Kapittel 14

Vår tids vantro — bør man fortsette å søke?

«Folk flest er ikke lenger så opptatt av Gud. De tenker stadig mindre på ham i sine daglige gjøremål og når de treffer sine avgjørelser. . . . Gud er blitt erstattet av andre verdier — penger og produktivitet. Det kan nok være at han en gang ble betraktet som den som gav all menneskelig virksomhet mening, men i dag er han blitt henvist til historiens skjulte fangehull. . . . Gud har forsvunnet fra menneskenes bevissthet.» — The Sources of Modern Atheism.

1. (Ta med innledningen.) a) Hva sier en bok om troen på Gud blant folk i dag? b) Hvordan står vår tids vantro i skarp kontrast til situasjonen for ikke så mange år siden?

DET er ikke så mange årene siden Gud hadde en svært viktig plass i folks liv i den vestlige verden. Folk måtte ha en uttrykt gudstro for å bli godtatt av samfunnet, selv om ikke alle gikk så iherdig inn for å leve etter det de sa at de trodde på. Man holdt eventuell tvil og usikkerhet for seg selv. Hvis noen offentlig gav uttrykk for den slags følelser, ville de sjokkere sine medmennesker og kanskje til og med risikere å bli sensurert.

2. a) Hvorfor har mange sluttet å søke Gud? b) Hvilke spørsmål må stilles?

² I dag er imidlertid situasjonen helt omsnudd. Mange mener at det er sneversynt, dogmatisk og til og med fanatisk å ha en sterk religiøs overbevisning. I mange land ser vi en stadig sterkere likegyldighet eller manglende interesse når det gjelder Gud og religion. Folk flest søker  ikke Gud, for enten tror de ikke at han er til, eller så er de høyst usikre på det. Noen har faktisk brukt uttrykket «post-kristen» eller «etter-kristen» for å beskrive vår tidsalder. Det er derfor på sin plass å stille visse spørsmål: Hvordan har begrepet om Gud blitt så fjernt i folks liv? Hvilke krefter har medvirket til denne forandringen? Finnes det gode grunner til å fortsette å søke Gud?

Reformasjonens ettervirkninger

3. Hva ble ett utfall av den protestantiske reformasjonen?

³ Som vi så i kapittel 13, førte den protestantiske reformasjonen i det 16. århundre til en betydelig forandring i den måten folk betraktet religiøse og andre autoriteter på. Selvhevdelse og ytringsfrihet trådte i stedet for ensretting og underdanighet. De fleste holdt seg riktignok innenfor rammen av tradisjonell religion, men noen fulgte en mer radikal linje og stilte seg tvilende til de etablerte kirkesamfunnenes dogmer og grunnleggende læresetninger. Andre igjen reagerte på den rolle religionen hadde spilt i forbindelse med krigene, lidelsene og urettferdigheten opp gjennom historien, og inntok en skeptisk holdning til religion i sin alminnelighet.

4. a) Hvordan blir ateismens omfang i England og Frankrike i det 16. og det 17. århundre beskrevet? b) Hvem ble lokket fram som følge av at pavens myndighet ble utfordret under reformasjonen?

⁴ Allerede i 1572 ble det sagt følgende i en rapport om situasjonen i England: «Riket er inndelt i tre partier: papistene, ateistene og protestantene. Alle tre får den samme støtte: det første og det andre fordi de er mange og vi ikke våger å mishage dem.» (Discourse on the Present State of England) I 1623 anslo en annen kilde tallet på «ateister» i Paris til 50 000, selv om ordet ble brukt nokså upresist. Det er i hvert fall helt klart at reformasjonen i sitt forsøk på å løsrive seg fra pavens myndighet også lokket fram dem  som utfordret de etablerte religionssamfunnenes stilling. Som Will og Ariel Durant sier: «Europas tenkere — den europeiske ånds fortropp — diskuterte ikke lenger pavens autoritet; de drøftet Guds eksistens.» — Durant’s Verdens Kulturhistorie, «Fornuftepokens begyndelse».

