Kapittel 8

Shinto — Japans søken etter Gud

«Fordi far var shintoprest, måtte vi hver morgen før frokost sette et glass vann og en bolle med dampkokt ris på husets kamidana [shintoistisk husalter] som et offer. Etter denne tilbedelseshandlingen tok vi risbollen ned og spiste av den. Jeg var sikker på at gudene ville beskytte oss fordi vi gjorde dette.

Da vi kjøpte et hus, forvisset vi oss omhyggelig om at det nye huset lå gunstig til i forhold til det gamle, ved å rådføre oss med en sjaman, et åndemedium. Han advarte oss mot tre demonporter og sa at vi måtte følge den renselsesseremonien som far foreskrev. Vi renset derfor disse stedene med salt én gang i måneden.» — Mayumi T.

1. (Ta med innledningen.) Hvor blir shinto først og fremst praktisert, og hvilke seremonier følger noen av dens tilhengere?

SHINTO er en overveiende japansk religion. Et japansk oppslagsverk sier: «Shintoismens tilblivelse er nesten identisk med den japanske etniske kultur, og det er en religiøs kultur som aldri har vært utøvd utenom dette etniske samfunn.» (Nihon Shukyo Jiten) Men japansk kultur og japansk næringsliv øver nå så stor innflytelse at vi bør være interessert i å få vite hvilke religiøse faktorer det er som har formet Japans historie og den japanske væremåte.

2. I hvilken grad påvirker shinto japanernes liv?

 ² Shinto hevder å ha over 91 millioner tilhengere i Japan, et tall som tilsvarer omtrent tre fjerdedeler av befolkningen. Men en meningsmåling viser at bare to millioner, tre prosent av den voksne befolkningen, oppgir at de tror på shinto. Sugata Masaaki, som har studert shinto inngående, sier imidlertid: «Shinto går til de grader i ett med det daglige liv i Japan at folk knapt nok er oppmerksom på at den eksisterer. For japanerne er shinto ikke så mye en religion som et fast trekk ved deres omgivelser som de ikke tenker så mye på, i likhet med den luften de puster i.» Selv de som hevder at de stiller seg helt likegyldig til religion, kjøper shintoamuletter som skal beskytte dem i trafikken, feirer bryllup i samsvar med shintotradisjonen og bruker en mengde penger på de årlige shintofestene.

Hvordan fikk shinto sin begynnelse?

3, 4. Hvordan gikk det til at den japanske religion ble kjent som shinto?

³ Betegnelsen «shinto» ble tatt i bruk i det sjette århundre  etter Kristus for å skille den lokale religionen fra buddhismen, som var i ferd med å bli innført i Japan. «’Japanernes religion’ . . . eksisterte naturligvis før buddhismen ble innført,» forklarer Sachiya Hiro, som har studert de japanske religionene, «men det var en religion i folks underbevissthet som bestod av skikker og tradisjoner. Da buddhismen ble introdusert, ble folk imidlertid klar over at disse tradisjonene utgjorde en japansk religion, atskilt fra buddhismen, som var en fremmed religion.» Hvordan oppstod så denne japanske religionen?

⁴ Det er vanskelig å peke på noe bestemt årstall da den opprinnelige shinto, «japanernes religion», ble til. Da japanerne begynte å dyrke ris på sumpmarkene, ble det behov for «velorganiserte og stabile interessefellesskap,» forklarer et japansk oppslagsverk, «og jordbruksritene — som senere skulle komme til å spille en svært viktig rolle i shinto — ble utviklet». (Kodansha Encyclopedia of Japan) Folk på denne tiden trodde på en rekke naturguder og viste dem ærbødighet.

5. a) Hva lærer shinto om de døde? b) Hvordan er shintos syn på de døde, sammenlignet med Bibelens?

⁵ Frykten for de dødes sjeler førte dessuten til at folk fulgte visse riter for å blidgjøre dem. Dette utviklet seg etter hvert til tilbedelse av forfedrenes ånder. Ifølge shintoistisk tro har en avdøds sjel fremdeles sin personlighet og er umiddelbart etter døden besmittet av døden. Når de etterlatte utfører riter til minne om den avdøde, blir sjelen renset for alt ondt og antar en fredsommelig og godgjørende karakter. Med tiden  oppnår det avdøde familiemedlemmets ånd stillingen som en forfedregud eller en skytsånd. Troen på sjelens udødelighet er følgelig grunnleggende for enda en religion og bestemmer de troendes holdninger og handlinger. — Salme 146: 4; Forkynneren 9: 5, 6, 10.

