Kapittel 15

Tilbake til den sanne Gud

«Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre. Har dere kjærlighet til hverandre, da skal alle kunne se at dere er mine disipler.» — Johannes 13: 34, 35.

1, 2. Hva burde kjærligheten blant sanne kristne føre til?

MED disse ordene viste Jesus hva som skulle være et avgjørende kjennetegn på dem som hevdet at de var hans sanne etterfølgere. Kristen kjærlighet skulle overskride alle rasemessige, stammemessige og nasjonale skillelinjer. Sanne kristne skulle derfor ikke være «av verden», likesom Jesus ikke var og ikke er «av verden». — Johannes 17: 14, 16; Romerne 12: 17—21.

² Hvordan viser en kristen at han ikke er «av verden»? Hvordan bør han for eksempel stille seg til de politiske omveltningene, revolusjonene og krigene i vår tid? Den kristne apostelen Johannes skrev i samsvar med Jesu ovenstående ord: «Den som ikke lever rett og ikke elsker sin bror, han er ikke av Gud. For dette er det budskap dere hørte fra begynnelsen av: Vi skal elske hverandre.» Og Jesus selv forklarte hvorfor disiplene hans ikke kjempet for å befri ham: «Mitt rike er ikke av denne verden. Var mitt rike av denne verden, hadde mine menn kjempet . . . Men mitt rike er ikke herfra.» Trass i at Jesu liv stod på spill, gjorde ikke hans menn noe forsøk på å avgjøre konflikten ved å følge verdens krigerske handlemåte. — 1. Johannes 3: 10—12; Johannes 18: 36.

3, 4. a) Hva profeterte Jesaja om «de siste dager»? b) Hvilke spørsmål må nå besvares?

 ³ Over 700 år før Kristus profeterte Jesaja at mennesker av alle folkeslag skulle samles om den sanne tilbedelse av Jehova og ikke mer lære å føre krig. Jesaja sa: «I de siste dager skal det skje at [Jehovas] tempelberg skal stå grunnfestet høyt over alle fjell . . . Dit skal alle folkeslag strømme. Mange folk drar av sted og sier: ’Kom, la oss gå opp til [Jehovas] fjell, til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi kan ferdes på hans stier!’ For Herrens lov skal gå ut fra Sion, [Jehovas] ord fra Jerusalem. Han skal skifte rett mellom folkeslag, felle dom for mange folk. De skal smi sine sverd om til plogskjær og spydene til vingårdskniver. Folk skal ikke mer løfte sverd mot folk og ikke lenger lære å føre krig.» * — Jesaja 2: 2—4.

⁴ Hvilket av alle verdens religionssamfunn har i særlig grad oppfylt disse kravene? Hvem har nektet å lære å føre krig trass i at de er blitt kastet i fengsel og konsentrasjonsleirer og dømt til døden?

Kristen kjærlighet og nøytralitet

5. Hvordan har Jehovas vitner som enkeltpersoner vist at de er nøytrale, og hvorfor?

⁵ Jehovas vitner er kjent verden over for sin kristne nøytralitet, et standpunkt de inntar som enkeltpersoner på grunnlag av sin samvittighet. De har utholdt fengsler, konsentrasjonsleirer, tortur, deportasjoner og forfølgelse gjennom hele det 20. århundre fordi de har nektet å gi avkall på sin kjærlighet og enhet som en verdensomfattende menighet av kristne som står i et nært forhold til Gud. I Nazi-Tyskland i årene 1933—1945 var det cirka tusen vitner som gikk i døden og tusener som ble fengslet  fordi de ikke ville samarbeide med Hitler. Og under Francos styre i det fascistiske Spania gikk hundrevis av unge vitner i fengsel, og mange tilbrakte gjennomsnittlig ti år hver i militærfengsel framfor å lære å føre krig. I en rekke land er det den dag i dag mange unge vitner for Jehova som vansmekter i fengsel på grunn av sin kristne nøytralitet. Men Jehovas vitner blander seg ikke opp i myndighetenes militære programmer. Vitnene har holdt urokkelig fast ved sin kristne nøytralitet i politiske spørsmål gjennom alle konfliktene og krigene i det 20. århundre. Det viser at de er sanne etterfølgere av Kristus, og skiller dem ut fra kristenhetens religionssamfunn. — Johannes 17: 16; 2. Korinter 10: 3—5.

6, 7. Hva har Jehovas vitner forstått med hensyn til kristendommen?

⁶ Jehovas vitner holder seg til Bibelen og følger Kristi eksempel. Dermed viser de at de tilber den sanne Gud, Jehova. De verdsetter Guds kjærlighet, slik den kom til  uttrykk i Jesu liv og det offer han brakte. De forstår at sann kristen kjærlighet skaper et fast sammenknyttet verdensomspennende brorskap — et brorskap som er hevet over politiske, rasemessige og nasjonale skillelinjer. Kristendommen er med andre ord ikke bare internasjonal; den er  overnasjonal. Den hever seg over nasjonale grenser og interesser og over nasjonal myndighet. Den betrakter menneskeslekten som en eneste stor familie med en felles stamfar og en felles Skaper, Jehova Gud. — Apostlenes gjerninger 17: 24—28; Kolosserne 3: 9—11.

