Kapittel 11

«Ikke ved en militær styrke, heller ikke ved makt, men» —

1. Hvilken forskjell er det mellom Israel på Sakarias’ tid og republikken Israel hva militær styrke angår?

FANTES det noen væpnet militær styrke i Israel på profeten Sakarias’ tid? Nei. Det var ikke slik der som i republikken Israel i vår tid, hvor til og med kvinner blir utskrevet til hæren.

2. Hvor lenge hadde den hjemvendte levning vært uten en militær styrke, og hvilket spørsmål oppstår derfor med hensyn til byggingen av templet?

² I år 522 f. Kr., under kong Artaxerxes’ [mageren Gaumatas] kortvarige regjering i Persia, da de samaritanske motstanderne stanset de israelittiske tempelbyggerne «med vold og makt», opprettet ikke israelittene i Jerusalem en militær styrke for å bekjempe dem. (Esras 4: 7—24) Senere, i den 11. lunarmåned (sjebat) i året 519 f. Kr., på den 24. dag i måneden, da Sakarias fikk sitt femte syn, fantes det fremdeles ikke noen militær styrke i Jerusalem og Juda land. Det var fremdeles det annet regjeringsår til kong Darius I, som hadde etterfulgt Artaxerxes som hersker i det persiske verdensrike. Ville det være mulig for israelittene å fullføre templet i Jerusalem uten å innta en «maktstilling» ved å ha en imponerende militær styrke? Sakarias’ femte syn besvarte spørsmålet.

3. a) Hvilken tilstand blir Sakarias vekt opp av før han får det femte syn? b) Hva sier Sakarias at han ser, til den engelen som forklarer tingene for ham?

³ Etter at profeten Sakarias hadde sett det trosstyrkende synet angående ypperstepresten Josva, Jehosadaks sønn, ser det ut til at han hadde henfalt i betraktninger og meditasjon, slik at det så ut som om han sov. Men det var ennå ikke slutt på rekken av syner; det var mer han skulle få se. Han forteller derfor videre angående den engelen som forklarte  tingene for ham: «Så kom engelen som talte med meg, igjen og vekte meg liksom når en mann vekkes av sin søvn. Og han sa til meg: Hva ser du? Jeg svarte: Jeg ser en lysestake som er helt igjennom av gull, med sitt oljekar på toppen og sine sju lamper, og med sju rør for hver lampe som er på den, og to oljetrær står ved siden av den, ett på oljekarets høyre side og ett på dets venstre side.» — Sakarias 4: 1—3.

4. Hvilket hus minner synet av denne lysestaken oss om, og hvorfor?

⁴ Kan du danne deg et bilde av det Sakarias fikk se? Gull-lysestaken med sine sju armer som er utstyrt med sju lamper som blir forsynt med olivenolje, bringer tanken hen på Jehovas hus for tilbedelse. Tidligere, fra profeten Moses’ tid og fram til kong Davids tid, fantes det i dette hus for tilbedelse i Israel en gull-lysestake, i det første rommet, det Hellige. (2 Mosebok 40: 1—25) Synet av denne lysestaken var derfor meget passende i betraktning av at det hadde med gjenoppbyggingen av templet å gjøre.

5. Hvordan ble de sju lamper forsynt med lysolje fra et sentralt forråd, og hvordan ble denne forsyningen holdt konstant?

⁵ De sju lamper hadde en forsyning av lysolje på et sentralt sted. Denne oljen fantes i karet på toppen av gull-lysestaken, og fra dette karet gikk det ut sju rør, ett rør til hver lampe, slik at lysestaken ble forsynt med olje fra det sentrale forråd. Men hvor fikk dette karet sitt forråd av olje fra, og hvor regelmessig strømmet oljen til det? Karet fikk oljen fra de to oljetrærne som sto ved siden av det, det ene på dets høyre og det andre på dets venstre side. Disse trærne kunne hele tiden forsyne det med olje, og de sto like ved siden av, slik at det ikke var nødvendig å transportere oljen langveisfra.

6. Hvorfor var det bare en lysestake, selv om det var sju lamper?

⁶ Lysestaken utgjorde et hele, ettersom dens sju lamper var festet til dens armer, som gikk ut fra dens sentrale stang.

7. Hva spurte Sakarias nå engelen om i forbindelse med lysestaken?

⁷ Dette synet hadde en betydning. Sakarias reagerte derfor straks på det han så: «Og jeg tok til orde og sa til engelen som talte med meg: Hva er dette, herre? Og engelen  som talte med meg, svarte: Vet du ikke hva dette er? Jeg sa: Nei, herre!» — Sakarias 4: 4, 5.