6, 7. a) Hvordan betraktet shintoistene sine guder? b) Hva er shintai, og hvorfor spiller shintai så stor rolle i shinto? (Jevnfør 2. Mosebok 20: 4, 5; 3. Mosebok 26: 1; 1. Korinter 8: 5, 6.)

⁶ Japanerne mente at naturgudene og døde forfedre som var blitt guder, var ånder som svevde i luften og fylte den. Under festene påkalte folk gudene for å få dem til å stige ned til de bestemte stedene som var helliggjort for anledningen. Det ble sagt at gudene tok midlertidig bolig i shintai, gjenstander som trær, steiner, speil og sverd, som ble tilbedt. Sjamaner eller åndemedier ledet de ritualene som ble fulgt for å få gudene til å stige ned.

⁷ Litt etter litt fikk de stedene hvor gudene steg ned, og som ble midlertidig renset før festene, en mer permanent form. Folk bygde helligdommer for godgjørende guder, de  gudene som øyensynlig velsignet dem. I begynnelsen laget de ikke noen bilder eller statuer av gudene, men tilbad shintai, hvor det ble sagt at gudenes ånder bodde. Til og med et helt fjell, som Fuji, kunne tjene som shintai. Med tiden fikk japanerne så mange guder at de laget uttrykket yaoyorozu-no-kami, som bokstavelig betyr «åtte millioner guder» («kami» betyr «guder» eller «guddommer»). Uttrykket blir nå brukt for å betegne «utallige guder», for shintoreligionens guddommer blir stadig flere.

8. a) Hvordan ble Amaterasu Omikami dannet og tvunget til å gi fra seg lys, ifølge shintomytene? b) Hvordan ble Amaterasu Omikami nasjonalguddommen, og hvilken forbindelse var det etter sigende mellom henne og keiserne?

 ⁸ Ettersom shintoseremoniene var sentrert om helligdommene, hadde hver klan sin egen helligdom for sin skytsånd. Men da keiserfamilien forente nasjonen på 600-tallet etter Kristus, opphøyde de sin solgudinne, Amaterasu Omikami, til nasjonalguddom og den sentrale skikkelse blant shintogudene. (Se rammen på side 191.) Med tiden framsatte man den myte at keiseren var en direkte etterkommer av solgudinnen. For å styrke denne troen ble to viktige shintoskrifter, Kojiki og Nihon shoki, utarbeidet i det åttende århundre. Disse bøkene inneholdt myter som opphøyde keiserfamilien som gudenes etterkommere, og bidrog til å stadfeste keisernes overhøyhet.

En religion med fester og ritualer

9. a) Hvorfor blir shinto kalt en religion med en rekke «ikke’r»? b) Hvor streng er shinto når det gjelder læren? (Jevnfør Johannes 4: 22—24.)

⁹ Disse to bøkene med shintomytologi ble imidlertid ikke betraktet som inspirerte skrifter. Det er interessant å se at shinto ikke har noen kjent grunnlegger eller noen bibel. «Shinto er en religion med en rekke ’ikke’r’,» forklarer shintoeksperten Shouichi Saeki. «Den har ikke noen bestemte læresetninger og ikke noen detaljert teologi. Den har så godt som ikke noen forskrifter som må følges. . . . Selv om jeg vokste opp i en familie som tradisjonelt har tilhørt shinto, kan jeg ikke huske at jeg noen gang har fått noen nevneverdig religiøs undervisning.» (Uthevet av oss) For shintoistene har læresetninger og forskrifter svært liten betydning. Noen ganger spiller det ikke engang noen rolle hva de tilber. En shintoforsker sier: «Det hendte ofte at den guden som ble æret ved én helligdom, ble byttet ut  med en annen, og noen ganger var ikke de som tilbad disse gudene og framsa bønner til dem, klar over forandringen.»