⁷ Nesten alle andre religionssamfunn har vært engasjert i kriger. De har vært med på nedslakting av både sine brødre i troen og sine medmennesker ellers. Jehovas vitner har derimot vist at de har lagt seg den tidligere siterte profetien i Jesaja 2: 4 på hjertet. Men du spør kanskje: Hvor kommer Jehovas vitner fra? Hvordan arbeider de?

Guds lange rekke av vitner

8, 9. Hvilken oppfordring har Jehova kommet med til menneskeheten?

⁸ For over 2700 år siden kom profeten Jesaja også med denne oppfordringen: «Søk [Jehova] mens han er å finne, kall på ham den stund han er nær! Den ugudelige skal forlate sin vei og ugjerningsmannen oppgi sine tanker og vende om til [Jehova], så vil han vise barmhjertighet, til vår Gud, for han er rik på tilgivelse.» — Jesaja 55: 6, 7.

⁹ Mange hundre år senere sa den kristne apostelen Paulus følgende til grekere i Aten som var «hengitt til frykten for [de mytiske] guddommene» (NW): «[Gud] lot alle folkeslag, som stammer fra ett menneske, bo over hele jorden, og han satte faste tider for dem og bestemte grensene for deres områder. Dette gjorde han for at de skulle søke Gud, om de kanskje kunne føle og finne ham. Han er jo ikke langt borte fra en eneste en av oss.» — Apostlenes gjerninger 17: 22—28.

10. Hvordan vet vi at Gud ikke var langt borte fra Adam og Eva og deres barn?

¹⁰ Gud var absolutt ikke langt borte fra de første menneskene han skapte, Adam og Eva. Han talte til dem og gjorde  dem kjent med sine bud og hva som var hans vilje. Og Gud holdt seg ikke skjult for deres sønner Kain og Abel. Han gav den hatefulle Kain veiledning da han ble misunnelig på grunn av det offeret broren bar fram for Gud. Men i stedet for å forandre sin form for gudsdyrkelse viste den sjalu Kain religiøs intoleranse og myrdet Abel, sin bror. — 1. Mosebok 2: 15—17; 3: 8—24; 4: 1—16.

11. a) Hva betyr ordet «martyr»? b) Hvordan gikk det til at Abel ble den første martyr?

¹¹ Ved at Abel bevarte sin trofasthet overfor Gud like til døden, ble han den første martyr. * Han ble også det første vitne for Jehova Gud, den første i en lang rekke ulastelige vitner opp gjennom historien. Paulus kunne derfor si: «I tro bar Abel fram for Gud et bedre offer enn Kain. Fordi han trodde, fikk han det vitnesbyrd at han var rettferdig; for Gud godkjente hans offergaver. Og med sin tro taler han ennå etter sin død.» — Hebreerne 11: 4.

12. Hvilke andre eksempler på trofaste vitner for Jehova kan du nevne?

¹² I det samme brevet til hebreerne nevner Paulus en lang rekke trofaste menn og kvinner, deriblant Noah, Abraham, Sara og Moses. Ved sin ulastelige ferd kom de til å utgjøre en ’stor sky av vitner [gresk: mar·tyʹron]’, som har tjent som oppmuntrende eksempler for andre som har ønsket å lære den sanne Gud å kjenne og tjene ham. Dette var menn og kvinner som stod i et nært forhold til Jehova Gud. De hadde søkt ham og funnet ham. — Hebreerne 11: 1 til 12: 1.

13. a) Hvordan kom Guds kjærlighet til uttrykk gjennom Jesus? b) På hvilken spesiell måte er Jesus et eksempel for sine etterfølgere?

 ¹³ Et fremtredende vitne er omtalt i Åpenbaringen, nemlig «Jesus Kristus, det troverdige vitne». Guds kjærlighet kom klart til uttrykk gjennom Jesus. Som Johannes skrev: «Vi har sett og vitner om at Faderen har sendt Sønnen som verdens frelser. Den som bekjenner at Jesus er Guds Sønn, i ham blir Gud, og han selv blir i Gud. Vi har lært å kjenne den kjærlighet Gud har til oss, og vi har trodd på den.» Jesus, som ble født som jøde, var et trofast vitne og døde som martyr i trofasthet mot sin Far, Jehova. Kristi sanne etterfølgere opp gjennom tidene har likeledes vært vitner for ham og for den sanne Gud, Jehova. — Åpenbaringen 1: 5; 3: 14; 1. Johannes 4: 14—16; Jesaja 43: 10—12; Matteus 28: 19, 20; Apostlenes gjerninger 1: 8.