8, 9. a) Ved å følge hvilken handlemåte kan vi, i likhet med Sakarias, høste gagn av dette synet? b) Hvilket svar gir engelen Sakarias, og hva viser han i stedet for å gi en forklaring av en rekke detaljer?

⁸ I likhet med profeten Sakarias ønsker vi ikke å komme med vår egen tydning av synet. Vi ønsker å bli lært av Jehova, hærskarenes Gud, gjennom hans engel. Det er bare ved å motta Guds sannhet fra den rette kilde at vi kan ha gagn av synet. Som svar på Sakarias’ spørsmål kommer ikke den engelen som tydet synet, først med en forklaring på alle detaljene i synet. Han viser i stedet poenget i synet, hva synet som et hele skal lære oss. Dette gjør at dette synet av bare en lysestake blir mektigere.

⁹ «Da tok han til orde,» sier Sakarias, «og sa til meg: Dette er [Jehovas] ord til Serubabel: Ikke ved makt [en militær styrke, NW] og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier [Jehova], hærskarenes Gud. Hvem er du, du store fjell som reiser deg foran Serubabel? Bli til en slette! Han skal føre toppsteinen fram under høye rop: Nåde, nåde være med den [Hvor betagende! Hvor betagende!, NW]!» — Sakarias 4: 6, 7.

HINDRINGEN SKAL GJØRES TIL INTET

10. Hvilken motstand møtte Serubabel, og hvordan kunne den i betraktning av omstendighetene fortone seg?

¹⁰ Hvordan ville noen av oss ha likt å møte motstand fra de hedenske stattholderne i de persiske provinsene «hinsides elven», på den vestlige siden av Eufrat? Ja, hvordan ville noen av oss ha likt å møte motstand fra herskeren over hele det persiske verdensrike, kong Darius I? Det var en slik motstand Serubabel ble møtt med da han igjen gikk i gang med å gjenoppbygge Jehovas tempel i Jerusalem i år 519 f. Kr. (Esras 5: 3 til 6: 2) Ville ikke det virke som et ’stort fjell’ som kunne hindre at gjenoppbyggingen av templet ble fullført på en vellykket måte? Serubabel hadde ikke noen militær styrke blant de ikke fullt 50 000 som hadde vendt tilbake sammen med ham fra Babylon i 537 f. Kr. Hvordan kunne han så holde stand under en væpnet  aksjon fra dem som ønsket å stanse arbeidet på templet? Hvilken kraft hadde han og de israelitter som var med ham? Han kjente ikke kong Darius I personlig og hadde derfor ingen politiske fordeler og kunne ikke øve noen innflytelse på ham. Hvordan kunne han så vente å fullføre Jehovas hus for tilbedelse uten å bli strengt straffet?

11. a) Hvilket svar gir Gud på spørsmålet? b) Hvilken støtte trenger Serubabel derfor å ha i arbeidet på templet, og hvorfor?

¹¹ Spurte stattholderen Serubabel den gang: «Hvordan?», og stiller vi det samme spørsmålet? Den største av alle hærførere svarer: «’Ikke ved en militær styrke, heller ikke ved makt, men ved min ånd,’ har hærskarenes Jehova sagt.» (Sakarias 4: 6, NW) Serubabel behøvde ikke å bekymre seg for hvordan han skulle skaffe seg en militær styrke eller få makt fra noen menneskelig kilde. Alt han hadde å gjøre, var å sette sin lit til ham som ved sine profeter hadde gitt ham befaling om å gå i gang med arbeidet, og å stole på at han ville få hans, den høyeste myndighets, ånd. Denne ånd er riktignok en usynlig virksom kraft, men den er uimotståelig, uovervinnelig og bringer alltid seier. Den er usynlig, men den frambringer de resultater som Gud, kilden til denne ånd, har til hensikt at den skal frambringe. All militær makt i verden og all den politiske og religiøse makt blant menneskene kan ikke holde stand mot hans hellige, virksomme kraft. Da stattholderen Serubabel fortsatte arbeidet på templet, ble han støttet av denne ånd.

12. Hva skulle det symbolske «store fjell» foran Serubabel bli til, og hvordan var oppfyllelsen av Esaias 40: 4, 5 en forsikring om dette?

¹² Hva betyr det så om et billedlig ’stort fjell’ står i veien? Jehova, hærskarenes Gud, sier: «Bli til en slette!» Like for øynene på Serubabel og den trofaste levning som hadde vendt tilbake med ham fra Babylon, hadde Jehova oppfylt profetien i Esaias 40: 4, 5: «Hver dal skal heves, og hvert fjell og hver haug skal senkes, det bakkete skal bli til slette, og hamrene til flatt land. Og [Jehovas] herlighet skal åpenbares, og alt kjød skal se det, for [Jehovas] munn har talt.» Han kunne nå gjøre noe lignende med dette «store fjell» som stattholderen Serubabel sto overfor i år 519 f. Kr. Legg  merke til hvordan han gjorde dette ved sin ånd, uten at Serubabel gjorde seg noen anstrengelser.

