Gud

Definisjon: Det høyeste Vesen, hvis navn er Jehova. Det hebraiske språk bruker uttrykk for «Gud» som overbringer tanken om styrke, majestet, opphøyet stilling, fortreffelighet. Det finnes også falske guder, som står i opposisjon til den sanne Gud. Noen av dem har selv gjort seg til guder; andre er blitt gjort til gjenstand for tilbedelse av dem som tjener dem.

Har vi gode grunner for å tro på Gud?

Sal. 19: 2: «Himmelen forkynner Guds herlighet, hvelvingen forteller om hans henders verk.»

Sal. 104: 24: «[Jehova], hvor mange dine gjerninger er! Og alle har du gjort med visdom; jorden er full av det du har skapt.»

Rom. 1: 20: «Hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har menneskene helt fra skapelsen av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger.»

 Bladet New Scientist sa: «Den lekmannsoppfatning som går ut på at vitenskapsmenn har ’motbevist’ religionen, lever videre. Det er en oppfatning som vanligvis forutsetter at vitenskapsmennene er ikke-troende, at Darwin kom med den siste pinnen til Guds likkiste, og at en rekke vitenskapelige og teknologiske nyskapninger siden da har utelukket muligheten for en oppstandelse. Det er en oppfatning som er fullstendig gal.» — 26. mai 1977, s. 478.

Et medlem av det franske vitenskapsakademi sa: «Den orden som preger naturen, ble ikke oppfunnet av menneskesinnet, og den er ikke et produkt av visse oppfatningsevner. . . . En slik orden forutsetter at det finnes en intelligens som har evnen til å organisere. En slik intelligens kan ikke være noen annen enn Gud.» — Dieu existe? Oui (Paris 1979), Christian Chabanis, som siterte Pierre-Paul Grassé, s. 94.

Vitenskapen har påvist over 100 grunnstoffer. Deres atomstruktur vitner om et komplisert innbyrdes matematisk forhold. Den orden og lovmessighet som preger det periodiske system, kan umulig skyldes tilfeldigheter.

Illustrasjon: Når vi ser et kamera, en radio eller en datamaskin, vet vi at dette må være en intelligent konstruktørs verk. Er det da fornuftig å si at langt mer kompliserte ting — øyet, øret, den menneskelige hjerne — ikke er en intelligent Skapers verk?

Se også sidene 348—350, under overskriften «Skapelse».

Er det onde og menneskenes lidelser beviser for at det ikke finnes noen Gud?

Tenk på disse eksemplene: Viser det at kniver er blitt brukt til å myrde folk med, at ikke noen har laget dem? Er det at jetfly blir brukt til å frakte bomber med i krigstid, et bevis for at ingen har konstruert dem? Eller er det ikke snarere den måten knivene og flyene blir brukt på, som skaper problemer?

Er det ikke en kjensgjerning at mange sykdommer skyldes menneskenes dårlige vaner, og at menneskene har ødelagt miljøet for seg selv og andre? Er ikke de krigene som menneskene utkjemper, en vesentlig årsak til  lidelsene? Er det ikke også slik at mens millioner lider av matmangel, er det mer enn nok mat i andre land, og at et grunnleggende problem er menneskenes griskhet? Alt dette vitner ikke om at det ikke finnes noen Gud, men om at menneskene misbruker sine gudgitte evner og jorden.

Bryr Gud seg egentlig om hvordan det går med oss mennesker?

Det gjør han! Tenk over følgende: Bibelen forteller at Gud gav menneskene en fullkommen start. (1. Mos. 1: 27, 31; 5. Mos. 32: 4) Men for at menneskene fortsatt skulle nyte godt av Guds gunst, måtte de være lydige mot sin Skaper. (1. Mos. 2: 16, 17) Hvis de var lydige, ville de fortsatt kunne leve som fullkomne mennesker — uten sykdom, lidelse og død. Skaperen ville gi dem den nødvendige veiledning og ved hjelp av sin makt beskytte dem mot ulykke. Men menneskene avviste Guds veiledning; de valgte å styre seg selv. Fordi de prøvde å gjøre noe som de ikke var skapt til, førte de ulykke over seg selv. (Jer. 10: 23; Fork. 8: 9; Rom. 5: 12) Men i århundrenes løp har Gud tålmodig vendt seg til dem som av kjærlighet til ham og hans veier er villige til å tjene ham. Han gir dem mulighet til å få del i alle de velsignelser som menneskene er blitt berøvet på grunn av sin ufullkommenhet og sitt vanstyre. (Åp. 21: 3—5) Ved sin Sønn har Gud truffet en foranstaltning for å gjenløse menneskene fra synd og død, og det er et enestående bevis for hans store kjærlighet til menneskene. (Joh. 3: 16) Gud har også fastsatt en tid da han skal ødelegge dem som ødelegger jorden, og la dem som elsker rett og rettferdighet, få glede seg over livet, i samsvar med hans opprinnelige hensikt. — Åp. 11: 18; Sal. 37: 10, 11; se også overskriftene «Lidelser» og «Det onde».