14. Hvilket spørsmål må nå besvares?

¹⁴ Jesajas profeti viste at et trekk ved «de siste dager» skulle være at mange folk igjen skulle vende seg til den sanne Gud, Jehova. * På bakgrunn av den religiøse mangfoldighet og forvirring som vi har beskrevet i denne boken, oppstår spørsmålet: Hvem nå i de siste dager er det som virkelig har søkt den sanne Gud for å tjene ham «i ånd og sannhet»? For å svare på det må vi først rette oppmerksomheten mot begivenheter som fant sted på 1800-tallet. — Jesaja 2: 2—4; 2. Timoteus 3: 1—5; Johannes 4: 23, 24.

En ung manns søken etter Gud

15. a) Hvem var Charles Taze Russell? b) Nevn noen av de læresetningene han stilte seg tvilende til.

¹⁵ I 1870 begynte en iherdig ung mann ved navn Charles Taze Russell (1852—1916) å stille mange spørsmål i forbindelse  med kristenhetens tradisjonelle lære. Som ung arbeidet han i sin fars herreekviperingsforretning i Allegheny (nå en del av Pittsburgh) i Pennsylvania i USA. Hans religiøse bakgrunn var presbyteriansk og kongregasjonalistisk. Han var imidlertid urolig på grunn av predestinasjonslæren, læren om evig pine i et brennende helvete og lignende læresetninger. Hva var grunnen til at han stilte seg tvilende til det som var grunnleggende læresetninger for noen av kristenhetens religionssamfunn? Han skrev: «En Gud som ville bruke sin makt til å skape mennesker om hvem han forut visste og forut bestemte at de skulle lide evig pine, kunne verken være vis, rettferdig eller kjærlig; hans moralske målestokk ville i så tilfelle være lavere enn  mange menneskers.» — Jeremia 7: 31; 19: 5; 32: 35; 1. Johannes 4: 8, 9.

16, 17. a) Hvilke emner var Russells bibelstudiegruppe sterkt interessert i? b) Hvilken uoverensstemmelse oppstod, og hva skrev Russell?

¹⁶ Mens Russell ennå var i tenårene, startet han en bibelstudiegruppe sammen med noen andre unge menn, og de kom sammen hver uke. De analyserte Bibelen for å se hva den lærer om andre emner, deriblant sjelens udødelighet, Kristi gjenløsningsoffer og Kristi annet komme. I 1877, da Russell var 25 år, solgte han sin andel i farens blomstrende forretning og begynte som heltidsforkynner.

¹⁷ I 1878 oppstod det en alvorlig uoverensstemmelse mellom Russell og en av hans medarbeidere, som hadde forkastet læren om at Kristi død kunne være en soning for syndere. Russell imøtegikk dette og skrev: «Kristus utrettet en rekke gode ting for oss ved sin død og oppstandelse. Han trådte i stedet for oss i døden; han døde som en rettferdig for de urettferdige — alle var urettferdige. Jesus Kristus har ved Guds nåde smakt døden for alle mennesker. . . . Han ble opphav til evig frelse for alle dem som adlyder ham.» Han fortsatte: «Å gjenløse er å kjøpe tilbake. Hva kjøpte Kristus tilbake for alle mennesker? Livet. Vi mistet livet da den første Adam var ulydig. Den annen Adam [Kristus] kjøpte det tilbake med sitt eget liv.» — Markus 10: 45; Romerne 5: 7, 8; 1. Johannes 2: 2; 4: 9, 10.

18. a) Hva førte uoverensstemmelsen med hensyn til gjenløsningen til? b) Hvilket mønster fulgte bibelstudentene når det gjaldt det å gi bidrag?

¹⁸ Russell, som all sin dag var en trofast forsvarer av læren om gjenløsningen, brøt enhver forbindelse med sin tidligere medarbeider. I juli 1879 begynte han å utgi Zion’s Watch Tower and Herald of Christ’s Presence (Sions Vakttårn og forkynner av Kristi nærvær), som i dag er kjent over hele  verden som The Watchtower—Announcing Jehovah’s Kingdom (Vakttårnet — Forkynner av Jehovas rike). I 1881 opprettet han sammen med andre innviede kristne et ikke-kommersielt bibelselskap, Zion’s Watch Tower Tract Society. Det er i dag kjent som Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania, som er det lovformelige redskap Jehovas vitner benytter. Helt fra begynnelsen av holdt Russell fast ved at det ikke skulle opptas kollekt ved menighetsmøtene, og at publikasjonene ikke skulle be om pengebidrag. De som sluttet seg til Russell for å studere Bibelen inngående, ble ganske enkelt kjent som bibelstudentene.

Tilbake til Bibelens sannhet

19. Hvilke læresetninger forkastet bibelstudentene?

¹⁹ Det bibelstudium Russell og hans medarbeidere foretok, førte til at de forkastet kristenhetens lære om en mystisk «hellig treenighet», en iboende, udødelig menneskesjel og evig pine i helvetes ild. De avviste også behovet for en egen presteklasse utdannet ved religiøse seminarer og fakulteter. De ønsket å vende tilbake til kristendommens opprinnelige, enkle ordning med åndelig kvalifiserte eldste som ledet menighetene uten tanke på lønn eller vederlag. — 1. Timoteus 3: 1—7; Titus 1: 5—9.