13. a) Hvordan hadde Jehova tidligere, den 24. kislev i 520 f. Kr., gjennom Haggai gitt Serubabel en forsikring om at folket ville bli beskyttet mot fiendens militære styrke? b) Hva ville fienden gjøre i hvert fall etter at Serubabel, ansporet av Sakarias’ femte syn, hadde gått til handling?

¹³ Bare to måneder tidligere hadde han erklært hvordan han ville handle med fiendens militære styrker, ved å si: «Jeg vil ryste himmelen og jorden, og jeg vil omstyrte kongerikers troner og tilintetgjøre hedningerikenes makt; jeg vil velte vognene og dem som kjører på dem, og hestene skal styrte, og de som rider på dem, den ene skal falle for den andres sverd. På den dag, sier [Jehova], hærskarenes Gud, vil jeg ta deg, Serubabel, Sealtiels sønn, min tjener, sier [Jehova], og gjøre med deg som med en signetring; for deg har jeg utvalgt, sier [Jehova], hærskarenes Gud.» (Haggai 2: 20—23) Det var muligens på grunn av det stattholderen Serubabel og hans medarbeidere gjorde den dagen (den 24. kislev i 520 f. Kr.) ved grunnvollen til templet i Jerusalem, at stattholderne i provinsene vest for Eufrat gjorde en henvendelse til kong Darius I i Susan i Persia. Stattholderne i disse provinsene må i hvert fall ha protestert overfor kong Darius I etter at Serubabel var blitt ansporet til å fortsette arbeidet på templet av det femte syn som Sakarias kunngjorde for ham.

14. Hva gjorde kong Darius I ifølge Esras 6: 1—13 etter at han hadde fått henvendelsen fra stattholderne i provinsene?

¹⁴ Fram til da hadde kong Darius I latt det forbud som kong Artaxerxes hadde nedlagt mot byggingen av templet stå ved makt. Men hva gjorde han da han fikk henvendelsen fra de opprørte stattholderne i provinsene?

Da ga kong Darius befaling til å granske etter i arkivet, som var lagt ned i skattkammeret i Babel. Og i borgen Ahmeta, som ligger i landskapet Media, ble det funnet en skriftrull; og i den sto det skrevet således til ihukommelse:

I kong Kyros’ første år ga kong Kyros denne befaling: Hva Guds hus i Jerusalem vedkommer, så skal huset bygges opp igjen, så det blir et sted hvor folk kan bære fram offer; dets grunnvoller skal legges på ny; det skal være seksti alen høyt og seksti alen bredt, med tre lag store steiner og ett lag nytt tømmer;  omkostningene skal utredes av kongens hus. De kar av gull og sølv som hørte til Guds hus, men som Nebukadnesar tok ut av templet i Jerusalem og førte til Babel, skal også gis tilbake, så de igjen kommer til sitt sted i templet i Jerusalem; de skal settes i Guds hus.

Så skal nå du, Tatnai, stattholder hinsides elven, og du, Setar-Bosnai og eders embetsbrødre, afarsakittene, som bor hinsides elven holde eder borte derfra! La arbeidet på dette Guds hus foregå uhindret! La jødenes stattholder og deres eldste bygge dette Guds hus på dets sted! Og jeg har gitt befaling om hvorledes I skal gå fram mot disse jødenes eldste, så dette Guds hus kan bli bygd: Av de inntekter som kongen har av skatten fra landet hinsides elven, skal omkostningene nøyaktig utredes til disse menn, så arbeidet ikke skal bli hindret. Og hva som trengs, både kalver og værer og lam til brennoffer for himmelens Gud, hvete, salt, vin og olje, det skal etter oppgivende av prestene i Jerusalem gis dem dag for dag uten avkortning så de kan bære fram offer til en velbehagelig duft for himmelens Gud og be for kongens og hans barns liv. Jeg har også gitt befaling om at dersom noen gjør mot dette påbud, så skal en bjelke rives ut av hans hus, og på den skal han henges opp og nagles fast, og hans hus skal gjøres til en møkkdynge, fordi han har båret seg således at. Måtte så den Gud som har latt sitt navn bo der, slå ned alle konger og folk som strekker ut sin hånd for å gjøre mot dette påbud og for å ødelegge dette Guds hus i Jerusalem! Jeg, Darius, har gitt denne befaling; den skal utføres nøyaktig.