Er Gud en virkelig person?

Hebr. 9: 24: «Kristus . . . gikk inn i selve himmelen; nå skulle han for vår skyld tre fram for Guds ansikt [person, NV].»

Joh. 4: 24, NV: «Gud er en Ånd.»

Joh. 7: 28, NV: «Han som har sendt meg, er virkelig,» sa Jesus.

 1. Kor. 15: 44, EN: «Så visst som det gis et naturlig legeme, gis det òg et åndelig legeme.»

Har Gud slike følelser som vi setter i forbindelse med mennesker?

Joh. 16: 27: «Han selv [Faderen] elsker dere, fordi dere har elsket meg og trodd at jeg er utgått fra Gud.»

Jes. 63: 9: «I sin kjærlighet og medlidenhet løste han dem ut.»

1. Tim. 1: 11, NV: ’Den lykkelige Gud.’

Har Gud en begynnelse?

Sal. 90: 2: «Før fjellene ble født, før jorden og verden ble til, ja, fra evighet til evighet er du, Gud.»

Kan vi tro dette? Vi kan ikke fullt ut fatte det. Men det at vi ikke kan forstå det, er ikke god nok grunn til at vi bør forkaste tanken. Tenk over disse eksemplene: 1) Tiden. Ingen kan vise til et bestemt øyeblikk da tiden begynte. Og det er en kjensgjerning at selv om vårt liv er begrenset, er tiden ikke det. Vi nekter ikke å godta tidsbegrepet fordi det finnes trekk ved tiden som vi ikke fullt ut forstår. Nei, vi innordner tvert om vårt liv etter tiden. 2) Rommet. Astronomene er ikke i stand til å se noen begynnelse eller ende på verdensrommet. Jo lenger ut i verdensrommet de ser, jo mer er det utenfor. De nekter ikke å tro det som de faktiske forhold viser; mange omtaler verdensrommet som uendelig. Det samme prinsippet gjelder Guds eksistens.

Andre eksempler: 1) Astronomene forteller at temperaturen i solens kjerne er 15 millioner grader. Nekter vi å tro det fordi vi ikke fullt ut kan fatte hvor varmt det er? 2) De forteller at Melkeveien er så stor at en lysstråle som beveger seg med en hastighet på over 300 000 kilometer i sekundet, ville bruke 100 000 år på å krysse den. Er vi i stand til å fatte hvor store avstander det dreier seg om? Likevel godtar vi det, fordi det er vitenskapelig bevist.

Hva er mest fornuftig å tro — at universet er et produkt av en levende, intelligent Skaper, eller at det simpelthen må ha oppstått ved et tilfelle, av noe livløst, uten intelligent ledelse? Noen foretrekker å tro det siste, fordi de  ellers måtte erkjenne at det finnes en Skaper med egenskaper som de ikke fullt ut kan forstå. Men det er en kjent sak at vitenskapsmennene ikke fullt ut forstår funksjonen til genene i de levende celler, som avgjør hvordan cellene kommer til å vokse. De forstår heller ikke fullt ut hvordan hjernen virker. Men vil de benekte at genene og hjernen eksisterer? Bør vi egentlig vente at vi skal kunne forstå alt mulig som gjelder en Person som er så stor at han kunne frembringe hele det enorme universet med alle dets kompliserte livsformer?

Er det viktig å bruke Guds navn?

Rom. 10: 13: «Hver den som påkaller Herrens [Jehovas, NV] navn, skal bli frelst.»

Esek. 39: 6: «De skal få sanne at jeg er [Jehova].»

Jesus sa til sin Far: «Jeg har kunngjort dem [hans sanne etterfølgere] ditt navn og skal gjøre det igjen.» — Joh. 17: 26.

Se også sidene 194, 195, under «Jehova».

Spiller det noen rolle hvilken Gud vi tjener, så lenge vi har en religion?

1. Kor. 10: 20: «Det hedningene ofrer, ofrer de til onde ånder og ikke til Gud.»

2. Kor. 4: 4: «Denne verdens gud har blindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset som stråler fram fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde.» (Her blir Djevelen omtalt som en «gud». Se 1. Johannes 5: 19, LB; Åpenbaringen 12: 9.)

Matt. 7: 22, 23: «Mange skal si til meg [Jesus Kristus] på den dag: Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, og drevet ut onde ånder ved ditt navn, og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn? Men da skal jeg si dem rett ut: Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett!» (Det at vi kaller oss kristne, er ingen garanti for at vi tjener den sanne Gud på den måten han godkjenner.)

Se også sidene 321, 322, under overskriften «Religion».

 Hvis Jehova er den eneste sanne Gud, hva slags «Gud» er da Jesus?

