Kapittel 1

Hvorfor være interessert i andre religioner?

1 —7. Nevn noen av de uttrykksformer verdens religioner har.

UANSETT hvor du bor, har du sikkert lagt merke til hvordan millioner av menneskers liv er påvirket av religion. Ditt liv er kanskje også berørt av en religion. I land hvor befolkningen er hinduer, vil man ofte se folk utføre en puja — en seremoni som kan innebære at de frembærer offergaver til gudene i form av kokosnøtter, blomster og epler. En prest setter et rødt eller gult merke, tilaka, på pannen til de troende. Og hvert år strømmer millioner til Ganges for å bli renset av elvevannet.

² I katolske land ser man folk be i kirker og katedraler med et krusifiks eller en rosenkrans i hånden. Ved hjelp av perlene på rosenkransen teller de troende sine bønner til Maria. Og nonnene og prestene er lett kjennelige på sine svarte drakter.

³ Protestantiske land har en mengde kirker og bedehus, og om søndagene tar kirkegjengerne på seg finklærne og samles for å synge salmer og høre en preken. Prestene er som oftest kledd i svart og har en særegen prestekrage.

⁴ I islamske land kan man høre muezzinene, muslimske utropere, kalle fra minaretene fem ganger om dagen for å samle de troende til ṣalāt, en rituell bønn. Muslimenes hellige bok er Koranen. Ifølge islamsk tro ble den inspirert av Gud og ble gitt ved guddommelig åpenbaring til  profeten Muhammed av engelen Gabriel i det sjuende århundre etter Kristus.

⁵ På gatene i mange buddhistiske land støter man ofte på munker i safrangule, svarte eller røde kjortler. Gamle templer med Buddha-figurer preget av opphøyd ro, vitner om at den buddhistiske tro ikke er av ny dato.

⁶ Shinto, som hovedsakelig utøves i Japan, setter sitt preg på det daglige liv med husaltere og frembæring av offer til forfedrene. Japanerne føler at de kan be om de mest jordiske ting, for eksempel om gode resultater til eksamen.

⁷ En annen form for religiøs virksomhet som er kjent over hele verden, består i å gå fra hus til hus og stå på gaten med Bibelen og bibelsk litteratur. Nær sagt alle som ser noen tilby bladene Vakttårnet og Våkn opp!, er klar over at det er Jehovas vitner de har foran seg.

8. Hva viser det at det finnes så mange ulike utslag av religiøs hengivenhet?

 ⁸ Hva viser så det at det finnes så mange ulike utslag av religiøs hengivenhet? Jo, det viser at menneskeheten i tusener av år har hatt et åndelig behov, en åndelig lengsel. Mennesket har hatt sine prøvelser og sine byrder, sine spørsmål og sin tvil. Døden har vært en gåte. Religiøse følelser har kommet til uttrykk på mange ulike måter når folk har vendt seg til Gud eller til sine guder for å få velsignelse og trøst. Gjennom religionen har de også prøvd å få svar på slike viktige spørsmål som: Hvorfor er vi her? Hvordan bør vi leve? Hva vil framtiden bringe?

9. I hvilken forstand kan det sies at de fleste mennesker har en eller annen form for religion?

⁹ På den annen side finnes det millioner av mennesker som ikke bekjenner seg til noen religion eller sier at de ikke tror på noen gud. De er ateister. Andre, som kaller seg agnostikere, mener at det er umulig å vite om Gud finnes, eller å vite noe om ham. Det betyr imidlertid ikke at de er uten prinsipper eller moral, like lite som det at noen bekjenner seg til en religion, er ensbetydende med at de har prinsipper og moral. Men hvis man oppfatter religion som «tro, overbevisning, prinsipp som er hellig for en, som bestemmer ens livssyn og livsførsel», da har de fleste mennesker, også ateister og agnostikere, en form for religion. — Norsk Riksmålsordbok.

10. Øver religionen noen innflytelse i den moderne verden? Nevn et eksempel.

¹⁰ Når det finnes så mange religioner i en verden som stadig blir mindre som følge av raske transportmidler og moderne kommunikasjon, må de ulike trosretninger nødvendigvis gjøre seg gjeldende overalt, enten vi liker det eller ikke. Det rabalderet som oppstod i 1989 på grunn av  boken Sataniske vers, skrevet av en som noen betegnet som ’en frafallen muslim’, er et klart vitnesbyrd om hvordan en religiøs stemning plutselig kan komme til uttrykk over hele verden. Islamske ledere forlangte at boken skulle forbys, og at forfatteren skulle henrettes. Hva er det som får folk til å reagere så voldsomt når det gjelder religion?

