Jøder

Definisjon: Slik ordet blir brukt i dag, sikter det til mennesker av hebraisk avstamning og mennesker som har gått over til jødedommen. Bibelen henleder også oppmerksomheten på at det finnes kristne som er åndelige jøder, og som utgjør «Guds Israel».

 Er de kjødelige jøder i vår tid Guds utvalgte folk?

Det er en oppfatning som mange jøder har. Encyclopaedia Judaica (Jerusalem 1971, bd. 5, sp. 498) sier: «DET UTVALGTE FOLK, en vanlig betegnelse på Israels folk, som uttrykker den tanke at Israels folk står i et spesielt og enestående forhold til den universelle guddom. Dette har vært en sentral tanke i hele den jødiske tenknings historie.» — Se 5. Mosebok 7: 6—8; 2. Mosebok 19: 5.

Mange i kristenheten deler denne oppfatningen. I avisen Journal and Constitution (Atlanta, Georgia, 22. jan. 1983, s. 5-B) stod det: «I strid med kirkesamfunnenes århundregamle lære om at Gud ’forkastet sitt folk Israel’ og erstattet dem med et ’nytt Israel’, sier han [Paul M. Van Buren, en teolog ved Temple universitet i Philadelphia] at kirkesamfunnene nå erklærer at ’pakten mellom Gud og jødefolket er evig. Protestanter og katolikker på begge sider av Atlanteren har foretatt denne forbausende helomvendingen’.» The New York Times (6. feb. 1983, s. 42) tilføyde: «’Mange føler seg tiltrukket av tanken på Israels evangeliske rett og troen på at alt det Israel gjør, må støttes, fordi Gud står på Israels side,’ sa Timothy Smith, professor i teologi ved Johns Hopkins universitet og en wesleyansk evangelisk kristen.» Noen i kristenheten gjør regning med at hele det kjødelige Israel kommer til å omvende seg og bli frelst. Andre mener at det alltid har vært et ubrytelig bånd mellom Gud og Israel, og derfor trekker de den slutning at det bare er hedningefolkene som må forlikes med Gud gjennom Kristus.

Tenk over dette: Da israelittene kom tilbake til sitt land etter fangenskapet i Babylon, skulle de gjenopprette den sanne tilbedelse i dette gudgitte landet. En av de første oppgavene de gikk i gang med, var å gjenoppbygge Jehovas tempel i Jerusalem. Men etter at Jerusalem ble ødelagt av romerne i år 70 evt., er templet aldri blitt gjenoppbygd. På det tidligere tempelområdet står det nå en muhammedansk helligdom. Hvis jødene, som sier at de er underlagt Moseloven, i dag befant seg i Jerusalem som Guds utvalgte folk, ville de ikke da ha gjenoppbygd det templet som var viet til tilbedelsen av Gud?

Matt. 21: 42, 43: «Da sa Jesus til dem [overprestene og jødenes eldste i Jerusalem]: ’Har dere aldri lest i skriftene:  Den steinen bygningsmennene vraket, er blitt hjørnestein. Dette er Herrens eget verk, underfullt er det i våre øyne. Derfor sier jeg dere: Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til et folk som bærer dets frukter.’»

Matt. 23: 37, 38: «Jerusalem, Jerusalem, du som slår profetene i hjel og steiner dem som blir sendt til deg! Hvor ofte ville jeg ikke samle dine barn, som en høne samler kyllingene under sine vinger. Men dere ville ikke. Så hør: Huset deres blir forlatt!»

Utgjør Guds pakt med Abraham en forsikring om at jødene fortsatt er Guds utvalgte folk?

Gal. 3: 27—29: «Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus. Her er det ikke jøde eller greker, slave eller fri, mann og kvinne. Dere er alle én, i Kristus Jesus. Og hører dere Kristus til, er dere Abrahams ætt og arvinger ifølge løftet.» (Fra Guds synspunkt er det følgelig ikke lenger det at noen er kjødelige etterkommere av Abraham, som avgjør om de er Abrahams ætt.)

Kommer alle jøder til å bli omvendt til troen på Kristus og oppnå evig frelse?