Så gjorde da Tatnai, stattholderen hinsides elven, og Setar-Bosnai og deres embetsbrødre nøyaktig således som kong Darius hadde foreskrevet. — Esras 6: 1—13.

15. a) Alene hva kan den forbausende vending begivenhetene tok, tilskrives og hvorfor? b) Hva sa Jehova, som visste dette, at Serubabel ville gjøre med toppsteinen i templet?

¹⁵ Var det Jehovas, hærskarenes Guds, ånd som ledet det hele? Den forbausende vending begivenhetene tok, kan bare tilskrives hans ånd, for det som skjedde, fant sted uten at stattholderen Serubabel benyttet seg av noen militær styrke eller av menneskelig makt. Det billedlige «fjell» som motstandernes styrker reiste i Serubabels vei, ble gjort til en «slette». Hans tro på Jehova, hærskarenes Gud, og det mot han la for dagen ved å arbeide på templet, ble med rette belønnet. Jehova, som visste hva han ville utrette ved sin uovervinnelige ånd, sa videre til Sakarias i det femte syn:  «Han skal føre toppsteinen fram under høye rop: Nåde, nåde være med den [Hvor betagende! Hvor betagende!, NW]!» — Sakarias 4: 7.

DEN «BETAGENDE» TOPPSTEINEN

16. Hvor viktig var denne toppsteinen, og hva ville det at Serubabel førte den fram, være en garanti for?

¹⁶ Denne «toppsteinen» var sluttsteinen i det tempel som skulle gjenoppbygges i Jerusalem. Denne toppsteinen var den viktigste steinen, som ville utgjøre kronen på verket. Det at stattholderen Serubabel førte den fram, ville være en garanti for at han skulle fullføre tempelarbeidet. Nå ville ikke noe kunne stanse ham som en tjener for Jehova. Jehovas ånd ville sørge for det!

17. Hvorfor ville den dagen da toppsteinen ble lagt på plass, være gledens dag, og hvorfor ville de som så det rope: «Hvor betagende!»?

¹⁷ Det ville være en gledens dag når han la denne toppsteinen på plass og dermed viste at templet i den byen som Gud hadde knyttet sitt hellige navn til, var blitt fullført. Den begeistrede skaren av tilskuere som var vitne til at han på den måten la siste hånd på verket, ville vise hvor sterkt de beundret denne toppsteinen der den var anbrakt på sin fremtredende plass, ved å rope: «Hvor betagende! Hvor betagende!» Den var i seg selv vakker, for det var den steinen som var blitt lagt foran ypperstepresten Josva, Jehosadaks sønn, og som Jehova selv ved sitt redskap hadde utskåret spesielle tegn på. (Sakarias 3: 9) Men denne utskårne toppsteinens skjønnhet ble enda større nå da den var blitt anbrakt på sin bestemte plass i tempelbygningen og bidro til å forskjønne templet. Det var ikke bare de begeistrede tilbederne i templet som rettet sine øyne mot denne toppsteinen, men Jehovas «sju øyne» vigde i særlig grad denne steinen sin udelte oppmerksomhet. Det at den var blitt lagt på plass, viste at de profetiske ord han hadde latt uttale ved Haggai og Sakarias, hadde gått i oppfyllelse.

18. Når kom denne gledens dag ifølge den historiske beretning?

¹⁸ Denne gledens dag da hans ord viste seg å være sanne, var den tredje dag i lunarmåneden adar i år 515 f. Kr., for den historiske beretning sier: «Og jødenes eldste ble ved  å bygge og gjorde god framgang, mens profeten Haggai og Sakarias, Iddos sønn, støttet dem med sin profetiske tale; de bygde og fullførte arbeidet etter Israels Guds befaling og etter Kyros’ og Darius’ og perserkongen Artaxerxes’ befaling. Så ble da dette hus fullt ferdig til den tredje dag i måneden adar i det sjette år av kong Darius’ regjering.» — Esras 6: 14, 15.

19. Hvilke storslagne framtidsutsikter gir denne profetiske, religiøse begivenhet oss som lever nå, og ved hva vil dette bli mulig?

¹⁹ Hvilke storslagne framtidsutsikter gir ikke denne historiske, men samtidig profetiske begivenhet alle som i vår tid elsker den rene, ubesmittede tilbedelse av den eneste levende og sanne Gud! Den peker fram til den tid da den sanne tilbedelse av den suverene Herre, Jehova, vil bli utøvd på en fullkommen måte i hans åndelige tempel. Det vil skje når Babylon den store (den falske religions verdensrike, den sekteriske kristenhet innbefattet) blir ødelagt og alle denne verdens politiske, militære og sosiale elementer, som er i opposisjon til den rene religion, blir fjernet og den salvede levning av det åndelige Israels underprester og de mennesker av alle ætter og stammer og tunger som sammen med dem tilber Gud, er de eneste som er tilbake på den rensede jord. Kronen vil bli satt på verket, «ikke ved en militær styrke, heller ikke ved makt, men ved min ånd», som Jehova sier.

