Kapittel 22

Lykkelige mennesker i et paradis under et guddommelig styre

1. Hvilken hensikt har den «lykkelige Gud» med menneskene, og hvor vil de gjenløste menneskene bosette seg?

JEHOVA blir omtalt som den «lykkelige Gud». (1 Timoteus 1: 11, NW) Det er hans kjærlige hensikt at alle mennesker skal oppnå evig lykke. I sin profet Esekiels 25. år som landflyktig fastsatte han grensene i det område som hans utvalgte folk skulle ta i besittelse. Han gjorde det gjennom sin engel etter at han hadde inspirert Esekiel til å profetere om det nederlag som den djevelske Gog av Magog skulle lide. Den avsluttende delen av Esekiels syn viser tydeligvis hvordan Jehova gjennom sin Messias, Jesus, vil sørge for at de gjenløste menneskene bosetter seg over hele jorden i hans nye ordning. Hele det jordiske paradis skal være menneskenes hjem, slik de inspirerte ordene i Salme 115: 16 viser: «Himmelen er [Jehovas] himmel, men jorden har han gitt menneskenes barn.» Han vil sørge for at de enkelte mennesker på jorden bosetter seg på det sted som han, jordens Skaper og Eier, anviser dem.

2. Hvordan viste Jehova i Esekiels syn angående de 12 Israels stammer at han vil utpeke hvor de gjenløste menneskene skal bosette seg?

 ² Dette ble framstilt i Esekiels syn ved at Jehova selv utpekte hvor hver enkelt av Israels 12 stammer skulle bosette seg, og fastsatte grensene for deres områder. Nord for et smalt administrasjonsområde fikk sju stammer tildelt sine respektive stammelodder, hvis grenser løp parallelt fra øst til Middelhavet i vest, og alle stammeloddene hadde samme bredde fra nord til sør. Lengst i nord lå Dans område og nedenfor det Asers, Naftalis, Manasses, Efra’ims, Rubens og Judas område. Sør for det smale administrasjonsområdet lå de fem øvrige stammenes landområder, hvis grenser også løp parallelt, fra øst til vest, nemlig Benjamins, Simeons, Issakars og Sebulons område og lengst i sør Gads område. (Esekiel 47: 13 til 48: 8, 23—29) Hva Levi stamme angår, fikk den ikke noen slik arvelodd, for den var blitt valgt ut blant Israels 12 opprinnelige stammer for å tjene Jehova i hans helligdom. Medlemmene av denne stammen skulle derfor bosette seg omkring Jehovas helligdom i administrasjonsområdet.

3. Hvor skulle den spesielle ’gaven’ ligge i det smale administrasjonsområdet, og hvor i denne «gave» skulle Jehovas helligdom ligge?

³ Det smale administrasjonsområdet strakte seg fra den østlige grensen ved Jordan-elven og Dødehavet til Middelhavet i vest. Omkring Moria-fjellet skulle det her tas ut et spesielt stykke jord, et område som folket skulle «avgi som gave». Det skulle danne et kvadrat hvor hver side skulle måle 25 000 alen eller cirka 13 kilometer. Dette svarte til administrasjonsområdets bredde fra nord til sør. Midt i dette kvadratiske landområdet, som skulle gis som en «gave», eller cirka 6, 5 kilometer fra hver side, skulle Jehovas helligdom ligge. (Esekiel 48: 8, NW) Denne kvadratiske «gave» skulle deles i tre stykker, som strakte seg fra øst mot vest, og hvert stykke fikk på den måten en lengde av 25 000 alen.

4. Hvilket område ble tildelt de ikke-prestelige levitter, og hva måtte de ikke gjøre med det ettersom det var helliget til Jehova?

 ⁴ Det nordligste stykket skulle være 10 000 alen (NW) bredt. Det ble tildelt de ikke-prestelige levitter. Ikke noen del av dette tildelte landområdet måtte selges eller byttes bort, for det var «helliget til [Jehova]». (Esekiel 48: 13, 14) Jehovas helligdom lå ikke i dette hellige området.

5. Hvilket område fikk prestene, hvilken bygning lå der, og hva ble dette området kalt?

⁵ Like sør for dette landområdet som tilhørte levittene, lå det stykket som var forbeholdt prestene. Det målte også 10 000 alen, eller omkring 5, 2 kilometer, fra nord til sør. (Esekiel 48: 9—12, NW) I dette prestelige området lå Jehovas helligdom eller tempel. Det var et stykke som tilhørte prestene, og det ble omtalt som et «høyhellig stykke langsmed levittenes landemerke».

6. Hvor stort var det tredje eller sørligste området av den spesielle ’gaven’, og hva kan sies om det området hvor byen skulle ligge?