11. Hvorfor er det ikke galt å undersøke andre menneskers tro?

¹¹ For å besvare det spørsmålet må vi vite noe om bakgrunnen for verdens religioner. En historiker sier: «Det at man studerer forskjellige religioner, betyr ikke nødvendigvis at man er skeptisk til sin egen tro, men snarere at ens egen tro kan vokse som følge av at man ser hvordan andre mennesker har søkt etter virkeligheten og er blitt beriket av sin søken.» (Geoffrey Parrinder i World Religions—From Ancient History to the Present) Kunnskap fører til forståelse og forståelse til toleranse overfor mennesker som har et annet syn enn en selv.

Hvorfor foreta en undersøkelse?

12. Hvilke faktorer er som oftest utslagsgivende for hvilken religion et menneske bekjenner seg til?

¹² Har du noen gang tenkt eller sagt: ’Jeg har min egen tro. Det er en privatsak. Jeg ønsker ikke å diskutere religion med andre’? Det er sant at troen er noe svært personlig. Praktisk talt helt fra fødselen av blir religiøse eller etiske oppfatninger innprentet i oss av våre foreldre og våre slektninger. Det har ført til at vi som oftest holder oss til våre foreldres og våre besteforeldres religiøse idealer. Religion er nesten blitt et spørsmål om familietradisjon. Og hva har det ført til? Jo, at det i mange tilfelle er andre som har valgt religion for oss. Det hele er et spørsmål om hvor og når vi er født. Eller som historikeren Arnold Toynbee  uttrykte det: Hvilken tro en person skal bekjenne seg til, blir ofte avgjort av «vedkommendes tilfeldige geografiske fødested».

13, 14. Hvorfor er det ikke fornuftig å gå ut fra at den religionen man har fått i vuggegave, automatisk blir godkjent av Gud?

¹³ Er det fornuftig å gå ut fra at den religion man har fått inn med morsmelken, nødvendigvis representerer den hele og fulle sannhet? Hvis du er født i Italia eller i Sør-Amerika, er du trolig blitt oppdratt som  katolikk, uten å ha truffet noe valg. Hvis du er født i India, er du trolig automatisk blitt hindu, eller kanskje sikh hvis du er fra Punjab. Hvis dine foreldre er pakistanere, sier det seg selv at du er muslim. Og hvis du er født i et sosialistisk land en eller annen gang i løpet av de siste tiårene, er du antagelig blitt oppdratt som ateist. — Galaterne 1: 13, 14; Apostlenes gjerninger 23: 6.

¹⁴ Vi spør derfor: Er den religionen som man har fått i vuggegave, automatisk den sanne, den religion som Gud godkjenner? Hvis folk alltid hadde ment det i de årtusener som har gått, ville mange fremdeles ha vært tilhengere av primitiv sjamanisme og gamle fruktbarhetskultuser, ut fra den oppfatning at ’det som var bra nok for mine forfedre, er bra nok for meg’.

15, 16. Hvilket utbytte kan vi ha av å granske andre religioner?

¹⁵ I betraktning av det mangfold av religiøse uttrykksformer som har utviklet seg blant menneskene i de siste 6000 år, vil vi i det minste utvide vår horisont ved å sette oss inn i hva andre tror, og hvor deres tro har sin opprinnelse. Og det kan kanskje også føre til at vi får et mer konkret framtidshåp.

¹⁶ I mange land har innvandringsstrømmen ført til at folk med ulike religioner nå bor side om side. Hvis vi forstår hverandres synspunkter, kan det derfor føre til en mer meningsfylt kommunikasjon mellom mennesker med forskjellig tro. Det kan kanskje også bidra til å fjerne noe av det hat i verden som skyldes religiøse motsetninger. Folk kan naturligvis være sterkt uenige i religiøse spørsmål, men bare det at et menneske har en annen oppfatning, gir oss ingen grunn til å hate vedkommende. — 1. Peter 3: 15, 16; 1. Johannes 4: 20, 21; Åpenbaringen 2: 6.

