Kapittel 5

«Alle folkenes kostelige skatter skal komme hit»

1. Hva viser Haggai 2: 7 med hensyn til hva som vil skje etter at nasjonene er blitt rystet, og hva bør vi derfor ikke ønske å gjøre hva tilbedelsen av Jehova angår?

DET er tydelig at profetien i Haggai 2: 6 har fått sin oppfyllelse siden Jehova Gud, den Allmektige, begynte å utøve sitt universelle overherredømme i krigsåret 1914 e. Kr. Men profetien går videre og forteller hva denne rystelse av alle folkene vil føre til, foruten at den fullstendig vil fjerne den menneskelagde tingenes ordning på jorden. I Haggai 2: 7 sier den suverene Herre, Jehova, videre: «Og jeg vil ryste alle folkene, og alle folkenes kostelige skatter skal komme hit, og jeg vil fylle dette hus med herlighet, sier [Jehova], hærskarenes Gud.» I betraktning av dette guddommelige løfte, som viser at det behager Jehova, hærskarenes Gud, å herliggjøre sitt tempel eller hus for den rene tilbedelse, hvem er da vi at vi skulle forakte den sanne tilbedelse av ham i denne vanskelige tiden eller betrakte den som noe av ringe verdi?

2. Hvordan har Jehova rystet nasjonene siden 1914 e. Kr., og hvorfor må det komme en endelig reaksjon fra deres side?

² Jehova, hærskarenes Gud, har trofast oppfylt sin profeti og rystet alle folkene. Siden 1914 e. Kr. har han sendt sitt rikes ambassadører for å gjøre alle folk kjent med den store forandring som har funnet sted i status quo i universet. Dette har ført til nøyaktig det som Jesus Kristus forutsa i sin profeti om «avslutningen på tingenes ordning»: «Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.» (Matteus 24: 3—14, NW) Alle nasjoner må innrømme  at de er blitt vrede på Rikets ambassadører. Historien vitner mot nasjonene. Men nasjonenes vrede er ennå ikke over. I det endelige oppgjør, som fortsatt hører framtiden til, vil Rikets ambassadører fortsette å anerkjenne Jehovas universelle overherredømme og leve i samsvar med det budskap Gud har gitt dem. Som det er forutsagt i Guds profetiske Ord, vil derfor alle nasjonenes vrede i sin tid komme til uttrykk i et endelig utbrudd.

3. I hvilken utstrekning vil Jehova ryste nasjonene, og hva kan sies om den religiøse toleranse som de nå kan vise?

³ Jordens politiske nasjoners fiendtlige innstilling vil fullt ut komme til uttrykk, og Jehova, hærskarenes Gud, vil derfor ryste alle disse nasjonene, slik at de blir ødelagt og fjernet for evig. Hvis nasjonene nå i noen grad viser religiøs toleranse overfor Rikets ambassadører, er det følgelig bare midlertidig. Ingen må la seg bedra av det.

4. Har nasjonene, som hele politiske ordninger betraktet, oppfylt profetien i Haggai 2: 7, og hva viser hvorvidt de har gjort det?

⁴ Hva kan vi i samsvar med profetien i Haggai 2: 7 vente vil skje før alle nasjoner lar sin vrede komme til uttrykk i et endelig utbrudd og så blir fjernet? Dette: «Alle folkenes kostelige skatter skal komme hit, og jeg vil fylle dette hus med herlighet, sier [Jehova], hærskarenes Gud.» Hva viser så de historiske kjensgjerninger angående oppfyllelsen av denne profetien inntil nå? De viser ikke at alle politiske nasjoner som nasjoner eller politiske ordninger betraktet har kommet til Jehovas sanne tempel for tilbedelse og ført med seg folkenes kostelige skatter som frivillige gaver. Etter alt det som har hendt siden 1914 e. Kr., er nasjonene fortsatt ikke villige til å gi avkall på sitt herredømme over jorden, og de har ikke anerkjent Jehovas universelle overherredømme. Etter den annen verdenskrig, i 1945, dannet de De forente nasjoner som en internasjonal organisasjon for mellomfolkelig fred og sikkerhet. Inntil denne dag har de hårdnakket, ja, desperat klamret seg til denne internasjonale organisasjonen, som er direkte i opposisjon til Jehovas overherredømme.

5. Hvordan har enkelte borgere innen nasjonene, som har gjennomgått en rystelse, reagert, og hvem har de sluttet seg til?

