen vokste fram av katolisismen som et resultat av den reformasjonen som begynte tidlig på 1500-tallet, da Martin Luther protesterte mot den katolske kirkes avlatshandel.

7. Hvilket spørsmål med hensyn til religion trenger vi fortsatt å få besvart?

⁷ Når det gjelder de religionene som finnes i dag, mangler det følgelig ikke på opplysninger om deres opprinnelse og utvikling, hvem som grunnla dem, deres hellige skrifter og så videre. Men hva med de religionene som eksisterte før dem? Og de religionene som eksisterte før dem igjen? Hvis vi går langt nok tilbake i historien, vil vi før eller senere bli stilt overfor spørsmålet: Hvordan har religionen  oppstått? Det sier seg selv at vi må bevege oss utenfor de enkelte religionenes avgrensede områder for å finne svaret på det spørsmålet.

Mange teorier

8. Hvilken holdning hadde folk i århundrer til religion?

⁸ Studiet av religionens opprinnelse og utvikling er et forholdsvis nytt felt. I århundrer har folk mer eller mindre godtatt den religiøse tradisjon som de ble født inn i og oppdratt i. De fleste var tilfreds med de forklaringene de fikk overlevert fra sine forfedre, og mente at deres religion var sannheten. De fant sjelden noen grunn til å dra noe i tvil og følte ikke noe behov for å undersøke hvordan, når og hvorfor det hele begynte. I mange hundre år, da mulighetene for reisevirksomhet og kommunikasjon var begrenset, var de fleste ikke engang klar over at det fantes andre religiøse systemer.

9. Hvilke forsøk er blitt gjort siden det 19. århundre på å finne ut hvordan og hvorfor religionen har oppstått?

⁹ Men på 1800-tallet begynte bildet å forandre seg. Evolusjonsteorien feide gjennom de intellektuelle kretser. Dette, sammen med den nye vitenskapelige forskning, fikk mange til å sette spørsmålstegn ved de etablerte systemer, religionen innbefattet. Noen forskere innså at det ikke nyttet å lete etter svarene blant de eksisterende religioner, og vendte seg derfor til levningene av tidligere sivilisasjoner eller rettet blikket mot de fjerne verdenshjørner hvor folk fremdeles levde i primitive samfunn. Her prøvde de å anvende metoder fra blant annet psykologien, sosiologien og antropologien i håp om å finne ut hvordan religionen hadde oppstått, og hvorfor.

10. Hva ble resultatet av den forskningen som ble foretatt for å finne ut av spørsmålet om religionens opprinnelse?

¹⁰ Hva ble resultatet? Plutselig dukket det opp en  mengde teorier — tilsynelatende like mange som det var forskere. Forskerne motsa hverandre og prøvde å overgå hverandre i dristighet og originalitet. Noen av dem kom fram til viktige konklusjoner; andres arbeid er glemt. Det er både lærerikt og opplysende å få et lite innblikk i resultatene av denne forskningen. Det vil hjelpe oss til bedre å forstå religiøse holdninger blant folk vi treffer.

11. Forklar hva animismen går ut på.

¹¹ Én teori, som gjerne blir kalt animisme, ble framsatt av den engelske antropologen Edward Tylor (1832—1917). Han mente at slike opplevelser som drømmer, syner og hallusinasjoner og det faktum at lik var livløse, fikk primitive folk til å trekke den slutning at kroppen har en iboende sjel (latin: anima). Ettersom folk ofte drømte om sine døde kjære, trakk de ifølge teorien den slutning at det var en sjel som levde videre etter døden, at den forlot kroppen og tok bolig i trær, steiner, elver og så videre. Med tiden ble de døde og de gjenstandene som deres sjeler etter sigende tok bolig i, tilbedt som guder. På denne måten, sa Tylor, oppstod religionen.