⁶ Det tredje eller sørligste stykket av dette kvadratiske landområdet, denne «gave», skulle derfor være bare 5000 alen, eller omkring 2, 6 kilometer, fra nord til sør. Midt i dette stykket skulle byen ligge. Vi leser i Esekiel 48: 15: «[Det] skal ikke være hellig land; det skal være til bruk for staden, til boliger og til jorder, og midt i der skal staden være.» Hver side av bymuren skulle være på 4500 alen eller omkring 2, 3 kilometer. Den ville således ha en samlet lengde på 18 000 alen. Rundt hele byen var det en gressgang som var 250 alen eller omkring 130 meter bred. Hele byens område målte således 2, 6 kilometer eller 5000 alen hver vei, slik at dets nordside grenset opp til prestenes hellige stykke. — Esekiel 48: 15—17, NW.

7. Hvor skulle det frambringes føde til dem som arbeidet i byen, og hvor kom de som gjorde tjeneste i byen, fra?

⁷ Ettersom det området som ’ikke skulle være hellig land’, målte 25 000 alen fra øst til vest, betydde det at det på hver side av denne kvadratiske byen på 5000 alen lå et område som var 10 000 alen langt. Dette landområdet skulle dyrkes, og avgrøden skulle være til føde for dem  som arbeidet i byen. Folk fra alle Israels 12 ikke-levittiske stammer gjorde tjeneste i byen og hadde derfor en felles interesse i den. — Esekiel 48: 18, 19, NW.

SYNLIGE REPRESENTANTER FOR DEN HIMMELSKE REGJERING

8. Hvem var det synlige overhode for denne byens styre, og hvor lå hans område?

⁸ Hvem var det synlige overhode for byens styre? Det var «fyrsten» eller Nasi, som fikk tildelt et spesielt landområde. Hvor lå det? I det smale administrasjonsområdet hvor den «hellige gave» på 25 000 X 25 000 alen lå. Det som var igjen av administrasjonsområdet øst og vest for denne «gave», tilfalt «fyrsten». Den vestlige delen strakte seg fra den vestlige grensen av denne «gave» og helt ut til Middelhavet. Den østlige delen strakte seg fra ’gavens’ østlige grense til Jordan-elven og det østlige hav eller Dødehavet. (Esekiel 47: 18) Judas stammelodd grenset til hans område i nord, og Benjamins stammelodd grenset til hans område i sør. — Esekiel 48: 20—22.

9. Hvor mange utganger var det i bymuren, hvem ble de oppkalt etter, og hvordan gjenspeiles dette i det himmelske, nye Jerusalem?

⁹ I muren omkring den kvadratiske byen midt i det området av ’gaven’ som ikke skulle være hellig land, var det 12 utganger, tre på hver side av byen. Disse portene ble oppkalt etter Israels 12 opprinnelige stammer. På nordsiden ble portene, fra høyre til venstre, oppkalt etter Rubens, Juda og Levi stamme. Portene på østsiden ble oppkalt etter Josef (som representerte Manasse og Efra’im), Benjamin og Dan. Portene på sørsiden ble oppkalt etter Simeon, Issakar og Sebulon, og portene på vestsiden ble oppkalt etter Gad, Aser og Naftali. (Esekiel 48: 30—34) Det at byen hadde 12 porter som var oppkalt etter Israels stammer, gjenspeiles i det himmelske, nye Jerusalem, Kristi brud eller menighet som vi leser følgende om:

«Og den hadde en stor og høy mur; den hadde tolv porter, og på portene tolv engler og innskrevne navn, navnene på Israels barns tolv stammer; mot øst var tre porter, mot nord tre porter,  mot sør tre porter, mot vest tre porter. Og stadens mur hadde tolv grunnsteiner, og på dem navnene på Lammets tolv apostler. Og de tolv porter var tolv perler; hver av portene var av én perle; og stadens gate var rent gull, som klart glass.» — Åpenbaringen 21: 12—14, 21.

En «elv med livets vann» har sitt utspring i denne himmelske byen og renner nedover midt i dens brede gate. — Åpenbaringen 22: 1, 2, NW.

10. Hvilken forskjell var det mellom byens og templets innbyrdes beliggenhet i synet og i det gamle Israel, og hva var byen i Esekiels syn derfor et bilde på?

