Falske profeter

Definisjon: Enkeltpersoner og organisasjoner som forkynner budskaper som de tilskriver en overmenneskelig kilde, men som ikke kommer fra den sanne Gud, og som ikke er i samsvar med hans åpenbarte vilje.

Hvordan kan vi identifisere sanne og falske profeter?

Sanne profeter gjør kjent sin tro på Jesus, men det er ikke nok å hevde at man forkynner i hans navn

1. Joh. 4: 1—3, NV: «Prøv de inspirerte uttalelser for å se om de er av Gud, for mange falske profeter er gått ut i verden. Dere kjenner den inspirerte uttalelse fra Gud på dette: Enhver inspirert uttalelse som bekjenner Jesus Kristus som kommet i kjødet, er av Gud, men enhver inspirert uttalelse som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud.»

Matt. 7: 21—23: «Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje. Mange skal si til meg på den dag: Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn . . . ? Men da skal jeg si dem rett ut: Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett!»

Sanne profeter taler i Guds navn, men det er ikke nok bare å hevde at en representerer Gud

5. Mos. 18: 18—20: «Av deres landsmenn vil jeg la det fremstå en profet som deg iblant dem. Jeg vil legge mine ord i hans munn, og han skal tale til dem alt det jeg byr ham. Den som ikke hører på de ord han taler i mitt navn, ham vil jeg kreve til regnskap. Men våger en profet å tale noe i mitt navn som jeg ikke har befalt ham, eller taler han i andre guders navn, da skal den profeten dø.» (Jevnfør Jeremia 14: 14; 28: 11, 15.)

Jesus sa: «Jeg [gjør ikke] noe av meg selv, men taler slik Faderen har lært meg.» (Joh. 8: 28) Han sa: «Jeg er kommet i min Fars navn.» (Joh. 5: 43) Han sa også: «Den som taler ut fra seg selv, søker sin egen ære.» — Joh. 7: 18.

 Noen enkeltpersoner og organisasjoner hevder at de representerer Gud, men de bruker ikke Guds egennavn, og de pleier å legge fram sine egne meninger om forskjellige spørsmål. Oppfyller de da dette viktige kravet til en sann profet?

En som har evnen til å utføre «store tegn og under», er ikke nødvendigvis en sann profet

Matt. 24: 24: «Falske messiaser og falske profeter skal stå fram og gjøre store tegn og under, for om mulig å føre vill selv de utvalgte.»

2. Tess. 2: 9, 10: «Når Den Lovløse kommer, har han sin kraft fra Satan, og han opptrer med stor makt og med under og falske tegn. Med all slags urett forfører han dem som går fortapt, fordi de ikke tok imot og elsket sannheten, så de kunne bli frelst.»

På den annen side gjorde Moses tegn og mirakler under ledelse av Jehova. (2. Mos. 4: 1—9) Jehova gav også Jesus makt til å gjøre under eller mirakler. (Apg. 2: 22) Men det var ikke bare miraklene som viste at Gud hadde sendt dem.

Det sanne profeter forutsier, finner sted, men de forstår ikke nødvendigvis selv nøyaktig når eller hvordan det skal skje

Dan. 12: 9: «Gå bort, Daniel, for disse ordene skal være skjult og forseglet inntil endetiden.»

1. Pet. 1: 10, 11: «Profetene . . . prøvde å finne ut hvilken tid Kristi Ånd, som var i dem, siktet til, og hvordan den tiden ville bli. Ånden vitnet om hvordan Kristus skulle lide og deretter opphøyes i herlighet.»

1. Kor. 13: 9, 10: «Vi forstår stykkevis, og vi taler profetisk stykkevis. Men når det fullkomne kommer, skal det som er stykkevis, forsvinne.»

Ordsp. 4: 18: «Rettferdiges sti er som morgenens lysskjær, det vokser til det blir høylys dag.»

