Satan gjør forgjeves motstand mot ypperstepresten
Kapittel 10
Satan gjør forgjeves motstand mot ypperstepresten
1. Hva trenger hele menneskeverdenen religiøst sett i vår tid? Begrunn svaret.
OVER hele jorden finnes det i vår tid yppersteprester for forskjellige religionssamfunn. Den mektigste av disse geistlige overhodene er Pontifex maximus, den høyeste Pontifex, som befinner seg i Vatikanstaten. Men det er ikke behov for mer enn én yppersteprest for hele menneskeverdenen. Hvorfor ikke? Fordi det bare finnes én levende og sann Gud, himmelens og jordens Skaper, hele universets Overherre. Han trenger bare én yppersteprest som kan representere ham blant menneskene og nærme seg ham til gagn for dem. Dette er i overensstemmelse med den kjensgjerning at det ikke finnes mer enn én sann religion, nemlig den rene tilbedelse av ham, som blir utøvd «i ånd og sannhet». — Johannes 4: 24.
2. Hva var det eneste yppersteprestelige embete Jehova anerkjente fram til den 16. nisan i år 33 e. Kr., og hvilken åndelig yppersteprest framsto da?
2 I over 1500 år, fra 1512 f. Kr. til 33 e. Kr., fantes det bare ett yppersteprestembete som denne levende og sanne Gud anerkjente. Dette yppersteprestembete ble opprettet i profeten Moses’ brors, Arons, slektslinje, i Levi stamme. Aron ble innsatt i embetet på den første dag i lunarmåneden nisan i år 1512 f. Kr. I de århundrene som fulgte, fram til søndag den 16. nisan i år 33 e. Kr., var det en lang rekke av Arons etterkommere som gjorde tjeneste som yppersteprester. Den dagen ble Herren Jesus Kristus oppreist etter å ha lidt offerdøden. På den 40. dag fra da av fór han opp til himmelen som en åndelig Yppersteprest for å tre inn i det Aller-helligste og der framstille den dyrebare verdi av sitt fullkomne, menneskelige offer for den eneste levende og sanne Gud, Jehova.
3. Hvorfor har Jehova siden da kunnet handle med bare én yppersteprest?
3 Fra da av og fram til nå har Jehova Gud bare handlet med denne ene Yppersteprest — ikke en yppersteprest i levitten Arons familie, men den udødelige Yppersteprest Jesus Kristus. Til ham ble det sagt profetisk: «Du er prest til evig tid etter Melkisedeks vis.» — Hebreerne 5: 5, 6, 10; 6: 19, 20; 7: 15—17.
4. a) Ved hvilken annen yppersteprest ble Jesus Kristus også forbilledlig framstilt på den årlige soningsdagen? b) Ved hvem ble han følgelig framstilt i Sakarias’ fjerde syn?
4 Som en åndelig yppersteprest som frambar et offer, ble Jesus Kristus også forbilledlig framstilt ved den aronittiske yppersteprest i det gamle Israel. Akkurat som ypperstepresten i Israel på den årlige soningsdag gikk inn i det Aller-helligste i templet i Jerusalem med offerblod, gikk Jesus inn i det sanne Aller-helligste, selve himmelen, i Jehova Guds åndelige tempel, med verdien av sitt eget offerblod. Jesus Kristus ble følgelig forbilledlig framstilt ved den israelittiske ypperstepresten Josva, Jehosadaks sønn, som vendte tilbake fra landflyktigheten i Babylon i år 537 f. Kr. til Jerusalem for å gjenoppbygge Jehovas tempel der. (Haggai 1: 1) Sett fra dette synspunkt vil det være interessant for oss å undersøke profeten Sakarias’ fjerde syn, hvor denne ypperstepresten Josva er hovedpersonen. Ifølge Sakarias’ beskrivelse er det som om han ser inn i en rettssal. Han skriver:
5. Hva sa Jehovas engel til den som sto ved Josvas side?
5 «Så lot han meg se Josva, ypperstepresten, som sto for [Jehovas] engels åsyn, og Satan som sto ved hans høyre side for å anklage ham [stå ham imot, eldre norsk overs.] Men [Jehova] [Jehovas engel, NW] sa til Satan: [Jehova] refse deg, Satan! [Jehova] refse deg, han som har utvalgt Jerusalem! Er ikke denne mann her en rykende brann, revet ut av ilden?» — Sakarias 3: 1, 2.
6. a) Hvem var denne Satan? b) Hvorfor sto han imot Josva?