Angrep fra vitenskap og filosofi

5. Hvilke krefter bidrog til å fremme en skeptisk holdning til Gud?

⁵ I tillegg til det at kristenheten i seg selv ble splittet, var det krefter i gang som svekket dens stilling ytterligere. Vitenskap, filosofi, verdsliggjøring og materialisme gjorde sitt til å skape tvil og en skeptisk holdning med hensyn til Gud og religion.

6. a) Hvordan ble mange av kirkesamfunnenes læresetninger berørt av de vitenskapelige fremskritt? b) Hva gjorde noen av dem som regnet seg for å følge med i tiden?

⁶ De vitenskapelige fremskritt satte spørsmålstegn ved mye av det kirken lærte som var basert på feilaktige fortolkninger av skriftsteder. Astronomiske oppdagelser som ble gjort av menn som Copernicus og Galilei, utfordret kirkens geosentriske lære, som gikk ut på at jorden er universets sentrum. Forståelsen av de naturlovene som styrer den fysiske verden, førte dessuten til at det ikke lenger var nødvendig å tilskrive Gud eller Forsynet slike «mystiske» fenomener som torden og lyn og visse stjerner og kometer. Man fikk også mistro til «mirakler» og «Guds inngripen» i menneskelige forhold. Gud og religion var plutselig blitt noe avleggs for mange, og noen av dem som ville være moderne og følge med i tiden, var snare til å vende Gud ryggen og gjøre vitenskapen til sin hellige ku.

7. a) Hva var uten tvil det hardeste angrepet som ble rettet mot religionen? b) Hvordan reagerte kirkesamfunnene på darwinismen?

⁷ Det hardeste angrepet som ble rettet mot religionen,  var uten tvil utviklingsteorien. I 1859 utgav den engelske naturforskeren Charles Darwin (1809—1882) sin bok om artenes opprinnelse og utfordret dermed Bibelens lære om skapelsen. Hvordan reagerte kirkesamfunnene? I begynnelsen ble teorien fordømt av presteskapet i England og andre steder. Men snart avtok motstanden. Det virket som om Darwins spekulasjoner var akkurat den etterlengtede unnskyldningen for mange prester som i det skjulte hadde sine tvil. Allerede mens Darwin levde, «hadde de mest tenksomme og tale- og skriveføre prestene arbeidet seg fram til den slutning at evolusjon var fullt forenelig med en opplyst forståelse av Bibelen». (The Encyclopedia of Religion) I stedet for å ta Bibelen i forsvar gav kristenheten etter for presset fra den vitenskapelige opinion og føyde seg etter det som var populært. Dermed undergravde den troen på Gud. — 2. Timoteus 4: 3, 4.

8. a) Hva satte det 19. århundres religionskritikere spørsmålstegn ved? b) Nevn noen populære teorier som ble framsatt. c) Hvorfor var mange snare til å godta antireligiøse oppfatninger?

⁸ Etter hvert som det 19. århundre skred fram, ble det rettet kraftigere angrep mot religionen. Dens kritikere nøyde seg ikke bare med å peke på hvor kirkesamfunnene hadde kommet til kort, men begynte også å dra selve grunnlaget for religionen i tvil. De stilte slike spørsmål som: Hva er Gud? Hvorfor trenger vi Gud? Hvordan har troen på Gud berørt samfunnet? Menn som Ludwig Feuerbach, Karl Marx, Sigmund Freud og Friedrich Nietzsche framsatte sine argumenter i filosofiske, psykologiske og sosiologiske vendinger. Slike teorier som ’Gud er ikke noe annet enn et produkt av menneskers fantasi’, ’religion er opium for folket’ og ’Gud er død’ hørtes så nye og spennende ut sammenlignet med kirkesamfunnenes kjedelige og uforståelige dogmer og tradisjoner. Det virket som om  mange endelig hadde funnet ut hvordan de klart kunne formulere den tvilen og usikkerheten som innerst inne hadde plaget dem. De godtok straks og villig disse nye tankene og trodde fullt og fast på dem.