17. Hvorfor bør vi ikke hate dem som har en annen religion enn vi?

 ¹⁷ Jødenes gamle lov sa: «Du skal ikke hate din bror i ditt hjerte. Men du skal tale din landsmann til rette, så du ikke for hans skyld fører synd over deg. Du skal ikke ta hevn og ikke bære nag til dine landsmenn, men du skal elske din neste som deg selv. Jeg er Herren.» (3. Mosebok 19: 17, 18) Kristendommens grunnlegger sa: «Men til dere som hører på meg, sier jeg: Elsk deres fiender, gjør godt mot dem som hater dere . . . Da skal dere få stor lønn og være Den Høyestes barn. For han er god mot de utakknemlige og onde.» (Lukas 6: 27, 35) Et lignende prinsipp kommer til uttrykk i Koranen under overskriften «Den prøvede» (sure 60: 7): «Det kan hende at Gud skaper sympati mellom dere og dem dere levet i fiendskap med. Gud evner alt! Gud er tilgivende og nåderik.»

18. Hvorfor er det ikke likegyldig hva vi tror?

 ¹⁸ Men selv om det er nødvendig å vise toleranse og forståelse, betyr ikke det at det ikke spiller noen rolle hva vi tror. Som historikeren Geoffrey Parrinder sa: «Det blir av og til sagt at alle religioner har det samme mål, at alle er likeverdige veier til sannheten, eller at alle går ut på det samme . . . Men de gamle aztekerne, som holdt sine offers bankende hjerter opp mot solen, hadde avgjort ikke en like god religion som den fredelige Buddha.» Og er det dessuten ikke Gud som må avgjøre hva som er akseptabelt og hva som ikke er akseptabelt i spørsmålet om tilbedelse? — Mika 6: 8.

Hvordan kan religionene bedømmes?

19. Hvordan bør et menneskes religion innvirke på vedkommendes oppførsel?

¹⁹ De fleste religioner har sine trossetninger eller læresetninger, men disse utgjør ofte en svært komplisert teologi som vanlige lekfolk ikke forstår noe av. Prinsippet om årsak og virkning kan imidlertid anvendes på alle religioner. En religions lære bør påvirke den enkelte troendes personlighet og livsførsel. Den enkeltes oppførsel vil vanligvis i større eller mindre grad gjenspeile vedkommendes religiøse bakgrunn. Hvilken virkning har din religion på deg? Har din religion gjort deg til et bedre menneske? Har den gjort deg mer vennlig, gavmild, ærlig, ydmyk, tolerant og medfølende? Dette er rimelige spørsmål, for en stor religiøs lærer, Jesus Kristus, sa: «Et godt tre bærer god frukt, et dårlig tre bærer dårlig frukt. Et godt tre kan ikke gi dårlig frukt, og et dårlig tre kan ikke gi god frukt. Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden. Derfor skal dere kjenne dem på fruktene.» — Matteus 7: 17—20.

20. Hvilke spørsmål oppstår med hensyn til religion og historien?

 ²⁰ Verdenshistorien maner til ettertanke og får oss til å undres på hvilken rolle religion har spilt i de mange krigene som har forårsaket så store lidelser. Hva er grunnen til at så mange mennesker har drept eller er blitt drept i religionens navn? Korstogene, inkvisisjonen, konfliktene i Midtøsten og Nord-Irland, krigen mellom Iran og Irak (1980—1988), sammenstøtene mellom hinduer og sikher  i India — alt dette får tenkende mennesker til å sette spørsmålstegn ved religiøse trosoppfatninger og normer. — Se rammen nedenfor.

21. Nevn noen av kristenhetens frukter.

²¹ Kristenheten har i denne forbindelse gjort seg bemerket ved sitt hykleri. I de to verdenskrigene har katolikker drept katolikker og protestanter drept protestanter  på sine «kristne» politiske lederes befaling. Men Bibelen stiller «kjødets gjerninger» (EN) opp som en skarp kontrast til «Åndens frukt». Om «kjødets gjerninger» sier den: «Det er . . . hor, umoral, utskeielser, avgudsdyrkelse og trolldom, fiendskap, strid, rivalisering, sinne, selvhevdelse, stridigheter, partier og misunnelse, fyll, festing og mer av samme slag. Som jeg har sagt før: De som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike.» Men såkalte kristne har praktisert slike ting i århundrer, og deres presteskap har ofte sett gjennom fingrene med deres oppførsel. — Galaterne 5: 19—21.