6 Den Satan som blir omtalt her, var ikke bare en kirkelig advocatus diaboli, «djevelens advokat», som trådte fram for Jehova som anklager. Han var den samme som den som viste seg på et møte for Guds himmelske sønner i himmelen i det 17. århundre før vår tidsregning og med urette anklaget patriarken Job for Jehova Guds åsyn. (Job 1: 6 til 2: 7) Men hvorfor forsøkte Satan Djevelen i det synet Sakarias fikk i år 519 f. Kr., å stå imot ypperstepresten Josva overfor Jehovas engel? Fordi ypperstepresten Josva på den 24. dag i lunarmåneden kislev det foregående år hadde tatt et avgjørende skritt til fordel for tilbedelsen av Gud. Han og stattholderen Serubabel og Israels trofaste levning begynte å arbeide på grunnvollen til Jehovas annet tempel i Jerusalem. (Haggai 2: 18, 19) Ypperstepresten Josva arbeidet således for at han skulle innsettes i full tjeneste for Jehova i et fullført annet tempel. Når Josva på den måten tok opp sine plikter i et fullført tempel, ville han komme i et nytt lys.
7. a) Hva forsøkte Satan å forhindre i Josvas tilfelle? b) Hvis profetering forsøkte Satan å motarbeide, og hvordan?
7 Satan Djevelen, som motarbeider den sanne religion, var av den grunn oppsatt på å stå ypperstepresten Josva imot, å ydmyke ham og hindre ham i fullt ut å tjene Jehova til gagn for Israels folk. Det ville stille Josva i et dårlig lys, ettersom det ville innebære en alvorlig mangel ved hans tjeneste for Gud. Satan forsøkte derfor å motarbeide Haggais og Sakarias’ profetering og få Israels fiender til å gjøre kraftig motstand mot gjenoppbyggingen av templet. På den måten kunne han anklage ypperstepresten Josva for ikke fullt ut å ivareta sine yppersteprestelige plikter, og dette ville bringe vanære over Jehova.
8. a) Hvorfor sa den engelen som tjente som dommer, at det var Jehova som skulle refse Satan? b) Hvordan hadde Jehova allerede utvalgt Jerusalem?
8 Satan var imidlertid for sent ute med sitt ondsinnete forsøk. Før Satan kunne yte effektiv motstand og slynge ut sine onde anklager mot ypperstepresten Josva, sa engelen som tjente som dommer for Jehova: «[Jehova] refse deg, han som har utvalgt Jerusalem!» Det var den høyeste Gud, og ikke en eller annen underordnet engel som bare representerte Jehova, som var stor nok til å refse Satan. Engelen viste på den måten den rette anerkjennelse av Jehovas stilling. (Judas 8—10) Jehova hadde dessuten allerede begynt å herliggjøre sitt eget hellige navn. Han hadde allerede utvalgt Jerusalem som den by hvor hans tempel skulle ligge. Satan kunne ikke forandre det valg Gud hadde truffet, og han kunne heller ikke forhindre at Gud gjennomførte det han hadde besluttet. Satan var den som ville bli skuffet, som ville bli refset ved å få se templet fullt ut gjenoppbygd i år 515 f. Kr. Denne refselse ville komme fra Jehova, for det var han som hadde sørget for at arbeidet ble fullført på en vellykket måte!
9. a) Hva var den «brann, [som var] revet ut av ilden» et symbol på? b) Hva var det nå som viste at den var blitt revet ut av ilden, og hvordan hadde dette skjedd?
9 Hvorfor spurte så den engelen som tjente som dommer for Jehova: «Er ikke denne mann her en rykende brann, revet ut av ilden?»? Fordi en ikke straks kunne vente så mye av en symbolsk «brann» eller et symbolsk trestykke som nettopp var blitt revet ut av ilden. «Denne mann» som ble billedlig framstilt ved det trestykket som var blitt revet ut av ilden, var ypperstepresten Josva. Men på grunn av sin stilling representerte Josva hele Israels folk, som han tjente som yppersteprest for Gud. Josva var ikke den eneste som hadde vendt tilbake fra landflyktigheten i Babylon, hvor Satan Djevelen hadde forsøkt å legge deres identitet som Jehovas utvalgte folk i aske. Over 42 000 andre israelitter hadde også vendt tilbake, sammen med flere tusen tjenere og tjenestepiker og sangere og sangerinner. Alle sammen, hele denne levning, var som en «brann, revet ut av ilden». Det var Jehovas barmhjertighet og hans trofasthet mot sine løfter som gjorde at de ble revet ut av denne symbolske babyloniske «ilden» og ble gjenreist som et folk på den «hellige jordbunn». Fordi det forholdt seg slik, var han tålmodig med dem, selv om de nølte så lenge med å gjenoppbygge hans tempel, men han holdt fast ved sin hensikt; han hadde utvalgt byen Jerusalem for å ha et tempel i den. Satan burde derfor ikke være for snar til å komme med sine anklager.
10. Hva ble nå gjort med Josva for å fjerne enhver grunn Satan kunne ha til å rette anklager mot ham?
10 Det ble satt en stopper for Satans motstand mot ypperstepresten Josva. Hva blir så gjort med Josva for å fri ham for alt som Satan kunne bruke som en grunn til å rette anklager mot ham? Sakarias beskriver det for oss idet han sier: «Men Josva var kledd i skitne klær der han sto for engelens åsyn. Og engelen tok til orde og sa til dem som sto foran ham: Ta de skitne klær av ham! Og til ham selv sa han: Se, jeg tar din misgjerning bort fra deg og kler deg i høytidsklær.» — Sakarias 3: 3, 4.