10. Hva er av størst betydning for shintoistene?

¹⁰ Hva er det så som er viktig for shintoistene? En bok  om japansk kultur sier: «Shinto regnet opprinnelig gjerninger som bidrog til at et lite samfunn kunne leve harmonisk og ha til sitt utkomme, som ’gode’ og dem som hindret dette, som ’onde’.» Å leve i harmoni med gudene, naturen og samfunnet var det som ble regnet for å ha størst betydning. Hvis noen forstyrret freden og harmonien i samfunnet, var det ondt, uansett hvilken moralsk verdi det måtte ha.

11. Hvilken rolle spiller festene i tilbedelsen og i det daglige liv?

¹¹ Ettersom shinto ikke har noen formell lærebygning, fremmer den harmonien i samfunnet gjennom ritualer og fester. «Det viktigste i shintoismen er om vi feirer festene eller ikke,» sier et japansk oppslagsverk. (Nihon Shukyo Jiten) (Se rammen på side 193.) Når folk i risdyrkende samfunn kom sammen til fester til ære for sine forfedreguder, bidrog det til å skape et godt samhold blant dem. De største festene har den dag i dag tilknytning til risdyrkingen. Om våren påkaller landsbybefolkningen «riskornenes gud» for at han skal stige ned til landsbyen, og de ber om en god avling. Om høsten takker de gudene for avlingen. Under festene bærer de gudene omkring på en mikoshi, en bærbar helligdom, og har et fellesskapsmåltid med gudene som består av risvin (sake) og mat.

12. Hva slags renselsesritualer har shinto, og hva er hensikten med dem?

¹² Shintoistene tror imidlertid at de må være renset for all sin moralske urenhet og synd for å kunne være i forening med gudene. Det er her ritualene kommer inn i bildet. Det finnes to måter å rense et menneske eller en gjenstand på. Den ene kalles oharai og den andre misogi. Oharai går ut på at en shintoprest svinger en gren av det eviggrønne sakakitreet, med papir eller linstengler bundet fast ytterst, foran den personen eller gjenstanden som skal  renses. I forbindelse med misogi blir det brukt vann. Disse renselsesritualene er så viktige i shintoreligionen at en japansk autoritet sier: «Det kan trygt sies at uten disse ritualene kan ikke shinto bestå [som religion].»

Shintos tilpasningsevne

13, 14. Hvordan har shinto tilpasset seg andre religioner?

¹³ Shinto har beholdt sine fester og ritualer trass i de forandringene religionen har gjennomgått i årenes løp. Hvilke forandringer? En shintoforsker sammenligner de forandringene shinto har gjennomgått, med de forandringene som skjer med en påkledningsdukke. Da buddhismen ble introdusert, ikledde shinto seg den buddhistiske læredrakt. Da folket trengte moralnormer, antok den konfusianismen. Shinto har hatt en usedvanlig stor tilpasningsevne.

 ¹⁴ Shinto opptok på et svært tidlig tidspunkt elementer fra andre religioner. Det kalles synkretisme. Selv om konfusianismen og taoismen, som i Japan er kjent som «yin og yangs vei», hadde påvirket shinto, var det særlig buddhismen som ble sammenblandet med shintoreligionen.

15, 16. a) Hvordan reagerte shintoistene på buddhismen? b) Hvordan kom sammensmeltingen av shinto og buddhismen i stand?

¹⁵ Det var da buddhismen var kommet til Japan via Kina og Korea, at japanerne gav sine tradisjonelle religiøse skikker navnet shinto, som betyr «gudenes vei». Japanerne var uenige om hvorvidt de skulle godta buddhismen eller ikke. De som var for buddhismen, sa: ’Alle nabolandene tilber på den måten. Hvorfor skal Japan være annerledes?’ De som var imot buddhismen, sa: ’Hvis vi tilber nabolandenes guder, vil vi pådra oss våre egne guders vrede.’ Etter flere tiårs strid gikk de som var for buddhismen, av med seieren. På slutten av 500-tallet, da prins Shotoku gikk over til buddhismen, hadde den nye religionen slått rot.

¹⁶ Etter hvert som buddhismen spredte seg til landdistriktene, støtte den på de lokale shintoguddommene, som hadde en fast forankret rolle i folks daglige liv. De to religionene måtte inngå kompromiss for å kunne eksistere side om side. Buddhistmunker oppe i fjellene bidrog til å  sammensmelte de to religionene. Fjellene ble regnet for å være shintoguddommenes boliger, så munkenes asketiske øvelser i fjellene gav støtet til den tanke at buddhismen og shintoismen kunne blandes. Det førte også til at det ble bygd jinguji, «helligdomstempler». * Litt etter litt ble de to religionene smeltet sammen, og buddhismen tok initiativet når det gjaldt å utforme religiøse teorier.