Det store kompromiss

9. a) Hva gjorde kirkesamfunnene da de ble angrepet av vitenskap og filosofi? b) Hva ble resultatene av deres kompromiss?

⁹ Hva gjorde så kirkesamfunnene nå da de ble utsatt for nærgående granskning og angrep fra vitenskap og filosofi? I stedet for å stå fast for det Bibelen lærer, gav de etter for presset og gikk til og med på akkord når det gjaldt slike grunnleggende trosartikler som skapelsen og Bibelens autentisitet. Hva førte det til? Kristenhetens kirkesamfunn begynte å miste sin troverdighet, og mange mennesker begynte å miste troen. Da kirkesamfunnene ikke gjorde noe forsøk på å forsvare seg, ble døren stående på vidt gap, og massene marsjerte ut. Religion er for mange blitt redusert til et sosiologisk arvestykke, noe som markerer de  viktigste hendelsene i deres liv — fødsel, ekteskap, død. Mange gav nesten opp å søke den sanne Gud.

10. Hvilke viktige spørsmål skal vi nå se på?

¹⁰ På bakgrunn av alt dette er det logisk å spørre: Har vitenskap og filosofi virkelig underskrevet dødsdommen for troen på Gud? Betyr det at kirkesamfunnene har kommet til kort, at Bibelen, som de hevder at de tror på, har kommet til kort? Bør man fortsette å søke Gud? La oss ganske kort se nærmere på disse spørsmålene.

Grunnlaget for troen på Gud

11. a) Hvilke to bøker har i lang tid utgjort grunnlaget for troen på Gud? b) Hvordan er folk blitt berørt av disse bøkene?

¹¹ Det er blitt sagt at det finnes to bøker som forteller oss om Guds eksistens — skaperverkets «bok», det vil si naturen omkring oss, og Bibelen. De har dannet grunnlaget for troen til millioner av mennesker før og nå. En konge i det 11. århundre før Kristus ble for eksempel så imponert da han så opp på stjernehimmelen, at han kom med denne poetiske uttalelsen: «Himmelen forkynner Guds herlighet, hvelvingen forteller om hans henders verk.» (Salme 19: 2) En astronaut i det 20. århundre som fikk et enestående syn av jorden fra et romfartøy som kretset rundt månen, ble ansporet til å deklamere: «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.» — 1. Mosebok 1: 1.

12. Hvilke angrep er blitt rettet mot skaperverkets bok og mot Bibelen?

¹² Disse to bøkene blir imidlertid angrepet av dem som ikke tror på Gud. De sier at den vitenskapelige utforskning av verden omkring oss har bevist at livet ikke er blitt til som følge av intelligent skapelse, men ved blinde krefters spill under en utviklingsprosess. De hevder at det ikke finnes noen Skaper, og at spørsmålet om Guds eksistens er overflødig. Mange av dem tror dessuten at Bibelen er  avleggs og ulogisk og ikke noe som man kan tro på. De har følgelig ikke lenger noe grunnlag for å tro på Guds eksistens. Men er alt det de sier, sant? Hva viser kjensgjerningene?

Tilfeldig eller skapt?

13. Hva måtte ha skjedd hvis livet skulle ha blitt til ved en tilfeldighet?

¹³ Hvis det ikke fantes noen Skaper, må livet ha oppstått spontant, ved en tilfeldighet. For at det skulle kunne oppstå liv, måtte på en eller annen måte de rette kjemiske stoffene ha kommet sammen i de rette mengder, under den rette temperatur og det rette trykk, foruten at andre bestemmende faktorer måtte ha vært til stede, og det hele måtte ha blitt opprettholdt i tilstrekkelig lang tid. Og for at livet skulle kunne oppstå og bli opprettholdt på jorden, måtte disse tilfeldige begivenhetene ha vært gjentatt tusenvis av ganger. Men hvor sannsynlig er det at noe slikt skal skje selv bare én gang?