HVORFOR JOSVA MÅTTE SKIFTE KLÆR
11. Hvordan kunne Josva, som var kledd i skitne klær, være et bilde på den himmelske Yppersteprest, Jesus Kristus?
11 Her oppstår et spørsmål: Hvordan kunne Josva i betraktning av at han i synet var kledd i skitne klær, være et forbilde på Jesus Kristus som den himmelske Yppersteprest? Sier ikke Hebreerne 7: 26, 27 til sanne kristne i vår tid: «En sådan yppersteprest måtte vi og ha, hellig, uskyldig, ren, skilt fra syndere og opphøyd over himlene, en som ikke hver dag trenger til, liksom yppersteprestene, først å frambære offer for sine egne synder, deretter for folkets; for dette gjorde han en gang for alle da han ofret seg selv»? Jo, det er sant. Det forholder seg imidlertid på samme måte med Ypperstepresten Jesus Kristus som med ypperstepresten Josva i fortiden. Ypperstepresten representerer folket, som han tjener i dette høye embete, og han blir berørt av den tilstand det befinner seg i. Han bærer sitt folks misgjerninger.
12. Hva var for lenge siden blitt sagt til Arons to sønner og til Aron selv for å vise at prestene bar folkets syndeskyld?
12 At presteskapet bar folkets syndeskyld, viste profeten Moses da han sa til Arons to sønner da de hadde vært forsømmelige: «Hvorfor har I ikke ett syndofferet på det hellige sted? Det er jo høyhellig, og han har gitt eder det for at I skal bortta menighetens syndeskyld og gjøre soning for dem for [Jehovas] åsyn.» (3 Mosebok 10: 16, 17) Helligdommen eller templet var hellig, og hvis folket kom nær det, ville de begå en synd, og de helligede prestene måtte derfor tjene i helligdommen til gagn for folket for å forhindre at en slik synd ble begått. I 4 Mosebok 18: 1 leser vi således: «Da sa [Jehova] til Aron: Du og dine sønner og hele din fars hus skal bære skylden for overtredelser mot helligdommen, og du og dine sønner skal bære skylden for overtredelser mot eders presteembete.» Prestene beskyttet således folket mot å synde.
13. Hvordan hadde Haggai under sin samtale med prestene påpekt at Israels folk var urent, og hvorfor var det urent?
13 Når det gjelder helligdommen eller templet i Jerusalem på den tid da Haggai og Sakarias hadde begynt å profetere, hadde denne helligdoms grunnvoll ligget forsømt i 16 år uten at det var blitt reist noen bygning på den. Dette skyldtes kraftig motstand fra de fiender de var omgitt av. I denne tiden var de hjemvendte israelittene blitt likegyldige og materialistiske. Da Haggai under en samtale med prestene spurte hva som ville skje hvis en som var seremonielt uren, rørte en del av et offer, svarte de derfor: «Det blir urent.» Haggai svarte dem straks ved å si: «Således er det med dette folk, og således er det med disse mennesker i mine øyne, sier [Jehova], og således er det med all deres henders gjerning; og det de ofrer der, det er urent.» — Haggai 2: 13, 14.
14. Hvorfor så det ut som om Josva var kledd i skitne klær?
14 Ettersom ypperstepresten Josva representerte Israels folk overfor Jehova, ble folkets urene tilstand også tilregnet ham. Det var følgelig som om han var kledd i skitne klær. Han forsøkte å utføre tjeneste uten et tempel, og det han gjorde, så av den grunn ikke riktig ut. Han kunne ikke tjene på en så verdig og opphøyd måte som han kunne ha gjort i et tempel. Når Satan Djevelen rettet anklager mot ypperstepresten Josva, ville han rette anklager mot hele det forsømmelige, urene folk.
15, 16. a) Stilte den åndelige tilstand den overlevende levning av åndelige israelitter befant seg i i 1919, den himmelske Yppersteprest, Jesus Kristus, i et godt eller i et dårlig lys? Begrunn svaret. b) Hva viste det at levningen kom med en uttalelse som var lik den Esaias hadde kommet med i templet?
15 Det forholdt seg på lignende måte når det gjaldt den motbilledlige Yppersteprest, som ble billedlig framstilt ved ypperstepresten Josva i år 519 f. Kr. Ypperstepresten Jesus Kristus ble berørt av den åndelige tilstand de som tilhørte levningen av de åndelige israelitter på jorden, befant seg i i etterkrigsåret 1919. På grunn av at de ble hemmet av restriksjoner, motstand og forfølgelse under krigen, hadde de i mange henseender kommet til kort når det gjaldt å tilbe Jehova i hans åndelige tempel på en fryktløs måte. De hadde kommet i trelldom under Babylon den store og dens politiske og militære elskere. De befant seg i en åndelig tilstand som minnet om den Israels hjemvendte levning i fortiden befant seg i. De kunne si det samme som Esaias sa da han fikk et syn av Jehova i hans hellige tempel:
16 «Ve meg! Jeg er fortapt; for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor midt iblant et folk med urene lepper, og mine øyne har sett kongen, [Jehova], hærskarenes Gud.» — Esaias 6: 5.