17. a) Hva betyr kamikaze? b) Hvordan ble kamikaze knyttet til troen på Japan som en guddommelig nasjon?

¹⁷ I mellomtiden var troen på at Japan var en guddommelig nasjon, i ferd med å finne grobunn. Da mongolene angrep Japan i det 13. århundre, oppstod troen på kamikaze, som bokstavelig betyr «guddommelig vind». To ganger  angrep mongolene øya Kyushu med tallmessig overlegne flåtestyrker, og begge gangene måtte de trekke seg tilbake på grunn av uvær. Japanerne mente at uværet eller vindene (kaze) ble sendt av deres shintoguder (kami), og dette bidrog naturligvis til å øke gudenes anseelse.

18. Hvordan gjorde shinto det i konkurranse med andre religioner?

¹⁸ Etter hvert som tilliten til shintoguddommene ble større, ble de betraktet som de opprinnelige gudene, mens buddhaene («de opplyste») og bodhisattvaene (vordende buddhaer som hjelper andre til å oppnå opplysning; se sidene 136—138, 145, 146) bare ble betraktet som midlertidige og lokale manifestasjoner av guden. Som følge av denne «shinto kontra buddhismen»-konflikten ble det dannet forskjellige shintoskoler. Noen la stor vekt på buddhismen, andre opphøyde det shintoistiske panteon, og andre igjen smykket sin lære med en senere form for konfusianisme.

Keiserdyrkelsen og stats-shinto

19. a) Hva var restaurasjons-shintoistenes mål? b) Hvilken tankegang førte Norinaga Motooris lære til? c) Hva oppfordrer Gud oss til å gjøre?

¹⁹ Etter mange år med kompromisser kom shintoteologene til at deres religion var blitt besmittet av kinesernes  religiøse tankegang. De ville derfor at man skulle vende tilbake til den gamle japanske vei. En ny shintoskole, kjent som restaurasjons-shinto, oppstod. Norinaga Motoori, som levde i det 18. århundre, var en av dens fremste teologer. Motoori studerte de klassiske skriftene, særlig de shintoskriftene som kalles Kojiki, for å finne tilbake til den japanske kulturs opprinnelse. Han forkynte at solgudinnen Amaterasu Omikami var den høyeste guddom, men uttalte seg nokså vagt når det gjaldt å knytte forklaringen på naturfenomenene til gudene. Ifølge hans lære er dessuten det guddommelige forsyn uforutsigelig, og det er respektløst av mennesker å prøve å forstå det. Still ingen spørsmål og vær lydig mot det guddommelige forsyn, var hans lære. — Jesaja 1: 18.

20, 21. a) Hvordan prøvde en shintoteolog å fjerne den «kinesiske» innflytelsen i shinto? b) Hvilken bevegelse ble dannet som følge av Hiratas filosofi?

²⁰ En av Norinagas etterfølgere, Atsutane Hirata, bygde videre på Norinagas ideer og prøvde å rense shinto ved å fjerne all «kinesisk» innflytelse. Hva gjorde han? Han smeltet shinto sammen med frafallen «kristen» teologi! Han sammenlignet Amenominakanushi-no-kami, en gud som er omtalt i Kojiki, med «kristendommens» Gud og sa at denne gud, som fører forsetet i universet, har to guder under seg, «den høyt-produserende (Takami-musubi) og den guddommelig-produserende (Kami-musubi), som ser ut til å representere det mannlige og det kvinnelige prinsipp». (Religions in Japan) Ja, han antok læren om en treenig gud fra katolisismen, skjønt denne læren aldri er blitt vesentlig i shinto. Men Hiratas sammenblanding av såkalt kristendom og shinto førte i hvert fall til at kristenhetens form for monoteisme etter hvert fikk innpass i shintoistenes sinn. — Jesaja 40: 25, 26.