12. Forklar hva animatismen går ut på.

¹² En annen engelsk antropolog, R. R. Marett (1866—1943), lanserte en modifisert teori som han kalte animatisme. Etter at Marett hadde studert trosoppfatninger blant melanesierne på stillehavsøyene og de innfødte i Afrika og Amerika, trakk han den slutning at de  primitive folkeslag ikke hadde noen forestilling om en personlig sjel, men at de trodde at det fantes en upersonlig eller overnaturlig kraft som var i alle ting. Denne troen vakte følelser av frykt og ærefrykt hos mennesket og ble grunnlaget for dets primitive religion. Marett oppfattet religion hovedsakelig som menneskets følelsesmessige reaksjon på det ukjente. Han likte å si at religion «snarere var noe man hadde danset seg til, enn noe man hadde tenkt seg til».

13. Hvilken teori lanserte James Frazer?

¹³ I 1890 utgav den skotske folkloristen James Frazer (1854—1941) en bok som skulle komme til å få stor innflytelse (The Golden Bough). Han hevdet der at religionen utviklet seg fra magien. Ifølge Frazer forsøkte menneskene først å få kontroll over sitt eget liv og sine omgivelser ved å etterligne det de så i naturen. De trodde for eksempel at de kunne fremkalle regn ved å stenke vann på bakken til akkompagnement av tordenlignende trommeslag, eller at de kunne skade sin fiende ved å stikke nåler i en dukke som forestilte ham. Dette førte til at de i mange situasjoner i livet fulgte ritualer og brukte besvergelser og magiske gjenstander. Når disse ikke gav den forventede virkning, prøvde de å blidgjøre de overnaturlige maktene og søke deres hjelp, i stedet for å prøve å få herredømme over dem. Ritualene og besvergelsene ble til offer og bønner, og på denne måten fikk religionen sin begynnelse. Ifølge Frazer er religion menneskenes forsøk på å ’blidgjøre eller forsone seg med makter som står over dem’.

14. Hvordan forklarte Sigmund Freud religionens opprinnelse?

¹⁴ Også den kjente østerrikske psykoanalytikeren Sigmund Freud (1856—1939) forsøkte (i sin bok Totem und Tabu) å forklare religionens opprinnelse. Som man kunne vente av en psykoanalytiker, forklarte Freud at religionen  oppstod fra det som han kalte en farsskikkelse-nevrose. Hans teori gikk ut på at akkurat som i tilfellet med ville hester og med kveg var det i det primitive samfunn faren som dominerte klanen. Sønnene, som både hatet og beundret faren, gjorde opprør og drepte ham. Freud hevdet at ’disse ville kannibalene spiste sitt offer’ for å tilegne seg offerets, farens, styrke. Siden angret de og oppfant riter og ritualer for å sone det de hadde gjort. Ifølge Freuds teori ble farsskikkelsen Gud, ritene og ritualene ble den første religion, og det at den drepte faren ble spist, ble til tradisjonen med fellesskapsmåltid eller nattverd, som vi finner i mange religioner.

15. Hvordan gikk det med de fleste av de teoriene som ble lagt fram?

¹⁵ Det kunne nevnes mange andre teorier som har vært framsatt i et forsøk på å forklare religionens opprinnelse. De fleste av dem er imidlertid blitt glemt, og ingen av dem har egentlig skilt seg ut fra de andre som mer troverdige. Hvorfor ikke? Ganske enkelt fordi det aldri har foreligget noe historisk vitnesbyrd om eller bevis for at disse teoriene var sanne. De var bare produkter av en eller annen forskers fantasi eller gjetninger og ble snart byttet ut med den neste teorien som ble lansert.

 Et dårlig grunnlag

16. Hvorfor har man etter mange års forskning ikke klart å forklare hvordan religionen fikk sin begynnelse?

¹⁶ Etter å ha diskutert spørsmålet om religionens opprinnelse i en årrekke har mange nå kommet til at de sannsynligvis aldri vil finne svaret. Det skyldes for det første at knokler og andre levninger fra oldtiden ikke forteller hvordan folk tenkte, hva de fryktet for, eller hvorfor de dyrket sine guder. Konklusjoner som er basert på kulturgjenstander, er i beste fall intelligent gjetning. For det andre er de religiøse skikkene blant vår tids såkalt primitive folkeslag, for eksempel de australske urinnvånerne, ikke nødvendigvis noe pålitelig mål for hva folk i oldtiden gjorde eller tenkte. Ingen kan med sikkerhet si om eller hvordan deres kultur har forandret seg i århundrenes løp.