17. Hvordan var Yppersteprestens ytre etter levningens ytre å dømme, og var den tilstand levningen befant seg i, derfor passende?
17 Hvis en dømte Yppersteprestens ytre etter den utfridde levnings åndelige ytre, ville det se ut som om Ypperstepresten Jesus Kristus var «kledd i skitne klær». Det var upassende at han ble tillagt et slikt ytre. Den urene åndelige tilstand levningens medlemmer befant seg i, gjorde at de ikke kunne representere sin Yppersteprest på rette måte, og dette kastet et dårlig lys over den himmelske Yppersteprest, Jesus Kristus.
18. Hva ble i synet gjort for å rette på situasjonen?
18 Dette måtte rettes på — og det straks. Jehovas engel, som tjente som dommer, sørget for at det skjedde: «Ta de skitne klær av ham!» Deretter sa han til Josva: «Se, jeg tar din misgjerning bort fra deg og kler deg i høytidsklær.» — Sakarias 3: 4.
19. Hva måtte ypperstepresten Josva gjøre for å få nye klær sett fra Guds synspunkt?
19 Hvordan skjedde dette i ypperstepresten Josvas tilfelle? Ved at det gjenreiste Israels folk som han representerte i sitt hellige embete, ble brakt ut av den urene tilstand de befant seg i overfor Jehova. Dette kunne skje ved at den gjenreiste levning igjen tok fatt på arbeidet på Jehovas tempel og fullførte det og lot alt annet komme på annenplass, i bakgrunnen. Det at folket ble renset i denne viktige henseende, ville føre til at deres yppersteprest fikk et rent ytre. Det ville være som om han hadde skiftet klær. Det var meningen at han skulle være kledd i «høytidsklær». Det var meningen at han skulle ha et tempel, hvor han kunne tjene, kledd i disse «høytidsklær». Det at templet ble fullført og innvigd, ville gjøre det nødvendig for ham å ikle seg disse «høytidsklær», slik at han fikk et herlig utseende, til pris for Jehova. Ypperstepresten Josva tok som folkets religiøse representant sammen med stattholderen Serubabel ledelsen og fikk satt gjenoppbyggingen av templet i gang igjen. Av den grunn fortjente han å få nye og bedre klær. På den måten ville hans religiøse ytre ikke bringe vanære over Gud.
20. Hvordan ble den himmelske Yppersteprest, Jesus Kristus, stilt i et dårlig lys på grunn av levningens ytre etter den første verdenskrig?
20 Det forholdt seg på samme måte med ham som ypperstepresten Josva var et forbilde på, nemlig den himmelske Yppersteprest, Jesus Kristus. Da den første verdenskrig endte, befant de som utgjorde levningen av hans åndsavlede, salvede disipler, seg i en uren åndelig tilstand. De var åndelige israelitter, åndelige underprester for Jehova under hans Yppersteprest, Jesus Kristus. Deres åndelige klær var skitne på grunn av deres holdning og på grunn av at de hadde kommet til kort under den første verdenskrig. Dette kastet et dårlig lys over deres Yppersteprest i himlene, og de ga på den måten et galt bilde av ham. Ettersom han bærer eller må svare for folkets, de åndelige israelitters, misgjerning eller synd, var det som om han selv var kledd i skitne religiøse klær.
21. Hva trengte levningen derfor å gjøre da etterkrigstiden begynte?
21 De som utgjorde levningen av åndelige underprester, trengte derfor å angre og vende om til Jehova og få tilgivelse av ham gjennom Kristus. Det var nettopp det de gjorde i begynnelsen av etterkrigstiden. De viste at de ønsket å omvende seg eller vende tilbake til Jehova, ved flittig å studere de hellige skrifter for å finne ut hva som var Guds vilje, og hvilket arbeid han ønsket at de skulle utføre i etterkrigstiden, og ved deretter helhjertet å gå inn for disse ting, som var av den største betydning.
22. Hva gikk så levningen, som hadde fått tilgivelse, inn for, og hvem tok ledelsen hva dette angikk?
22 De som tilhørte den angrende, omvendte levning av åndelige underprester, gikk således helhjertet inn for tilbedelsen av Jehova i hans tempel og bestrebet seg på å rense denne tilbedelse for enhver babylonisk forurensning. Deres bestrebelser for å gjenoppbygge den rene, ubesmittede tilbedelse «for Gud og Faderen» svarte til det at de hjemvendte israelitter igjen tok fatt på gjenoppbyggingen av Jehovas tempel i Jerusalem. (Jakob 1: 27) Det var den usynlige, himmelske Yppersteprest, Jesus Kristus, som tok ledelsen i å gjenopplive dem som utgjorde levningen av hans underprester, med tanke på at de skulle tilbe og tjene Jehova. I sin barmhjertighet tilga og renset Jehova dem, og dette ga dem et rent ytre i hans øyne.