Apostlene og andre blant de første kristne disiplene hadde enkelte uriktige forventninger, men Bibelen stiller dem ikke i klasse med de «falske profeter». — Se Lukas  19: 11; Johannes 21: 22, 23; Apostlenes gjerninger 1: 6, 7, vers 6 i NTM.

Profeten Natan oppmuntret kong David til å gå i gang med det han hadde i sinne når det gjaldt å bygge et hus for tilbedelsen av Jehova. Men senere sa Jehova at Natan skulle si til David at det ikke var han som skulle bygge dette huset. Jehova forkastet ikke Natan på grunn av det han hadde sagt tidligere, men fortsatte å bruke ham fordi han ydmykt rettet på saken da Jehova gjorde det klart for ham hva som var hans vilje. — 1. Krøn. 17: 1—4, 15.

En sann profets uttalelser fremmer den sanne tilbedelse og er i harmoni med Guds åpenbarte vilje

5. Mos. 13: 1—4: «Det kan hende at det står fram hos deg en profet eller en som har syner i drømme, og lover deg et tegn eller under. Hvis det tegn eller under han forutsier, virkelig skjer, og han samtidig sier: ’Kom, la oss holde oss til andre guder, som dere ikke kjenner, og dyrke dem,’ da skal du ikke høre på det som en slik profet eller drømmeseer sier. For da er det [Jehova] deres Gud som vil sette dere på prøve og se om dere elsker [Jehova] deres Gud av hele deres hjerte og hele deres sjel. [Jehova] deres Gud skal dere følge, og ham skal dere frykte. Hans bud skal dere holde, og hans ord skal dere lyde; ham skal dere tjene og holde fast ved.»

Bibelen sier at en som er «verdens venn», er Guds fiende. Kan vi da si at prester som oppmuntrer sine sognebarn til å engasjere seg i verdens anliggender, fremmer den sanne tilbedelse? (Jak. 4: 4; 1. Joh. 2: 15—17) Den sanne Gud sa om nasjonene: «Da skal de sanne at jeg er [Jehova].» Bibelen sier også at Gud skulle ta ut «et folk . . . for sitt navn» fra nasjonene. Handler religiøse organisasjoner i samsvar med Guds vilje, som han her har åpenbart, når de bagatelliserer betydningen av å bruke Guds egennavn? (Esek. 38: 23; Apg. 15: 14, EN) Jesus lærte sine etterfølgere å be om at Guds rike måtte komme, og Bibelen advarer oss mot å sette vår lit til mennesker. Kan da prester og politiske organisasjoner som oppfordrer folk til å sette sin lit til et menneskelig styre, være sanne profeter? — Matt. 6: 9, 10; Sal. 146: 3—6; jevnfør Åpenbaringen 16: 13, 14.

 Sanne og falske profeter kan kjennes på de frukter som kommer til uttrykk i deres og deres tilhengeres livsførsel

Matt. 7: 15—20: «Vokt dere for de falske profeter! De kommer til dere i saueham, men innvendig er de glupske ulver. På fruktene skal dere kjenne dem. . . . Et godt tre bærer god frukt, et dårlig tre bærer dårlig frukt. . . . Derfor skal dere kjenne dem på fruktene.»

Hva kjennetegner deres livsstil? «Fra vår onde natur [kommer]: hor, umoral, utskeielser, avgudsdyrkelse og trolldom [utøvelse av spiritisme, NV], fiendskap, strid, rivalisering, sinne, selvhevdelse, stridigheter, partier [sekter, NV] og misunnelse, fyll, festing og mer av samme slag. . . . De som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike. Men Åndens frukt [Guds ånds frukt] er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, tålsomhet og selvbeherskelse.» — Gal. 5: 19—23; se også 2. Peter 2: 1—3.

Har ikke Jehovas vitner tatt feil i lærespørsmål?