14. a) Hvor sannsynlig er det at et enkelt proteinmolekyl skulle bli dannet ved en tilfeldighet? b) Hva viser matematiske beregninger om den tanke at livet skulle ha oppstått spontant?

¹⁴ Evolusjonister innrømmer at sannsynligheten for at de rette atomer og molekyler skulle falle på plass og danne  bare et enkelt proteinmolekyl, er én til 10¹¹³, det vil si et ett-tall etterfulgt av 113 nuller. Det er et høyere tall enn det anslåtte totale antall atomer i hele universet! Matematikerne sier at når sannsynligheten for at noe skal skje, er mindre enn én til 10⁵⁰, kommer det aldri til å skje. Men det trengs langt mer enn et enkelt proteinmolekyl for å få liv. Det trengs cirka 2000 forskjellige proteiner bare for at en enkelt celle skal kunne opprettholde sin virksomhet, og sannsynligheten for at alle disse skulle bli til ved en tilfeldighet, er én til 10^40 000! «Hvis en ikke har fordommer, enten som følge av sosiale trosoppfatninger eller av at en vitenskapelig utdannelse har overbevist en om at livet oppstod [spontant] på jorden, slår dette enkle regnestykket fullstendig bena vekk under denne oppfatningen,» sier astronomen Fred Hoyle.

15. a) Hva har forskerne oppdaget i sitt studium av den fysiske verden? b) Hva sa en professor i fysikk om naturlovene?

¹⁵ Ved å studere den fysiske verden, fra de ørsmå subatomære partiklene til de store galaksene, har forskerne på den annen side oppdaget at alle kjente naturfenomener ser ut til å følge visse grunnleggende lover. De har med andre ord oppdaget logikk og orden i alt det som skjer i universet, og de har vært i stand til å beskrive denne logikk og orden ved hjelp av enkle matematiske uttrykk. «Få vitenskapsmenn kan unngå å bli imponert over disse lovenes nesten urimelige enkelhet og eleganse,» skriver en professor i fysikk, Paul Davies. — New Scientist.

16. a) Nevn noen grunnleggende konstanter i naturlovene. b) Hva ville skje hvis verdien av disse konstantene ble aldri så lite forandret? c) Hvilken slutning trakk en professor i fysikk med hensyn til universet og vår eksistens?

¹⁶ Noe av det som er mest interessant ved disse lovene, er imidlertid at de inneholder visse faktorer som må ha en  nøyaktig fastsatt verdi for at universet, slik vi kjenner det, skal kunne eksistere. Noen av disse grunnleggende konstantene er protonets elektriske ladning, visse elementærpartiklers masse og Newtons universelle gravitasjonskonstant, vanligvis symbolisert ved bokstaven g. Professor Davies sier videre om dette: «Selv ørsmå variasjoner i noen av disse verdiene ville medføre drastiske forandringer av universets utseende. Freeman Dyson har for eksempel gjort oppmerksom på at hvis kraften mellom nukleonene (protoner og nøytroner) bare var noen få prosent sterkere, ville universet være uten hydrogen. Stjerner som solen, for ikke å nevne vannet, ville ikke kunne eksistere. Livet, i hvert fall som vi kjenner det, ville være umulig. Brandon Carter har vist at mye mindre forandringer i g ville gjøre alle stjerner til blå kjemper eller røde dverger, med like alvorlige følger for livet.» Davies trekker derfor denne slutningen: «I så tilfelle kan det tenkes at det bare finnes ett mulig univers. Hvis det forholder seg slik, er det en bemerkelsesverdig tanke at vår egen eksistens som bevisste  vesener er en uunngåelig konsekvens av logikk.» — Uthevet av oss.

17. a) Hva fremgår tydelig av universets lovmessighet og hensikt? b) Hvordan blir dette bekreftet i Bibelen?

