Et liv i trygghet under Messias’ styre
Kapittel 21
Et liv i trygghet under Messias’ styre
1. Hvem bor allerede trygt og har Guds beskyttelse, men etter hvilken begivenhet vil de erfare større trygghet i alle henseender?
ET LIV i trygghet på jorden under et rettferdig styre! Det vil menneskene i enda høyere grad oppnå etter at Gog og hans begjærlige skarer er blitt knust og «Magogs land» er blitt tilintetgjort. De som ble gjenstand for Gogs uprovoserte angrep, ’bodde trygt’ og hadde Guds beskyttelse i sitt gudgitte område på jorden allerede før Gog gikk til angrep på dem. Men de vil erfare enda større trygghet i enhver henseende etter at Jehova har forsvart sitt universelle overherredømme og igjen har overtatt den fulle kontroll over jorden ved å vinne en herlig seier over Gog av Magog! (Esekiel 38: 11, 14) Overalt på jorden vil det da være full frihet til å tilbe den seierrike Gud, som lar alle nasjoner kjenne at han er Jehova.
2. Hva er det Jehovas hensikt at de som overlever Gogs angrep, skal fortsette å gjøre, og i hvilket syn blir dette beskrevet?
2 Det er Guds uttrykkelige hensikt at den rene og ubesmittede tilbedelse av ham fortsatt skal bli utøvd av dem som overlever Gogs angrep. Jehova viste dette i et syn som han lot sin profet Esekiel få noen år etter at han hadde fått i oppdrag å profetere om Gogs skjendige forsøk på å utslette tilbedelsen av Jehova på jorden. Det var et omfattende syn, og beskrivelsen av det fyller de ni siste kapitlene i Esekiels profeti. De historiske data i innledningen bekrefter at synet er ekte:
3. Hvordan viste Esekiel at synet var ekte, og hvor satte Jehovas ånd ham i synet?
3 «I det tjuefemte år etter at vi var bortført, i begynnelsen av året, på den tiende dag i måneden, i det fjortende år etter at staden var inntatt, nettopp på den dag kom [Jehovas] hånd over meg, og han førte meg dit. I syner fra Gud førte han meg til Israels land og satte meg ned på et meget høyt fjell, og på det var det liksom en bygd stad i sør.
4. Hvilket utseende hadde den mannen som Esekiel så der, hva hadde han i hånden, hvor sto han, og hva sa han til Esekiel?
4 «Og han førte meg dit, og se, der var en mann hvis utseende var som kobber, og han hadde en linsnor og en målestang i hånden, og han sto i porten. Og mannen talte til meg og sa: Menneskesønn! Se med dine øyne og hør med dine ører og akt på alt det jeg vil la deg se! For du er ført hit, for at jeg skal la deg se det. Forkynn Israels hus alt det du ser!» — Esekiel 40: 1—4.
5. Hvilket år var Esekiels 25. år som landflyktig i Babylon, og på hvilken dag i hvilken lunarmåned fikk han synet?
5 Ettersom Jojakins og Esekiels 25. år i landflyktighet i Babylon var det 14. år etter at byen Jerusalem var blitt ødelagt av babylonierne i 607 f. Kr., fikk Esekiel et syn av templet den 10. nisan i 593 f. Kr., forutsatt at «begynnelsen av året» sikter til måneden nisan, den første måneden i det hellige år. Hvis det siktes til det verdslige år, er datoen den 10. tisjri, som var soningsdagen, den dag da en i jubelåret lot basunen lyde for å utrope frihet i hele landet. — 3 Mosebok 25: 8—13.
6. Hvilken tilstand var Juda land da i, hva ser Esekiel likevel på Moria-fjellet, og hva viser det at det ble kalt et «meget høyt fjell»?
6 Etter dette året, 593 f. Kr., skulle Juda land ligge øde i enda 56 år (til 537 f. Kr.). Men når Esekiel i sitt syn blir ført tilbake til Juda land, ser han at det allerede er blitt bygd et tempel for Jehova på Moria-fjellet, et tempel som var så stort at det lignet «en bygd stad i sør». Det at fjellet blir omtalt som et «meget høyt fjell», viser at synet får sin oppfyllelse i den tidsperiode da «fjellet der [Jehovas] hus står, . . . [er] grunnfestet på toppen av fjellene og høyt hevet over alle høyder». — Esaias 2: 2.