22, 23. Hvilke frukter bør sann religion frembringe?

²² Som en kontrast til dette blir «Åndens frukt» beskrevet som «kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, tålsomhet og selvbeherskelse. Slike ting rammes ikke av loven». Alle religioner burde frembringe slike positive, fredelige frukter. Men gjør de det? Gjør din religion det? — Galaterne 5: 22, 23.

²³ Denne bokens redegjørelse for hvordan menneskene har søkt etter Gud ved hjelp av verdens religioner, burde derfor besvare noen av våre spørsmål. Men hvilke kriterier bør en religion vurderes etter? Hvem bør fastsette normen?

’Min religion er god nok for meg’

24, 25. Hvilken utfordring blir den enkelte stilt overfor når det gjelder hans religion?

²⁴ Mange avviser enhver samtale om religion ved å si: ’Min religion er god nok for meg. Jeg gjør rett og skjell mot alle og skader ikke noen.’ Men er det nok? Er våre personlige kriterier i dette spørsmålet tilstrekkelige?

²⁵ Hvis man med «religion» tenker på «uttrykksformen for menneskets tro på og ærefrykt for en overmenneskelig  makt som blir anerkjent som den som har skapt og styrer universet», slik en ordbok definerer det, blir spørsmålet: Er min religion god nok for ham som har skapt og styrer universet? Skaperen skulle også ha rett til å fastsette normer for hva som er rett oppførsel, tilbedelse og lære, og hva som ikke er det. For å gjøre det må han åpenbare sin vilje for menneskene, og denne åpenbaring må være lett tilgjengelig for alle. Hans åpenbaringer må dessuten alltid, selv om det er århundrer mellom dem, være i overensstemmelse med hverandre. Dette representerer en utfordring for den enkelte — han må selv undersøke de faktiske forhold og finne ut hva som er Guds vilje, hva som er til hans behag.

26. Hvilken hellig bok bør tjene som målestokk for hva som er sann tilbedelse? Og hvorfor?

²⁶ En av de eldste bøkene som gjør krav på å være inspirert av Gud, er Bibelen. Den er også den bok i historien som er mest utbredt og oversatt til flest språk. For nesten 2000 år siden sa en av bibelskribentene: «La dere ikke lenger prege av den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til hans behag, det fullkomne.» (Romerne 12: 2) Hvilken kilde må vi vende oss til for å finne ut hva som er Guds vilje? Den samme skribenten sa: «Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig til opplæring, til irettesettelse, til å bringe orden i tingene, til opptuktelse i rettferdighet, for at gudsmennesket kan være fullt dugelig, fullstendig utrustet til all god gjerning.» Bibelen, Guds inspirerte Ord, bør derfor tjene som en målestokk  for hva som er sann tilbedelse, tilbedelse som blir godkjent av Gud. — 2. Timoteus 3: 16, 17, NW.

27. a) Nevn noen av religionenes hellige skrifter. b) Hvordan bør det som står i dem, være, sammenlignet med det som står i Bibelen?

²⁷ Den eldste delen av Bibelen er eldre enn alle de andre av verdens religiøse skrifter. Toraen, det vil si de fem første bøkene i Bibelen, den lov som Moses nedskrev under inspirasjon, skriver seg fra det 15. og det 16. århundre før Kristus. Til sammenligning kan vi nevne at hinduenes Rigveda (en samling hymner) ble fullført omkring år 900 f.Kr. og ikke gjør krav på å være inspirert av Gud. Buddhistene har «De tre kurvers kanon», som skriver seg fra det femte århundre før Kristus. Koranen, som hevdes å være overbrakt fra Gud gjennom engelen Gabriel, er et produkt av det sjuende århundre etter Kristus. Mormons Bok, som etter sigende ble gitt til Joseph Smith i De forente stater av en engel ved navn Moroni, er et produkt av det 19. århundre. Hvis noen av disse verkene er inspirert av Gud, slik noen hevder, bør den religiøse veiledning de inneholder, ikke være i strid med den lære som blir framholdt i Bibelen, som er den opprinnelige inspirerte kilde. De bør også gi svar på noen av menneskenes mest interessante og vanskelige spørsmål.