17. a) Hva vet vår tids religionshistorikere? b) Hva ser det ut til at de fleste av dem som har analysert religionene, har vært opptatt av?

¹⁷ På grunn av all denne usikkerheten trekker en bok om verdens religioner fra oldtiden og fram til våre dager den slutning at «religionshistorikeren i vår tid vet at det er umulig å finne religionens opprinnelse». Boken sier imidlertid følgende om det historikerne har utrettet: «Før i tiden var altfor mange teoretikere ikke bare opptatt av å beskrive eller forklare religionen, men av å bortforklare den, ut fra den oppfatning at hvis det ble påvist at de tidligste uttrykksformer var basert på illusjoner, ville de senere og mer avanserte religioner bli undergravd.» — World Religions—From Ancient History to the Present.

18. a) Hvorfor har ikke disse forskerne vært i stand til å forklare religionens opprinnelse? b) Hva tok de «vitenskapelige» religionsforskere åpenbart sikte på?

¹⁸ I den siste uttalelsen ligger forklaringen på hvorfor  mange av dem som har prøvd å finne religionens opprinnelse på «vitenskapelig» grunnlag, ikke har kommet med noen holdbar forklaring. Sunn fornuft tilsier at en riktig konklusjon bare kan utledes av riktige forutsetninger. Hvis man går ut fra feilaktige forutsetninger, er det lite trolig at man vil komme fram til en riktig konklusjon. Det faktum at «vitenskapelige» forskere gjentatte ganger har mislykkes i sine forsøk på å komme med en fornuftig forklaring, reiser alvorlig tvil med hensyn til de forutsetninger de baserer sine synspunkter på. I sine forsøk på å ’bortforklare religionen’ har de med sine forutfattede meninger forsøkt å bortforklare Gud.

19. Hva er et grunnleggende prinsipp for vellykkede vitenskapelige undersøkelser? Illustrer.

 ¹⁹ Situasjonen kan sammenlignes med hvordan astronomene før det 16. århundre på mange forskjellige måter prøvde å forklare planetenes bevegelser. Det fantes mange teorier, men ingen av dem var egentlig tilfredsstillende. Hvorfor ikke? Fordi de var basert på den antagelse  at jorden var universets midtpunkt, som stjernene og planetene beveget seg rundt. Det ble ikke gjort virkelige fremskritt før vitenskapsmennene — og den katolske kirke — var villige til å godta det faktum at jorden ikke var universets midtpunkt, men beveget seg rundt solen, som var solsystemets midtpunkt. Fordi mange av teoriene ikke kunne forklare de faktiske forhold, ble fordomsfrie personer ansporet, ikke til å framsette nye teorier, men til å ta forutsetningene opp til ny vurdering. Og det gav gode resultater.

20. a) Hvilken feilaktig forutsetning gikk man ut fra når man skulle foreta en «vitenskapelig» undersøkelse av religionens opprinnelse? b) Hvilket grunnleggende behov omtalte Voltaire?

²⁰ Det samme prinsippet kan anvendes når man skal undersøke religionens opprinnelse. Som følge av ateismen og av evolusjonsteorien, som er godtatt i vide kretser, har mange tatt det for gitt at det ikke finnes noen Gud. På grunnlag av denne antagelsen mener de at forklaringen på religionens eksistens er å finne hos mennesket selv — i dets tankeprosesser, dets behov, dets frykt, dets «nevroser». Voltaire sa: «Hvis Gud ikke eksisterte, måtte man oppfinne ham.» De hevder derfor at mennesket har oppfunnet Gud. — Se rammen på side 28.

21. Hvilken logisk slutning kan vi trekke på bakgrunn av at ingen av de mange teoriene har kunnet forklare religionens opprinnelse?