23. Hvordan ble den himmelske Yppersteprests billedlige «skitne klær» på den måten tatt av ham?
23 Selv de som under Satan Djevelens ledelse falskelig anklaget dem som utgjorde levningen av Kristi underprester, begynte å se den forandring som fant sted med hensyn til det de lærte, det budskap de forkynte, og den offentlige virksomhet de utførte. Dette brakte med rette ære til deres himmelske Yppersteprest, Jesus Kristus. Han behøvde ikke lenger å bære eller svare for den misgjerning som hans underprester hadde gjort seg skyldig i. De «skitne klær» som han indirekte hadde, ble tatt fra ham, og han fikk nye klær. Hent «høytidsklær» til ham!
24. Hva ba Sakarias om at det måtte bli satt på Josvas hode, og hva sa Jehova da med hensyn til Josvas privilegier?
24 Hvem ønsket å se den eneste levende og sanne Guds Yppersteprest prydet med en offisiell hodebekledning? Profeten Sakarias gjorde det. Han kan enten ha tenkt på dette, eller han kan ha bedt helt impulsivt om at det måtte skje. Han forteller: «Da sa jeg: Sett en ren hue på hans hode! Og de satte den rene hue på hans hode og hadde på ham andre klær mens [Jehovas] engel sto der. Da vitnet [Jehovas] engel for Josva og sa: Så sier [Jehova], hærskarenes Gud: Hvis du går på mine veier og holder mine bud, da skal du også få styre [dømme, eldre norsk overs.] mitt hus og vokte mine forgårder; og jeg vil gi deg førere [adgang, SSH] blant disse som står her.» — Sakarias 3: 5—7.
25. Hvorfor ville ypperstepresten Josva bli glad når Sakarias åpenbarte denne delen av synet for ham?
25 Hvor glad må ikke ypperstepresten Josva, Jehosadaks sønn, ha vært da profeten Sakarias åpenbarte denne delen av det profetiske syn for ham! Josva kunne da forstå at han nå hadde et antagelig ytre i Guds øyne, og at han ikke brakte vanære over ham. Satans ondsinnete forsøk på stadig å finne grunn til å vanære Jehovas yppersteprest hadde slått feil!
26, 27. Hvilke Jehovas bud ville Josva samvittighetsfullt holde for å få del i hvilke privilegier?
26 Josva må helt sikkert ha hatt et ønske om å dømme Israel, Jehovas «hus», i samsvar med Guds lov og å vokte forgårdene i Guds tempel.
27 Josva ville derfor legge seg engelens formaning på hjerte og gå lydig på Jehovas vei og samvittighetsfullt holde hans bud, slik at han kunne vise seg verdig til å få de privilegier som ble nevnt.
28. Hvem var de som sto der i synet, og som Josva skulle ha adgang blant, og hvordan ville Josva få adgang blant dem?
28 Josva ville dessuten få adgang «blant disse som står her». Det var de himmelske engler som sto der, i synet, og akkurat som disse hadde adgang til Gud i himmelen, kunne Josva i egenskap av yppersteprest nærme seg Gud direkte som mellommann for Israels hus. Han ville også få det ærefulle privilegium å gå inn i det Aller-helligste i det fullførte templet i Jerusalem på den årlige soningsdagen.
29. Hva gjør den himmelske Yppersteprest i etterkrigstiden når det gjelder å gå på Jehovas vei, holde hans bud, dømme hans hus og vokte hans forgårder?
29 Jesus Kristus er naturligvis den fullkomne Yppersteprest for hele menneskeheten. Den kongelige, prestelige hue blir satt på hans hode, ettersom han er «yppersteprest til evig tid etter Melkisedeks vis». (Hebreerne 6: 20; Salme 110: 1—4; 21: 2—6) Han har alltid gått på Guds vei og holdt Guds bud. Men etter det hans innvigde, døpte disipler på jorden opplevde under den første verdenskrig, sørger han for at de som utgjør levningen av hans underprester, bedre lærer Guds vei å kjenne, slik at de kan vandre på den, og han hjelper dem til bedre å forstå Jehova Guds hellige bud, slik at de kan holde dem mer fullstendig. Hans herlige, prestelige klær blir beskrevet i Johannes’ åpenbaring, hvor den herliggjorte Herren Jesus blir sett mens han går midt imellom de sju gull-lysestakene. (Åpenbaringen 1: 12 til 2: 1) Han dømmer trofast Israels åndelige hus i samsvar med den nye pakts lov. Han leder dem i Jehovas åndelige tempels jordiske forgårder og tildeler dem deres åndelige plikter der.
30. Hvordan har den himmelske Yppersteprest adgang «blant disse som står her», og fra hvilket tidspunkt og i hvilken utstrekning har han hatt det?
