Frelse

Definisjon: Det å bli beskyttet mot eller utfridd av fare eller ødeleggelse. Det kan gjelde utfrielse av undertrykkeres eller forfølgeres hånd. Gjennom sin Sønn sørger Jehova for at alle sanne kristne blir utfridd av den nåværende onde tingenes ordning og frelst fra trelldommen under synd og død. For en stor skare av trofaste tjenere for Jehova som lever i de «siste dager», vil frelsen innbefatte at de blir bevart gjennom den store trengsel.

Kommer Gud i sin store barmhjertighet til å frelse hele menneskeheten?

Viser 2. Peter 3: 9 at det vil finne sted en universell frelse? Det sies der: «Det er ikke slik at Herren er sen med å oppfylle sitt løfte, som noen mener. Nei, han er tålmodig med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt [gå til grunne, LB; bli tilintetgjort, NV, TEV], men at alle skal nå fram til  omvendelse.» Gud ønsker at alle etterkommere av Adam skal angre og omvende seg, og i sin barmhjertighet har han sørget for at de som gjør det, kan få tilgivelse for sine synder. Men han tvinger ingen til å benytte seg av denne foranstaltningen. (Jevnfør 5. Mosebok 30: 15—20.) Det er mange som avviser den. De ligner på en mann som holder på å drukne, og som skyver vekk den livbøyen en som ønsker å hjelpe ham, kaster til ham. Vi bør imidlertid merke oss at alternativet til anger og omvendelse ikke er evig pine i et brennende helvete. Som 2. Peter 3: 9 viser, vil de som ikke omvender seg, «gå til grunne» eller «bli tilintetgjort». Vers 7 forteller også at «de ugudelige skal gå fortapt [gå til grunne, LB; tilintetgjøres, NV, RS]». Tanken om en universell frelse finner ingen støtte her. — Se også overskriften «Helvete».

Viser 1. Korinter 15: 22 at alle mennesker vil bli frelst? Det står der: «For likesom alle dør på grunn av Adam, skal alle få liv ved Kristus.» Som versene foran og etter viser, er det oppstandelsen som blir drøftet her. Hvem vil bli oppreist? Alle som dør på grunn av den adamittiske synd (se vers 21), og som ikke i tillegg har begått de forsettlige overtredelser som er omtalt i Hebreerne 10: 26—29. Akkurat som Jesus ble oppreist fra dødsriket eller Hades (Apg. 2: 31), vil alle andre som er i dødsriket, «få liv» ved hjelp av oppstandelsen. (Åp. 1: 18; 20: 13) Kommer alle disse til å oppnå evig frelse? Den muligheten vil være åpen for dem, men ikke alle vil benytte seg av den, noe som fremgår av Johannes 5: 28, 29, som viser at noen vil få en ugunstig «dom».

Hva med skriftsteder som Titus 2: 11, som forteller om «frelse for alle mennesker» (EN)? Andre skriftsteder, for eksempel Johannes 12: 32, Romerne 5: 18 og 1. Timoteus 2: 3, 4, overbringer omtrent den samme tanken i 1978-overs., EN, LB, NTM, EG og andre. De greske uttrykkene som er gjengitt med «alle» i disse versene, er bøyningsformer av ordet pas. Som det blir vist i Vines An Expository Dictionary of New Testament Words (London 1962, bd. I, s. 46), kan pas også bety «hvert slag eller hver varietet». I de ovennevnte versene kan en derfor bruke uttrykket «alle slags» istedenfor «alle». Dette blir gjort i NV. Hva er det riktige — «alle» eller den tanken som overbringes ved «alle slags»? Vi kan spørre: Hvilken gjengivelse er i harmoni  med resten av Bibelen? Den sistnevnte. Tenk over Apostlenes gjerninger 10: 34, 35, Åpenbaringen 7: 9, 10 og 2. Tessaloniker 1: 9. (Andre oversettere er også klar over denne betydningen av det greske ordet, noe som fremgår av den måten de har gjengitt det på i Matteus 5: 11: «all slags», NTM, EG; «allehånde», EN, GN.)

Er det noen skriftsteder som direkte viser at noen aldri vil bli frelst?

2. Tess. 1: 9: «Deres straff blir en evig fortapelse [evig undergang, LB] borte fra Herrens ansikt og fra hans herlighet og makt.»

Åp. 21: 8: «Men de feige, de vantro og vanhellige, de som myrder og som driver hor, trollmenn og avgudsdyrkere og alle løgnere, deres plass skal være i sjøen som brenner med ild og svovel. Det er den annen død.»

Matt. 7: 13, 14: «Gå inn gjennom den trange port! For vid er den port og bred er den vei som fører til fortapelsen [tilintetgjørelsen, NV], og mange er de som går inn gjennom den. Men trang er den port og smal er den vei som fører til livet, og få er de som finner den.»

Når en person først er frelst, er han da frelst for alltid?

Jud. 5, EN: «Men da I nå engang vet alt, vil jeg minne eder om at Herren, etter at han hadde frelst folket ut av Egyptens land, siden ødela dem som ikke trodde.»

Matt. 24: 13: «Den som holder ut helt til slutt, han skal bli frelst.» (Hvorvidt en vil oppnå endelig frelse, blir altså ikke avgjort i det øyeblikket en begynner å tro på Jesus.)