7. Hvem var den herlige mannen Esekiel så, et bilde på, og hvilken tjeneste skulle han yte Esekiel?
7 Den mannen som i synet tjente som Esekiels guide, skinte tydeligvis som pusset kobber og hadde redskaper til å måle templet med i hånden. Han var et bilde på Jehovas engel som skulle vise Esekiel rundt i templet og forklare tingene for ham. Esekiel så ham tydeligvis først stå i den port som vendte mot øst, hvor inspeksjonsrunden begynte. — Esekiel 40: 3, 6.
8. Hvem var dette templets Byggmester, og hva var dette templet i synet et bilde på?
8 Esekiel bygde ikke dette templet i sin egen fantasi. Da Jehova, den himmelske Byggmester, viste ham det i synet, var det allerede oppført, klart til å bli inspisert og målt. Det er et bilde på «det sanne tabernakel, som Herren har reist, og ikke et menneske». Det er derfor et av «avbildene av de himmelske ting». Om våren i år 33 e. Kr. gikk den oppstandne Jesus Kristus inn i det Aller-helligste i dette «sanne tabernakel», ja, han gikk «inn i selve himmelen, for nå å åpenbares for Guds åsyn for vår skyld». (Hebreerne 8: 2; 9: 23, 24) Der framstilte han verdien av sitt fullkomne, menneskelige offer, som han hadde frambåret på Jehovas symbolske alter, hans alterordning, på jorden. (Hebreerne 13: 10—12, 20) Det var dette tempel Esekiel så en billedlig framstilling av.
9. Ved hvilken handling blir templet innvigd, og hvordan beskriver Esekiel synet av det?
9 Under sin grundige inspeksjon ser profeten Esekiel at denne hellige bygningen blir innvigd eller helliget idet Jehova tar bolig i selve helligdommen. Han beskriver dette i Esekiel 43: 1—7. Idet han først omtaler engelen som viste ham rundt, skriver han:
«Så førte han meg til porten, den port som vendte mot øst. Og se, Israels Guds herlighet kom fra øst, og lyden av den var som lyden av store vann, og jorden lyste av hans herlighet. Og det var å se til som det syn jeg før hadde sett, som det syn jeg så da jeg kom for å ødelegge staden [i profetisk forstand], og synene var som det syn jeg hadde sett ved elven Kebar, og jeg falt ned på mitt ansikt.
«Og [Jehovas] herlighet dro inn i huset gjennom den port som vendte mot øst. Og Ånden løftet meg opp og førte meg inn i den indre forgård, og se, [Jehovas] herlighet fylte huset. Og jeg hørte en som talte til meg ut fra huset, mens en mann sto ved siden av meg. Og han sa til meg:
«Menneskesønn! Dette er stedet for min trone, det sted hvor mine føtter skal stå, og der vil jeg bo blant Israels barn til evig tid og Israels hus skal ikke mer gjøre mitt hellige navn urent.»
10. Hva var dette syn av templet en garanti for, både i forbindelse med det kjødelige Israel og i forbindelse med det åndelige Israel?
10 Dette synet, som Esekiel fikk 56 år før de landflyktige jøder fikk lov til å forlate Babylon og vende tilbake til Jerusalem og igjen bygge et offeralter for Jehova der, var en guddommelig garanti for at tilbedelsen av Jehova ville bli gjenopptatt i det øde landet. (Esras 1: 1 til 3: 6) Det utgjør også en profetisk garanti for den gjenreiste levning av det åndelige Israel. En garanti for hva? For at den rene tilbedelse av Jehova vil bli utøvd uten at det blir lagt flere hindringer i veien for den, etter at Jehova har slått tilbake det truende angrep som Satan Djevelen eller Gog av Magog og hans ugudelige skarer vil rette mot Guds tjenere.
11. På hvilken måte vil Jehovas tilbederes åndelige paradis da få sitt motstykke? Hvem så et forhåndsglimt av dette, og hvor gjorde han det?
