Helgener

Definisjon: Ifølge romersk-katolsk lære er helgener avdøde mennesker som nå er sammen med Kristus i himmelen, og som har fått anerkjennelse av kirken for sin sjeldne grad av hellighet og dyd. Den trosbekjennelsen som ble formulert på Trientkonsilet, fastslår at helgenene skal påkalles for at de skal gå i forbønn for en hos Gud, og at både helgenrelikvier og helgenbilder skal æres. Også andre religionssamfunn påkaller helgenenes hjelp. Noen religionssamfunn lærer at alle deres medlemmer er helgener i den forstand at de er hellige og fri for synd. Ordet «helgen» betyr egentlig «hellig». Bibelen omtaler «de hellige» en rekke ganger, men den bruker ikke dette uttrykket bare om personer som er i himmelen. Den omtaler blant annet Kristi 144 000 åndsavlede etterfølgere som hellige.

Lærer Bibelen at en person må ha oppnådd himmelsk herlighet før vedkommende kan bli anerkjent som hellig, som en helgen?

Det er riktig at Bibelen sier at det er hellige i himmelen. Jehova omtales som «hellig [gresk: hạgion]». (1. Pet. 1: 15, 16; se 3. Mosebok 11: 45.) Jesus Kristus betegnes som «Guds Hellige [hạgios]» på jorden og som «den hellige [hạgios]» i himmelen. (Mark. 1: 24; Åp. 3: 7, EG) Også englene er ’hellige’. (Apg. 10: 22, EG) Det samme greske grunnordet brukes i grunnteksten om et stort antall mennesker på jorden.

Apg. 9: 32, 36—41, EG: «Det hendte en gang at Peter, som reiste rundt overalt, også kom ned til de hellige [ha⁠gịous] i Lydda. I Joppe var det en kvinnelig disippel som het Tabitha [som døde] . . . [Peter] vendte . . . seg mot den døde og sa: ’Tabitha, reis deg!’ Hun åpnet øynene, og da hun fikk se Peter, satte hun seg opp i sengen. Han tok henne da ved hånden og hjalp henne opp. Så kalte han de hellige og enkene inn og stilte henne lys levende frem for dem.» (Det er tydelig at de «hellige» som er omtalt her,  ennå ikke var i himmelen. Det var heller ikke bare en framstående person som Peter som ble betraktet som hellig.)

2. Kor. 1: 1; 13: 12, EG: «Paulus, ved Guds vilje Kristi Jesu apostel, og Timotheos vår bror, sender sin hilsen til Guds kirke i Korint og ellers til alle de hellige [hagịois] i hele Akaia.» «Hils hverandre med et hellig kyss. Alle de hellige hilser dere.» (Alle disse første kristne, som var renset ved Kristi blod og satt til side for å tjene Gud som Kristi framtidige medarvinger, ble omtalt som hellige. Det var ikke nødvendig å vente til etter at de hadde dødd, med å anerkjenne dem som hellige, som helgener.)

Er det bibelsk å be til «helgener» for at de skal gå i forbønn for oss hos Gud?

Jesus Kristus sa: «Slik skal dere da be: Fader vår, du som er i himmelen!» Våre bønner skal altså rettes til Faderen. Jesus sa også: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten gjennom meg. . . . hver bønn bedt i mitt navn vil jeg oppfylle.» (Matt. 6: 9; Joh. 14: 6, 14, EG) Jesus viste altså at det bare var han som skulle gå i forbønn for menneskene hos Gud. Apostelen Paulus støttet dette da han sa: «Kristus Jesus er død, ja, oppstanden, og troner ved Guds høyre hånd, og går nå i forbønn for oss.» «Alltid lever han og kan gå i forbønn for dem.» (Rom. 8: 34; Hebr. 7: 25, EG) Vi ønsker naturligvis at våre bønner skal bli hørt av Gud. Vil det ikke da være forstandig å henvende seg til ham i samsvar med veiledningen i hans Ord? (Se også sidene 260, 261, under overskriften «Maria».)

Ef. 6: 18, 19, EG: «Vær våkne, vær utholdende, og gå i forbønn for alle de hellige [hagịon] — også for meg, så de rette ord blir lagt i min munn, og jeg fritt og klart kan forkynne evangeliets mysterium.» (Uthevet av oss) (Her blir vi oppfordret til å gå i forbønn for de hellige. Vi blir ikke oppfordret til å be til dem eller til å be dem om å gå i forbønn for oss. New Catholic Encyclopedia, 1967, bd. XI, s. 670, sier: «I NT [Det nye testamente] blir som oftest alle bønner, både private og offentlige, liturgiske bønner, rettet til Gud, Faderen, gjennom Kristus.»)

Rom. 15: 30: «Jeg ber dere, brødre, ved vår Herre Jesus Kristus og ved den kjærlighet som Ånden gir: Kjemp  sammen med meg ved å be for meg til Gud.» (Apostelen Paulus, som selv var en av de hellige, bad sine medkristne, som også var hellige, om å be for ham. Men legg merke til at Paulus ikke rettet sine bønner til de andre hellige. Deres bønner for ham erstattet heller ikke det personlige, nære forhold Paulus selv hadde til Faderen gjennom bønn. Jevnfør Efeserne 3: 11, 12, 14.)