²¹ Ettersom de mange teoriene ikke har gitt noe virkelig tilfredsstillende svar, spør vi: Er det ikke nå på tide å ta de forutsetningene som disse undersøkelsene ble basert på, opp til ny vurdering? Vil det ikke være fornuftig å lete et annet sted etter svaret, i stedet for å fortsette i samme spor uten å oppnå noe resultat? Hvis vi er villige til å skyve alle fordommer til side, vil vi være enige i at det er både  fornuftig og vitenskapelig å gjøre det. Og vi skal trekke fram et eksempel som hjelper oss til å se logikken i dette.

Et gammelt spørsmål

22. Hvilken innvirkning hadde alle de teoriene atenerne hadde om sine guder, på deres gudsdyrkelse?

²² I det første århundre av vår tidsregning var Aten et fremtredende lærdomssete. Det var imidlertid mange ulike åndsretninger blant atenerne, for eksempel epikureerne og stoikerne, med hver sine forestillinger om gudene. I samsvar med disse forestillingene ble mange forskjellige guddommer dyrket, og forskjellige tilbedelsesformer ble utviklet. Som følge av dette var byen full av avgudsbilder og templer. — Apostlenes gjerninger 17: 16.

23. Hvilket helt annet gudsbegrep gjorde apostelen Paulus atenerne kjent med?

²³ Omkring år 50 e.Kr. besøkte den kristne apostelen Paulus Aten og gjorde atenerne kjent med en helt annen oppfatning. Han sa til dem: «Gud, han som skapte verden og alt som er i den, han som er herre over himmel og jord, han bor ikke i templer reist av menneskehender. Heller ikke trenger han noe av det menneskers hender kan tjene ham med. Det er jo han som gir alle liv og ånde og alle ting.» — Apostlenes gjerninger 17: 24, 25.

24. Hva sa Paulus i virkeligheten til atenerne om den sanne tilbedelse?

²⁴ Paulus sa med andre ord til atenerne at den sanne Gud, han som «skapte verden og alt som er i den», ikke er et produkt av menneskers fantasi, og at han ikke lar seg tjene på måter som mennesker måtte tenke ut. Sann religion er ikke et ensidig forsøk fra menneskers side på å dekke et visst psykisk behov eller dempe en viss frykt. Ettersom den sanne Gud er Skaperen, som har gitt mennesket evnen til å tenke og resonnere, er det logisk at han  ville sørge for at mennesket kunne komme i et tilfredsstillende forhold til ham. Ifølge Paulus er det nøyaktig det han har gjort. «Han lot alle folkeslag, som stammer fra ett menneske, bo over hele jorden . . . Dette gjorde han for at de skulle søke Gud, om de kanskje kunne føle og finne ham. Han er jo ikke langt borte fra en eneste en av oss.» — Apostlenes gjerninger 17: 26, 27.

25. Forklar hovedpoenget i det Paulus sa om menneskehetens opprinnelse.

²⁵ Legg merke til hovedpoenget i Paulus’ argumentasjon: Alle folkeslag «stammer fra ett menneske». Selv om det i dag er mange folkeslag på jorden, er vitenskapsmennene klar over at hele menneskeheten tilhører samme familie. Dette er av stor betydning, for når vi sier at hele menneskeheten tilhører samme familie, betyr det mye mer enn at alle mennesker er biologisk og genetisk beslektet. De er beslektet også på andre områder.

26. Hvordan støtter det vi vet om språket, det Paulus sa?

²⁶ Legg for eksempel merke til hva en bok om religionshistorie sier om menneskenes språk: «De som har studert verdens språk og sammenlignet dem med hverandre, har noe å si, og det er: Alle språk kan grupperes i språkfamilier og språkklasser, og det viser seg at alle disse familiene har en felles opprinnelse.» (Story of the World’s Worship) Språkene har med andre ord ikke oppstått hver for seg og uavhengig av hverandre, slik evolusjonistene vil ha oss til å tro. Deres teorier går ut på at huleboere i Afrika, Europa og Asia begynte med grynting og knurring og med tiden utviklet sine egne språk. Men det er ikke riktig. De faktiske forhold tyder på at språkene «har en felles opprinnelse».