11 Da vil de som tilber Jehova, få nyte godt av de foranstaltninger som er blitt truffet for at menneskene skal få leve for evig under trygge forhold her på jorden, og de vil som aldri før få del i virkelige goder hva sunnhet og miljø angår. Det åndelige paradis som Gog av Magog forsøker å drive dem og deres får-lignende medtjenere ut fra, vil da ha sitt bokstavelige motstykke. På hvilken måte? Ved at det blir opprettet en verdensomfattende «Edens hage» med paradisiske forhold. Esekiel fikk et forhåndsglimt av dette da han var ferdig med å inspisere templet. Han skriver:
12. Hva så Esekiel utgå fra templet, og i hvilken retning?
12 «Så førte han meg tilbake til husets inngang, og se, det kom vann ut under husets dørtreskel mot øst, for husets forside vendte mot øst; og vannet rant ned fra husets høyre side, sønnenfor alteret.» — Esekiel 47: 1.
BEKKEN MED DET LIVGIVENDE VANN SOM BLIR STADIG DYPERE
13. Hva slags vann er det, hvor kommer det fra, og hva viser det at det renner forbi offeralteret?
13 Dette vann fra templet for den gjenopprettede tilbedelse av Jehova viser seg å være livgivende vann, «livets vann». Det kommer fra den opprinnelige Livgiver, Jehova, som for evig har tatt bolig i sitt himmelske tempel, hvor han troner over kjerubene, og hvor han mottar verdien av sonofferets blod, som er blitt utgytt til gagn for den døende menneskeslekt, som hans fordømmelse hvilte over. Vi legger merke til at det livgivende vannet flyter forbi offeralteret i den indre forgård, i stedet for å renne mot vest fra husets bakside, like bak det Aller-helligste. Dette understreker at Livgiveren, Jehova, fullt ut anerkjenner sin Sønns og yppersteprests, Jesu Kristi, gjenløsningsoffer når han sender ut «livets vann». Den kristne apostelen Johannes skrev derfor:
«Dersom vi vandrer i lyset, liksom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd.»
«Og dette er vitnesbyrdet at Gud har gitt oss evig liv, og dette liv er i han Sønn. Den som har Sønnen, han har livet; den som ikke har Guds Sønn, han har ikke livet.» — 1 Johannes 1: 7; 5: 11, 12.
14. Hvilken lignende elv med livets vann blir omtalt i det siste kapitlet i Bibelen, og hvordan beskriver Johannes denne elven og dens kilde?
14 Dette stemmer med de opplysninger som blir gitt i Bibelens siste kapittel med hensyn til kilden til en lignende elv med livets vann. Idet Johannes forteller om det prektige, nye Jerusalem, den himmelske stad som kommer ned fra himmelen, fra Gud, skriver han:
«Og noe tempel så jeg ikke i den; for dens tempel er Gud Herren, den allmektige, og Lammet [Jesus Kristus].»
«Og han viste meg en elv med livets vann, klar som krystall, som rant ut fra Guds og Lammets trone nedover midt i dens brede gate.» — Åpenbaringen 21: 1, 2, 22; 22: 1, 2, NW.
Elven, som er et bilde på Guds foranstaltninger for evig liv for menneskene, renner således ut fra Jehova, universets Konge, gjennom hans regjerende konge, Jesus Kristus, «Guds lam, som bærer verdens synd». — Johannes 1: 29, 36; 3: 35, 36.
15. Hvor ble bekken med livets vann ledet, og hvorfor måtte Esekiel gå en omvei for å få se bekken utenfor templet?
15 Det vann som i Esekiels syn veller fram fra templet, hvor Jehova har tatt bolig, blir ledet dit hvor det er behov for liv. Esekiel forteller hvor Jehovas engel nå fører ham på hans observasjonsrunde: «Så lot han meg gå ut gjennom nordporten og førte meg omkring utenfor, til den ytre port, til den port som vender mot øst, og se, det vellet vann fram fra den høyre side.» (Esekiel 47: 2) Esekiel måtte gå denne omveien fordi den ytre port mot øst var lukket, ettersom den ble helliget da Jehovas herlighet dro gjennom den inn i templet. (Esekiel 44: 1—3; se til sammenligning 10: 19; 11: 22, 23.) Esekiel ble derfor ført til nordsiden av det vann som rant i en tynn strøm fra templet sør for dets ytre port mot øst.
