Helbredelse

Definisjon: Det å forårsake at en som har vært fysisk, mentalt eller åndelig syk, blir frisk. Noen hebraiske profeter i førkristen tid, Jesus Kristus og enkelte medlemmer av den første kristne menighet fikk ved hjelp av Guds ånd evnen til å utføre mirakuløs helbredelse.

Skjer mirakuløs helbredelse i vår tid ved hjelp av Guds ånd?

Kan evnen til å utføre mirakler komme fra en annen kilde enn den sanne Gud?

Moses og Aron trådte fram for farao i Egypt for å be om at Israel måtte få lov til å dra ut i ørkenen for å ofre til Jehova. For å vise at Gud var med dem, bad Moses Aron om å kaste ned staven sin, og den ble til en slange. Dette miraklet skjedde ved Guds kraft. Men så kom Egypts magi-praktiserende prester og kastet ned sine staver, og disse ble også til slanger. (2. Mos. 7: 8—12) Hvem var kilden til den kraft som stod bak deres mirakel? — Jevnfør 5. Mosebok 18: 10—12.

 Nå i det 20. århundre hender det at det skjer helbredelse ved bønn under møter som ledes av prester i kristenheten. I ikke-kristne religioner finnes det voodoo-prester, heksedoktorer, medisinmenn og andre som også foretar helbredelser. De benytter seg ofte av magi og spådomskunster. Noen som foretar «psykiske helbredelser», sier at det de gjør, ikke har noe med religion å gjøre. Kommer den helbredende kraften fra den sanne Gud i alle disse tilfellene?

Matt. 24: 24: «Falske messiaser og falske profeter skal stå fram og gjøre store tegn og under, for om mulig å føre vill selv de utvalgte.»

Matt. 7: 15—23: «Vokt dere for de falske profeter! . . . Mange skal si til meg på den dag: Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, og drevet ut onde ånder ved ditt navn, og gjort mange mektige gjerninger [mirakler, JB, NE, TEV] ved ditt navn? Men da skal jeg si dem rett ut: Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett!»

Blir vår tids oppsiktsvekkende helbredelser utført på samme måte som de mirakuløse helbredelser som Jesus og hans første disipler utførte?

Prisen: «Helbred syke, vekk opp døde, gjør spedalske rene, driv ut onde ånder. For intet har dere fått det, for intet skal dere gi det.» (Matt. 10: 8) (Følger vår tids helbredelsespredikanter Jesu bud om å gi det for intet?)

Helbredelsesprosent: «Alle i mengden prøvde å få røre ved ham; for det gikk ut fra ham en kraft som helbredet alle.» (Luk. 6: 19) «De bar til og med de syke ut på gatene og la dem på senger og bårer, for at iallfall skyggen av Peter kunne falle på dem når han gikk forbi. Også fra byene rundt Jerusalem kom det mengder av folk som bar med seg syke og slike som var besatt av urene ånder, og alle ble helbredet.» (Apg. 5: 15, 16) (Er det slik i vår tid at alle syke som går til religiøse som driver med helbredelse, eller til religiøse helligdommer, blir helbredet?)

Har medlemmene av de organisasjonene som de som helbreder ved bønn, tilhører, en livsførsel som viser at de har Guds ånd?

Er slike åndens frukter som kjærlighet, langmodighet,  mildhet og selvkontroll noe de, som gruppe betraktet, legger for dagen i spesiell grad? — Gal. 5: 22, 23, NV.

Kan det sies om dem at de ’ikke er av verden’, at de helt og holdent unnlater å engasjere seg i verdens politiske anliggender? Har de holdt seg fri for blodskyld i krigstid? Har de et godt omdømme fordi de unngår verdens umoralske oppførsel? — Joh. 17: 16; Jes. 2: 4; 1. Tess. 4: 3—8.

Kjennetegnes de sanne kristne i dag ved evnen til å utføre mirakuløs helbredelse?

Joh. 13: 35: «Har dere kjærlighet til hverandre, da skal alle kunne se at dere er mine disipler.» (Det var dette Jesus sa. Hvis vi virkelig tror på ham, ser vi etter kjærlighet, ikke etter mirakuløs helbredelse, som et kjennetegn på sann kristendom.)

Apg. 1: 8: «Dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner . . . like til jordens ender.» (Like før Jesus forlot sine apostler for å vende tilbake til himmelen, sa han at dette, ikke å helbrede, var det viktige arbeid de skulle utføre. Se også Matteus 24: 14; 28: 19, 20.)

1. Kor. 12: 28—30: «Gud satte i kirken [menigheten, EN] først noen til apostler, for det andre profeter, for det tredje lærere, deretter mektige gjerninger, nådegaver til å helbrede, hjelpetjenester, styringsoppgaver, ulike slag av tungetale. Er vel alle apostler? Er vel alle profeter eller lærere? Gjør vel alle mektige gjerninger, har alle nådegaven å helbrede?» (Bibelen viser altså tydelig at ikke alle sanne kristne skulle ha nådegaven å helbrede.)