20. Hvilken stattholder har en spesielt priviligert andel i denne kommende oppfyllelse av profetien?

²⁰ Den motbilledlige stattholderen Serubabel vil ha en spesielt priviligert andel i virkeliggjørelsen av denne profetien i vår tid. Vi vet hvem han er — Jesus Kristus, som nå hersker fra sin himmelske trone over den trofaste levning av sine åndelige underprester og dens innvigde, døpte medtilbedere.

21. Hvilke to stillinger som Jesus Kristus innehar, ble forbilledlig framstilt ved Serubabel og Josva og også ved Melkisedek?

²¹ Serubabel var et forbilde på den herliggjorte Kongen Jesus Kristus i en annen henseende enn ypperstepresten Josva, Jehosadaks sønn. Ypperstepresten Josva (som de gresktalende jøder kalte «Jesus») var et forbilde på Jesus Kristus  når han ivaretar sine prestelige oppgaver. Serubabel, som var utnevnt til stattholder i provinsen Juda, var et bilde på Herren Jesus Kristus som regjerende konge. Jesus Kristus innehar begge disse stillingene, stillingen som yppersteprest og stillingen som stattholder, for han blir også forbilledlig framstilt ved Melkisedek, som 1 Mosebok 14: 18 sier følgende om: «Melkisedek, kongen i Salem, kom ut med brød og vin; han var prest for den høyeste Gud.» — Salme 110: 1—4.

22. a) Hvilket arbeid benyttet Serubabel sin makt til å beskytte og fremme, og i hvis dekret var det blitt gitt befaling om at dette arbeidet skulle utføres? b) Hvem som utfører et lignende arbeid, var Serubabel et bilde på og hvilket ’stort fjell’ gjør han til en «slette»?

²² Serubabel ville som stattholder i Jerusalem og Juda fremme gjenoppbyggingen av templet, som kong Kyros hadde gitt befaling om i sitt dekret. Han ville bruke sin makt som hersker til å sørge for at arbeidet på templet ble utført. Det var ham, tydeligvis omtalt som Sesbassar, kong Kyros betrodde de hellige «kar som hadde tilhørt [Jehovas] hus», og disse hellige karene førte Serubabel fra Babylon til Jerusalem for at de skulle bli brukt i Jehovas gjenoppbygde hus. (Esras 1: 7 til 2: 2; 5: 13—16) Stattholderen Serubabel tok derfor med rette ledelsen i det arbeid som besto i å legge grunnvollen til det annet tempel for Jehova i Jerusalem. (Esras 3: 8—10) På denne måten viste Serubabel forbilledlig hvordan den regjerende Kongen Jesus Kristus ville iverksette det arbeid som besto i å gjenopprette den rene tilbedelse av Jehova i hans åndelige tempel. Han ville beskytte dem som utgjorde levningen av de salvede, åndelige underprester på jorden, i de bestrebelser de fra 1919 av gjorde seg for å gjenopprette den rene tilbedelse av Jehova blant alle mennesker. Det «store fjell» i form av motstand og vanskeligheter som reiste seg når de skulle gjøre dette, gjorde han til en «slette».

23. a) Hvordan kan det at stattholderen Serubabel fremmet arbeidet på templet, sammenlignes med det Jesus Kristus vil gjøre? b) Hvordan fører Jesus Kristus fram toppsteinen og legger den på plass?

²³ Som en parallell til at stattholderen Serubabel førte fram toppsteinen og la den på plass i templet i 515 f. Kr., vil den herliggjorte Jesus Kristus sørge for at det arbeid  som består i å gjenopprette tilbedelsen av Jehova i hans åndelige tempel, blir fullført på en vellykket måte. Ved hjelp av sine usynlige, hellige engler vil han samle alle de nødvendige medlemmer av levningen av de åndelige underprester og hjelpe dem til å utføre sine plikter i det motbilledlige Hellige, i Jehovas åndelige tempel. Selv vil han være «toppsteinen» i denne åndelige ordning for tilbedelse av Jehova. Til Guds fastsatte tid vil han innta sin egen, tildelte plass i denne åndelige ordning for tilbedelse og på den måten legge siste hånd på verket. Han er hovedpersonen, den billedlige toppsteinen, som gjør denne guddommelige ordning for tilbedelse, hvor han tjener som den kongelige Yppersteprest til gagn for hele menneskeheten, fullstendig. Når han inntar sin plass og avlegger rapport til Jehova Gud om at han har fullført arbeidet, idet han fullt ut har gjenopprettet tilbedelsen ved hjelp av hele det nødvendige antall underprester i det åndelige tempel, vil resultatet bli et «betagende» syn.