 ⁵ Men hva med de enkelte borgere i alle de nasjoner som har gjennomgått en slik rystelse, og som har forsøkt å bestå mens den har pågått? Helt til denne dag har det vært titusenvis av enkeltpersoner som har reagert annerledes på forkynnelsen av Riket enn de politiske regjeringer og religiøse organisasjoner som blander seg opp i politikk. De er blitt klar over at det ikke er noen framtid med lykke, fred og velstand under slike menneskelagde, politiske regjeringer. De er blitt klar over at det eneste håp de kan ha om å unngå å bli tilintetgjort sammen med de politiske nasjoner i denne tingenes ordning, er knyttet til den suverene Herres, Jehovas, messianske rike. De merker tydelig at Satan Djevelen er «denne verdens gud», og de ønsker ikke å tilbe denne falske guden ved å tilbe de politiske nasjoner. De erkjenner at overherredømmet over alle ting med rette tilhører den høyeste Gud. De har derfor fullt ut innvigd seg til den suverene Herre, Jehova, for å tilbe ham i hans sanne hus for tilbedelse. De har sluttet seg til hans ambassadører.

6. Hvilken profeti av Esaias kan vi se få sin oppfyllelse på disse forkjempere for Jehovas overherredømme og tilbedelsen av ham i vår tid?

⁶ Når vi betrakter disse forkjempere for Jehovas universelle overherredømme og tilbedelsen av ham i vår tid, ser vi hvordan den ofte siterte profetien i Esaias 2: 2—4 på en enestående måte blir oppfylt: «Det skal skje i de siste dager [i dagenes siste del, NW], da skal fjellet der [Jehovas] hus står, være grunnfestet på toppen av fjellene og høyt hevet over alle høyder, og alle hedningefolk skal strømme til det. Og mange folkeslag skal gå av sted og si: Kom, la oss gå opp til [Jehovas] berg, til Jakobs Guds hus, sa han kan lære oss sine veier, og vi ferdes på hans stier! For fra Sion skal lov utgå, og [Jehovas] ord fra Jerusalem. Og han skal dømme mellom hedningefolkene og skifte rett for mange folkeslag, og de skal smi sine sverd om til hakker og sine spyd til vingårdskniver; et folk skal ikke lenger løfte sverd mot et annet, og de skal ikke mer lære å føre krig.»

7. Når begynte dette å skje, og hva slags mennesker er det tale om?

 ⁷ Ikke i den første del av denne «endens tid», men i «dagenes siste del» har denne internasjonale skare begynt å strømme til denne høyt opphøyde tilbedelse av Jehova, ’Jakobs [eller Israels] Gud’. Ettersom de som tilhører denne skare, kommer fra «alle hedningefolk» eller nasjoner, er de ikke åndelige israelitter, slik som Rikets ambassadører er.

8, 9. I hvilket år var det tydelig at profetien begynte å gå i oppfyllelse, og etter hvilke begivenheter?

⁸ Når begynte disse menneskene fra «alle hedningefolk» eller nasjoner å strømme til «[Jehovas] berg» for sammen å tilbe i «Jakobs Guds hus»? Denne tilstrømningen kunne iakttas etter offentliggjørelsen av den todelte artikkelen «Den store skare» som sto i bladet Vagttaarnet for 1. og 15. oktober 1935, fire år før den annen verdenskrig brøt ut. Stoffet i denne artikkelen var tidligere blitt framholdt i et foredrag på et stevne for Jehovas vitner i Washington, D.C., i USA, nærmere bestemt om ettermiddagen fredag den 31. mai 1935. Talen og den trykte artikkelen viste hvem som utgjorde den ’store skare’ som skulle framstå ifølge Åpenbaringen 7: 9, 10, hvor vi leser:

⁹ «Deretter så jeg, og se, en stor skare, som ingen kunne telle, av alle ætter og stammer og folk og tunger, som sto for tronen og for Lammet, kledd i lange hvite kjortler, og med palmegreiner i sine hender; og de ropte med høy røst og sa: Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet!»

10. Hvem består denne talløse ’store skare’ av?

¹⁰ De som tilhørte denne talløse ’store skare’, var ikke de samme som de åndelige israelitter, som ble billedlig framstilt i de foregående fem versene (Åpenbaringen 7: 4—8), og som skulle bli beseglet med den levende Guds innsegl. Denne internasjonale ’store skare’ består av mennesker som i den senere tid er blitt Kristi disipler, og som ikke er beseglet med den levende Guds innsegl for å være sammen med Jesus Kristus som konger og prester i Guds åndelige tempel. (Åpenbaringen 20: 4—6) De er innvigde, døpte disipler av Kristus som ikke er blitt beseglet på den  måten, men som følger Jesus Kristus som den gode Hyrde. Jesus Kristus leder dem til evig liv på en paradisisk jord under det himmelske rike som består av ham og hans 144 000 beseglede disipler. Disse ubeseglede disipler tilhører de «andre får» som Jesus Kristus omtalte på følgende måte i Johannes 10: 16: «Jeg har også andre får, som ikke hører til denne sti; også dem skal jeg føre fram, og de skal høre min røst, og det skal bli én hjord, én hyrde.» Helt siden 1935 har disse «andre får» som er blitt samlet inn, vokst i antall, slik at de nå i sannhet utgjør en «stor skare».