Viser ikke Markus 16: 17, 18 at de som tror, skulle kjennetegnes ved evnen til å helbrede syke?

Mark. 16: 17, 18: «Disse tegn skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder, de skal tale nye tungemål, og de skal ta slanger i hendene; og om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem. De skal legge hendene på syke, så de blir friske.»

Disse versene forekommer i noen bibelhåndskrifter og oversettelser fra det femte og sjette århundre evt. Men de forekommer ikke i eldre greske håndskrifter, Codex  Sinaiticus og Codex Vaticanus (ms. 1209) fra det fjerde århundre. Dr. B. F. Westcott, en autoritet når det gjelder bibelhåndskrifter, sa at «versene . . . ikke er en del av den opprinnelige beretningen, men en tilføyelse». (An Introduction to the Study of the Gospels, London 1881, s. 338) I det femte århundre sa bibeloversetteren Hieronymus at «nesten alle greske kodekser mangler disse versene». (The Last Twelve Verses of the Gospel According to S. Mark, London 1871, J. W. Burgon, s. 53) New Catholic Encyclopedia (1967) sier: «Ordvalget og stilen er så totalt annerledes enn ordvalget og stilen i resten av evangeliet at det neppe kan ha vært Markus som skrev det [det vil si versene 9—20].» (Bd. IX, s. 240) (Se også fotnoten i 1978-overs.) Det finnes ingen beretninger om at de første kristne drakk gift eller tok slanger i hendene for å bevise at de hadde tro.

Hvorfor fikk de kristne i det første århundre slike nådegaver som evnen til å utføre mirakuløs helbredelse?

Hebr. 2: 3, 4: «Hvordan skal da vi slippe unna dersom vi ikke bryr oss om den frelse som er så mye større? Den ble først forkynt av Herren og siden stadfestet for oss av dem som hadde hørt ham. Også Gud har gitt den sitt vitnesbyrd, gjennom tegn og under og mange slags kraftige gjerninger, og ved å dele ut Den Hellige Ånds gaver etter sin vilje.» (Dette var overbevisende vitnesbyrd om at den kristne menighet, som da var ny, virkelig var av Gud. Men ville det være nødvendig å bevise det om og om igjen når det først var godtgjort?)

1. Kor. 12: 29, 30; 13: 8, 13: «Er vel alle profeter . . . har alle nådegaven å helbrede? Taler vel alle i tunger?» «Kjærligheten faller aldri bort. De profetiske gaver skal opphøre, tungene skal tie . . . Så blir de stående, disse tre: Tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.» (Når de mirakuløse gavene hadde tjent sin hensikt, skulle de opphøre. Men de uvurderlige egenskaper som er en frukt av Guds ånd, skulle fortsatt komme til uttrykk i sanne kristnes liv.)

Er det egentlig så farlig hvordan en person blir helbredet, så lenge han blir frisk?

2. Tess. 2: 9, 10: «Når Den Lovløse kommer, har han sin  kraft fra Satan, og han opptrer med stor makt [alle slags mirakler, JB] og med under og falske tegn. Med all slags urett forfører han dem som går fortapt, fordi de ikke tok imot og elsket sannheten, så de kunne bli frelst.»

Luk. 9: 24, 25: «Den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, han skal berge det. Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men mister seg selv og går til grunne?»

Har vi noe håp om helbredelse for all sykdom?

Åp. 21: 1—4: «Jeg så en ny himmel og en ny jord, for den første himmel og den første jord var borte . . . Han [Gud] skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som før var, er borte.»

Jes. 25: 8: «Han skal oppsluke døden for evig. Herren [Jehova] skal tørke tårene bort fra hvert ansikt.» (Se også Åpenbaringen 22: 1, 2.)

Jes. 33: 24: «Ingen borger skal si: ’Jeg er syk.’»

Noen sier . . .

Tror du på helbredelse?

Du kan svare: En som ikke tror at Gud har makt til å helbrede, tror ikke på Bibelen. Men jeg må si at jeg er betenkt når det gjelder den måten dette skjer på i dag. Så kan du kanskje si: 1) Kan jeg få lese et skriftsted for deg? Se om du legger merke til en fremgangsmåte som er svært annerledes enn den som brukes i dag. (Matt. 10: 7, 8) . . . La du også merke til noe Jesus her sa at disiplene kunne gjøre, men som de som helbreder i dag, ikke har kunnet gjøre? (De kan ikke vekke opp døde.) 2) Det er ikke vår oppgave å dømme andre, men det er verdt å merke seg at Matteus 24: 24 nevner visse ting som vi må være på vakt mot.

Eller du kan si: Jeg tror absolutt at det Bibelen sier om helbredelse, er sant. Men enhver helbredelse som skjer nå, er bare av midlertidig verdi, ikke sant? Alle dør allikevel.  Kommer det noen gang til å bli slik at alle som lever, vil ha god helse, og at ingen vil behøve å dø? — Åp. 21: 3, 4.