24. Når vil Jehovas tilbedere rope til den større Toppstein: «Hvor betagende!»?

²⁴ I dette hellige øyeblikk, når det viser seg at arbeidet i forbindelse med den sanne tilbedelse er blitt fullført trass i motstand fra Babylon den store og hennes politiske forbundsfeller, vil alle sanne tilbedere av Jehova på jorden uvilkårlig bli fylt av dyp verdsettelse av den enestående rolle den større Stattholder, Jesus Kristus, har spilt. Jublende vil de rope til ham, den større Toppstein: «Hvor betagende! Hvor betagende!»

DEN «RINGE BEGYNNELSES DAG» SKAL IKKE FORAKTES

25. Hvorfor virket det arbeid som etter krigen ble påbegynt for å bygge opp den teokratiske organisasjon for tilbedelsen av Jehova, svært ubetydelig?

²⁵ Da dette arbeidet med å bygge opp den teokratiske organisasjon for tilbedelsen av Jehova begynte i etterkrigsåret 1919, virket det svært ubetydelig i den religiøse Babylon den stores og hennes militære, politiske elskeres øyne. For dem så det ut som om det var umulig at det kunne fullføres. Hvorfor det? Fordi den utfridde levning av salvede,  åndelige israelitter var så liten og hadde kommet i vanry verden over. (Matteus 24: 9) Da Den Internasjonale Bibelstudieforening i dagene fra 1. til 8. september holdt et internasjonalt stevne på feriestedet Cedar Point i Ohio i USA, var det for eksempel bare 6000 til stede på møtene i løpet av uken, og de tusener som ikke kunne være til stede ved dette stevnet så tidlig etter den første verdenskrig, var spredt over hele jorden; det var (ifølge ufullstendige rapporter) 17 961 som var til stede ved feiringen av Herrens aftensmåltid den 13. april 1919. Hva var disse få tusener innvigde, døpte tilbedere av Jehova sammenlignet med kristenhetens mange hundre millioner kirkemedlemmer? De var for intet å regne!

26. a) Skulle levningen foraktes fordi den var så liten? b) Hvem kom med et korrigerende budskap, og hvem var han sendt av?

²⁶ Men skulle denne utfridde levning av åndelige israelitter foraktes fordi den var så liten, eller fordi den ikke hadde noen «militær styrke»? Kjensgjerningene i vår tid, over 50 år senere, besvarer dette spørsmålet klart og tydelig og beviser at det var den ufeilbarlige Gud som sendte sin profet Sakarias med et budskap for å fjerne alle feilaktige oppfatninger som kunne skyldes tingenes utseende på et tidlig tidspunkt. La oss lytte til Sakarias mens han avlegger følgende rapport: «Og [Jehovas] ord kom til meg, og det lød så: Serubabels hender har grunnlagt dette hus, og hans hender skal fullføre det; og du skal kjenne at [Jehova], hærskarenes Gud, har sendt meg til eder. For hvem vil forakte den ringe begynnelses dag? Med glede ser de sju øyne blyloddet i Serubabels hånd, disse [Jehovas] øyne som farer omkring over hele jorden.» — Sakarias 4: 8—10.

27. Når ble det fullt ut bevist at det var Jehova som hadde sendt Sakarias til folket?

²⁷ Hvis de som utgjorde den hjemvendte levning av jøder i Juda land, hadde nært noen som helst tvil om at det var Jehova som hadde sendt Sakarias til sitt folk, visste de nå, på den tredje dag i den 12. lunarmåned (adar) i 515 f. Kr., med sikkerhet at det ikke var noen annen enn han som hadde gjort det. Beretningen i Esras 6: 14, 15 sier: «Og  jødenes eldste ble ved å bygge og gjorde god framgang, mens profeten Haggai og Sakarias, Iddos sønn, støttet dem med sin profetiske tale; de bygde og fullførte arbeidet etter Israels Guds befaling og etter Kyros’ og Darius’ og perserkongen Artaxerxes’ befaling. Så ble da dette hus fullt ferdig til den tredje dag i måneden adar i det sjette år av kong Darius’ regjering.» Jehovas profetiske ord hadde vist seg å være pålitelig!

28. a) Hvorfor unngikk ikke Jehovas øyne å se at Serubabel, som hadde blyloddet i hånden, la toppsteinen på plass? b) Ved hvilken lignende, men større begivenhet vil hans øyne glede seg enda mer?