DE «KOSTELIGE SKATTER» BEVART

11, 12. a) Hva må sies med hensyn til hvorvidt de er de «kostelige skatter» i Jehovas tempel for tilbedelse? b) Hva viser hvorvidt de hører med til de ting som skal rystes slik at de blir ødelagt?

¹¹ Er slike innvigde, døpte «andre får» høyt skattet i det hus som er vigd den rene tilbedelse av den suverene Herre, Jehova? Ja, i aller høyeste grad! Disse er virkelig «alle folkenes kostelige skatter» som i samsvar med det Jehova, hærskarenes Gud, forutsa, skulle komme for å tilbe ham i hans tempel. Det er ikke materielle gaver og bidrag i form av penger Jehova ønsker fra alle folkene. Det er de levende tilbedere som utgjør den ’store skare’ av mennesker av alle ætter og stammer og folk og tunger. (Johannes 4: 23, 24) De er ikke noe som skal rystes og bli ødelagt i den ’store trengsel’ som skal komme over den verdensomfattende tingenes ordning. Slike får-lignende mennesker, som tror på Lammet, Jesus Kristus, vil bli bevart gjennom denne ødeleggende trengsel. Dette blir understreket i følgende spørsmål og svar:

¹² «Og en av de eldste tok til orde og sa til meg [apostelen Johannes]: Disse som er kledd i de lange hvite kjortler, hvem er de, og hvor er de kommet fra? Og jeg sa til ham: Herre! du vet det. Og han sa til meg: Dette er de som kommer ut av den store trengsel, og de har tvettet sine kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod.» — Åpenbaringen 7: 13, 14.

13, 14. a) Hvordan blir det som sies videre i Haggai 2: 7, oppfylt? b) Hvordan ble dette forutsagt i Åpenbaringen 7: 15?

 ¹³ Det er ved at disse «andre får», som kommer fra alle nasjoner, strømmer til templet, at Jehova, hærskarenes Gud oppfyller den andre delen av det løfte han ga da han sa «Og jeg vil fylle dette hus med herlighet.» (Haggai 2: 7) Et tomt tempel, et tempel uten tilbedere, ville ikke være til ære for Jehova, hærskarenes Gud. Men hvis hans hus for tilbedelse ble fylt med tilbedere i rene, hvite klær og med palmegreiner i sine hender, mennesker som ropte: «Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet!» ville det fylle Jehovas hus med herlighet i langt større utstrekning enn forskjellige slags utsmykninger ville kunne gjøre. At hans hus for tilbedelse på den måten skulle fylles med herlighet, ble forutsagt i den andre delen av svaret på Johannes spørsmål:

¹⁴ «Derfor er de for Guds trone og tjener ham dag og natt i hans tempel, og han som sitter på tronen, skal reise sin bolig over dem.» — Åpenbaringen 7: 15.

15. a) Hvor er det denne stadig voksende ’store skare’ tjener Gud dag og natt? b) Hvem på jorden blir fylt med ærefrykt når de ser hvordan Jehova fyller sitt tempel med herlighet?

¹⁵ Hundretusener som tilhører denne ’store skare’ av «andre får», befinner seg allerede i det åndelige tempel som tilhører Jehova Gud, som nå sitter på tronen og utøver sitt universelle overherredømme. De tjener ham dag og natt i hans tempel ved overalt å forkynne om hans messianske rike og om den frelse som kan bli hele menneskeheten til del ved Guds Lams, Jesu Kristi, blod. Ettersom de ikke er beseglede, åndelige israelitter, befinner de seg billedlig talt i hedningenes forgård, som var en del av templet i Jerusalem på Jesu Kristi og hans apostlers tid. Det er også i dette store, åndelige tempel levningen av de åndelige israelitter i vår tid tjener som underprester under Ypperstepresten, Jesus Kristus. På grunn av dette har levningen av de åndelige israelitter, som tjener som åndelige underprester, nå samfunn med denne stadig voksende ’store skare’ av «andre får», som oppriktig slutter seg til dem i den  rene tilbedelse av den suverene Herre, Jehova. Disse underprester blir fylt av ærefrykt når de ser hvordan Jehova på den måten har fylt sitt tempel med herlighet.

16. a) Hva gjør Jehova med tanke på å bevare dem gjennom den ’store trengsel’? b) Hva gjør den lamlignende Hyrde for dem?

¹⁶ Med tanke på at den ’store skare’ av får-lignende tilbedere skal bli bevart gjennom den forestående ’store trengsel’, er følgende løfte blitt gitt: «Og han som sitter på tronen, skal reise sin bolig over dem.» At de ikke skal rystes for å bli ødelagt og fjernet fra jorden, blir de forsikret om ved følgende ord om den ’store skare’ i Jehovas åndelige tempel: «De skal ikke hungre mer, heller ikke tørste mer, solen skal heller ikke falle på dem, eller noen hete [på grunn av Guds mishag]; for Lammet, som er midt for tronen, skal vokte dem og føre dem til livsens vannkilder, og Gud skal tørke bort hver tåre av deres øyne.» — Åpenbaringen 7: 15—17.