27. Hvorfor er det logisk å tro at menneskenes oppfatninger om Gud og om religion har en felles opprinnelse?

²⁷ Hvis dette er tilfellet når det gjelder noe så personlig  og så unikt for menneskene som språket, skulle det ikke da være rimelig å tro at menneskenes oppfatninger om Gud og om religion også har en felles opprinnelse? Religion er jo knyttet til tenkning, og tenkning har forbindelse med menneskets evne til å bruke språket. Dermed er det ikke sagt at alle religioner har utviklet seg fra én religion, men de tanker og oppfatninger som gjør seg gjeldende, skulle kunne spores tilbake til et felles opphav eller arnested for religiøse oppfatninger. Finnes det noen vitnesbyrd som støtter en slik tanke? Og hvis det er slik at menneskenes religioner skriver seg fra en enkelt kilde, hva er da denne kilden? Hvordan kan vi få vite det?

Forskjellige, men på mange måter like

28. Hvordan kan vi finne ut om verdens religioner har en felles opprinnelse?

²⁸ Vi kan finne svaret på samme måte som språkforskerne fant sine svar angående språkets opprinnelse. Når en etymolog anbringer språkene side om side og merker seg likhetspunktene mellom dem, kan han spore de forskjellige språkene tilbake til deres opphav. Vi kan på lignende måte anbringe religionene side om side og undersøke deres læresetninger, overleveringer, ritualer, seremonier, skikker og så videre og se om vi finner noen felles trekk, en underliggende rød tråd, og hvor denne tråden i så fall fører oss.

29. Hvordan kan vi forklare mange av ulikhetene?

²⁹ På overflaten virker det som om de mange religionene i vår tid er nokså forskjellige. Men hvis vi luker bort det som bare er utbroderinger og senere tilføyelser, eller hvis vi fjerner de særpreg som skyldes klima, språk, spesielle nasjonale forhold og andre faktorer, er det forbausende hvor like de fleste av dem viser seg å være.

30. Hvilke likhetspunkter kan du se mellom katolisismen og buddhismen?

 ³⁰ De fleste vil for eksempel tenke at det knapt finnes to religioner som er mer ulike enn den romersk-katolske kirke i vest og buddhismen i øst. Men hva finner vi når vi ser bort fra de forskjellene som kan tilskrives språk og kultur? Hvis vi er objektive, er vi nødt til å innrømme at de to har en god del til felles. Både katolisismen og buddhismen har en mengde ritualer og seremonier. De gjør bruk av lys, røkelse, vievann, rosenkrans eller bønnekrans, helgenbilder, monoton messing og bønnebøker og til og med korsets tegn. Begge religioner har munke- og nonneordener og pålegger sine prester å leve i sølibat og bære en spesiell drakt. De har sine spesielle høytidsdager og spesielle forskrifter med hensyn til mat. Dette er på langt nær alt, men det er nok til å illustrere det vi vil fram til. Spørsmålet er: Hva er forklaringen på at to religioner som tilsynelatende er så forskjellige, har så mange ting til felles?

31. Hvilke likhetspunkter ser du mellom andre religioner?

³¹ Den sammenligningen vi foretok her, kan vi også foreta mellom andre religioner, og vi finner da at visse læresetninger og trosoppfatninger går igjen i nesten samtlige. De fleste av oss er kjent med læren om at menneskesjelen er udødelig, om at alle gode mennesker kommer til himmelen, om at de onde lider evig pine i en underverden, om skjærsilden, om en treenig gud eller en guddom som består av mange guder, og om en gudinne som er Guds mor  eller himmeldronningen. I tillegg til disse læresetningene finnes det mange overleveringer og myter som er like alminnelig utbredt. Det finnes for eksempel overleveringer om hvordan mennesket falt og mistet Guds gunst i sitt ulovlige forsøk på å oppnå udødelighet, om behovet for å frembære offer til soning for synd, om letingen etter et livstre eller en ungdomskilde, om guder og halvguder som levde blant menneskene og fikk overmenneskelig avkom, og om en katastrofal flom som utslettet nesten hele menneskeheten. *

32, 33. a) Hvilken slutning kan vi trekke på bakgrunn av den bemerkelsesverdige likheten mellom verdens religioner? b) Hvilke spørsmål trenger å bli besvart?