²⁸ Stattholderen Serubabel kan ha hatt en loddsnor med et lodd i hånden da han fullførte Jehovas hus for tilbedelse ved å legge den viktige toppsteinen på plass. Mange øyne gledet seg over dette synet, spesielt gjorde Jehovas øyne det. Ingenting unngår hans blikk. Det er som om han har et fullstendig sett øyne — sju øyne — som farer omkring over hele jorden for å merke seg alt som blir gjort, både det som blir gjort av hans fiender, og det som blir gjort av hans innvigde folk. Hans øyne unngikk ikke å se at toppsteinen ble lagt av Serubabel, som hadde et blylodd i sin hånd. Det gledet hans øyne, akkurat som det gledet hans trofaste levning, som satte tilbedelsen av den sanne Gud på førsteplassen i sitt liv. Hvor mye mer vil ikke hans øyne, som ser alt, glede seg når de ser den større Serubabel fullføre gjenopprettelsen av den rene tilbedelse på jorden i hans åndelige tempel!

«DE TO OLJESALVEDE»

29. Hva ble sagt til Sakarias da han første gang spurte om hva synet av gull-lysestaken betydde, og hvordan kan vi nå se hvor passende dette svaret var?

²⁹ Husker vi nå hva engelen sa til profeten Sakarias da han spurte hva gull-lysestaken med de sju lamper var? Ja, engelen svarte: «’Ikke ved en militær styrke, heller ikke ved makt, men ved min ånd,’ har hærskarenes Jehova sagt.» (Sakarias 4: 6, NW) Vi kan nå se hvor passende denne kraftfulle uttalelsen var, idet ytterligere detaljer viser seg i synet og en ytterligere forklaring blir gitt. For å gi oss et tilfredsstillende svar på spørsmålet blir det sagt:

30. Hva sa engelen til Sakarias at de to oljetrærne ved siden av lysestaken var et bilde på?

 ³⁰ «Da tok jeg til orde og sa til ham: Hva er disse to oljetrær ved lysestakens høyre og venstre side? Og jeg tok annen gang til orde og sa til ham: Hva er de to oljegreiner tett ved de to gullrenner som gullet strømmer ut av? Da sa han til meg: Vet du ikke hva disse er? Jeg svarte: Nei, herre! Da sa han: Det er de to oljesalvede som står hos all jordens herre.» — Sakarias 4: 11—14.

31. Hvordan ble lampene forsynt med olje, hvorfor var forrådet konstant og hva var oljen et bilde på?

³¹ Sakarias fant det best å stille et annet spørsmål like etter det første for ikke å glemme å spørre om et trekk som han ikke hadde nevnt i sitt første spørsmål. Vi husker at de to oljetrær sto på henholdsvis den høyre og den venstre side av det gullkar hvorfra det gikk ut sju rør til de sju lamper på lysestaken, slik at de ble forsynt med olje fra det sentrale forråd. Hvorfra fikk så gullkaret på toppen av lysestaken sitt eget forråd av den væsken som tjente som brensel? Væsken kom fra greinene på oljetreet på den høyre siden og fra greinene på oljetreet på den venstre siden og ble ledet gjennom en gullrenne som gikk fra greinene på hver side. Den væsken som rant gjennom gullrennene, så gyllen ut, og en kunne ikke stanse tilførselen av den, like lite som en kunne hindre oljen i å renne ut fra trærne. Forrådet var konstant, ettersom det stadig strømmet olje fra kilden. Denne lysoljen var et bilde, ikke på en militær styrke, og heller ikke på menneskelig makt, men, som Jehova sa, på «min ånd». Oljen ble således brukt som et bilde på Guds ånd. — Sakarias 4: 6, NW.

32. a) Hvem er kilden til den symbolske olivenoljen? b) Hva blir symbolisert ved lysestaken, som får denne oljen?

³² Oljetreet er skapt av Jehova Gud, og han er derfor Kilden til dets olje. Han er også Kilden til den ånd eller usynlige, virksomme kraft som nærer den sanne tilbedelses ild. De to oljetrær er følgelig et bilde på de to redskaper hvorved han lar sin ånd strømme til den symbolske lysestake, det vil si til hans ’hellige folk’, den salvede levning  av de åndelige israelitter. Hvem er så de to redskaper som blir symbolisert ved de to oljetrær?

33. Hvordan bruker Åpenbaringen 11: 3, 4 oljetrær for å symbolisere levende Guds skapninger, og hvem er de to oljetrær i Sakarias’ syn derfor et bilde på?