30 Den jordiske yppersteprest, Josva, Jehosadaks sønn, begynte å gå inn i det Aller-helligste i templet i Jerusalem i år 515 f. Kr. (Esras 6: 15), men den åndelige Yppersteprest, den større Josva, gikk inn i det motbilledlige, virkelige Aller-helligste, selve himmelen, i år 33 e. Kr. Han fór opp til himmelen og framstilte verdien av sitt menneskelige offer for Jehovas, hærskarenes Guds, åsyn. Ettersom han nå er blitt gjort «større enn englene» og har «arvet et herligere navn framfor dem», kan han også ha adgang «blant disse som står her», det vil si blant englene i himmelen. Han kan framfor alle andre nærme seg Gud direkte og gå i forbønn for Jehovas tilbedere på jorden. Som Jehova sa profetisk om ham: «Jeg vil la ham komme nær, og han skal tre fram for meg.» — Jeremias 30: 21.
’SPIREN’ OG ’STEINEN’
31. Hva sier den engelen som tjener som dommer, til Josva, som nå har sine høytidsklær på, om Spiren- og ’steinen’?
31 I Sakarias’ syn fortsatte den Jehovas engel som tjente som dommer, å tale til ypperstepresten som var kledd i høytidsklær: «Hør nå, Josva, du yppersteprest! Du og dine venner, som sitter her foran deg, I er varselsmenn. For se jeg lar min tjener Spire komme; for se, den stein jeg har lagt foran Josva — på denne ene stein er sju øyne rettet! Se, jeg skjærer ut på den de tegn den skal ha, sier [Jehova], hærskarenes Gud, og jeg tar dette lands misgjerning bort på én dag.» — Sakarias 3: 8, 9.
32. Hvordan tjente Josva og hans «venner» som varselsmenn?
32 Profeten Sakarias måtte gjøre budskapet i denne delen av synet kjent, ikke bare for ypperstepresten Josva, men også for hans «venner», som satt foran ham, det vil si for underprestene. Hvorfor måtte han det? Fordi de var «varselsmenn». I dette tilfelle ville de ikke tjene som et varsel om noe ondt, men i betraktning av den kunngjøring fra Gud som de skulle få høre, skulle de tjene som et varsel om noe godt, noe særdeles godt. De ville måtte bære vitnesbyrd om det de var blitt fortalt gjennom Jehovas engel, som tjente som dommer, og av den grunn ville de tjene som et varsel om at det i en ikke altfor fjern framtid ville framstå et større presteskap, et presteskap av høyere rang enn deres presteskap i templet i Jerusalem. Det ville være et messiansk presteskap, og Messias ville selv være deres yppersteprest. I samsvar med at de som underprester i det annet tempel i Jerusalem tjente som et betydningsfullt varsel, var deres yppersteprest, Josva, Jehosadaks sønn, et tegn på den messianske Yppersteprest. Han var et forbilde på denne!
33, 34. a) Hva var det da, slik det var blitt vist, behov for? b) Ble denne Yppersteprest skaffet til veie ifølge et buds lov eller på grunn av en spesiell handling fra Guds side?
33 Det var behov for et bedre presteskap, spesielt for en bedre yppersteprest, en som var lik fortidens Melkisedek. (1 Mosebok 14: 18—20) Som forklaring på denne kjensgjerning ble det senere, i Hebreerne 7: 15—22, skrevet til hebreere som hadde tatt imot den lovte Messias:
34 «Og enn mer klart er det når det oppstår en annen prest etter Melkisedeks vis, som ikke er blitt det ifølge et kjødelig buds lov, men ifølge et uforgjengelig livs kraft; for han får det vitnesbyrd: Du er prest til evig tid etter Melkisedeks vis. For et eldre bud settes ut av kraft, fordi det var svakt og unyttig — loven førte jo ikke noe fram til fullkommenhet — og et bedre håp føres inn, så vi kan nærme oss til Gud. Og så visst som det ikke gikk for seg uten ed — for hine er blitt prester uten ed, men han med ed ved den som sier til ham: Herren svor, og han skal ikke angre det: Du er prest til evig tid etter Melkisedeks vis — så visst er det en bedre pakt som Jesus er blitt borgsmann for.»
35. Hvordan var den større Yppersteprest en ’spire’ snarere enn en «grein» og i hvis ætt var det gjennom Jeremias blitt forutsagt at han skulle vokse fram?
35 De underprester som var ypperstepresten Josvas venner, og som satt foran ham for å få veiledning av ham, måtte være «varselsmenn», menn som tjente som et varsel om noe bedre, ettersom Jehova videre sa gjennom sin engel, som tjente som dommer: «For se, jeg lar min tjener Spire komme.» (Sakarias 3: 8) «Min tjener», Jehovas tjener, skulle ikke være en grein av det presteskap som tilhørte Arons familie. Hva prestedømmet angikk, skjøt han opp av en helt annen jord, fra en annen rot. Jeremias 23: 5, 6 viser hvem den messianske Yppersteprest skulle være en spire av, for der står det: «Se, dager kommer, sier [Jehova], da jeg vil la stå fram for David en rettferdig spire [lar en rettferdig spire vokse fram i Davids ætt, UGT], og han skal regjere som konge og gå fram med visdom og gjøre rett og rettferdighet i landet. I hans dager skal Juda bli frelst, og Israel bo trygt; og dette er det navn som han skal kalles med: [Jehova], vår rettferdighet.» Gud lot denne spire stå fram i år 33 e. Kr.