¹⁷ Hva kan vi slutte av alt dette? For det første: Ettersom universet blir styrt av lover, må det finnes en intelligent lovgiver som har laget eller fastsatt lovene. For det andre: Ettersom de lovene som styrer universet, synes å være laget med tanke på liv og de forhold som må være til stede for at liv skal kunne opprettholdes, må det være en hensikt inne i bildet. Lovmessighet og hensikt — det er ikke noe som kjennetegner blinde krefters spill; det kjennetegner en  intelligent Skaper. Og det er akkurat det Bibelen sier: «Det en kan vite om Gud, ligger åpent for dem; Gud selv har åpenbart det. For hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har menneskene helt fra skapelsen av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger.» — Romerne 1: 19, 20; Jesaja 45: 18; Jeremia 10: 12.

Rikelige vitnesbyrd omkring oss

18. a) Hvor ellers ser vi lovmessighet og hensikt? b) Hvilke vitnesbyrd om at det finnes en intelligent Skaper, kan du nevne?

¹⁸ Det er naturligvis ikke bare universets orden som vitner om lovmessighet og hensikt. Vi ser det samme når vi studerer livsformene, både de enkle og de kompliserte, og ser hvordan de utfolder sin daglige aktivitet og virker på hverandre og på miljøet. Nesten hver eneste del av menneskekroppen — hjernen, øyet, øret, hånden — er så sinnrikt konstruert at vitenskapen ikke fullt ut kan forklare det. Så har vi dyreriket og planteriket. Det at visse trekkfugler hvert år tilbakelegger tusener av kilometer over land og hav, fotosyntesen i plantene, et enkelt befruktet eggs utvikling til en sammensatt organisme med millioner differensierte celler med spesialiserte funksjoner — for bare å nevne noen få eksempler — er alt sammen enestående vitnesbyrd om at det finnes en intelligent Skaper. *

19. a) Viser en vitenskapelig forklaring av hvordan visse ting virker, at det ikke finnes noen intelligent Formgiver eller Skaper? b) Hva kan vi lære ved å studere verden omkring oss?

¹⁹ Noen hevder imidlertid at mye av dette er blitt forklart etter hvert som den vitenskapelige forskning har gått framover. Det er sant at vitenskapen til en viss grad har forklart mye som før var et mysterium. Men det at et barn  oppdager hvordan et ur virker, beviser ikke at det ikke er noen som har utformet og laget uret. Og det at vi forstår den enestående måten mange ting i den fysiske verden virker på, beviser ikke at det ikke er en intelligent formgiver og konstruktør som har frembrakt dem. Det er tvert imot slik at jo mer vi vet om verden omkring oss, jo flere vitnesbyrd får vi om at det finnes en intelligent Skaper, Gud. Vi kan derfor med et åpent sinn si oss enig med salmisten: «[Jehova], hvor mange dine gjerninger er! Og alle  har du gjort med visdom; jorden er full av det du har skapt.» — Salme 104: 24.

Bibelen — kan du tro på den?

20. Hva er det som viser at tro på Gud alene ikke ansporer folk til å søke ham?

²⁰ Bare det at folk tror at Gud er til, er imidlertid ikke nok til å anspore dem til å søke ham. Det finnes millioner av mennesker i dag som ikke fullstendig har forkastet  troen på Gud, men det har ikke ansporet dem til å søke Gud. Den amerikanske samfunnsforskeren George Gallup jr. sier at «det er egentlig ikke så stor forskjell mellom kirkefolk og andre når det gjelder svindel, skattesnyteri og nasking, hovedsakelig fordi det finnes mye sosial religion». Han tilføyer at «mange konstruerer simpelthen en religion som passer dem og stimulerer dem og ikke nødvendigvis er noen utfordring. Noen har kalt det religion à la carte. Det er den sentrale svakhet ved kristendommen i dette landet [USA] i dag: Det finnes ingen sterk tro».

21, 22. a) Hva er det som gjør Bibelen til en enestående bok? b) Hva er det grunnleggende vitnesbyrd om Bibelens autentisitet? Forklar.