¹⁰ I det gamle Israel lå Jehovas tempel som Salomo hadde bygd, i selve byen Jerusalem. Men i Esekiels syn er byen atskilt fra det hellige tempel, selv om både byen og templet ligger i det spesielle landområde som ble kalt en «gave». Denne atskillelse blir framhevet ved at det sies at det område byen ligger i, «ikke [skal] være hellig land», og at det skal brukes til «boliger og til jorder». (Esekiel 48: 15) Prestene og levittene bodde ikke i byen, og de arbeidet heller ikke der. Når synet blir oppfylt under Messias’ tusenårige styre, vil byen med dens jorder derfor ikke være et bilde på det himmelske, nye Jerusalem, Messias’ brud eller trofaste menighet av åndelige israelitter. (Åpenbaringen 21: 1, 2, 9—21) Den er et bilde på et jordisk, synlig administrasjonssenter som tar seg av den gjenløste menneskehets anliggender.

11. Hvem er levittene som et hele et bilde på, hvem er prestene sammen med ypperstepresten et bilde på, og hvor skal de tjene?

¹¹ Ettersom Jehova tok alle av mannkjønn av Levi stamme i stedet for Israels førstefødte sønner som var blitt spart påskenatten i Egypt, er levittene og de levittiske prester et bilde på det som i Hebreerne 12: 23 blir kalt «menigheten av de førstefødte, som er oppskrevet i himlene». Ypperstepresten over disse prestene og levittene er naturligvis et bilde på ham som blir nevnt ved navn i Hebreerne 3: 1. I dette verset sies det til menigheten av de førstefødte: «Derfor, hellige brødre, I som har fått del i et himmelsk kall, gi akt på den apostel og yppersteprest som vi bekjenner Jesus.» Menigheten av de førstefødte utgjør hans underprester.  Til disse sies det i 1 Peter 2: 5, 9: «Bli også I oppbygd som levende steiner til et åndelig hus, et hellig presteskap . . . Men I er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at I skal forkynne hans dyder som kalte eder fra mørke til sitt underfulle lys.» Det er disse som tjener Jehova i hans helligdom etter at de er blitt oppreist fra de døde til åndelig liv i himmelen.

12. Hva viser det at «fyrsten» eller Nasi ikke blir omtalt som «min tjener David», i hvilken betydning blir tittelen anvendt, og hvilken administrasjon vil den gjenløste menneskehet således få?

¹² Det sies ikke at «fyrsten» eller Nasi, hvis område ligger øst og vest for den kvadratiske «gave», er den samme som den Jehova kaller «min tjener David», og som han setter over sin hjord som en kongelig hyrde. (Esekiel 34: 23, 24; 37: 24, 25) Han blir således ikke brukt som et bilde på den himmelske Messias, Jesus, som Jehova forutsa følgende om: «Jeg, [Jehova], vil være deres Gud, og min tjener David skal være fyrste blant dem.» (Esekiel 34: 24; 37: 25) I synet har «fyrsten» eller Nasi en kollektiv betydning og står for dem som den himmelske Messias, Jesus, utnevner til sine synlige representanter på den ’nye jord’. Disse representantene vil innbefatte dem som blir nevnt i Salme 45: 17. Dette verset er rettet til kongen Jesus Kristus og omtaler hans jordiske barn: «I dine [jordiske] fedres sted skal dine sønner trede; du skal sette dem til fyrster [sarím] på den hele jord.» Disse og alle andre utnevnte «fyrster» vil danne en rettferdig administrasjon for hele menneskeheten og sørge for at det hersker trygge forhold, for det utgjør følgende storslagne ord i Esaias, kapittel 32, en garanti for:

«Se, med rettferdighet skal kongen regjere, og fyrstene skal styre etter rett, og enhver av dem skal være som et skjul for været og et ly mot regnskyll, som bekker i ørkenen, som skyggen av et veldig fjell i et tørstende land.

«Og rett skal bo i ørkenen, og rettferdighet skal ha sitt hjem på den fruktbare mark. Og rettferdighetens verk skal være fred, og rettferdighetens frukt skal være ro og trygghet til evig tid Og mitt folk skal bo i fredens bolig og i trygghetens telter og på sorgfrie hvilesteder.» — Esaias 32: 1, 2, 16—18.

13. Hvor vil de som samarbeider med ’fyrste’-klassen, komme fra, og hvor lett vil de som ønsker å forelegge denne klassen en viktig sak, ha adgang til administrasjonssentret, slik det blir billedlig vist i Esekiels syn?

 ¹³ Fra alle deler av landet og fra alle samfunnslag av den gjenløste menneskehet vil det komme frivillige som ønsker å samarbeide med ’fyrste’-klassen. Hvilket sted vil de komme til? Til den ’stad’ eller by som er det synlige, offisielle sete for ’fyrste’-klassens administrasjon, som tar seg av hele menneskehetens anliggender. På denne måten legger disse frivillige en Kristus-lignende ånd for dagen overfor dem som de betrakter som sanne representanter for den regjerende Messias, Jesus. De som ønsker å henvende seg til dem i forbindelse med en eller annen viktig sak, vil ha adgang til administrasjonssentret fra en hvilken som helst side, billedlig vist ved at den kvadratiske byen i Esekiels syn hadde 12 porter, tre på hver side, som var åpne for alle Israels 12 stammer.