36, 37. a) Hva var det at Jehova la ’steinen’ foran ypperstepresten Josva en garanti for? b) Hvem var denne «stein» et bilde på, og hvordan anvendte Jesus Salme 118: 22, 23 i denne forbindelse?
36 Hvilken «stein» var det så Jehova ville legge foran ypperstepresten Josva? I bokstavelig forstand ville det være den stein som templet, som da var under oppførelse, ville bli fullført med. Grunnvollen til dette annet tempel var allerede blitt lagt. Denne «stein» ville derfor tjene som toppstein. Det at Jehova la denne stein foran Josva, ville være et tegn som garanterte at templet ville bli fullført, trass i motstanden fra Satans side. Denne steinen var også et symbol på Messias, den salvede. I Salme 118: 22, 23 blir Messias billedlig omtalt som en stein idet det sies: «Den stein som bygningsmennene forkastet, er blitt hovedhjørnestein. Av [Jehova] er dette gjort, det er underfullt i våre øyne.» Da Jesus i år 33 e. Kr. talte til de jøder som forkastet ham som den lovte Messias, anvendte han dette skriftstedet på seg selv og sa til dem:
37 «Har I aldri lest i skriftene: Den stein som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnestein; av Herren er dette gjort, og det er underfullt i våre øyne? Derfor sier jeg eder: Guds rike skal tas fra eder og gis til et folk som bærer dets frukter.» — Matteus 21: 42, 43. Se også 1 Peter 2: 4—9.
38. Hva blir vist ved at sju øyne er rettet mot denne ene «stein»?
38 Gud ville vie denne symbolske «stein» full oppmerksomhet. Som en bekreftelse på dette skulle det sies til ypperstepresten Josva og hans venner, dem som var prester sammen med ham: «På denne ene stein er sju øyne rettet!» (Sakarias 3: 9) Når vi retter øynene mot noe, retter vi også vår oppmerksomhet mot det. Ettersom tallet sju ifølge Bibelen symboliserer fullkommenhet eller fullstendighet, er det at sju øyne er rettet mot denne ene stein, et uttrykk for at Jehova retter sin fulle oppmerksomhet mot denne symbolske Stein, mot sin lovte Messias. Andre ville kanskje ikke se denne symbolske Stein. Eller de ville kanskje ignorere den, forkaste den, men det vil ikke Jehova gjøre. Ettersom den er gjenstand for full oppmerksomhet fra hans side, må den være noe som er høyst dyrebart for ham.
39. Hvordan skjærer Jehova ut de tegn denne symbolske Stein skal ha?
39 For å vise at han vier denne symbolske Stein og dens enestående stilling og utseende full oppmerksomhet, sier Jehova videre: «Se, jeg skjærer ut på den de tegn den skal ha.» Som en herlig oppfyllelse av dette løftet ga den himmelske Gravør den symbolske Stein, hans elskede Sønn, Jesus Kristus, en skjønnhet som han ikke har gitt noen annen. Hebreerne 1: 1—3 omtaler følgelig Guds Sønn som den som er «avbildet [gresk’: kharaktér, som betyr «preg»] av hans vesen», det vil si Guds vesen. Som den symbolske. graverte Stein får den messianske Yppersteprest, Jesus Kristus, den høyeste og mest ansvarsfulle tjenerstilling i Jehovas åndelige tempel for tilbedelse. Dette vitnet om noe som var høyst gagnlig for hele menneskeheten.
40. Hva var «dette lands misgjerning», og hvordan tok Jehova den bort?
40 Hva kunne vi vente som en logisk følge av at toppsteinen var på plass og templet fullført, slik at tilbedelsen av den eneste levende og sanne Gud kunne bli utøvd i full målestokk? Velsignelser, velsignelser og atter velsignelser! Det ville ikke nå være noe som hindret at slike velsignelser ble utøst, for som Jehova videre sa: «Jeg tar dette lands misgjerning bort på én dag.» (Sakarias 3: 9) På grunn av det lange avbrudd de hjemvendte israelitter hadde tillatt i forbindelse med gjenoppbyggingen av templet i Jerusalem, hvilte det en «misgjerning» på hele Juda land. Dets innbyggere ble betraktet som urene, og det materialistiske arbeid som deres hender var opptatt med, var urent. (Haggai 2: 13, 14) Men nå, i 515 f. Kr., da det annet tempel i Jerusalem på en seierrik måte var blitt fullført, var Juda lands urette handlemåte blitt korrigert. Dette behaget Jehova, og han tok bort den misgjerning som landets innbyggere hadde gjort seg skyldige i, på «én dag», den dag da templet sto ferdig med sin graverte toppstein og den rene tilbedelse igjen ble utøvd der.
41. Hva bør dette anspore oss som lever nå, til å gjøre når det gjelder tilbedelsen av Gud?
41 Dette bør i sannhet anspore oss som lever nå, til å sette tilbedelsen av den sanne Gud i hans åndelige tempel på førsteplassen i vårt liv! Vi bør ikke nøle med å gjøre dette. Vi bør ikke la det være noen avbrudd i våre bestrebelser for å gjøre dette.