17. a) Har noe lignende skjedd i Jehovas åndelige tempel før? b) Hvorfor vil han for evig bli tilbedt i sitt tempel?

¹⁷ Aldri før har noe så underfullt funnet sted i den suverene Herres, Jehovas, åndelige tempel. Aldri før er det blitt fylt med herlighet ved at så mange «kostelige skatter» fra alle nasjoner har kommet til det. Det utgjør en garanti for at Jehova for all framtid vil bli tilbedt i sitt åndelige tempel. Når den rystelse av alle nasjoner, ja, av de symbolske himler, jorden, havet og det tørre land, som nå foregår, når sin store klimaks i «krigen på Guds, den allmektiges, store dag», i Harmageddon, og Satan så blir kastet i avgrunnen, vil hans åndelige tempel, hvor han troner, ikke bli rystet, men bli stående. De som tilber ham  der, vil nyte godt av hans kjærlige beskyttelse i hans bolig og vil bli bevart, slik at de kan tjene ham i all evighet.

DET SISTE HUS ER HERLIGERE

18. Hva er det mest verdifulle «folkenes kostelige skatter» kan gi Skaperen, og hvorfor?

¹⁸ Det mest verdifulle som «folkenes kostelige skatter» kan gi den store Skaper, er deres rene tilbedelse av ham, deres Gud. Tilhengere av kristenhetens religiøse systemer og av jødedommen og andre fremtredende religioner har fylt sine respektive hus for tilbedelse med gull og sølv og andre materielle skatter av stor verdi. Men det er ikke slik materiell rikdom den eneste levende og sanne Gud ønsker å få av sine tilbedere. Ettersom han er Skaperen, eier han alle materielle ting.

19. a) Kan vi berike Gud med materielle gaver? b) Hvorfor behøvde byggearbeiderne på Haggais tid ikke å bekymre seg for hva arbeidet ville koste?

¹⁹ Ingen kan berike Gud, Skaperen, ved å føre slike materielle verdier inn i en bygning som er blitt vigd til en eller annen religion. Det at en gir Skaperen noe som allerede tilhører ham, kan ikke berike ham, selv om det kanskje kan gjøre forskjellige religionssamfunns prester rikere. Når Jehovas hus skal fylles med herlighet, er det  derfor ikke slike materielle ting som kreves. Som Haggais profeti videre sier: «Meg hører sølvet, og meg hører gullet til, sier [Jehova], hærskarenes Gud.» (Haggai 2: 8) Men behøvde tempelbyggerne i Jerusalem på Haggais tid, i 520 f. Kr., ikke å bekymre seg om hva byggearbeidet ville koste? Nei, ikke i betraktning av at de hadde en så rik Gud.

20. Hvordan ville Skaperen sørge for at de fikk alt det de trengte, og hvorfor behøvde byggearbeiderne ikke å bli motløse på grunn av at det hele så så lite lovende ut til å begynne med?

²⁰ Ettersom Jehova, hærskarenes Gud, er Skaperen, eide han alle de materielle ting som tempelbyggerne den gang trengte. De kunne stole på at han ville gi dem all den økonomiske støtte de trengte for å kunne begynne på og fullføre gjenoppbyggingen av templet for tilbedelsen av ham. Ved sin ånd kunne han også sørge for at enkelte som eide materielle rikdommer, ga bidrag til gjenoppbygningsarbeidet. Det at han hadde lovt å fylle det nye huset for tilbedelse med herlighet, utgjorde en guddommelig forsikring som gjorde det mulig for byggearbeiderne tillitsfullt å gå i gang med gjenoppbyggingen av huset. Det ville bli fullført, og det ville komme tilbedere til det. Selv om det hele så lite lovende ut til å begynne med, var det derfor ingen grunn til at tempelbyggerne skulle bli motløse. Jehova ville ikke oppmuntre dem til å gå i gang med noe som de senere ville måtte forlate uten å ha fullført det. De rikeste i hele universet sto bak dem!

21. Hvilken uttalelse i Zion’s Watch Tower minner dette oss om?

²¹ Dette minner oss om en uttalelse som sto i det annet nummer av bladet Zion’s Watch Tower (Sions Vakttårn), nummeret for august 1879, side 2, under overskriften «Ønsker du å motta ’Sions Vakttårn’?»:

Oppfatt ikke disse ordene som at vi ber om penger. Nei. Vi tror at ’Sions Vakttårn’ har JEHOVA som sin støtte, og fordi det er slik, vil det aldri tigge eller be mennesker om økonomisk støtte. Når Han som sier: ’Meg hører sølvet, og meg hører gullet til’, ikke lenger tilveiebringer de nødvendige midler, vil vi forstå det slik at tiden er inne til å slutte å utgi bladet.