²¹ Denne «sentrale svakhet» er for en stor del et resultat av manglende kunnskap og tro på Bibelen. Men hvilket grunnlag har vi for å tro på Bibelen? Vi bør være oppmerksom på at det opp gjennom tidene sannsynligvis ikke har vært noen annen bok som har vært utsatt for mer urettferdig kritikk og blitt mer misbrukt, hatet og angrepet enn Bibelen. Likevel er den blitt bevart gjennom alt dette og er blitt den mest oversatte og utbredte bok i historien. Det i seg selv gjør Bibelen til en enestående bok. Men det finnes også rikelig med beviser, overbevisende vitnesbyrd, for at Bibelen er en bok som er inspirert av Gud og vel verd å tro på. — Se rammen på sidene 340, 341.

²² Selv om mange mer eller mindre har trukket den slutning at Bibelen er uvitenskapelig, selvmotsigende og avleggs, viser kjensgjerningene noe annet. Dens unike opprinnelse, dens historiske og vitenskapelige nøyaktighet og dens ufeilbarlige profetier peker alt sammen mot én uunngåelig konklusjon: Bibelen er Guds inspirerte Ord. Som apostelen Paulus uttrykte det: «Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig.» — 2. Timoteus 3: 16, NW.

 Møt vantroens utfordring

23. Hvilken slutning kan vi trekke med hensyn til Bibelen når vi ser på de faktiske forhold?

²³ Hvilken slutning kan vi nå trekke etter å ha gransket vitnesbyrdene fra skaperverkets bok og fra Bibelen? Jo, at disse bøkene er like gyldige i dag som de alltid har vært. Når vi er villige til å se objektivt på saken og ikke la oss påvirke av forutfattede meninger, ser vi at det er mulig å imøtegå en hvilken som helst innvending på en fornuftig måte. Svarene er der, hvis bare vi er villige til å lete etter dem. Jesus sa: «Let, så skal dere finne.» — Matteus 7: 7; Apostlenes gjerninger 17: 11.

24. a) Hvorfor har mange sluttet å søke Gud? b) Hva kan vi finne trøst i? c) Hva vil bli drøftet i de siste kapitlene i denne boken?

²⁴ De fleste av dem som har gitt opp å søke Gud, har ikke gjort det fordi de selv har undersøkt de foreliggende vitnesbyrd omhyggelig og kommet til at Bibelen ikke er sann. Mange har snarere tatt avstand fra Bibelen fordi kristenheten har sviktet når det gjelder å gjøre folk kjent med den sanne Gud, Bibelens Gud. Som den franske forfatteren P. Valadier sa: «Det var den kristne tradisjon som frembrakte ateismen som frukt; den førte til at Gud ble myrdet i folks bevissthet, fordi den presenterte dem for en Gud de ikke kunne tro på.» Hvordan det enn måtte være med det, kan vi finne trøst i apostelen Paulus’ ord: «Hva så? Om noen ikke gav uttrykk for tro, vil da deres mangel på tro kunne gjøre Guds trofasthet virkningsløs? Måtte det aldri skje! Men la Gud bli funnet sannferdig, selv om hvert menneske blir funnet å være en løgner.» (Romerne 3: 3, 4, NW) Ja, det er all grunn til å fortsette å søke den sanne Gud. I de siste kapitlene i denne boken skal vi se hvordan denne søken er blitt fullført på en vellykket måte, og hva framtiden har i beredskap for menneskene.

[Fotnote]

[Studiespørsmål]

[Ramme på sidene 340 og 341]

Vitnesbyrd om Bibelens autentisitet

Unik opprinnelse: Bibelen består av 66 bøker som er skrevet av omkring 40 skribenter med svært forskjellig bakgrunn når det gjelder sosial status, utdannelse og yrke. Nedskrivningen foregikk over en periode på 1600 år, fra 1513 f.Kr. til 98 e.Kr. Sluttresultatet er likevel en harmonisk og sammenhengende bok som på en logisk måte utdyper et fremtredende tema — opphøyelsen av Gud og hans hensikt ved hjelp av hans messianske rike. — Se rammen på side 241.