 ²¹ Hiratas teologi dannet grunnlaget for ’Akt keiseren’-bevegelsen, som førte til at de føydale militære diktatorene, shogunene, ble styrtet og keiserdømmet fikk sin renessanse i 1868. Hiratas disipler ble utnevnt av myndighetene til å forestå shintotilbedelsen, og de arbeidet for å gjøre shinto til statsreligion. I henhold til den nye konstitusjonen var keiseren, som ble betraktet som en direkte etterkommer av solgudinnen Amaterasu Omikami, «hellig og ukrenkelig». Han ble dermed stats-shintos høyeste gud. — Salme 146: 3—5.

Shintos «hellige skrift»

22, 23. a) Hvilke to forordninger ble utstedt av keiseren? b) Hvorfor ble disse forordningene betraktet som hellige?

²² Shinto hadde riktignok sine gamle opptegnelser, ritualer og bønner i skriftene Kojiki, Nihongi og Yengishiki, men stats-shinto trengte en hellig bok. I 1882 utstedte keiser Meiji den keiserlige forordning til soldater og sjømenn. Ettersom den kom direkte fra keiseren, betraktet japanerne den som et hellig skrift, og den kom til å danne grunnlaget for den daglige meditasjon blant menn i de væpnede styrker. Den understreket at et menneskes plikt til å innfri sin gjeld og sine forpliktelser overfor gudekeiseren kom foran de plikter det måtte ha overfor andre.

²³ Shintos hellige skrift fikk et tillegg da den keiserlige undervisningsforordning ble utstedt 30. oktober 1890. Den «ikke bare fastsatte grunnlaget for skoleundervisningen, men ble i realiteten stats-shintos hellige skrift,» forklarer Shigeyoshi Murakami, som har drevet forskning i dette emnet. Forordningen gjorde det klart at det «historiske» forholdet mellom de mytiske keiserlige forfedre og deres undersåtter var grunnlaget for undervisningen. Hvordan betraktet japanerne disse forordningene?

24. a) Nevn et eksempel på hvordan folket betraktet de keiserlige forordninger. b) Hvordan resulterte stats-shintoismen i keiserdyrkelse?

 ²⁴ «Da jeg var pike, pleide rektors assistent [på skolen] å holde opp en trekasse i øyehøyde og ærbødig bære den fram til scenen,» minnes Asano Koshino. «Rektor tok imot kassen og tok opp skriftrullen som den keiserlige undervisningsforordning var skrevet på. Mens forordningen ble lest høyt, skulle vi stå med hodet dypt bøyd helt til vi hørte de avsluttende ordene: ’Hans majestets navn og hans segl.’ Vi hørte den så mange ganger at vi lærte ordene utenat.» Ved hjelp av et undervisningssystem som var basert på mytologi, ble hele folket indoktrinert til å vie seg til keiseren. Denne ordningen varte helt til 1945. Stats-shinto ble betraktet som den øverste religion, og de 13 andre shintosektene som hadde ulike læresetninger, ble noe nedsettende omtalt som sekt-shinto.

Den japanske religions misjon — å erobre verden

25. Hvordan betraktet japanerne keiseren?

²⁵ Stats-shinto hadde sin avgud. «Hver morgen klappet jeg i hendene mot solen, symbolet for gudinnen Amaterasu Omikami, og så vendte jeg meg mot øst mot keiserens palass og tilbad keiseren,» minnes Masato, en eldre japaner. Keiseren ble dyrket som en gud av sine undersåtter. Fordi han nedstammet fra solgudinnen, ble han betraktet som den øverste både i politiske og i religiøse spørsmål. En japansk professor sa: «Keiseren er gud åpenbart i mennesker. Han er den åpenbarte guddom.»

26. Hvilken lære oppstod som følge av keiserdyrkelsen?

²⁶ Dette dannet grunnlaget for den lære at «mikadoens [keiserens] land er denne sansbare verdens sentrum. Fra dette sentrum må vi bringe denne store Ånd ut til hele  verden. . . . Den mest presserende oppgaven nå er å utbre det store Japan over hele verden og opphøye hele verden til gudenes land, og igjen, dette er vårt evige og uforanderlige mål». (The Political Philosophy of Modern Shinto av D. C. Holtom) Det var ikke noe skille mellom kirke og stat der!