Bladet hadde da et opplag på 6000.

22. Hvorfor måtte de som bygde på templet, ha usedvanlig stor tro, og hvis syn trengte de å ha på tingene?

 ²² Da stattholderen Serubabel og ypperstepresten Josva, Jehosadaks sønn, og de øvrige israelittene skulle gå i gang med å gjenoppbygge Jehovas tempel i Jerusalem, måtte de vise en usedvanlig tro på Gud, spesielt i betraktning av at Perserrikets offisielle forbud mot å gjenoppbygge Jehovas hus for tilbedelse fremdeles sto ved makt. Dessuten trengte byggearbeiderne å bekjempe den motløshet de følte når de betraktet arbeidets ringe begynnelse og så at den var for ingenting å regne sammenlignet med det første tempels, kong Salomos tempels, herlighet. De trengte å ha Jehovas syn på tingene for å bli oppmuntret til å fortsette. Jehova benyttet derfor sin profet Haggai til å åpenbare hvilket syn han hadde på tingene, og si: «Dette siste hus skal bli herligere enn det første, sier [Jehova], hærskarenes Gud; og på dette sted vil jeg gi fred, sier [Jehova], hærskarenes Gud.» — Haggai 2: 9.

23. Hva må vi huske med hensyn til Jehovas sanne tempel i forbindelse med at ’det siste hus skulle bli herligere enn det første’?

²³ For å forstå disse profetiske ordene må vi huske at Jehovas åndelige tempel har sitt Aller-helligste, Jehova Guds hellige bolig, i de usynlige himler, og at dette åndelige tempel ikke ble ødelagt av de babyloniske hærstyrker i år 607 f. Kr., da hele Jerusalem ble lagt øde. Det var bare den forbilledlige framstilling av det på jorden som ble ødelagt. Det virkelige, åndelige Jehovas tempel var ennå ikke blitt til og ville ikke måtte bli gjenoppbygd. Dette åndelige tempel, som den gang hørte framtiden til, har derfor bestått inntil denne dag, og den endelige og fullstendige oppfyllelse av Jehovas profeti i vår tid har med dette den eneste levende og sanne Guds åndelige tempel å gjøre.

24. Hva var det «siste hus» på Haggais tid, og hva var det «første», og hvordan var det ene huset herligere enn det andre?

²⁴ Den gang, på Haggais tid, for over 2490 år siden, var det nødvendig å bygge et nytt tempel, et annet tempel, i Jerusalem. Det skulle bli det «siste hus», mens Salomos tempel, som var blitt ødelagt, var det «første» tempel.  Begge disse husene var «forbilledlige framstillinger av tingene i himmelen». (Hebreerne 9: 23, NW) I samsvar med den forsikring Jehova ga i Haggai 2: 9, skulle det tempel som ble bygd under ledelse av stattholderen Serubabel og ypperstepresten Josva i Jerusalem, bli herligere enn kong Salomos tempel. Hvordan viste det seg å være tilfelle? For det første var det i bruk lenger, fra år 515 f. Kr. til år 70 e. Kr., eller i 584 år, mens Salomos tempel sto i 420 år. Det «siste hus» sto således helt til Messias kom, og denne underviste selv der. I år 17 f. Kr. begynte dessuten kong Herodes den store, som hersket i den romerske  provinsen Judea, en gradvis ombygging av Serubabels tempel, og han brukte mange penger på det, slik at det ble enda mer storslagent enn Salomos tempel. Men det som ville ha større betydning for Gud, var at mennesker som tilba ham, viste sin verdsettelse av hans hus.

25. Hvordan var det «siste hus» herligere hva tilbedere i templet angår?

²⁵ Det var uten tvil flere tilbedere som kom sammen i Jehovas gjenoppbygde hus for tilbedelse i Jerusalem, enn det hadde vært i Salomos tempel, spesielt fordi det nye templet ble brukt i en lengre tidsperiode. Og ettersom templet ble gjenoppbygd over 90 år etter at jødene ble spredt som landflyktige og flyktninger til mange deler av verden, kom tilbederne fra et mer vidstrakt område på jorden enn tilfelle var når det gjaldt det første templet. På pinsedagen i år 33 e. Kr. kom det kjødelige jøder og proselytter til Herodes’ tempel der i Jerusalem fra Parthia, Media, Elam, Mesopotamia, Kappadokia, Pontus, provinsen Asia, Frygia, Pamfylia, Egypt, Libya ved Kyrene, Roma, Kreta, Arabia og Judea. (Apostlenes gjerninger 2: 1—11) På den måten hadde det siste hus en større krets av tilbedere og var derfor herligere, i den forbilledlige oppfyllelse av profetien.