20. Hva oppdaget disse bibelstudentene med hensyn til Kristi pa·rou·siʹa og 1914?

²⁰ Disse bibelstudentene var sterkt interessert i de profetiene i de kristne greske skrifter som handlet om «verdens ende» og Kristi «komme». (Matteus 24: 3) Da de vendte seg til den greske tekst, oppdaget de at Kristi «komme» i virkeligheten var et «pa·rou·siʹa» eller usynlig nærvær. Kristus hadde følgelig gitt sine disipler opplysninger om tegnet på hans usynlige nærvær i endens tid, ikke et framtidig, synlig komme. Disse bibelstudentene hadde også et sterkt ønske om å forstå Bibelens tidsregning i forbindelse med Kristi nærvær. Selv om Russell og hans medarbeidere ikke  forstod alle detaljene, skjønte de at 1914 ville bli et merkeår i menneskenes historie. — Matteus 24: 3—22; Lukas 21: 7—33; se Kingdom Interlinear Translation.

21. Hvilket ansvar følte Russell og hans medtroende at de hadde?

²¹ Russell var klar over at det var et stort forkynnelsesarbeid som skulle utføres. Han var oppmerksom på at Jesus hadde sagt: «Evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.» (Matteus 24: 14; Markus 13: 10) Bibelstudentene før 1914 hadde en sterk følelse av at det hastet. De trodde at deres forkynnervirksomhet skulle kulminere det året, og de følte at de måtte anstrenge seg til det ytterste for å gjøre andre kjent med «evangeliet om riket». C. T. Russells bibelske prekener ble trykt i tusener av aviser rundt om i verden.

Prøver og forandringer

22—24. a) Hvordan reagerte de fleste av bibelstudentene da C. T. Russell døde? b) Hvem etterfulgte Russell som Selskapet Vakttårnets president?

²² I 1916 døde Charles Taze Russell plutselig, i en alder av 64 år, på en foredragsreise i De forente stater. Hvordan skulle det nå gå med bibelstudentene? Skulle de avslutte sin virksomhet, som om de hadde fulgt et menneske? Hvordan ville de stille seg til prøvene under den første verdenskrig (1914—1918), som De forente stater snart skulle bli innblandet i?

²³ W. E. Van Amburgh, et av Selskapet Vakttårnets styremedlemmer, gav uttrykk for det de fleste bibelstudentene følte, da han sa: «Dette store, verdensomspennende arbeidet er ikke ett menneskes gjerning. Det er altfor stort til det. Det er Guds gjerning, og det forandrer seg ikke. Gud har brukt mange tjenere i fortiden, og han vil uten tvil bruke mange i framtiden. Vi har ikke innviet oss til et menneske, eller til et menneskes gjerning, men til å gjøre Guds vilje, slik han vil åpenbare den for oss gjennom sitt Ord og sin  ledelse. Gud står fremdeles ved roret.» — 1. Korinter 3: 3—9.

²⁴ I januar 1917 ble Joseph F. Rutherford, som var advokat og en iherdig bibelstudent, valgt til Selskapet Vakttårnets andre president. Han var en dynamisk personlighet og lot seg ikke skremme. Han visste at Guds rike måtte forkynnes. — Markus 13: 10.

Fornyet nidkjærhet og et nytt navn

25. Hvordan reagerte bibelstudentene på den utfordringen de møtte i årene etter den første verdenskrig?

²⁵ Selskapet Vakttårnet organiserte stevner i De forente stater i 1919 og 1922. Det var nesten som en ny pinsedag for de få tusen bibelstudentene på den tiden etter den forfølgelsen de hadde vært utsatt for der i landet under den første verdenskrig. (Apostlenes gjerninger 2: 1—4) I stedet for å gi etter for menneskefrykt tok de imot den bibelske oppfordringen om å gå ut og forkynne for nasjonene med enda større iherdighet. I 1919 begynte Selskapet Vakttårnet å utgi et søsterorgan til Watch Tower (Vakttårnet), nemlig The Golden Age (Den Gylne Tidsalder), som i dag er kjent verden over som Awake! (Våkn opp!) Dette bladet har vært et mektig redskap som har hjulpet folk til å bli våkne for betydningen av den tiden vi lever i, og få tillit til Skaperens løfte om en fredelig ny verden.

26. a) Hvilket ansvar la bibelstudentene nå stadig større vekt på? b) Hvilken klarere forståelse av Bibelen fikk bibelstudentene?