Jesus omtalte sin Far som «den eneste sanne Gud». (Joh. 17: 3) Jehova sa selv: «Foruten meg er det ingen Gud.» (Jes. 44: 6) Apostelen Paulus skrev at for de sanne kristne «er det bare én Gud, Faderen». (1. Kor. 8: 5, 6) Det er ingen som Jehova; han deler ikke sin stilling med noen. Jehova står i skarp kontrast til alle gjenstander som blir tilbedt som guder, til mennesker som blir gjort til guder, og til Satan. Alle disse er falske guder.

Jesus ble omtalt i Bibelen som «en gud» og til og med som «Veldig Gud». (Joh. 1: 1, NV; Jes. 9: 6) Men det sies aldri at han er allmektig, slik Jehova er. (1. Mos. 17: 1) Det står at Jesus er «en utstråling [avglansen, EN] av Guds herlighet», men hans Far er kilden til denne herlighet. (Hebr. 1: 3) Jesus gjør ikke noe forsøk på å overta sin Fars stilling. Han sa: «Herren [Jehova, NV] din Gud skal du tilbe, og bare ham skal du tjene.» (Luk. 4: 8) Han er til «i Guds skikkelse», og Gud har befalt at «hvert kne skal bøye seg i Jesu navn», men alt dette skjer «til Gud Faders ære». — Fil. 2: 5—11, jevnfør NV; se også sidene 209—213.

Noen sier . . .

Jeg tror ikke på Gud

Du kan svare: Har du trodd på Gud før? . . . Var det noe spesielt som fikk deg til å trekke den slutning at det ikke finnes noen Gud? Så kan du kanskje si: Dette er et emne som jeg er svært interessert i, og jeg har tenkt mye på det. Jeg kunne ha lyst til å vise deg noen punkter som jeg synes er tankevekkende: . . . (Se underoverskriften «Har vi gode grunner for å tro på Gud?» på side 140, og sidene 348—350, under «Skapelse».)

Eller du kan si: Mener du at du ikke tror at det finnes en Skaper? Eller er det det at du har sett så mye hykleri blant dem som kaller seg kristne, at du ikke tror på det de lærer? — Hvis du får et bekreftende svar på det siste spørsmålet, kan du så kanskje si: Det er stor forskjell mellom kristenhetens kirkesamfunn og den sanne kristendom. Kristenheten har undertrykt folk, men kristendommen  har ikke gjort det. Kristenheten har gått i krig, men kristendommen har ikke noe med nasjonenes kriger å gjøre. Kristenheten har unnlatt å gi rett moralsk veiledning, men kristendommen har ikke det. Guds Ord, Bibelen, støtter ikke kristenheten. Tvert imot; den fordømmer den.

En annen mulighet: Jeg har hatt noen interessante samtaler med andre som har sagt det samme. Noen av dem sa at de rett og slett ikke kunne forene troen på Gud med alle lidelsene og all ondskapen i verden. Er det slik du ser det? (Hvis det er det, kan du bruke noe av stoffet på sidene 141, 142, under underoverskriften «Er det onde og menneskenes lidelser beviser for at det ikke finnes noen Gud?»)

Jeg tror bare det jeg kan se, og jeg har aldri sett Gud

Du kan svare: Det er mange som sier det. Og det er ikke så rart. Vi lever i et samfunn som legger stor vekt på materielle ting. Men samtidig vil vi jo være realistiske, ikke sant?

Så kan du kanskje si: 1) Finnes det ting som vi ikke kan se, men som vi tror er til, fordi vi har gode grunner for å tro det? Hva med den luften vi puster i? Vi føler den når det blåser. Vi merker det når lungene våre blir fylt med luft, selv om vi ikke kan se luften. Virkningene av den gjør at vi tror at den er der. 2) Vi kan ikke se tyngdekraften. Men når vi mister noe, ser vi den i virksomhet. Vi kan heller ikke se dufter, men vi kjenner dem. Vi kan ikke se lydbølgene, men vi merker virkningene. Vi tror følgelig på en rekke ting som vi ikke kan se — forutsatt at vi har gode grunner for å gjøre det. Er du ikke enig i det? 3) Har vi så beviser for at det finnes en usynlig Gud? (Bruk stoff på sidene 140, 141, under underoverskriften «Har vi gode grunner for å tro på Gud?»)

Jeg har mitt eget gudsbegrep

Du kan svare: Det var hyggelig å høre at du har tenkt over dette, og at du tror på Gud. Tør jeg spørre hvordan du oppfatter Gud? Så kan du kanskje si: Jeg er sikker på at du er enig i at det er viktig at vi forvisser oss om at det  vi tror på, stemmer med det Gud selv sier. Kan jeg få lov til å vise deg en interessant tanke i Bibelen i denne forbindelse? — Sal. 83: 19.