27. Hvordan utnyttet militaristene keiserdyrkelsen?

²⁷ John B. Noss kommenterer: «Det japanske militærvesen nølte ikke med å utnytte denne holdningen. Deres krigspropaganda gikk blant annet ut på at erobring var Japans hellige oppgave. I slike ord kan vi tydelig se de logiske konsekvensene av en form for nasjonalisme som er tilført alle religionens verdier.» (Man’s Religions) Den shintoistiske myten om keiserens guddommelighet og sammenblandingen av religion og nasjonalisme ble en tragedie for japanerne og for andre folk.

28. Hvilken rolle spilte shinto for japanernes krigsinnsats?

²⁸ Japanerne i sin alminnelighet hadde ingen annen mulighet enn å tilbe keiseren under stats-shinto og dens keiserlige system. Norinaga Motooris lære, ’Ikke still spørsmål, men vær lydig mot det guddommelige forsyn’, gjennomsyret og behersket japansk tankegang. I 1941 ble hele nasjonen mobilisert i den annen verdenskrig under stats-shintos banner i troskap mot det «levende gudemennesket». ’Japan er en guddommelig nasjon,’ tenkte folk, ’og kamikaze, den guddommelige vind, vil blåse når det oppstår en krise.’ Soldatene og deres familier bad til sine skytsånder om seier i krigen.

29. Hva var det som førte til at mange mistet troen etter den annen verdenskrig?

²⁹ Da den «guddommelige» nasjon led nederlag i 1945 etter at to atombomber hadde utslettet Hiroshima og store deler av Nagasaki, stod shinto overfor en alvorlig krise. Fra  den ene dagen til den andre var den angivelig uovervinnelige, guddommelige herskeren Hirohito blitt en beseiret, menneskelig keiser. Den japanske tro var knust. Kamikaze hadde sviktet nasjonen. Et oppslagsverk sier: «En av grunnene var folkets skuffelse over å ha blitt forrådt. . . . Enda verre var det at shintoverdenen ikke gav noen religiøst sett inngående og tilfredsstillende forklaring på den tvil som oppstod som følge av [nederlaget]. Den religiøst umodne reaksjonen ’Det finnes ingen gud eller Buddha’ ble følgelig utbredt.» — Nihon Shukyo Jiten.

Veien til sann harmoni

30. a) Hva kan vi lære av det shintoistene erfarte under den annen verdenskrig? b) Hvorfor er det viktig at vi bruker vår forstand når vi skal avgjøre hvem vi skal tilbe?

³⁰ Stats-shintos historie understreker hvor viktig det er at hver enkelt undersøker de tradisjoner og trosoppfatninger som han holder seg til. Shintoistene søkte kanskje en vei til harmoni med sin japanske neste ved å støtte militarismen. Det bidrog naturligvis ikke til at det ble fred og  harmoni i verden. Det skapte heller ikke fred og harmoni i Japan og i japanske hjem, ettersom familieforsørgere og unge menn ble drept i kamphandlingene. Før vi vier vårt liv til noen, må vi undersøke nøye hvem og hvilken sak vi ofrer oss for. Noen romere som før hadde dyrket den romerske keiseren, fikk denne formaningen av en kristen lærer: «Jeg ber dere derfor inntrengende . . . om å fremstille deres legemer som et offer som er levende, hellig og antagelig for Gud, en hellig tjeneste med deres forstand.» Akkurat som de kristne i Roma måtte bruke sin forstand når de skulle velge hvem de skulle vie sitt liv til, er det viktig at vi bruker vår forstand når vi skal avgjøre hvem vi skal tilbe. — Romerne 12: 1, 2, NW.

31. a) Hva har vært tilstrekkelig for de fleste shintoister? b) Hvilket spørsmål trenger å bli besvart?

³¹ For shintoistene i sin alminnelighet hadde det ingen avgjørende betydning å få identifisert én spesiell gud. En lærer i japansk religionshistorie, Hidenori Tsuji, sier: «For folk flest spilte det ingen rolle om det var guder eller buddhaer. Det var uvesentlig så lenge de hørte bønner som gjaldt en god avling, helbredelse for sykdom og familiens sikkerhet.» Men førte dette dem til den sanne Gud og hans velsignelser? Historien gir et tydelig svar.