16. Hva målte den kobberfargede mannen nå, og hva lot han Esekiel gjøre?
16 Nå benytter Jehovas engel, billedlig framstilt ved den kobberfargede mannen, sin målesnor, som er laget av lin. Esekiel sier: «Mannen gikk nå mot øst med en målesnor i hånden og målte tusen alen; så lot han meg vade gjennom vannet, og vannet nådde meg til anklene.» — Esekiel 47 3.
17. Hva ville det være mulighet for nå da vannet var blitt dypere?
17 Tusen alen øst for templet var det vannet som rant ut fra templet, blitt til en ankeldyp bekk. Dette ville gjøre det mulig for flere tilbedere å komme til templet for å drikke av dette livgivende vann.
18. Hvor stor mengde av det symbolske livets vann vil de som overlever Gogs angrep, ha behov for, slik det blir framstilt i synet, og hva vil de gi det menneskelige samfunn under Messias’ himmelske rike?
18 De på jorden som overlever Gogs skjendige angrep, vil drikke av dette livets vann for derved å oppnå evig liv, idet de benytter seg av alle de foranstaltninger for liv som Jehova har truffet gjennom Messias, Jesus, Guds Lam, som ga seg selv som et offer. De som overlever den ’store trengsel’, som danner avslutningen på den nåværende tingenes ordning, vil være forholdsvis få sammenlignet med det store flertall av menneskene, som vil bli tilintetgjort i den katastrofe som vil gjøre ende på denne tingenes ordning. Livgivende vann i en slik mengde at det utgjør en bekk som når til anklene, vil være tilstrekkelig for dem. I likhet med Noah og hans familie, som overlevde den verdensomfattende vannflommen, vil disse overlevende gi det menneskelige samfunn en rettferdig start. De vil utgjøre grunnvollen til den ’nye jord’, det menneskelige samfunn som er organisert under Jehovas Messias’, Jesu Kristi, himmelske rike. — 2 Peter 2: 5; 3: 5—13.
19. Hvilke skriftsteder viser hvorvidt godene av Jesu gjenløsningsoffer vil bli begrenset til dem som overlever enden på denne tingenes ordning?
19 De livgivende goder av Jesu Kristi gjenløsningsoffer og hans messianske rike vil imidlertid ikke bli begrenset til disse relativt få som overlever ødeleggelsen av de «himler som nå er, og jorden». Messias, Jesus, døde ikke bare for dem. Han er «Guds lam, som bærer verdens synd». (Johannes 1: 29, 36) «Den som var gjort lite ringere enn englene, Jesus, ham ser vi, fordi han led døden, kronet med herlighet og ære, for at han ved Guds nåde skulle smake døden for alle.» (Hebreerne 2: 9) «Han er en soning for våre synder, dog ikke bare for våre, men og for hele verdens.» (1 Johannes 2: 2) «For det er én Gud og én mellommann imellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus, han som ga seg selv til en løsepenge for alle.» — 1 Timoteus 2: 5, 6.
20. Hva sa Jesus ville skje med de døde på grunnlag av dette gjenløsningsoffer, og hva sa apostelen Paulus?
20 På grunnlag av dette sa Jesus Kristus: «Den time kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans røst, og de skal gå ut.» (Johannes 5: 28, 29) Ja, som apostelen Paulus sa: «En oppstandelse [fra de døde] forestår både av rettferdige og av urettferdige.» — Apostlenes gjerninger 24: 15.
21. Hvor dyp var bekken med livets vann blitt da Guds engel målte det neste stykket, og hva tyder dette på i forbindelse med de dødes oppstandelse?
21 Det vil være nok «livets vann» til alle disse oppstandne som Messias, Jesus, ga sitt liv for. Den strøm av vann som Esekiel så Guds engel måle, stoppet derfor ikke da vannet nådde til anklene. «Atter målte han tusen alen og lot meg vade gjennom vannet; da nådde vannet meg til knærne.» (Esekiel 47: 4) Det er ikke fornuftig å tro at alle de gjenløste døde menneskene vil bli oppreist til liv på jorden samtidig. Det ville framkalle en befolkningseksplosjon som var så stor at de som har overlevd Gogs angrep, ikke ville kunne sørge for at de nødvendige ting ble skaffet til veie. De døde vil bli oppreist til liv på jorden under Messias’ styre i et passende tempo, slik at den symbolske bekk med «livets vann» som når til knærne, på et gitt tidspunkt vil være fullt ut tilstrekkelig for dem.