Spørsmål som krever et svar

28. Nevn noen av de spørsmålene som krever et svar.

²⁸ 1) Lærer Bibelen det som de fleste religioner lærer, og som mange mennesker tror, nemlig at mennesket har en udødelig sjel, og at den etter døden lever videre i en annen verden, i «det hinsidige», i himmelen, helvete eller skjærsilden, eller at den vender tilbake i en reinkarnasjon?

 2) Lærer Bibelen at universets Overherre er uten navn? Lærer den at han er én Gud? At han er tre personer i én Gud? Eller at han er mange guder?

3) Hva var ifølge Bibelen Guds opprinnelige hensikt da han skapte menneskene på jorden?

4) Lærer Bibelen at jorden vil bli ødelagt? Eller taler den bare om enden eller avslutningen for den fordervede verdensordning?

5) Hvordan kan man få fred i sinnet og oppnå frelse?

29. a) Hvilket grunnprinsipp bør vi følge i vår søken etter sannheten? b) Hvilke svar gir Bibelen på våre spørsmål?

²⁹ Hver religion har forskjellige svar, men i vår søken etter en ’ren gudsdyrkelse’ bør vi til slutt nå fram til de konklusjoner som Gud vil at vi skal trekke. (Jakob 1: 27, EN) Hvorfor kan vi si det? Fordi vårt grunnprinsipp vil være: «La det stå fast at Gud taler sannhet, men hvert menneske er en løgner. Slik står det skrevet: For at du skal få rett når du taler, og vinne når du fører sak.» — Romerne 3: 4. *

30. Hvilke spørsmål blir det redegjort for i det neste kapitlet?

³⁰ Når vi nå har et grunnlag som vi kan basere vår undersøkelse av verdens religioner på, skal vi se på menneskenes tidlige søken etter noe som kunne gi deres liv et åndelig innhold. Hva vet vi om hvordan religionen fikk sin opprinnelse? Hvilke mønstre for tilbedelse ble fastlagt blant de gamle og kanskje primitive folkeslag?

[Fotnote]

[Studiespørsmål]

[Uthevet tekst på side 16]

Alle religioner burde frembringe fred som frukt. Men gjør de det?

[Ramme på side 14]

Religion, kjærlighet og hat

▪ «Religionskrigene har en tendens til å være ekstra voldsomme. Når folk kjemper om territorier for å oppnå økonomiske fordeler, kommer de til det punkt da kampen ikke er verd det den koster, og finner et kompromiss. Når det er religion det strides om, ser det ut til at kompromiss og forlik er av det onde.» — Roger Shinn, professor i sosialetikk ved Union Theological Seminary i New York.

▪ «Folk vil krangle om religion, skrive om den, slåss for den, dø for den; hva som helst, bare ikke leve for den . . . Der hvor sann religion har forhindret én forbrytelse, har falske religioner gitt påskudd for tusen.» — Charles Caleb Colton (1825).

▪ «Vi er bare religiøse nok til at vi kan hate, men ikke nok til at vi kan elske hverandre.» — Jonathan Swift (1667—1745).

▪ «Mennesket gjør aldri noe ondt så fullstendig og med så stor glede som når det gjør det ut fra religiøs overbevisning.» — Blaise Pascal (1623—1662).

▪ «Det sanne formål for en høyere religion består i å innpode de åndelige bud og sannheter som er det vesentlige i religionen, i så mange sjeler som man kan nå, for at hver enkelt av disse sjelene derved kan bli i stand til å nå menneskets sanne mål. Menneskets sanne mål består i å lovprise Gud og fryde seg over Ham for evig.» — Historikeren Arnold Toynbee.

 [Bilder på side 4]

Hinduer viser ærbødighet for elven Ganges, som de kaller Ganga Ma eller moder Ganga

Oppriktige katolikker vender seg til Maria ved hjelp av rosenkransen

I noen buddhistiske land gjør de fleste menn for en tid tjeneste som munker iført safrangule kjortler

Troende muslimer foretar en pilegrimsreise til Mekka minst én gang i sitt liv

[Bilde på side 6]

Jehovas vitner, kjent verden over for sitt forkynnelsesarbeid — her i en by i Japan

[Bilde på side 9]

Barnedåp i et av kristenhetens kirkesamfunn. Er den religion man får i vuggegave, nødvendigvis den sanne?

[Bilde på side 11]

Aztekisk menneskeofring — er alle religioner «likeverdige veier til sannheten»?

[Bilde på side 13]

Millioner har drept eller er blitt drept i religionens navn