²⁶ I 1920- og 1930-årene la bibelstudentene stadig større vekt på de første kristnes forkynnelsesmetode — forkynnelse fra hus til hus. (Apostlenes gjerninger 20: 20, NW) Hver enkelt troende hadde det ansvar å forkynne om Kristi styre i Guds rike for så mange som mulig. De begynte å forstå ut fra Bibelen at det store stridsspørsmål som menneskene må ta stilling til, er stridsspørsmålet om det universelle overherredømmet, og at det vil bli avgjort når Jehova  Gud knuser Satan og gjør ende på alle hans onde gjerninger her på jorden. (Romerne 16: 20; Åpenbaringen 11: 17, 18) I sammenheng med dette stridsspørsmålet fikk man klarhet i at menneskets frelse er av underordnet betydning i forhold til opphøyelsen av Gud som den rettmessige Overherre. Det måtte derfor være trofaste vitner på jorden som var villige til å forkynne om Guds hensikter og overherredømme. Hvordan ble dette behovet dekket? — Job 1: 6—12; Johannes 8: 44; 1. Johannes 5: 19, 20, NW.

27. a) Hvilken viktig begivenhet fant sted i 1931? b) Nevn noe av det Jehovas vitner tror.

²⁷ I juli 1931 holdt bibelstudentene et stevne i Columbus i Ohio, og de tusener som var til stede, vedtok en resolusjon. I denne resolusjonen sa de at de med glede tok imot «det navn Herren Guds munn har talt», og de erklærte: «Vi ønsker å bli kjent under og kalt med dette navn, nemlig ’Jehovas vitner’.» Siden da er Jehovas vitner blitt kjent verden over ikke bare for det de tror på, men også for sin nidkjære forkynnelse fra hus til hus og på gaten. (Se sidene 356, 357.) — Jesaja 43: 10—12; Matteus 28: 19, 20; Apostlenes gjerninger 1: 8.

28. Hva fikk vitnene en klarere forståelse av i 1935?

²⁸ I 1935 fikk Jehovas vitner en klarere forståelse med hensyn til den himmelske klasse, som skal regjere i Guds rike sammen med Kristus, og deres undersåtter på jorden. De visste allerede at det bare er 144 000 salvede kristne som er kalt til å regjere sammen med Kristus fra himmelen. Hvilket håp hadde så resten av menneskeheten? En regjering må ha undersåtter for at dens eksistens skal være berettiget. Denne himmelske regjering, Guds rike, skal også ha millioner av lydige undersåtter her på jorden. De utgjør «en skare så stor at ingen [kan] telle den, av alle nasjoner og stammer, av alle folk og tungemål». De roper: «Seieren [frelsen, EN] tilhører vår Gud [Jehova], han som sitter på  tronen, og Lammet [Kristus Jesus].» — Åpenbaringen 7: 4, 9, 10; 14: 1—3; Romerne 8: 16, 17.

29. Hvilken utfordring tok vitnene imot?

²⁹ Denne forståelsen med hensyn til den store skare hjalp Jehovas vitner til å se at de stod overfor en enorm utfordring — de måtte finne og undervise alle disse millionene som søkte den sanne Gud, og som ville komme til å utgjøre den store skare. Det ville innebære en internasjonal undervisningskampanje. Det ville kreve dyktige foredragsholdere og forkynnere. Det ville bli behov for skoler. Den neste presidenten for Selskapet Vakttårnet forutså dette.

Et stort arbeid for å finne dem som søker Gud

30. Hvilke begivenheter i 1930- og 1940-årene berørte vitnene?

³⁰ I 1931 var det under 50 000 Jehovas vitner i mindre enn 50 land. Det som skjedde i 1930- og 1940-årene, gjorde ikke forkynnelsesarbeidet lettere. I denne perioden vokste fascismen og nazismen fram, og den annen verdenskrig brøt ut. I 1942 døde J. F. Rutherford. Selskapet Vakttårnet trengte en handlekraftig ledelse som kunne sett ny fart i Jehovas vitners forkynnelsesarbeid.

31. Hva ble startet i 1943 for å utvide forkynnelsen av det gode budskap?

³¹ I 1942 ble Nathan H. Knorr, i en alder av 36 år, valgt til Selskapet Vakttårnets tredje president. Han var en energisk organisator som klart så behovet for å fremme forkynnelsen av det gode budskap over hele verden så raskt som mulig, selv om nasjonene fortsatt var engasjert i den annen verdenskrig. Han satte straks ut i livet en plan om å ha en skole som kunne lære opp misjonærer. Den ble kalt Vakttårnets bibelskole Gilead. * De første 100 elevene, som alle  var heltidsforkynnere, ble innskrevet i januar 1943. I nesten seks måneder gjennomgikk de et intensivt studium av Bibelen og beslektede emner som angikk forkynnelsen, før de ble sendt ut for å ivareta sine oppgaver, hovedsakelig i fremmede land. Fram til 1990 er 89 klasser blitt uteksaminert, og tusener av forkynnere har reist ut fra Gilead for å tjene rundt om i verden.