14. Hvem vil dømme menneskeheten gjennom disse synlige representanter?

¹⁴ Gjennom slike synlige fyrster eller representanter på jorden vil Messias, Jesus, og medlemmene av hans herliggjorte menighet, som sitter på troner sammen med ham i de usynlige himler, «dømme Israels tolv stammer», hele den gjenløste menneskehet. — Matteus 19: 28; Lukas 22: 29, 30.

15. Hva vil dette administrasjonssentret være gjennomtrengt av, hvordan vil Jehova være nærværende der, og hvilket nytt navn vil denne symbolske byen få?

¹⁵ Dette bylignende administrasjonssenter under Messias’ styre vil være gjennomtrengt av Jehovas ånd. Hans ånds frukt — «kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet [selvkontroll, NW]» — vil være der i rikt mål, til hans ære. (Galaterne 5: 22, 23) Denne fruktbringende ånd fra Jehova vil være virksom der og virke veiledende i alle juridiske spørsmål som angår menneskene. Den vil medvirke til å løfte alle lydige mennesker i det gjenopprettede paradis på jorden opp til fullkommenhet hva hjerte, sinn og kropp angår. Jehova, som sitter på tronen i sin himmelske helligdom,  vil godkjenne denne symbolske byen og la sin gunst hvile over den. Han vil være nærværende i den ved å rette sin kjærlige oppmerksomhet mot den, til velsignelse for den. Som en forsikring om dette slutter derfor hans inspirerte profeti i Esekiels bok med at denne symbolske, kvadratiske byen får et nytt navn. Vi leser: «Rundt omkring [omkretsen] skal det være atten tusen alen; og byens navn skal fra den dag være: Jehova er der.» (NW, Yg; AS) Eller som New English Bible sier: «Og byens navn skal deretter for evig være Jehova-shammah.» — Esekiel 48: 35.

16. Hvordan er situasjonen på jorden i dag hva det å kjenne eller anerkjenne Guds navn angår, men hvordan vil den bli på den dag som allerede er i ferd med å bryte fram?

¹⁶ Når det framtidige, jordiske administrasjonssenter for hele jorden bærer et slikt herlig navn som Jehova-shammah, vil naturligvis alle de gjenløste mennesker i dette jordiske paradis kjenne den eneste levende og sanne Guds navn. Bare en liten stund til vil jorden, med dens religiøse forvirring og mørke, være det eneste sted som er bebodd av fornuftutstyrte skapninger, hvor Guds, Skaperens, navn er ukjent for utallige personer, eller hvor det blir ignorert eller vanhelliget av selvopptatte personer. For se, en ny dag, en meget etterlengtet dag, er i ferd med å bryte fram! Morgenrødens første stråler kaster allerede sitt lys på gudfryktige mennesker som ser Bibelens profetier gå i oppfyllelse. Snart vil den nye dags sol stige høyt på himmelen, og ikke et eneste sted på jorden vil bli latt i mørke og i uvitenhet om Guds uforlignelige navn og store ry. Da vil følgende guddommelige ord få sin oppfyllelse:

«Jorden skal fylles med kunnskap om [Jehovas] herlighet, liksom vannet som dekker havets bunn.» — Habakuk 2: 14.

17. Hvilken kunnskap bør derfor alle mennesker skaffe seg mens det ennå er tid, og hvorfor?

¹⁷ Våkn derfor opp, dere folk av alle raser og nasjonaliteter! Våkn opp av søvne og ta til dere livreddende kunnskap om Jehova før tiden løper ut! Les hans inspirerte Ord  og påkall hans navn gjennom Jesus Kristus, slik at dere kan bli frelst. Lær Jehova å kjenne på denne fredelige måten, til evig velsignelse for dere selv, og unngå derved å bli tvunget til å lære hans navn å kjenne mot deres vilje, for det vil bety evig tilintetgjørelse for dere. Ja, ta de nødvendige skritt, slik at dere kan ha håp om å være å finne blant de lykkelige mennesker som overlever når den suverene Herre, Gud, lar følgende profeti, som han så ofte har gjentatt, gå i oppfyllelse: «Nasjonene skal kjenne at jeg er Jehova.» — Esekiel 36: 23; 39: 7, AS.

MERK: Et kart som viser den omtalte inndelingen av landet, finnes bakerst i boken, på forsatsbladets høyre side.

[Studiespørsmål]