³² Hvilken slutning kan vi trekke av alt dette? Vi merker oss at de som trodde på disse mytene og overleveringene, bodde langt fra hverandre. Deres kultur, deres tradisjoner og deres omgangsformer hadde lite til felles. Men når det gjaldt religion, hadde de oppfatninger som hadde mye til felles. Det var ikke slik at hvert eneste folkeslag trodde på alt det som her er nevnt, men alle trodde på noe av det. Det er derfor naturlig å spørre: Hva er forklaringen på dette? Det er som om hver eneste religion hentet sine grunnleggende oppfatninger — noen flere, noen færre — fra ett og samme sted. Etter hvert som tiden gikk, ble disse grunnleggende oppfatningene utbrodert og modifisert, og andre læresetninger utviklet seg fra dem. Men de grunnleggende trekk er ikke til å ta feil av.

³³ Den grunnleggende likheten mellom mange av verdens religioner er avgjort et kraftig vitnesbyrd om at de ikke har fått sin begynnelse hver for seg og uavhengig av  hverandre. Hvis vi går langt nok tilbake, vil vi finne at deres oppfatninger må ha en felles opprinnelse. Men hvor?

En gullalder

34. Hvilken overlevering om menneskets begynnelse går igjen i mange religioner?

³⁴ Blant de overleveringene som mange religioner har til felles, er én som går ut på at menneskeheten fikk sin begynnelse i en gullalder, da menneskene var uten skyld og levde i fred og lykke i nært samfunn med Gud, fri for sykdom og død. Selv om detaljene kan variere, finner vi igjen tanken om et fullkomment paradis som en gang eksisterte, i mange religioners skrifter og overleveringer.

35. Beskriv zarathustrismens oppfatning av en gullalder.

³⁵ Avesta, den gamle, persiske zarathustrismens hellige bok, forteller om «den fagre Yima, den gode hyrde», som var den første dødelige som Ahura Mazda (skaperen) talte med. Han fikk beskjed av Ahura Mazda om ’å fø, herske over og våke over verden’. For å kunne gjøre det skulle han bygge «en Vara», en underjordisk bolig, til alle levende  skapninger. Der var det «verken underkuelse eller smålighet, verken dårskap eller vold, verken fattigdom eller svik, verken svakhet eller misdannelse, verken store tenner eller legemer større enn det vanlige. De som bodde der, ble ikke besmittet av den onde ånd. De bodde blant velluktende trær og gullsøyler; de var de største, de beste og de vakreste på jorden; de var en høyreist og vakker rase».

36. Hvordan beskrev den greske dikteren Hesiod en gullalder?

³⁶ Hesiod, en av de greske dikterne i oldtiden, omtalte i diktet «Verk og dager» menneskets fem tidsaldere, og den første var «gullalderen», da menneskene levde i fullkommen lykke. Han skrev:

«Først nå ble en gullalderslekt av mennesker brakt til verden, . . .

ganske som guder levde de med hjertene urørt av jammer,

ukjent med møye og nød, og alderens tyngende byrder fantes ikke blant dem, men ungdomsfriske av lemmer frydet de seg i festlige lag forskånet for sorger.»

Ifølge gresk mytologi gikk gullalderen i legenden tapt da Epimethevs giftet seg med den vakre Pandora, som var en gave fra guden Zevs. En dag åpnet Pandora lokket på et stort kar hun hadde, og ut strømmet alle slags plager, lidelser og sykdommer, som siden har hjemsøkt menneskeheten.