32. Hvilken fremgang har Jehovas vitner hatt siden 1943?

³² I 1943 var det bare 126 329 Jehovas vitner som forkynte i 54 land. Trass i grusom motstand under krigen fra nazismen, fascismen, kommunismen og Katolsk aksjon foruten fra de såkalte demokratiene hadde Jehovas vitner nådd et høydepunkt på over 176 000 forkynnere i 1946. Førtifire år senere var det nesten fire millioner forkynnere i over 200 land, øyer og områder. Deres spesielle navn og særskilte virksomhet har uten tvil bidratt til å gjøre dem kjent over hele verden. Men også andre faktorer har bidratt mye til at de har vært så effektive. — Sakarja 4: 6.

En organisasjon som gir bibelsk undervisning

33. Hvorfor har Jehovas vitner sine Rikets saler?

³³ De over 60 000 menighetene av Jehovas vitner holder ukentlige bibelstudiemøter i sine Rikets saler. Disse møtene er ikke basert på ritualer og heller ikke på følelser. De er lagt opp med tanke på at de tilstedeværende skal tilegne seg nøyaktig kunnskap om Gud, Guds Ord og Guds hensikter. Jehovas vitner kommer derfor sammen tre ganger i uken for å øke sin forståelse av Bibelen og for å lære å forkynne dens budskap for andre og undervise dem. — Romerne 12: 1, 2; Filipperne 1: 9—11; Hebreerne 10: 24, 25.

34. Hva er formålet med den teokratiske tjenesteskolen?

³⁴ Et av de møtene som blir holdt på hverdagene, er den teokratiske tjenesteskolen, som menighetens medlemmer kan være tilmeldt. En kvalifisert kristen eldste leder denne  skolen, som lærer menn, kvinner og barn å undervise og uttrykke seg i samsvar med bibelske prinsipper. Apostelen Paulus sa: «Tal alltid vennlige ord, men la dem ha salt og kraft, så dere vet hvordan dere skal svare hver enkelt.» På sine kristne møter lærer Jehovas vitner også å legge fram budskapet om Guds rike «med et mildt sinn og dyp respekt». — Kolosserne 4: 6; 1. Peter 3: 15, 16, NW.

35. Nevn noen andre møter Jehovas vitner har, og hva de lærer der.

³⁵ En annen dag kommer vitnene sammen til et 45-minutters  bibelsk foredrag, etterfulgt av en times drøftelse (ved hjelp av spørsmål og svar) av et bibelsk emne som har å gjøre med kristen lære eller livsførsel. Menighetens medlemmer kan delta. Hvert år arrangerer Jehovas vitner tre større møter eller stevner, som kan vare fra én dag til fire dager. Da er det ofte tusener som kommer sammen for å lytte til bibelske taler. Som et resultat av at vitnene overværer disse og andre møter, som det alltid er fri adgang til, får den enkelte en mer inngående kjennskap til Guds løfter for jorden og menneskene foruten god undervisning i kristne moralnormer. Hver enkelt blir dratt til den sanne Gud, Jehova, ved å følge Kristi Jesu lære og eksempel. — Johannes 6: 44, 65; 17: 3; 1. Peter 1: 15, 16.

Hvordan er Jehovas vitner organisert?

36. a) Har Jehovas vitner en lønnet presteklasse? b) Hvem er det som tar ledelsen i menigheten?

³⁶ Det sier seg selv at når Jehovas vitner holder møter og blir organisert med tanke på forkynnelsen, må de ha noen som tar ledelsen. De har imidlertid ikke noen lønnet presteklasse, og de har heller ikke noen karismatisk leder som alle ser opp til. (Matteus 23: 10, NW) Jesus sa: «For intet har dere fått det, for intet skal dere gi det.» (Matteus 10: 8; Apostlenes gjerninger 8: 18—21) I hver menighet finnes det åndelig kvalifiserte eldste og menighetstjenere som uten betaling tar ledelsen i å undervise og veilede menigheten. Mange av dem har verdslig arbeid og en familie å forsørge. Dette er helt i samsvar med det mønster som de kristne i det første århundre tilveiebrakte. — Apostlenes gjerninger 20: 17; Filipperne 1: 1, EN; 1. Timoteus 3: 1—10, 12, 13.

37. Hvordan blir de eldste og menighetstjenerne utnevnt?

³⁷ Hvordan blir disse eldste og menighetstjenerne utnevnt? De blir utnevnt under overoppsyn av et styrende råd av salvede eldste fra forskjellige land. Dette styrende råd har samme funksjon som apostlene og de eldste i  Jerusalem, som utgjorde et råd som tok ledelsen i den første kristne menighet. Som vi så i kapittel 11, var det ingen apostel som hadde høyere rang enn de andre. Apostlene og de eldste traff sine beslutninger som et råd, og deres beslutninger ble respektert av de menighetene som var spredt omkring i datidens romerske verden. — Apostlenes gjerninger 15: 4—6, 22, 23, 30, 31.