Rom. 11: 25, 26: «Brødre, jeg vil si dere en hemmelighet, så dere ikke skal ha for store tanker om deres egen forstand: En del av Israel er blitt forherdet, inntil folkeslagene er kommet inn i fullt tall. På denne måten [således, EN; slik, NTM, KJ; gresk: houtos] skal hele Israel bli frelst.» (Legg merke til at «hele Israel» blir frelst, ikke ved at alle jøder blir omvendt, men som følge av at mennesker fra folkeslagene ’kommer inn’. Noen oversettere gjengir vers 26 på denne måten: «Da vil hele Israel bli frelst.» [UO; se også NKO.] Men A Manual Greek Lexicon of the New Testament [Edinburgh 1937, G. Abbott-Smith, s. 329] sier at houtos betyr «på denne måten, slik, således».)

For å få den rette forståelse av det som står i Romerne 11: 25, 26, må vi også ta i betraktning det som står tidligere i Romerne: «Rett jøde er ikke den som er jøde i det ytre, og den rette omskjærelse skjer ikke i det ytre, på kroppen. Jøde er den som er jøde i det indre, og omskåret er den som er omskåret på hjertet, ikke etter lovens bokstav, men ved Ånden.» (2: 28, 29) «Ikke alle israelitter tilhører virkelig Israel.» — 9: 6.

 Må jødene tro på Jesus Kristus for å bli frelst?

Jesaja 53: 1—12 forutsa at Messias skulle dø ’for å ta på seg manges synder og gå i forbønn for syndere’. Daniel 9: 24—27 satte Messias’ komme og død i forbindelse med at ’synden skulle ta slutt og skylden bli strøket ut’. Begge disse skriftstedene viser at jødene trengte forbønn og tilgivelse. Kunne de vente at de kunne forkaste Messias og likevel bli godkjent av Ham som hadde sendt ham?

Apg. 4: 11, 12: «[Apostelen Peter ble drevet av den hellige ånd til å si følgende om Jesus Kristus til jødenes rådsherrer og de eldste i Jerusalem:] Han er den steinen dere bygningsmenn vraket, men som er blitt hjørnestein. Det er ikke frelse i noen annen, for i hele verden er det blant mennesker ikke gitt noe annet navn som vi kan bli frelst ved.» (Selv om de kjødelige jøder som folk betraktet ikke lenger nyter godt av noen spesiell gunst fra Guds side, er veien åpen for jøder som enkeltpersoner, akkurat som for mennesker fra alle andre folkeslag, til å oppnå den frelse som er tilgjengelig gjennom Jesus, Messias.)

Er det som skjer i Israel i vår tid, en oppfyllelse av Bibelens profetier?

Esek. 37: 21, 22: «Så sier Herren [Jehova]: Se, jeg henter israelittene fra de folkeslagene de drog bort til. Jeg samler dem fra alle kanter og fører dem til deres eget land. Så gjør jeg dem til ett folk i landet, på Israels-fjellene. De skal alle ha én og samme konge.» (Vår tids Israel er ikke en nasjon med en konge i Davids kongelige slektslinje. Israel er en republikk.)

Jes. 2: 2—4: «I de siste dager skal det skje at [Jehovas] tempelberg skal stå grunnfestet høyt over alle fjell og løfte seg opp over høydene. Dit skal alle folkeslag strømme. Mange folk drar av sted og sier: ’Kom, la oss gå opp til [Jehovas] fjell, til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi kan ferdes på hans stier!’ . . . De skal smi sine sverd om til plogskjær og spydene til vingårdskniver. Folk skal ikke mer løfte sverd mot folk og ikke lenger lære å føre krig.» (Det står ikke noe «Jakobs Guds hus» i Jerusalem i dag der hvor templet lå i gammel tid, men en muhammedansk helligdom. Og det er ingen tegn som tyder på  at Israel eller dets naboland vil «smi sine sverd om til plogskjær». De setter sin lit til sin militære beredskap for å overleve.)