Hvordan bør vi betrakte det å ære relikvier og helgenbilder?

New Catholic Encyclopedia innrømmer: «Det vil således være forgjeves å søke å finne støtte for relikviekultusen i Det gamle testamente. Heller ikke i Det nye testamente blir relikvier viet særlig oppmerksomhet. . . . Det ser ut til at [«kirkefaderen»] Origenes har betraktet denne skikken som et hedensk uttrykk for respekt for en materiell gjenstand.» — (1967) bd. XII, s. 234, 235.

Det er verdt å merke seg at Gud begravde Moses, og ingen mennesker har funnet ut hvor graven hans var. (5. Mos. 34: 5, 6) Men Judas 9 forteller at overengelen Mikael var i strid med Djevelen om legemet til Moses. Hvorfor? Gud hadde gjort det klart at han hadde til hensikt å fjerne det på en slik måte at mennesker ikke skulle kunne finne det. Ønsket Motstanderen å lede menneskene til det legemet, slik at det kunne bli stilt ut, vist ære og kanskje dyrket?

Om det å ære bilder av «helgener» — se overskriften «Billeddyrkelse».

Hvorfor blir de katolske «helgener» fremstilt med glorie?

New Catholic Encyclopedia sier: «Det vanligste attributt, som er anbrakt på alle helgener, er nimbusen (skyen), en lysende, skarpt tegnet figur som omgir helgenens hode. Den har en førkristen opprinnelse, og det finnes eksempler i hedensk inspirert hellenistisk kunst. Mosaikkarbeider og mynter viser at glorien ble brukt i forbindelse med halvguder og guddommer som Neptun, Jupiter, Bacchus og spesielt Apollo (solguden).» — (1967) bd. XII, s. 963.

 The New Encyclopædia Britannica forteller: «I hellenistisk og romersk kunst fremstilles ofte solguden Helios og romerske keisere med en strålekrans. Denne formen ble unngått i tidlig kristen kunst på grunn av den hedenske opprinnelsen, men kristne keisere lot seg fremstille med en enkel sirkelformet glorie på sine offisielle portretter. Fra midten av det fjerde århundre ble også Kristus fremstilt med dette keiserlige attributtet . . . først i det sjette århundre ble det vanlig å fremstille Jomfru Maria og andre helgener med glorie.» — (1976) Micropædia, bd. IV, s. 864.

Er det riktig å blande kristendom med bruk av hedenske symboler?

«Hva samfunn kan lyset ha med mørket? Hva samklang kan der være mellom Kristus og Beliar? eller hva fellesskap mellom troende og vantro? Hva har avgudsbilder å gjøre i Guds tempel? — Og den levende Guds tempel, det er vi . . . ’Dra derfor bort fra dem, og hold dere for dere selv, sier Herren. Rør ikke ved noe urent, så skal jeg ta imot dere og være en far for dere, og dere skal være sønner og døtre for meg, sier Herren, den Allmektige.’» — 2. Kor. 6: 14—18, EG.

Kan det være slik at alle medlemmer av en religiøs gruppe er hellige og således fri for synd?

Det er riktig at alle de som tilhørte den kristne menighet i det første århundre, var hellige. (1. Kor. 14: 33, 34, EN, EG; 2. Kor. 1: 1; 13: 12) Det sies at de hadde fått «tilgivelse for syndene», og at de var «helliget» av Gud. (Apg. 26: 18; 1. Kor. 1: 2) De hevdet likevel ikke at de var fri for all synd. De var født som etterkommere av synderen Adam. Denne arven medførte at de ofte måtte kjempe for å gjøre det som var rett, slik apostelen Paulus ydmykt erkjente. (Rom. 7: 21—25) Og apostelen Johannes sa med klare ord: «Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss.» (1. Joh. 1: 8) Det å være hellig i den forstand dette uttrykket brukes om Kristi sanne etterfølgere, betyr altså ikke å være fri for all synd i kjødet.

 Med hensyn til hvorvidt alle sanne kristne i dag er hellige som kan se fram til himmelsk liv — se sidene 185—189.

Noen sier . . .

Tror du på helgenene?

Du kan svare: Hvilke helgener er det du tenker på? — Hvis vedkommende nevner Maria og/eller apostlene, kan du kanskje si: 1) Ja, de er omtalt i Bibelen, og jeg tror på det som er skrevet der. Men jeg er spesielt interessert i hva de gjør i dag, og hvordan det berører oss. Synes ikke du også at det er et interessant spørsmål? . . . Jeg har funnet noe svært interessant om dem her i Bibelen, og jeg vil gjerne få vise deg det. (Åp. 5: 9, 10) [De fleste norske oversettelser sier her noe i likhet med «de skal herske på jorden» (1978-overs.). Men EG sier «som konger skal de herske over jorden». UO har «rå over jorden», og NV sier «herske som konger over jorden». Se kommentaren om den greske grammatikken på side 188, under «Himmelen».] 2) Hvordan vil det være å leve under et slikt styre? — Åp. 21: 2—4.

Eller du kan si (hvis du har vært katolikk): Jeg feiret selv helgenenes høytidsdager i mange år og bad regelmessig til dem. Men så leste jeg noe i Bibelen som fikk meg til å revurdere det jeg holdt på med. Kan jeg få lov til å vise deg det? (Se side 165.)