22. Hvor dyp var bekken med livets vann blitt da Guds engel målte det tredje stykket, og hva viser dette med hensyn til oppstandelsen til liv på jorden?
22 Etter hvert som tiden går under Messias’, Jesu, tusenårige styre, vil det bli oppreist flere av de gjenløste døde. (Åpenbaringen 20: 4—6, 11—15) Til dette ytterligere antall vil det bli tilveiebrakt rikelige mengder av det «livets vann» som veller fram fra det sted hvor Jehova er, hans himmelske tempel. Bekken fortsetter og blir dypere og inneholder således mer vann, for Esekiel 47: 4 sier videre: «Atter målte han tusen alen og lot meg vade gjennom vann som nådde til lendene.» Det at engelen hver gang målte 1000 alen, minner oss om det antall år Messias’ styre skal vare, nemlig 1000 år! Etter hvert som Messias’ rike i løpet av disse årene får flere undersåtter på jorden, vil disse undersåtter kunne ta seg av et større antall oppstandne mennesker på én gang.
23. Hvor dyp var bekken med livets vann blitt da Guds engel foretok den siste målingen, og hva viser dette med hensyn til gjenløsningsofferets anvendelse til gagn for de døde?
23 Før Messias’ tusenårige styre er forbi, skal menneskehetens felles grav i jorden (dødsriket; gresk: Ha’des) og havet, hvor mange mennesker har funnet en våt grav, bli tømt for de døde som er i dem. (Åpenbaringen 20: 13, 14) Det symbolske «livets vann» må være tilgjengelig for alle de gjenløste døde, like til den siste som blir oppreist. Det vil derfor ikke være nok hvis det bare når til lendene. Det må tilveiebringes en rikelig mengde av dette vann til alle de gjenløste døde, til hele det antall som blir oppreist til liv på jorden. Esekiel så dette bli framstilt i sitt syn. Han skriver: «Så målte han atter tusen alen; da var det en bekk som jeg ikke kunne vade igjennom; for vannet var så høyt at en måtte svømme der — det var en bekk som ikke lot seg vade.» — Esekiel 47: 5.
FULLKOMMEN HELSE I ET JORDISK PARADIS
24. Hva vil alle de gjenløste døde således kunne dra nytte av, og hvilket fint sted vil jorden da bli?
24 Hvor styrkende og oppmuntrende er det ikke å se at alle de gjenløste døde mennesker vil få anledning til å dra nytte av Messias’ tusenårige styre og Guds foranstaltning for evig liv gjennom dette styre! Jorden vil da bli et enestående sted, et sted hvor en kan oppnå evig liv under paradisiske forhold og i fullkommen sunnhet og lykke. (Lukas 23: 42, 43, NW) Dette blir nå videre vist i synet. Esekiel forteller hva som skjer:
25. Hva ser Esekiel nå som et vitnesbyrd om dette, og hva får han vite?
25 «Og han sa til meg: Har du sett det, menneskesønn? Og han førte meg tilbake igjen langs bekkens bredd. Da jeg vendte tilbake, se, da sto det på bekkens bredd en stor mengde trær på begge sider. Og han sa til meg: Dette vann renner til østbygdene og videre ned til ødemarken og faller så i havet; og når det ledes ut i havet, blir vannet der sunt. Og alle levende skapninger, som det vrimler av overalt hvor dobbeltbekken kommer, skal leve, og fiskene skal bli meget tallrike; for når dette vann kommer dit, blir der sunnhet og liv overalt hvor bekken kommer.» — Esekiel 47: 6—9.
26. Hvordan er bekkens bredder blitt forskjønnet, hvor renner den, hvor løper den ut, og hva resulterer det i?
26 Denne bekkens bredder blir forskjønnet, idet liv gir seg til kjenne ved at det står en stor mengde trær på begge sider av den. Bekken stanser ikke 4000 alen fra Jehovas tempels østre mur, men fortsetter mot øst til Ødemarken eller Araba. Den fortsetter med andre ord til den senkning eller den sprekkedal hvor Jordan-elven renner sørover til Dødehavet, den lavest liggende ansamling av vann på jordens overflate. Dets vann er så salt at ingenting kan leve i det. Det er virkelig et dødt salthav. Men nå viser det seg plutselig at ’fiskene blir meget tallrike’ i det. Hva er det som har skjedd?