Jes. 35: 1, 2: «Ørken og villmark skal glede seg, ødemarken skal juble og blomstre. Den skal blomstre rikt som liljen og juble, ja rope av fryd. Libanons herlighet får den i gave, Karmels og Sarons prakt. Folket skal få se [Jehovas] herlighet, stråleglansen fra vår Gud.» (Israel har satt i gang bemerkelsesverdige skogplantningsprogrammer og bygd imponerende vanningsanlegg. Men landets ledere gir ikke Gud æren. Som en tidligere statsminister, David Ben-Gu⁠ri⁠on, sa: «Israel er fast besluttet på å . . . innta ørkenen og få den til å blomstre ved vitenskapens hjelp og viljen til å utføre pionerarbeid og til å forvandle landet til en bastion for demokratiet.»)

Sak. 8: 23: «I de dager skal ti menn av alle tungemål og folk gripe fatt i kappefliken til én jødisk mann og si: ’La oss få gå med dere, for vi har hørt at Gud er med dere.’» (Hvilken Gud er det denne profetien taler om? På hebraisk forekommer hans navn [יהוה, som vanligvis blir oversatt med Jehova] over 130 ganger bare i denne ene boken i de hellige skrifter. Når noen bruker dette navnet i vår tid, trekker folk da den slutning at vedkommende må være jøde? Nei, for i mange hundre år har det jødiske folk som et hele ikke engang villet uttale Guds personlige navn på grunn av overtro. Det at den religiøse interessen for det kjødelige Israel har fått et oppsving i den senere tid, har ingen forbindelse med denne profetien.)

Hvordan skal vi så betrakte det som skjer i vår tids Israel? Ganske enkelt som en del av den verdensomfattende utvikling som er forutsagt i Bibelen. Den omfatter kriger, lovløshet, avtagende kjærlighet til Gud og kjærlighet til penger. — Matt. 24: 7, 12; 2. Tim. 3: 1—5.

Blant hvem får profetiene om Israels gjenopprettelse sin oppfyllelse i vår tid?

Gal. 6: 15, 16: «Det som betyr noe, er verken å være omskåret eller uomskåret, men å være en ny skapning. Fred og miskunn være med dem som følger denne rettesnor, og over Guds Israel!» (Det som avgjør om noen tilhører «Guds  Israel», er følgelig ikke lenger om de følger det kravet som ble pålagt Abraham om at alle menn i hans familie skulle omskjæres. Som det fremgår av Galaterne 3: 26—29, er det de som hører Kristus til og er åndsavlede sønner av Gud, som er «Abrahams ætt».)

Jer. 31: 31—34: «Se dager skal komme, sier [Jehova], da jeg slutter en ny pakt med Israels ætt og Judas ætt . . . Da skal ingen lenger lære sin neste og sin bror og si: ’Kjenn [Jehova]!’ For de skal alle kjenne meg, både små og store, sier [Jehova].» (Denne nye pakt ble ikke inngått med det kjødelige Israel, men med Jesu Kristi trofaste etterfølgere, som fikk håp om himmelsk liv. Da Jesus innstiftet høytiden til minne om sin død, gav han dem et beger med vin og sa: «Denne kalk er den nye pakt i mitt blod.» [1. Kor. 11: 25])

Åp. 7: 4: «Jeg hørte tallet på dem som hadde fått seglet: Det var 144 000, fra alle stammene i Israels folk.» (Men i de etterfølgende versene er «Levi stamme» og «Josefs stamme» nevnt. Disse var ikke tatt med på lister over det kjødelige Israels 12 stammer. Det er interessant at de som hadde fått seglet, kom «fra alle stammene», men Dans stamme og Efraims stamme er ikke nevnt. [Jevnfør 4. Mosebok 1: 4—16.] Det må her siktes til det åndelige Guds Israel, til dem som ifølge Åpenbaringen 14: 1—3 skal være sammen med Kristus i hans himmelske rike.)

Hebr. 12: 22: «Dere er kommet til fjellet Sion, til den levende Guds by, det himmelske Jerusalem, til ti tusener av engler.» (Sanne kristne ser følgelig hen til det «himmelske Jerusalem», ikke det jordiske Jerusalem, for å se Guds løfter gå i oppfyllelse.)