³³ Det er ikke i strid med Bibelen å si at de to oljetrær er et bilde på fornuftutstyrte Guds skapninger. I forbindelse med det synet av templet som den kristne apostelen Johannes forteller om i den siste boken i Bibelen, leser vi: «Og jeg vil gi mine to vitner at de skal være profeter . . . kledd i sekk. Dette er de to oljetrær og de to lysestaker som står for jordens herre.» (Åpenbaringen 11: 3, 4) Det blir forklart at de to oljetrærne i Sakarias’ syn er de «to oljesalvede som står hos all jordens herre». Hvem er så disse et bilde på? Ikke på profetene Haggai og Sakarias, som talte under inspirasjon, men på to personer som Sakarias fikk befaling om å overbringe Jehovas, hærskarenes Guds, ord til, nemlig ypperstepresten Josva, Jehosadaks sønn, og stattholderen Serubabel.

34. a) Hvordan sørget ypperstepresten og stattholderen for at den symbolske lysestake fikk den symbolske olje? b) Hvordan sørget Serubabel og Josva for at deres forråd av Guds ånd holdt seg konstant?

³⁴ Gjennom profetene Haggai og Sakarias, som talte under inspirasjon, fikk Josva og Serubabel Jehovas ånd. Disse skulle så ta ledelsen i arbeidet på Jehovas annet tempel, og de skulle av den grunn la den israelittiske levning få del i Jehovas ånd. Disse to «oljesalvede» skulle stadig la hele den gjenreiste nasjon få del i Jehovas ånd ved å holde på med arbeidet helt til det var fullført, og ved å oppmuntre tempelarbeiderne både ved formanende ord og ved sitt eksempel. De kunne gjøre dette hvis de hele tiden sto hos Jehova, «all jordens herre». De måtte stå på hans side i spørsmålet om den eneste sanne tilbedelse, og de måtte hele tiden stå til rådighet for ham og på den måten støtte opp om den udelte tilbedelse av ham. På den måten kunne det hellige arbeid bli utført ved Jehovas ånd. Ettersom han er «all jordens herre», lar han sin vilje i forbindelse med det bli gjennomført.

35. Hvem er de to oljetrær et bilde på i oppfyllelsen av synet i vår tid?

³⁵ Hvem symboliserer de «to oljetrær», de «to oljesalvede»,  i dette synet i vår tid, i «endens tid»? Ettersom de i den første oppfyllelsen av synet, på Sakarias’ egen tid, var et bilde på ypperstepresten Josva og stattholderen Serubabel, må de være et bilde på bare en person, nemlig Jehovas Salvede, Messias eller Kristus, Jesus, som ble salvet med Guds hellige ånd. — Esaias 61: 1—3; Lukas 4: 1.

36. a) Hvordan har Jesus Kristus handlet som ypperstepresten Josva og stattholderen Serubabel i forbindelse med Guds ånd? b) Hvordan har han, billedlig framstilt ved de to oljetrær, sørget for at forrådet av ånden har vært konstant, og hvilken symbolsk lysestake gir han denne ånd?

³⁶ Ja, Jesus, Messias, ble forbilledlig framstilt både ved ypperstepresten Josva og ved stattholderen Serubabel. Før han forlot sine trofaste apostler på jorden, lovte han å sende dem ånden, som utgår fra vår himmelske Far. (Johannes 14: 16, 17; 15: 26; 16: 13, 14) På pinsedagen i år 33 e. Kr. tjente han så som de to oljetrær i Sakarias’ syn. Gjennom ham begynte Jehova Gud den dagen å utgyte den hellige ånd over det ’hellige folk’, det åndelige Israel. (Apostlenes gjerninger 1: 5; 2: 1—35; Matteus 3: 11; Markus 1: 7, 8; Lukas 3: 16) I likhet med de «to oljesalvede» i Sakarias’ femte syn står Kristus Jesus «hos all jordens herre» som Yppersteprest og Stattholder og tjener ham hele tiden, for han er ved Guds høyre hånd i himmelen. (Apostlenes gjerninger 2: 34—36; 7: 56) I denne stilling kan han tjene som den kanal hvorfra det går en stadig strøm av Herren Guds ånd til den symbolske «lysestake» på jorden, den trofaste levning av det åndelige Israel.

37. a) Styrket av hva og under hvis ledelse har levningen fortsatt arbeidet på templet? b) Hvem vil derfor få æren og prisen for at arbeidet på templet er blitt utført på en vellykket måte?

³⁷ Støttet, ikke av en militær styrke, men av den allmektige Guds ånd, som aldri slutter å virke, fortsetter den salvede levning arbeidet under sin himmelske Stattholders og Yppersteprests, Jesu Kristi, ledelse. Stimulert og styrket av den hellige ånd vil de fortsette tempelarbeidet inntil det er fullført. Æren og prisen for det vellykte resultat blir følgelig ikke gitt til levningen av åndelige underprester, men til Jehova Gud, denne ånds Kilde, gjennom Jesus Kristus, hans kjærlige kanal.

[Studiespørsmål]