27. Hva har så skjedd med vannet i Dødehavet?
27 Bekken som renner fra Jehovas tempel, og som nå er blitt dobbelt så stor, har nådd ned til Ødemarken eller Araba og har (uten å flyte sammen med Jordan-elven) fortsatt ut i Dødehavet. Det har skjedd et mirakel. Vannet i Dødehavet er blitt sunt — det er blitt ferskt. Det begynner å vrimle av fisk der. Det er i sannhet livgivende vann som har vellet fram fra Jehovas tempel.
28. Hvilket levende vitnesbyrd blir det nå pekt på som et bevis for at det endelig er fisk i Salthavet?
28 Det finnes nå levende vitnesbyrd om at det er fisk i det en gang døde Salthavet. Profeten Esekiel forteller om dette idet han sier: «Og det skal stå fiskere ved havet fra En-Gedi til En-Egla’im; det skal være et sted til å kaste fiskegarn ut; det skal finnes fisk av forskjellig slag i stor mengde, som i det store hav.» — Esekiel 47: 10.
29. Hvor ligger En-Gedi og En-Egla’im, og hvem er fiskerne mellom disse to stedene ikke et bilde på?
29 En-Gedi («Bukke-kilden») ligger den dag i dag omtrent midt på Dødehavets vestkyst. En-Egla’im («To kalvers kilde») skal svare til Ain Feshka, hvor det er en ferskvannskilde hvis vann renner ut i Dødehavet, omkring 29 kilometer nord for En-Gedi. Det vil si at det langs en kyststripe på 29 kilometer ville være fiskere som kastet sine garn ut i Dødehavet og fanget fisk av forskjellige slag. Det skulle være like mange forskjellige slags fisk der som i Det store hav eller Middelhavet. Disse fiskerne er ikke et bilde på de disiplene som Jesus Kristus sa følgende til da han var på jorden: «Følg meg, så vil jeg gjøre eder til menneskefiskere!» (Matteus 4: 19; Lukas 5: 10) Under Messias’ tusenårige styre vil det ikke bli fanget mennesker i likhet med fisk for at de skal være Jesu disipler.
30. Hva skal disse fiskerne vise?
30 Det at disse fiskerne står langs Dødehavet fra En-Gedi og opp til En-Egla’im er derfor bare en billedlig framstilling som skal vise at det virkelig lever fisk i dette vannet, som tidligere var brakt, men nå er blitt sunt eller ferskt. Messias’ rike bevirker at det skjer et mirakel!
31. Hva er det salte vannet i Dødehavet et bilde på?
31 Det saltholdige Dødehavet i synet er et bilde på det element eller det miljø menneskene har måttet leve i i de siste 6000 år. Dette miljøet har vært dødbringende, for alle mennesker har arvet ufullkommenhet og synd, og dermed også syndens straff, døden, fra sine første foreldre, Adam og Eva, som gjorde opprør. (Romerne 5: 12) Ufullkomne mennesker har dessuten vært i ferd med å ødelegge sitt naturlige miljø. (Åpenbaringen 11: 18) Helt siden Adam og Eva fikk sitt første barn, Kain, har menneskene således vært underlagt dødens fordømmelse som følge av sin nedarvede synd og ufullkommenhet. — 1 Mosebok 4: 1—8.
32. Hvilket dårlig herredømme har menneskene dessuten vært underlagt?
32 Foruten at menneskene har dette store handikap, har Satan Djevelen utøvd sitt usynlige herredømme over de aller fleste mennesker. «Hele verden er i den ondes vold.» (1 Johannes 5: 19, LB) Siden den onde ble kastet ut av himmelen under den første verdenskrig, har han spilt rollen som Gog av Magog. — Job 1: 6, 7; Johannes 12: 31; 2 Korintierne 4: 4; Åpenbaringen 12: 3, 4, 7—13; Esekiel 38: 1 til 39: 15.