32. Hva skal vi drøfte i det neste kapitlet?

³² I sin søken etter en gud baserte shintoistene sine trosoppfatninger på mytologien og gjorde et menneske, keiseren, til en gud, til den såkalte etterkommeren av solgudinnen Amaterasu Omikami. Men tusener av år før shinto fikk sin begynnelse, hadde den sanne Gud åpenbart seg for en semittisk troens mann i Mesopotamia. Det neste kapitlet vil redegjøre for denne store begivenheten og det den førte til.

[Fotnote]

[Studiespørsmål]

[Ramme på side 191]

Solgudinnen i shintomytene

Shintomytene forteller at en gang for lenge, lenge siden vasket guden Izanagi «sitt venstre øye og fødte dermed den store gudinnen Amaterasu, solgudinnen». Senere kom Susanoo, havflatenes gud, og skremte Amaterasu, så hun «gjemte seg i en klippehule i himmelen og stengte inngangen med en kampestein. Verden ble styrtet ut i mørke». Gudene la derfor en plan for å få Amaterasu ut av hulen. De samlet sammen galende haner som varslet daggry, og laget et stort speil. De hengte smykker og vimpler av tøy på sakakitrærne. Så begynte gudinnen Ama no Uzume å danse og tromme med føttene på et kar. Under den ville dansen rev hun av seg klærne, og gudene brast i latter. All denne aktiviteten vakte Amaterasus nysgjerrighet, og hun så ut og fikk se seg selv i speilet. Speilbildet trakk henne ut av hulen, og kraftens gud grep henne da i hånden og førte henne ut i det fri. «Enda en gang ble verden opplyst av solgudinnens stråler.» — New Larousse Encyclopedia of Mythology. — Jevnfør 1. Mosebok 1: 3—5, 14—19; Salme 74: 16, 17; 104: 19—23.

[Ramme på side 193]

Shinto — en religion med mange fester

Japanerne har mange religiøse fester, matsuri, i løpet av året. Her er noen av de viktigste:

▪ Sho-gatsu, nyttårsfesten, 1.—3. januar.

▪ Setsubun; folk kaster bønner i og utenfor husene under høye rop: «Djevler ut, lykken inn»; 3. februar.

▪ Hina Matsuri,  dukkefest for piker, holdes 3. mars. Det blir laget en fremstilling av keiserens hjem i gammel tid med dukker som viser hvordan livet artet seg.

▪ Guttenes fest, 5. mai; det flagges med koi-nobori (karpevimpler, som symboliserer styrke).

▪ Tsukimi; folk beundrer fullmånen midt på høsten mens de ofrer små, runde riskaker og førstegrøden av avlingen.

▪ Kanname-sai; den første nye risen blir ofret av keiseren; i oktober.

▪ Niiname-sai blir feiret av keiserfamilien i november, når keiseren smaker på den nye risen; han presiderer da som keiser-shintos yppersteprest.

▪ Shichi-go-san, som betyr «sju-fem-tre», blir feiret av shintofamilier 15. november. Sju, fem og tre blir regnet som viktige overgangsår; barn i fargerike kimonoer besøker familiehelligdommen.

▪ Det er også mange buddhistfester som blir feiret, deriblant Buddhas fødselsdag, 8. april, og obonfesten, 15. juli, som blir avsluttet med at man lar lykter flyte ut på havet eller på en elv «for å lede forfedrenes ånder tilbake til den andre verden».

[Bilde på side 188]

En from shintotilhenger ber om gudenes gunst

[Bilde på side 189]

Shinto, «gudenes vei»

[Bilde på side 190]

Et helt fjell, for eksempel Fuji, kan bli betraktet som shintai og være gjenstand for tilbedelse

[Bilder på side 195]

Shintoister med en mikoshi, en bærbar helligdom, og (over) med blad av vinterstokkrose (aoi) under aoifesten i Kyoto

[Bilde på side 196]

Shintoistene tror at mennesker og gjenstander blir renset og sikret beskyttelse når man svinger med papir eller linstengler som er festet til en gren av et eviggrønt tre

[Bilde på side 197]

En japaner ser ikke noe selvmotsigende i at han ber både foran et shinto-alter (til venstre) og et buddhistisk alter

[Bilde på side 198]

Keiser Hirohito (på forhøyningen) ble tilbedt som en etterkommer av solgudinnen

[Bilde på side 203]

En ung kvinne fester en ema, en bønnetavle av tre, som hun har kjøpt, på helligdommen