37. Hva går den gamle kinesiske legenden om et «paradis» ved historiens begynnelse ut på?

³⁷ Gamle kinesiske legender forteller også om en gullalder under Huang-ti (den gule keiser), som det sies regjerte i 100 år, i det 26. århundre før Kristus. Han fikk æren for å ha oppfunnet alt som har med sivilisasjonen å gjøre — klær og boliger, transportmidler, våpen og krigføring,  forvaltning, industri, silkeavl, musikk, språk, matematikk, kalenderen og så videre. I hans regjeringstid, sies det, «var det ingen tyver og ingen slagsmål i Kina, og folk levde i ydmykhet og fred. Regn i rette tid og gunstige værforhold gav en rik høst år etter år. Det mest forunderlige var at ikke engang de ville dyrene drepte, og rovfuglene skadet ingen. Kinas historie begynte kort sagt med et paradis». Kineserne hevder den dag i dag at de er etterkommere av den gule keiser.

38. Hvilken slutning kan vi trekke på bakgrunn av at det er så mange likhetspunkter i beretningene om menneskets tidligste historie?

³⁸ Også religionene til mange andre folkeslag — egyptere, tibetanere, peruanere og meksikanere, for å nevne noen — inneholder overleverte beretninger om at menneskets historie begynte med en tid med lykke og fullkomne forhold. Var det bare en tilfeldighet at alle disse folkeslagene, som bodde langt fra hverandre og hadde fullstendig ulike kulturer, språk og skikker, hadde de samme oppfatninger om sin opprinnelse? Var det bare en tilfeldighet eller et sammentreff at alle valgte å forklare sin begynnelse på samme måte? Vår sunne fornuft og vår erfaring sier oss at det ikke kan være tilfellet. Det må heller være slik at det i alle disse overleveringene er flettet inn visse felles elementer av sannhet om hvordan mennesket og dets religion fikk sin opprinnelse.

39. Hvilket sammensatt bilde kan vi danne av de elementene som er felles for de mange overleveringene om menneskets tidligste historie?

³⁹ Ja, vi kan se mange felles trekk i alle de forskjellige overleveringene om menneskets begynnelse. Når vi setter dem sammen, begynner et mer fullstendig bilde å ta form. Det forteller oss hvordan Gud skapte den første mann og  kvinne og satte dem i et paradis. I begynnelsen var de svært tilfreds og meget lykkelige, men snart gjorde de opprør. Opprøret førte til at det fullkomne paradiset gikk tapt. De måtte slite og streve og ble hjemsøkt av smerter og lidelser. Til slutt ble menneskene så onde at Gud straffet dem ved å sende en stor vannflom som tilintetgjorde alle sammen, så nær som én familie. Etter hvert som denne familien vokste, slo noen av etterkommerne seg sammen og begynte å bygge et høyt tårn i tross mot Gud. Gud forpurret planene deres ved å forvirre språket deres og spredte dem til jordens ytterste ender.

40. Forklar forholdet mellom Bibelen og overleveringene om opprinnelsen til menneskenes religioner.

⁴⁰ Er dette sammensatte bildet bare et produkt av en eller annens fantasi? Nei. Dette er hovedtrekkene ved det bildet som blir presentert i Bibelen, i de første 11 kapitlene i 1. Mosebok 1—11. Vi skal ikke her gi oss inn på en drøftelse av  Bibelens autentisitet, men vi bør merke oss at Bibelens beretning om hvordan menneskets historie begynte, gjenspeiler seg i hovedelementene i mange overleveringer. * Beretningen viser at da menneskene ble spredt ut over jorden fra Mesopotamia, tok de sine minner, erfaringer og tanker med seg dit de kom. Med tiden ble disse utbrodert og forandret og kom til å utgjøre selve grunnstrukturen i religionene over hele verden. I beretningen i 1. Mosebok finner vi følgelig den opprinnelige, ubesmittede kilden til de grunnleggende oppfatningene om menneskets begynnelse og den tilbedelse som blir utøvd innen de forskjellige religioner i verden. Særegne læresetninger og skikker er blitt tilføyd, men forbindelsen er ikke til å ta feil av.