33. Hvilket usynlig område som omgir menneskene, må fjernes, og vil det skje?
33 Hvordan vil Guds foranstaltninger, hans livgivende «vann», i betraktning av dette bevirke at det element eller det miljø menneskene så lenge har levd i, igjen blir sunt? Satan Djevelen og hans demoner befinner seg i det usynlige område som omgir hele menneskeheten. Helt siden de led nederlag i krigen i himmelen og ble kastet ned til jorden, har det usynlige område i jordens nærhet vært det sted som deres virksomhet har vært begrenset til. Det er i symbolsk forstand blitt «Magogs land» for den nylig ankomne Gog, den fornedrede Satan Djevelen. Dette området, som omgir menneskene og fører veer over dem, må fjernes. Og det vil bli fjernet, for Jehova sier: «Jeg vil sende ild mot Magog.» — Esekiel 39: 6.
34. Hvordan og ved hjelp av hvem vil dette usynlige område bli fjernet og hvordan vil menneskenes nedarvede, dødbringende tilstand bli fjernet?
34 Ved hjelp av sin veldige engel, Jesus Kristus, vil Jehova utslette Magog i og med at Satan Djevelen og hans demoner, som har måttet oppholde seg i dette begrensede område i jordens nærhet, blir fjernet fra det. Den regjerende Messias, Jesus, vil binde Satan og hans demoner med symbolske lenker og kaste dem i «avgrunnen», langt bort fra jordens nærhet. Der vil disse onde åndeskapninger som har «forurenset» menneskenes miljø, være bundet under Messias’ tusenårige styre, slik at de ikke lenger kan villede menneskene til å følge dødens veier. Da vil den ’nye himmel’, som består av Messias, Jesus, og hans menighet av herliggjorte, åndelige israelitter, herske over hele menneskeheten. Ved å anvende sitt gjenløsningsoffers livreddende goder til gagn for de gjenløste menneskene vil Messias dessuten befri dem for dødens fordømmelse, son skyldes nedarvet synd og ufullkommenhet. — Åpenbaringen 20: 1—6; 21: 1—5.
35. Hva vil de gjenløste menneskene bli belønnet for, og som hva i Døde havet vil de bli?
35 På denne måte vil det livgivende «vann», de livgivende foranstaltninger som utgår fra det sted hvor Jehova er fra hans himmelske tempel, bringe lindring og befrielse. De gjenløste menneskene vil bli belønnet for sin lydighet mot det messianske rike og vil bli levende i det element eller det miljø som kan sammenlignes med sunt vann. De vil bli som de fiskene som ved et mirakel begynte å vrimle i Dødehavets vann, ikke urene sjødyr, men ren fisk som kan fanges og brukes til føde ifølge Jehovas lov. Det «hav» de vrimler i, vil ikke lenger med rette kunne kalles Dødehavet. Det er livets hav!
36. Hva skjedde med de steder som ikke ble nådd av vannet fra Jehovas tempel, og hva er det et bilde på?
36 Alt som ikke blir nådd av dette «livets vann» fra Jehova gjennom Jesus Kristus, vil ikke bli sunt og vil ikke ha liv i seg. Jehovas engel henleder oppmerksomheten på dette ved å si: «Men myrene og pyttene der skal ikke bli sunne; de skal bare være til å utvinne salt av.» (Esekiel 47: 11) Av slike steder som ikke ble sunne, skulle det kunne utvinnes salt til å krydre maten med. Dette har naturligvis også en billedlig betydning; hvis noen på jorden nekter å ta imot Jehovas helbredende «vann», å dra nytte av hans foranstaltninger for liv gjennom den regjerende Messias, Jesus vil de ikke oppnå evig liv. I forbindelse med menneskenes oppstandelse under Jehovas messianske rike leser vi derfor: «Dette er den annen død: ildsjøen. Og hvis noen ikke fantes oppskrevet i livsens bok, da ble han kastet i ildsjøen.» — Åpenbaringen 20: 14, 15.
37. Hva vil Jehovas livgivende foranstaltninger ved Messias innbefatte, og hvordan blir vår oppmerksomhet henledet på dette ved det Esekiel fikk se i synet?
37 Jehovas helbredende, livgivende foranstaltninger ved Messias, Jesus, vil innbefatte et Eden-lignende paradis som vil omfatte hele jorden og skaffe til veie alt det som må til for at et fullkomment menneskeliv skal kunne opprettholdes. Det er dette vi ser nå, idet Jehovas engel vender vår oppmerksomhet bort fra havet og til «dobbeltbekken» og sier: «Ved bekken skal det på begge dens bredder vokse opp allehånde frukttrær; deres blad skal ikke visne, og deres frukt skal ikke høre opp; hver måned skal de bære ny frukt; for vannet til dem går ut fra helligdommen; og deres frukt skal være til mat, og deres blad til legedom.» — Esekiel 47: 12.