26. Hvilken herlighet fikk Jehovas åndelige tempel ved dets forbilledlige framstillinger, som var bygd av mennesker på jorden?

²⁶ Men hvordan blir Jehovas profeti oppfylt med hensyn til det ene åndelige tempel, som ikke kan ødelegges, og som aldri må gjenoppbygges eller erstattes? På følgende måte: På den tid da disse materielle templene som var bygd av Salomo og av Serubabel og Herodes, eksisterte, ble oppmerksomheten rettet mot Jehovas virkelige, åndelige tempel ved hjelp av disse forbilledlige framstillinger av det i Jerusalem her på jorden. Selv det tempel profeten Esekiel på mirakuløs måte fikk se i et syn i år 593 f. Kr., henledet på en forbilledlig måte oppmerksomheten på Jehovas åndelige tempel. (Esekiel 40: 1 til 47: 2) Selv om disse jordiske templer gjorde et ærefryktinngytende inntrykk på dem som betraktet dem, kunne de imidlertid aldri gi dem som tilba i dem, full forståelse av Jehovas sanne, åndelige tempels ubeskrivelige  herlighet; Denne forbilledlige framstilling av de virkelige ting fortsatte fram til år 29 e. Kr., da Jesus, Guds Sønn, ble døpt i vann og salvet med Jehovas ånd og dermed ble den lovte Kristus eller Messias. — Matteus 3: 13—17; Johannes 1: 29—34.

27. Hvordan kan det sies at det fra år 29 av var noe mer enn en forbilledlig framstilling av Jehovas sanne tempel på jorden?

²⁷ Fra da av var det noe mer enn bare en forbilledlig framstilling av Jehovas åndelige tempel i Jerusalem. Fra da av var det en virkelighet, i og med at Jesus ble salvet med Guds ånd for å være «yppersteprest til evig tid etter Melkisedeks vis». (Hebreerne 6: 20; Salme 110: 4) Jesus Kristus ble ført inn i den åndelige tilstand som var forbilledlig framstilt ved den første avdeling i templet, det Hellige, hvor gull-lysestaken, skuebrødsbordet og det gullkledde røykofferalteret sto. Han hadde også kommet inn i den tilstand som ble billedlig framstilt ved prestenes forgård i templet, hvor kobberalteret sto, og han hadde nærmet seg det som Guds alter sto for, for å framstille sitt fullkomne, menneskelige legeme som et sonoffer for «verdens synd». Den motbilledlige soningsdag i tilknytning til Jehovas virkelige, åndelige tempel hadde således begynt. (Hebreerne 8: 1 til 10: 10) Dette trekk ved den motbilledlige soningsdag varte i tre og et halvt år, til år 33 e. Kr.

DET HIMMELSKE TEMPEL HERLIGGJORT

28. Hvordan og når gikk Jesus Kristus gjennom den barriere som ble billedlig framstilt ved det innerste forheng i templet, og hva var hensikten med det?

²⁸ Den 14. nisan i år 33 e. Kr. frambar Jesus Kristus som en åndelig yppersteprest sitt offer på jorden, og hans døde, kjødelige legeme ble gravlagt. På den tredje dag deretter, på den 16. nisan i år 33 e. Kr., ble han oppreist fra de døde som en åndeperson og gikk på den måten gjennom den barriere som var billedlig framstilt ved forhenget mellom det Hellige og det Aller-helligste i templet, nemlig hans kjød. Han var på den måten i stand til å gå inn i det virkelige Aller-helligste, til å tre fram for Jehova Guds åsyn i selve himmelen, og der som yppersteprest framstille verdien  av sitt menneskelige offer og gjøre soning for menneskeheten. — Hebreerne 9: 23—28; 6: 19, 20; 10: 19, 20.

29. Hvordan ble Jehovas sanne tempel herlig ved at Jesus Kristus trådte fram for Guds åsyn?

²⁹ Da denne Jesus Kristus gikk inn i det Aller-helligste, fikk Jehovas virkelige, åndelige tempel en herlighet som det ikke hadde hatt tidligere. For se, nå sto hans Yppersteprest, som blir til evig tid, for hans hellige åsyn, oppreist «i herlighet», ikledd udødelighet og med «et uforgjengelig livs kraft»! — 1 Korintierne 15: 42—57; Hebreerne 7: 15—24.

30. Når ble andre ført inn i den tilstand som ble billedlig framstilt ved det Hellige i templet, og hvor mange vil til slutt gå gjennom den barriere som ble billedlig framstilt ved det innerste forheng?