Jehovas vitner hevder ikke at de er inspirerte profeter. Det har hendt at de har tatt feil. I likhet med Jesu Kristi apostler har de av og til hatt enkelte uriktige forventninger. — Luk. 19: 11; Apg. 1: 6, NTM.

Bibelen gir oss enkelte holdepunkter for tiden for Kristi nærvær, og Jehovas vitner har studert disse med stor interesse. (Luk. 21: 24; Dan. 4: 10—17) Jesus beskrev også et tegn med mange forskjellige trekk som skulle falle sammen med oppfyllelsen av profetier som har med tidsregning å gjøre, og identifisere den generasjon som skulle oppleve enden for Satans onde tingenes ordning. (Luk. 21: 7—36) Jehovas vitner har pekt på kjensgjerninger som oppfyller dette tegnet. Vitnene har riktignok tatt feil med hensyn til sin forståelse av hva som skulle skje ved slutten av bestemte tidsperioder, men de har ikke gjort den feil å miste sin tro eller slutte med å være årvåkne med hensyn til hvordan Jehovas hensikter blir gjennomført. De har fortsatt å la sin tankegang bli preget av dette rådet, som Jesus gav: «Våk da! For dere vet ikke hva dag deres Herre kommer.» — Matt. 24: 42.

 De har måttet korrigere sitt synspunkt i enkelte spørsmål, men disse har vært av relativ liten betydning sammenlignet med de viktige bibelske sannheter som de har forstått og gjort kjent. Blant disse er følgende: Jehova er den eneste sanne Gud. Jesus Kristus er ikke en del av en treenig guddom, men Guds enbårne Sønn. Forløsning fra synden er bare mulig ved tro på Kristi gjenløsningsoffer. Den hellige ånd er ikke en person, men Jehovas virksomme kraft, og dens frukter må komme til uttrykk i sanne tilbederes liv. Menneskesjelen er ikke udødelig, slik gamle hedenske religioner lærte; den dør, og håpet om å få leve i framtiden er knyttet til oppstandelsen. Gud har tillatt det onde på grunn av stridsspørsmålet om det universelle overherredømme. Guds rike er menneskehetens eneste håp. Siden 1914 har vi levd i de siste dager for den verdensomfattende, onde tingenes ordning. Bare 144 000 trofaste kristne skal være konger og prester sammen med Kristus i himmelen, mens alle andre lydige mennesker skal få leve evig på en paradisisk jord.

En annen faktor som en bør tenke over når det gjelder Jehovas vitners lære, er denne: Har deres lære gitt folk en høyere moral? Er det slik at de som holder seg til denne læren, skiller seg ut i samfunnet på grunn av sin ærlighet? Har det å anvende denne læren hatt en positiv virkning på deres familieliv? Jesus sa at hans disipler lett skulle kunne kjennes på at de hadde kjærlighet til hverandre. (Joh. 13: 35) Er kjærligheten en fremtredende egenskap blant Jehovas vitner? Vi lar kjensgjerningene tale for seg selv.

Noen sier . . .

Presten sier at Jehovas vitner er falske profeter

Du kan svare: Kan jeg få spørre om han har vist deg noe i Bibelen som beskriver det vi tror og gjør, og som sier at den slags mennesker ville være falske profeter? . . . Kan jeg få vise deg hvordan Bibelen beskriver falske profeter? (Bruk så ett eller flere av punktene på sidene 109—112.)

Eller du kan si: Du er sikkert enig i at en så alvorlig anklage bør understøttes av klare beviser. Har han nevnt  noen bestemte eksempler? (Hvis den du snakker med, trekker fram noen «forutsigelser» som ikke viste seg å stemme, kan du bruke det som står på sidene 110—113.)

En annen mulighet: Hvis noen anklaget deg for noe lignende, ville du sikkert sette pris på å få anledning til i hvert fall å forklare ditt standpunkt eller dine synspunkter, ikke sant? . . . Kan jeg få vise deg ut fra Bibelen . . . ?