Historisk nøyaktighet: De begivenhetene som er omtalt i Bibelen, er i full overensstemmelse med beviste historiske kjensgjerninger. En advokat skrev: «Mens oppdiktede historier, legender og falske vitnesbyrd omhyggelig henlegger de begivenheter de omhandler, til fjerntliggende steder og et ubestemmelig tidspunkt . . . angir Bibelen tidspunktet og stedet for de ting den forteller om, med største nøyaktighet.» (A Lawyer Examines the Bible; Esekiel 1: 1—3) Et bibelsk oppslagsverk sier: «[Han som skrev Apostlenes gjerninger] gjengir beretningen i den samtidige histories ramme. Hans sider er fulle av henvisninger til bydommere, provinsguvernører, vasallkonger og lignende personer, og disse henvisningene viser seg gang på gang å være helt rette for det sted og den tid det er tale om.» — The New Bible Dictionary; Apostlenes gjerninger 4: 5, 6; 18: 12; 23: 26.

Vitenskapelig nøyaktighet: I 3. Mosebok fikk israelittene lover om karantene og hygiene på en tid da folkene omkring dem ikke hadde noen kjennskap til den slags. Vannets kretsløp, som var ukjent i gammel tid, er beskrevet i Forkynneren 1: 7. (Se NW.) Det var først i det 16. århundre at vitenskapen bekreftet at jorden er en klode som henger på intet i rommet, men disse sannhetene er uttrykt i Jesaja 40: 22 og Job 26: 7 (EN). Over 2200 år før William Harvey publiserte det han hadde oppdaget om blodomløpet, rettet Ordspråkene 4: 23 oppmerksomheten mot den rolle hjertet spiller i menneskekroppen. Bibelen er ikke noen vitenskapelig lærebok, men når den berører spørsmål som har med vitenskap å gjøre, vitner den om en innsikt som ligger langt forut for dens tid.

Ufeilbarlige profetier: Ødeleggelsen av det gamle Tyrus, Babylons fall, gjenoppbyggingen av Jerusalem og de medopersiske og de greske kongenes oppkomst og fall ble så detaljert forutsagt at kritikerne påstod at forutsigelsene var nedskrevet etter at begivenhetene fant sted. Men den påstanden holder ikke. (Jesaja 13: 17—19; 44: 27 til 45: 1; Esekiel 26: 3—7; Daniel 8: 1—7, 20—22) Profetier om Jesus som ble nedskrevet flere hundre år før hans fødsel, ble oppfylt i minste detalj. (Se rammen på side 245.) Jesu egne profetier om Jerusalems ødeleggelse gikk nøyaktig i oppfyllelse. (Lukas 19: 41—44; 21: 20, 21) Profetier om de siste dager som Jesus og apostelen Paulus kom med, blir oppfylt nå i vår tid. (Matteus 24; Markus 13; Lukas 21; 2. Timoteus 3: 1—5) Og Bibelen tilskriver alle profetiene én Kilde, Jehova Gud. — 2. Peter 1: 20, 21.

[Bilder på side 333]

Darwin, Marx, Freud, Nietzsche og andre framsatte teorier som undergravde troen på Gud

[Bilder på side 335]

Skaperverkets «bok» og Bibelen danner grunnlaget for troen på Gud

[Bilder på side 338]

Jo mer vi vet om verden omkring oss, jo flere vitnesbyrd får vi om at det finnes en intelligent Skaper

[Illustrasjon/bilde på side 337]

Livet og universet ville ikke kunne eksistere hvis visse faktorer avvek aldri så lite

[Illustrasjon]

(Se den trykte publikasjonen)

HYDROGENATOMETS BESTANDDELER

Elektronskall

PROTON + Kjerne

ELEKTRON —