38. Hvilke tilsvarende trekk så Johannes i sitt syn av Guds regjeringsordning for menneskene, og når får disse også sin oppfyllelse?
38 Over 6000 år senere fikk den kristne apostelen Johannes et tilsvarende vakkert syn som hadde å gjøre med det himmelske, nye Jerusalem. Blant de storslagne trekk som kjennetegner denne guddommelige regjeringsordning for menneskene, omtaler Johannes følgende: «Og stadens gate var rent gull, som klart glass. Og han viste meg en elv med livets vann, klar som krystall, som rant ut fra Guds og Lammets trone nedover midt i dens brede gate. Og på denne siden av elven og på den andre siden var det livets trær, som bar frukt tolv ganger; hver måned ga de sin frukt. Og bladene på trærne var til legedom for folkeslagene.» (Åpenbaringen 21: 21; 22: 1, 2, NW) Dette synet blir også oppfylt i løpet av de 1000 år da Jesus, Messias, hersker sammen med sin brud, sin menighet av trofaste, åndelige israelitter. — Åpenbaringen 21: 2.
39. Hva blir billedlig framstilt ved at elven med livets vann i Johannes’ syn renner ut fra Guds og Lammets trone, og hvordan blir det vist at de gjenløste menneskene aldri vil komme til å mangle føde?
39 I Johannes’ syn renner ’elven med livets vann’ ut fra «Guds og Lammets trone», og dette er et bilde på at Jehova og hans Messias, Jesus, hersker til evig gagn for den gjenløste menneskehet. Bekken som vanner trærne i Esekiels syn, «går ut fra helligdommen», hvor «[Jehovas] herlighet» har tatt bolig. Når denne bekken med helbredende, livgivende vann veller fram til gagn for menneskene under Messias’ tusenårige styre, vil det også vokse planter som er en fryd for øyet og gode til føde, i likhet med plantene i den paradisiske Edens hage. (1 Mosebok 1: 29, 30; 2: 7—16) Dette gledens paradis, som vil bli gjenopprettet for lydige mennesker, vil hverken bli hjemsøkt av tørke eller av sykdommer som kunne få plantenes blad til å visne, eller som kunne ødelegge deres frukt. Det vil være rikelig med føde året rundt, billedlig framstilt ved at frukttrærne bærer frukt hver måned.
40. Hvordan blir det vist at menneskene for bestandig vil kunne glede seg over å ha en fullkommen helse?
40 Lydige mennesker vil for bestandig glede seg over å ha fullkommen helse, for «bladene» på disse frukttrærne vil aldri visne, men alltid bringe legedom. Hvor glederikt vil ikke livet på jorden da være!
41, 42. Hvordan blir det vist at det er de som tilber Gud på rette måte som vil få nyte godt av alle disse livgivende foranstaltningene, og hvilken oppmuntrende kunngjøring vil de godkjente tilbederne få høre?
41 Alle disse rike velsignelser vil i nær framtid bli utøst over dem som utøver den rene og ubesmittede tilbedelse av Jehova, for la oss ikke glemme at det helbredende, livgivende «vann», Guds livgivende foranstaltninger, «går ut fra helligdommen», det hellige tempel for tilbedelsen av Jehova. (Esekiel 47: 12) De gjenløste menneskene vil fylt av takknemlighet mot Jehova på grunn av den ufortjente godhet han har vist dem, la sin medfødte trang til å tilbe komme til uttrykk ved å ære den eneste som er tilbedelse verdig, nemlig Jehova, i hans helligdom. (Matteus 4: 10; Salme 95: 6, 7) De godkjente tilbederne av den suverene Herre, Jehova, vil føle en grenseløs glede når de får høre følgende oppmuntrende kunngjøring:
42 «Se, Guds bolig er hos menneskene, og han skal bo hos dem; og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud; og han skal tørke bort hver tåre av deres øyne, og døden skal ikke være mer, og ikke sorg og ikke skrik og ikke pine skal være mer; for de første ting er veket bort.» — Åpenbaringen 21: 3, 4.
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 385]
Esekiels syn av
JEHOVAS HELLIGDOM