42. Hvordan har de som utgjør levningen av de åndelige underprester, siden 1919 tjent som «varselsmenn»?
42 De som utgjør den trofaste levning av Messias’ åndelige underprester, vet at de er blitt velsignet fordi de har inntatt en stadig mer bestemt holdning hva dette angår, i løpet av de over 50 år som har gått siden gjenopprettelsens år, 1919. De er i stadig større utstrekning blitt klar over at de i likhet med ypperstepresten Josvas venner, underprestene, tjener som «varselsmenn» nå i «endens tid» for denne verdslige tingenes ordning. De varsler det aller beste for alle dem som utøver den rene, ubesmittede tilbedelse av den eneste levende og sanne Gud.
43. Hvordan betrakter levningen den som Jehova omtaler som «min tjener Spire» og den «ene stein»?
43 De blir ikke bedratt av falske messias’er eller falske messianske organisasjoner i vår tid. De har identifisert ham som Jehova omtaler som «min tjener Spire». Han er den som Jehova, hærskarenes Gud, innsatte på den messianske trone i himmelen da hedningenes tid utløp i 1914, og som nå har begynt sitt messianske styre, nemlig Jesus Kristus. De har også identifisert den som ble symbolsk framstilt ved den steinen som ble lagt foran ypperstepresten Josva, og som «sju øyne» var rettet mot. Det at Jehova har gitt denne symbolske Stein en skjønnhet som står i forhold til den høye stilling denne Stein har fått, vekker deres beundring, og de gleder seg over at denne er blitt gjort til den symbolske toppstein, den høyeste i Jehovas tilbedelsesordning og den som bærer hovedansvaret i denne ordning. De er lykkelige over å være underprester under denne symbolske graverte Stein, Jesus Kristus. Av de hellige skrifter ser de at de i egenskap av «varselsmenn» av Gud er blitt pålagt å tjene som vitner for denne opphøyde Stein, Jehovas Yppersteprest, Jesus.
ÅNDELIG VELSTAND SOM FØRER TIL EVIG LIV
44. Hva kunne ifølge Sakarias 3: 10 ventes etter at Jehova hadde tatt bort «dette lands misgjerning»?
44 Hva kunne ventes etter at Jehova hadde oppfylt følgende løfte, som han hadde gitt gjennom Sakarias: «Jeg tar dette lands misgjerning bort på en dag»? Intet mindre enn at israelittene, som tilba i sitt annet tempel, som nå var fullført i Jerusalem, ble gjenstand for Guds gunst, og at dette ville komme til uttrykk ved at de ble velsignet, både materielt og åndelig. Det var derfor meget passende at Gud etter å ha gitt dette løftet kom med følgende profeti: «På den dag, sier [Jehova], hærskarenes Gud, skal I innby hverandre til gjestebud under vintreet og fikentreet.» — Sakarias S: 10.
45. Hva betyr profetien i Sakarias 3: 10 for dem som tilber i det tempel hvor Jesus Kristus tjener som Yppersteprest?
45 I vår tid, da alle falske religioner er i ferd med å gå i oppløsning og snart vil bli ødelagt i den verste trengsel som noensinne har rammet verden, betyr denne profetien åndelig velstand for oppriktige, gudfryktige mennesker som helhjertet går inn for tilbedelsen av Gud i det eneste sanne, åndelige tempel, hvor Jehovas godkjente Yppersteprest tjener. Det innebærer at følgende parallelle profeti i Mika 4: 1—4 blir oppfylt:
Men det skal skje i de siste dager, da skal fjellet der [Jehovas] hus står, være grunnfestet på toppen av fjellene, og høyt hevet skal det være over alle høyder; og folkeslag skal strømme opp på det. Og mange hedningefolk skal gå av sted og si: Kom, la oss gå opp til [Jehovas] berg og til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi ferdes på hans stier! For fra Sion skal lov utgå, og [Jehovas] ord fra Jerusalem. Og han skal dømme mellom mange folkeslag og skifte rett for veldige hedningefolk helt til de fjerneste land, og de skal smi sine sverd om til hakker og sine spyd til vingårdskniver; folkene skal ikke lenger løfte sverd mot hverandre og ikke mer lære å føre krig, men de skal sitte hver under sitt vintre og sitt fikentre, og ingen skal skremme dem; for [Jehovas], hærskarenes Guds munn har talt.
46. Hvilken tilstand bevarer således Jehovas vitner i sitt gudgitte, åndelige område?
46 Ja, i vår tid, da verden er truet av atomkrig, bor Jehovas kristne vitner i sitt gudgitte, åndelige område og nyter åndelig velstand. De bevarer kjærligheten og freden innen sine egne rekker, og de tar på ingen måte del i denne verdens kriger. Satan har forgjeves gjort motstand mot deres Yppersteprest, Jesus Kristus!
[Studiespørsmål]