38. Hvordan arbeider det styrende råd?

³⁸ Jehovas vitners styrende råd i vår tid følger den samme ordningen. De har ukentlige møter ved hovedkontoret i Brooklyn i New York, og derfra blir det sendt veiledning til utvalgene ved avdelingskontorene rundt om i verden, som fører tilsyn med forkynnelsesarbeidet i de enkelte land. Ved å følge de første kristnes enkle eksempel  har Jehovas vitner kunnet dekke store deler av jorden med det gode budskap. Arbeidet fortsetter i verdensomfattende målestokk. — Matteus 10: 23; 1. Korinter 15: 58.

Folk strømmer til den sanne Gud

39. a) Hvorfor inntar Jehovas vitner en nøytral holdning i politiske spørsmål? b) Hvilken fremgang har vitnene hatt i land hvor deres arbeid har vært forbudt?

³⁹ I løpet av det 20. århundre har Jehovas vitner hatt stor fremgang over hele jorden, også i land hvor arbeidet har vært forbudt eller underlagt restriksjoner. Når regimer har forbudt Jehovas vitners arbeid, har det som oftest vært fordi de ikke har forstått vitnenes nøytrale holdning til denne verdens politikk og nasjonalisme. (Se rammen på side 347.) Men titusener av mennesker i slike land har vendt seg til Guds rike som menneskenes eneste sanne håp om fred og sikkerhet. I de fleste land er det blitt avlagt et  stort vitnesbyrd, og det finnes nå millioner av aktive Jehovas vitner. — Se oversikten på side 361.

40, 41. a) Hva ser Jehovas vitner nå fram til? b) Hvilke spørsmål vil nå bli besvart?

⁴⁰ Fylt av kristen kjærlighet og håpet om «en ny himmel og en ny jord» ser Jehovas vitner fram til de store begivenheter som om kort tid skal gjøre ende på all urettferdighet og ondskap her på jorden. De vil derfor fortsette å besøke sine medmennesker i et oppriktig forsøk på å hjelpe dem som er rettsindige, til å komme i et nærere forhold til den sanne Gud, Jehova. — Åpenbaringen 21: 1—4; Markus 13: 10; Romerne 10: 11—15.

⁴¹ Hvordan vil så framtiden bli for menneskeheten, for religionen og for denne forurensede jorden, ifølge Bibelens profetier? Det siste kapitlet skal besvare det viktige spørsmålet. — Jesaja 65: 17—25; 2. Peter 3: 11—14.

[Fotnoter]

[Studiespørsmål]

[Ramme på side 347]

Kristen nøytralitet i det hedenske Roma

De første kristne fulgte de prinsipper om kjærlighet og fred som Jesus hadde forkynt, og baserte sine avgjørelser på sitt personlige studium av Guds Ord. De nektet derfor å gå i krig og å ta imot militær opplæring. Jesus hadde sagt: «Mitt rike er ikke av denne verden. Var mitt rike av denne verden, hadde mine menn kjempet for meg, så jeg ikke skulle bli overgitt til jødene. Men mitt rike er ikke herfra.» — Johannes 18: 36.

Så sent som i 295 e.Kr. ble Maximilianus fra Theveste, sønn av en romersk krigsveteran, innkalt til militærtjeneste. Da prokonsulen spurte om navnet hans, svarte han: «Hvorfor ønsker du å vite hva jeg heter? Jeg ønsker av samvittighetsgrunner ikke å gjøre militærtjeneste. Jeg er kristen. . . . Jeg kan ikke gjøre militærtjeneste. Jeg kan ikke synde imot min samvittighet.» Prokonsulen sa at han kom til å miste livet hvis han ikke adlød. «Jeg vil ikke gjøre militærtjeneste. Du kan la meg halshogge, men jeg vil ikke tjene denne verdens makter. Jeg vil kun tjene min Gud.» — Historiesyn og religiøs tro (dansk) av Arnold Toynbee.

Det at Jehovas vitner personlig studerer Bibelen, har i nyere tid ført til at de som enkeltpersoner over hele verden har fulgt sin samvittighet og inntatt det samme standpunkt. I noen land har mange måttet bøte med livet. Det var særlig tilfellet i Nazi-Tyskland, hvor de ble skutt, hengt eller halshogd under den annen verdenskrig. Men deres verdensomspennende enhet, basert på kristen kjærlighet, er aldri blitt brutt. Ingen er noen gang blitt drept i krig av et kristent vitne for Jehova. Hvor annerledes kunne ikke verdenshistorien ha vært hvis alle som påberopte seg å være kristne, hadde levd i samsvar med kjærlighetens bud! — Romerne 13: 8—10; 1. Peter 5: 8, 9.

 [Ramme/bilder på sidene 356 og 357]

Hva Jehovas vitner tror

Spørsmål: Hva er en sjel?

Svar: Ifølge Bibelen er sjelen (hebraisk: neʹfesj; gresk: psy·kheʹ) et menneske eller et dyr eller det liv et menneske eller et dyr har.