Fil. 2: 12: «Dere har jo alltid vært lydige mens jeg var hos dere. Så vær det enda mer nå når jeg er borte, og arbeid på deres frelse med frykt og beven!» (Disse ordene var rettet til «de hellige» i Filippi, slik det står i Filipperne 1: 1. Paulus oppfordret dem til ikke å føle seg altfor sikre, men til å innse at de foreløpig ikke hadde noen garanti for sin endelige frelse.)

Hebr. 10: 26, 27: «Synder vi med vitende og vilje etter at vi har lært sannheten å kjenne, da finnes det ikke lenger  noe offer for synder. Forferdelig er det vi da har i vente: dommen og Guds brennende iver som skal fortære dem som står ham imot.» (Bibelen støtter altså ikke den oppfatningen som går ut på at en som er blitt «frelst», ikke kan gå glipp av frelsen, uansett hvilke synder han begår siden. Den oppmuntrer oss til å være trofaste. Se også Hebreerne 6: 4—6, hvor det blir vist at også en som er salvet med den hellige ånd, kan miste sitt håp om frelse.)

Er det nødvendig med noe mer enn tro for å oppnå frelse?

Ef. 2: 8, 9: «Av nåde [ved denne ufortjente godhet, NV] er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal rose seg.» (Hele foranstaltningen for frelse er et uttrykk for Guds ufortjente godhet. En etterkommer av Adam kan ikke på noen måte oppnå frelse på egen hånd, uansett hvilke gode gjerninger han gjør. Frelsen er en gave fra Gud, som han gir til dem som tror på verdien av hans Sønns offer, på at det soner for synd.)

Hebr. 5: 9: «[Jesus ble] opphav til evig frelse for alle dem som adlyder ham.» (Er dette i strid med uttalelsen om at de kristne er frelst «ved tro»? Slett ikke. Lydighet viser bare at deres tro er ekte.)

Jak. 2: 14, 26: «Mine brødre! Hva hjelper det om noen sier at han har tro, når han ikke har gjerninger? Kan vel troen frelse ham? For som kroppen er død uten ånd, er troen død uten gjerninger.» (Ingen kan gjøre seg fortjent til frelse ved sine gjerninger. Men hvis vi har ekte tro, har vi gjerninger som er i samsvar med troen — gjerninger som viser at vi er lydige mot Guds og Kristi bud, gjerninger som er et uttrykk for tro og kjærlighet. Hvis vi ikke har slike gjerninger, er vår tro død.)

Apg. 16: 30, 31: «’Hva skal jeg gjøre, gode herrer, for å bli frelst?’ De [Paulus og Silas] svarte: ’Tro på Herren Jesus, så skal du og dine bli frelst.’» (Hvis denne mannen og hans familie virkelig trodde, ville de naturligvis handle i samsvar med sin tro.)

 Noen sier . . .

Jeg er frelst

Du kan svare: Det var fint å høre, for da vet jeg at du tror på Jesus Kristus. Det arbeidet jeg deltar i, er et arbeid som Jesus påla sine etterfølgere å utføre, nemlig å fortelle andre om hans rike. (Matt. 24: 14) Så kan du kanskje si: 1) Hva er dette riket? Hva vil det bety for verden? (Dan. 2: 44) 2) Hvordan vil forholdene bli her på jorden under denne himmelske regjeringen? — Sal. 37: 11, NV; Åp. 21: 3, 4.

Eller du kan si: Da kjenner du sikkert til det apostelen Peter sa her i Apostlenes gjerninger 4: 12. . . . Har du noen gang lurt på hvem som gav navnet Jesus blant menneskene for at vi skulle tro på det? Så kan du kanskje si: 1) Det forteller Jesus selv. (Joh. 17: 3) 2) Legg merke til at Jesus sa at han hadde kunngjort sin Fars navn. (Joh. 17: 6, 26) Hva er hans personlige navn? Hva får det deg til å tenke på? — 2. Mos. 3: 14, 15; 34: 5—7.

Er du frelst?

Du kan svare: Ja, hittil. Jeg tar et lite forbehold fordi jeg er klar over Bibelens råd om at vi ikke bør være for sikre på vår stilling. Er du kjent med dette skriftstedet? (1. Kor. 10: 12) Så kan du kanskje si: Hva er grunnen til det? Apostelen Paulus skrev til mennesker som var født på ny og hadde håp om himmelsk liv. (Hebr. 3: 1) Han sa til dem: . . . (Hebr. 3: 12—14) Vi kan styrke vår tro ved å øke vår bibelkunnskap.

Eller du kan si: Til det kan jeg godt svare ja. Men er du klar over at Bibelen omtaler mer enn én frelse? Har du for eksempel tenkt over betydningen av Åpenbaringen 7: 9, 10, 14? . . . Noen skal altså bli frelst gjennom den kommende store trengsel for å leve her på jorden. — Matt. 5: 5.

Har du tatt imot Jesus som din personlige frelser?

Se side 217, under overskriften «Jesus Kristus».

 Dere sier at det bare er 144 000 som skal bli frelst

Du kan svare: Det var fint at du tok opp det spørsmålet, så jeg kan fortelle hva vi egentlig tror. Frelse kan oppnås av alle som vil vise sann tro på den foranstaltningen Gud har truffet gjennom Jesus. Men Bibelen sier at det bare er 144 000 som skal til himmelen for å være sammen med Kristus. Har du noen gang sett det i Bibelen? . . . Det står her i Åpenbaringen 14: 1, 3. Så kan du kanskje si: 1) Hva skal de gjøre i himmelen? (Åp. 20: 6) 2) Det er innlysende at de skal herske over noen. Hvem kan det være? . . . — Matt. 5: 5; 6: 10.