³⁰ På pinsefestens dag, den 6. sivan, i år 33 e. Kr. ble den herliggjorte Jesus Kristus brukt av Jehova Gud til å utgyte den hellige ånd over sine trofaste disipler. (Apostlenes gjerninger 2: 1—38) De ble derved åndsavlede Guds barn og ble salvet til å være Yppersteprestens, Jesu Kristi, åndelige underprester. (Johannes 3: 3, 5; 2 Korintierne 1: 21; 1 Johannes 2: 20—27; 3: 1, 2; 1 Peter 2: 9) I samsvar med dette ble de ført inn i den åndelige tilstand som ble framstilt ved det Hellige i templet i Jerusalem, for å nyte godt av lyset fra den motbilledlige gull-lysestaken og av det motbilledlige skuebrødsbordet og for å ofre røkelse på det motbilledlige røykofferalter ved å frambære bønner. (Hebreerne 9: 1, 2; Lukas 1: 8—12, 21, 22) Menigheten av åndelige israelitter vil til slutt komme til å bestå av 144 000 åndelige underprester, og ved sin oppstandelse etter at Kristi rike er opprettet, får de alle et åndelig legeme, idet de blir oppreist «i herlighet», ikledd udødelighet. — Romerne 6: 5; 2 Korintierne 5: 1—5.

31. Hvordan vil dette føre til at Jehovas åndelige tempel blir enda herligere?

³¹ Ved at de på den måten får del i den «første oppstandelse», blir de ført inn i det Aller-helligste i himmelen, og «de skal være Guds og Kristi prester og regjere med ham i tusen år». (Åpenbaringen 7: 4—8; 14: 1, 3; 20: 4—6) Ved at Jehova lar disse trofaste, åndelige israelitter få den enestående forrett å tre fram for hans åsyn i det Aller-helligste i himmelen, gir han det åndelige tempel en større herlighet  enn det hadde før, mens Serubabels materielle tempel, som ble ombygd av Herodes, tjente som et forbilde på jorden.

32. Hva kan sies om de ytre forgårder i dette forbilledlige, menneskelagde tempel i Jerusalem, og inntil når forholdt det seg slik?

³² På den tid da dette forbilledlige templet sto i Jerusalem, var dets forgårder utenfor prestenes forgård fylt med tilbedere fra fjern og nær. (Salme 84: 1, 2, 10; Lukas 1: 21) Etter år 70 e. Kr. strømmer det ikke lenger skarer av tilbedere til forgårdene i Jehovas hus for tilbedelse i Jerusalem, for det forbilledlige, materielle tempel for tilbedelsen av Gud ble i det året ødelagt for bestandig. (Johannes 4: 20—24; Apostlenes gjerninger 21: 26—28; Matteus 24: 1, 2; Lukas 21: 5—7, 20—24) Den herlighet som kjennetegnet de forbilledlige templer, som ble gjort med menneskehender, er blitt borte for evig, for nå lever vi ikke lenger på den tid da en bare kunne studere skyggene av det som skulle komme. Vi lever nå på den tid da vi kan studere de herlige virkeligheter, de ting som består. (Kolossenserne 2: 16, 17, NW; Hebreerne 10: 1—4, 10) Men hva med det sanne tempels forgårder?

33. Hva kan vi som lever nå da rystelsen pågår, spørre om med hensyn til «alle folkenes kostelige skatter»?

³³ Da Jehova, hærskarenes Gud, talte om sitt virkelige, åndelige tempel, benyttet han sin profet Haggai til å fortelle at «alle folkenes kostelige skatter» skulle komme til hans hus for tilbedelse. Dette skulle skje på den tid da himmelen og jorden og havet og det tørre land ble rystet. Vi nærmer oss nå det dramatiske høydepunkt på denne universelle rystelse. Det er nå på sin plass å spørre: Har disse kostelige skatter virkelig kommet til Jehovas hus fra alle folk eller nasjoner, som snart skal rystes slik at de ødelegges og fjernes? Ja!

34. Hvordan er så Jehovas åndelige tempels forgårder blitt fylt med en herlighet som de ikke tidligere har hatt?

³⁴ Hundretusener av dem har ’kommet hit’ som innvigde, døpte disipler av Jesus Kristus. Disse har han ført fram som sine «andre får» og gjort dem til «én hjord» sammen med den levning av hans åndelige underprester som fremdeles er i forgårdene til Jehovas tempel. (Johannes 10: 16;  Åpenbaringen 7: 9, 10) Ettersom denne talløse ’store skare’ på en ordnet måte utfører tjeneste i Jehovas forgårder og erkjenner at deres frelse tilhører deres Gud, som sitter på tronen, og hans Lam, utgjør de et syn som bringer ære til den suverene Herre, Jehova. De fyller ikke kristenhetens kirker og katedraler og jødedommens synagoger, men de fyller Jehovas sanne, åndelige tempels forgårder med en herlighet som dette tempel ikke tidligere har hatt. Det kan i sannhet sies at ordene om at «dette husets siste herlighet skal bli større enn den første», har gått i oppfyllelse. (Haggai 2: 9, RS) «Dette Tempels nye herlighet vil komme til å overgå den gamle, sier Jahve Sebaot.» (Je) «Dette husets framtidige herlighet skal være større enn den første.» — By.