41. Hva bør du ha i tankene når du studerer de neste kapitlene i denne boken?

⁴¹ I de neste kapitlene i denne boken skal vi redegjøre nærmere for hvordan de enkelte religionene har oppstått og utviklet seg. Du vil uten tvil finne det opplysende å se ikke bare hvordan de enkelte religionene skiller seg ut fra hverandre, men også hvilke likhetstrekk det er mellom dem. Du vil få se hvordan hver religion føyer seg inn i tidsskjemaet for menneskeslektens historie og religionshistorien, hvilken forbindelse det er mellom religionenes hellige bøker eller skrifter, hvordan grunnleggerne eller lederne ble påvirket av andre religiøse oppfatninger, og hvilken innflytelse den enkelte religion har hatt på menneskehetens atferd og historie. Når du studerer menneskets langvarige søken etter Gud med disse punktene i tankene, vil det hjelpe deg til klarere å se sannheten om religionen og de religiøse læresetningene.

[Fotnoter]

[Studiespørsmål]

[Uthevet tekst på side 23]

Den vitenskapelige forskning og evolusjonsteorien har fått mange til å sette spørsmålstegn ved religionen

[Uthevet tekst på side 34]

Det er som om religionene har en felles kilde og har hentet sine grunnleggende trossetninger fra samme sted

[Ramme på side 28]

Hvorfor er mennesket religiøst?

▪ John B. Noss sier i sin bok Man’s Religions: «Alle religioner sier på en eller annen måte at mennesket ikke står og ikke kan stå alene. Det er nært forbundet med og likefram avhengig av krefter i Naturen og i Samfunnet omkring det. Det har et mer eller mindre klart begrep om at det ikke er et selvstendig kraftsenter som kan klare seg uavhengig av verden.»

På lignende måte heter det i boken World Religions—From Ancient History to the Present: «Studiet av religionen viser at et viktig trekk ved den er en lengsel etter verdier i livet, en tro på at livet ikke er tilfeldig eller uten mening. Denne søken etter en mening fører til tro på en makt som er høyere enn mennesket, og i siste instans til en universell eller overmenneskelig personlighet hvis hensikt og vilje det er å opprettholde de høyeste verdinormer for menneskelivet.»

Religion dekker følgelig et grunnleggende behov hos mennesket, på samme måte som mat dekker vårt behov når vi er sultne. Den gnagende sultfølelsen forsvinner gjerne uansett hva vi spiser, men i det lange løp vil vi skade vår helse hvis vi ikke tenker over hva vi tilfører kroppen. For å være sunne og friske må vi spise sunn og næringsrik mat. På samme måte trenger vi sunn åndelig føde for å bevare vår åndelige helse. Det er derfor Bibelen sier at «mennesket ikke lever bare av brød, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn». — 5. Mosebok 8: 3.

[Kart på side 39]

(Se den trykte publikasjonen)

Da menneskene spredte seg ut over jorden fra Mesopotamia, tok de sine religiøse oppfatninger og minner med seg

BABYLON

LYDIA

SYRIA

EGYPT

ASSYRIA

MEDIA

ELAM

PERSIA

[Bilder på side 21]

Slike menn som Buddha, Konfucius og Luther forandret religiøse systemer som allerede eksisterte; religionen begynte ikke med dem

[Bilde på side 25]

Den østerrikske psykoanalytikeren Sigmund Freud hevdet at religion var et utslag av frykten for en farsskikkelse

[Bilde på side 27]

Det at man forutsatte at jorden var universets sentrum, førte til at det ble trukket feilaktige slutninger om planetenes bevegelser

 [Bilder på side 33]

Hva er forklaringen på at buddhismen og katolisismen later til å ha så mange ting til felles?

En buddhistisk barmhjertighetens gudinne med spedbarn (Kina)

Katolsk madonna med Jesusbarnet

Buddhist med bønnehjul og bønnekrans (Tibet)

Katolikk med rosenkrans

[Bilde på side 36]

Kinesiske legender taler om en gullalder under Huang-ti (den gule keiser) i sagntiden