«Gud sa: ’Jorden skal la alle slags levende skapninger [neʹfesj, sjeler] gå fram, fe, kryp og ville dyr, hvert etter sitt slag.’» «Og Gud [Jehova] dannet mennesket av jordens muld og blåste livets ånde i hans nese; og mennesket ble til en levende sjel.» — 1. Mosebok 1: 24; 2: 7, EN; se også 1. Korinter 15: 45.

Dyr og mennesker ER levende sjeler. Sjelen er ikke noe som har en egen, uavhengig eksistens. Sjelen kan dø, og den dør. «Se, alle sjeler hører meg til, så vel farens sjel som sønnens sjel; meg hører de til; den sjel som synder, den skal dø.» — Esekiel 18: 4, gammel norsk oversettelse, av 1904; se også Jakob 5: 20.

Spørsmål: Er gud en treenighet?

Svar: Jehovas vitner tror at Jehova er den suverene Herre i universet. «Hør, Israel! [Jehova] er vår Gud, [Jehova] er én.» (5. Mosebok 6: 4) Som Ordet var Kristus Jesus en åndeskapning som kom til jorden i lydighet mot sin Fars vilje. Han er underlagt Jehova. «Og når så alt er underlagt ham [Kristus], skal også Sønnen selv underordne seg under Gud som har lagt alt under ham, og Gud skal være alt i alle.» — 1. Korinter 15: 28; se også Matteus 24: 36; Markus 12: 29; Johannes 1: 1—3, 14—18, NW; Kolosserne 1: 15—20, NW.

Den hellige ånd er Guds virksomme  kraft, en aktiv energi, ikke en person. — Apostlenes gjerninger 2: 1—4, 17, 18.

Spørsmål: Tilber eller ærer Jehovas vitner religiøse bilder eller idoler?

Svar: Jehovas vitner tar avstand fra enhver form for avgudsdyrkelse og dyrker verken religiøse bilder, personer eller organisasjoner.

«Vi [vet] at det ikke finnes noen avgud i verden og ingen Gud uten én. Det finnes nok såkalte guder i himmelen eller på jorden; det er jo mange ’guder’ og mange ’herrer’. Men for oss er det bare én Gud, Faderen. Av ham er alle ting, og vi er skapt til ham. Og for oss er det bare én Herre, Jesus Kristus. Ved ham er alle ting, og vi lever ved ham.» — 1. Korinter 8: 4—6; se også Salme 135: 15—18.

Spørsmål: Har Jehovas vitner messe eller nattverd (kommunion)?

Svar: Jehovas vitner tror ikke på den katolske transsubstansiasjonslæren. De feirer Herrens aftensmåltid den datoen som tilsvarer jødenes 14. nisan (som oftest i mars eller i april), som en årlig høytid til minne om Kristi død. Under dette møtet sender de rundt til menigheten usyret brød og rødvin som symboler på Kristi syndfrie legeme og offerblod. Bare de som har håp om å regjere sammen med Kristus i hans himmelske rike, forsyner seg av symbolene. — Markus 14: 22—26; Lukas 22: 29, NW; 1. Korinter 11: 23—26; Åpenbaringen 14: 1—5. *

[Bilder]

Jehovas vitner kommer regelmessig sammen i sine Rikets saler for å studere Bibelen

Rikets saler: Ichihara by i Japan (forrige side) og Boituva i Brasil

[Fotnote]

[Oversikt på side 361]

Noen land hvor Jehovas vitner forkynner

Land Aktive forkynnere

Argentina 79 000

Australia 51 000

Brasil 267 000

Canada 98 000

Colombia 42 000

El Salvador 18 000

Filippinene 102 000

Frankrike 109 000

Hellas 24 000

India 9 000

Italia 172 000

Japan 138 000

Korea, Rep. 57 000

Libanon 2 500

Mexico 277 000

Nigeria 137 000

Norge 9 500

Polen 91 000

Portugal 36 000

Puerto Rico 24 000

Spania 78 000

Storbritannia 117 000

Sør-Afrika 46 000

Vest-Tyskland 129 000

Ungarn 10 000

USA 818 000

Venezuela 47 000

Zambia 72 000

36 land forbudt 220 000

På verdensbasis 1989 60 192 menigheter 3 787 000 forkynnere

[Bilder på side 346]

Under denne statuen i FN-parken står det: «Vi skal smi våre sverd om til plogskjær»; «Jesaja-muren» gjengir den bibelske tekst

[Bilde på side 351]

Jehovas vitner tror at Kristi gjenløsningsoffer gjør soning for menneskehetens synder

[Bilder på side 363]

Stevnehaller: Luftfoto av Jehovas vitners stevnehall i East Pennines i England

I stevnehallen i Fort Lauderdale i Florida blir det holdt stevner på engelsk, spansk og fransk

[Bilder på sidene 364]

Selskapet Vakttårnets hovedsete i Brooklyn i New York; kontorer, produksjonsbygninger og boligbygninger

[Bilder på sidene 365]

Vakttårnets avdelingskontorer i Sør-Afrika, Spania og New Zealand