FRED UNDER RYSTELSEN

35, 36. a) Med hvilke trøsterike ord sluttet Jehova sin annen profeti ved Haggai? b) Ble Jehovas tempel ødelagt på en fredelig måte, og hvor på jorden er det fred i dag?

³⁵ Jehova avsluttet den annen profeti han uttalte gjennom Haggai, med følgende trøsterike ord: «Og på dette sted vil jeg gi fred, sier [Jehova], hærskarenes Gud.» — Haggai 2: 9.

³⁶ Da byen Jerusalem og det tempel som var blitt bygd av Serubabel og ombygd av kong Herodes, ble ødelagt i år 70, gikk det ikke fredelig for seg, men det fant sted midt i en fryktelig trengselstid. (Matteus 24: 1—22) Men Jehovas virkelige, åndelige tempel er et sted hvor det hersker varig fred. I en redegjørelse for hvordan de sanne kristnes møter i dette åndelige hus for tilbedelse bør ledes, står det skrevet: «Gud er ikke uordens Gud, men freds Gud. . . . men la alt skje sømmelig og med orden!» (1 Korintierne 14: 33, 40) Denne regel for oppførsel blir fulgt på Jehovas kristne vitners møter, slik at det rår en fredelig ånd blant dem. — Galaterne 5: 22, 23.

37. Hvordan opplever levningen og den ’store skare’ i Jehovas tempels forgårder fred, til tross for all den rystelse som foregår rundt omkring?

³⁷ Mens Jehova, hærskarenes Gud, ryster den symbolske jord og himmel og det symbolske hav og tørre land, gir han sitt åndelige tempels jordiske forgårder fred. Den salvede  levning av hans åndelige underprester utfører nøye sine plikter i hans hus for tilbedelse, og de unnlater fullstendig å blande seg opp i denne verdens stridigheter og konflikter. Den ’store skare’ av de «andre får» som har dratt opp til «[Jehovas] berg, til Jakobs Guds hus». har billedlig talt gjort det Esaias 2: 2—4 forutsa at de skulle gjøre. De har smidd sine sverd om til hakker og sine spyd til vingårdskniver. De lærer ikke mer å føre krig med bokstavelige våpen. I den forestående «krigen på Guds, den allmektiges, store dag», Harmageddon, vil de ikke legge hånd på Guds fiender. De vil la det være hans krig, i tillit til at han vil vinne en herlig seier. (Åpenbaringen 16: 14—16; 2 Krønikebok 20: 15) Ved å følge en slik handlemåte legger de Guds ånd for dagen og viser at de er i besittelse av den «visdom som er ovenfra». — Jakob 3: 17.

38. Hvilket håp som en gang ble framholdt for de motløse tempelbyggerne på Haggais tid, ser nå de som utgjør levningen av de åndelige israelitter bli virkeliggjort verden over, og hva blir de oppfordret til?

³⁸ Hvilken enestående fred kan ikke Jehovas kristne vitner i dag glede seg over i Jehovas åndelige hus for tilbedelse! Hvor gledelig er det ikke for oss å se hvordan Jehovas herlighet fyller hans åndelige tempel idet «alle folkenes kostelige skatter» fortsetter å komme til det! For lang tid siden ble muligheten for at noe så underfullt skulle skje, framholdt for de nedslåtte tempelarbeiderne i Jerusalem av Jehovas profet Haggai med tanke på at dette skulle synke ned i deres hjerte og sinn. I vår tid, da alle nasjoner blir rystet, kan vi virkelig se den vidunderlige oppfyllelsen av Haggais profeti, og dette bør være en spore for den salvede levning av åndelige israelitter i deres tjeneste for Jehova Gud i hans åndelige hus for tilbedelse. Denne levning blir gjennom Jehovas inspirerte Ord oppfordret til ikke å ringeakte Jehovas ufortjente godhet, slik som den utakknemlige Esau gjorde, idet det sies: «Derfor, da vi får et rike som ikke kan rystes, så la oss være takknemlige og derved tjene Gud til hans velbehag, med blygsel og frykt! For vår Gud er en fortærende ild.» — Hebreerne 12: 16, 17, 28, 29.

[Studiespørsmål]

[Illustrasjon på side 84]

(Se den trykte publikasjonen)

HERODES’ TEMPEL

(Grunnplan)

Tyropoion-dalen

Kedron-dalen

Oljeberget mot Øst

Bueganger

Den kongelige buegang

Salomos buegang

Den nordre buegang

Hedningenes forgård

Den ytre forgård

Mur

Kvinnenes forgård

Israelittenes forgård

Prestenes forgård

Templet

Bymur

Bymur

Den fagre tempeldør

Port

Port

Port

Port

Port

Port

1. Det Aller-helligste

2. Det Hellige

3. Brennofferalteret

4. Det støpte hav

5. Den indre tempelport