Kristi gjenkomst
Kristi gjenkomst
Definisjon: Før Jesus Kristus forlot jorden, lovte han å vende tilbake. Store begivenheter i forbindelse med Guds rike er knyttet til dette løftet. Vi bør merke oss at det er en forskjell mellom et komme og et nærvær. En persons komme (som er knyttet til hans ankomst eller gjenkomst) finner sted på et bestemt tidspunkt, og hans nærvær kan deretter strekke seg over flere år. I Bibelen blir det greske ordet ẹrkhomai (som betyr «å komme») også brukt om at Jesus vender sin oppmerksomhet mot en viktig oppgave på et bestemt tidspunkt i løpet av sitt nærvær, nemlig oppgaven som Jehovas domsfullbyrder i krigen på Guds, den Allmektiges, store dag.
Finner de begivenhetene som er knyttet til Kristi nærvær, sted i løpet av en svært kort tidsperiode eller i løpet av flere år?
Matt. 24: 37—39: «Som det var i Noahs dager, slik skal det være når Menneskesønnen kommer [slik skal Menneskesønnens nærvær (gresk: parousịa) være, NV; se også Yg, Ro, ED]. For i tiden før storflommen spiste og drakk de, giftet seg og giftet bort, like til den dag da Noah gikk inn i arken, og de skjønte ingenting før flommen kom og tok dem alle. Slik skal det også være når Menneskesønnen kommer [gresk: parousịa].» («Noahs dager», som er beskrevet her, strakte seg over en periode på mange år. Jesus sammenlignet sitt nærvær med det som skjedde den gang.)
I Matteus 24: 37 er det greske ordet parousịa brukt. Det betyr bokstavelig «væren ved siden av». Liddell og Scotts Greek-English Lexicon (Oxford 1968) oppgir som første betydning av parousịa det engelske ordet for «nærvær, av personer». Hva ordet betyr, fremgår tydelig av Filipperne 2: 12 (EN), hvor Paulus nevner sitt nærvær (parousịa) som en kontrast til sitt fravær (apousịa). Men i Matteus 24: 30, hvor det står at «Menneskesønnen [skal] komme på himmelens skyer med stor makt og herlighet» som Jehovas domsfullbyrder i Harmageddon-krigen, er det det greske ordet erkhọmenon som er brukt. Noen oversettere gjengir begge disse greske ordene med ’komme’, men de som er mer nøyaktige, får fram forskjellen.
Skal Kristus komme igjen på en slik måte at mennesker kan se det med det bokstavelige øye?
Joh. 14: 19: «Om en liten stund ser ikke verden meg mer. Men dere [Jesu trofaste apostler] ser meg, for jeg lever, og dere skal også leve.» (Jesus hadde lovt apostlene at han skulle komme igjen og ta dem med seg til himmelen for at de skulle være sammen med ham. De skulle få se ham, for de skulle bli åndeskapninger i likhet med ham. Men verden skulle ikke få se ham igjen. Jevnfør 1. Timoteus 6: 16.)
Apg. 13: 34, EN: «Han [Gud] har oppreist ham [Jesus] fra de døde, så han ikke mer skal vende tilbake til tilintetgjørelse [forgjengelighet, NV].» (Menneskelige legemer er forgjengelige. Det er derfor 1. Korinter 15: 42, 44 [EN] bruker ordet «forgjengelighet» som en parallell til «et naturlig [kjødelig] legeme». Jesus skulle aldri mer få et slikt legeme.)
Joh. 6: 51: «Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Den som spiser av dette brød, skal leve til evig tid. Og det brød jeg vil gi, er mitt legeme som jeg gir til liv for verden.» (Når Jesus har gitt sitt legeme, tar han det ikke tilbake igjen. Han vil ikke frata menneskeheten godene av det offer han brakte da han gav sitt fullkomne menneskeliv.)
Se også side 69, under «Bortrykkelsen».
Hva betyr det at Jesus skulle komme igjen «på samme måte» som han fór opp til himmelen?
Apg. 1: 9—11: «Han [ble] løftet opp mens de [apostlene] så på, og en sky skjulte ham for øynene deres. Da de stod og stirret opp mot himmelen og så etter ham idet han drog bort, stod med ett to menn i hvite klær foran dem og sa: ’Galileere, hvorfor står dere og ser opp mot himmelen? Denne Jesus som ble tatt opp til himmelen fra dere, han skal komme igjen på samme måte som dere har sett ham fare opp til himmelen.’» (Legg merke til at det står «på samme måte», ikke «i samme legeme». På hvilken «måte» drog han bort? Som vers 9 viser, ble han skjult og kunne ikke ses lenger. Det var bare disiplene som så at han ble løftet opp. Verden i sin alminnelighet var ikke klar over hva som skjedde. Det samme skulle være tilfellet når Kristus kom tilbake.)
Hva betyr det at han «kommer i skyene», og at «hvert øye skal se ham»?
Åp. 1: 7: «Se, han kommer i skyene! Hvert øye skal se ham, også de som har gjennomboret ham, og alle jordens folk skal bryte ut i klagerop over ham.» (Se også Matteus 24: 30; Markus 13: 26; Lukas 21: 27.)
Hva viser «skyene»? At hans komme skulle være usynlig. Når et fly befinner seg inne i et skylag eller over skyene, kan folk nede på jorden som oftest ikke se det, selv om de kan høre larmen fra motorene. Jehova sa til Moses: «Jeg vil komme til deg i en tett sky.» Moses så ikke Gud, men skyen var et tegn på Jehovas usynlige nærvær. (2. Mos. 19: 9; se også 3. Mosebok 16: 2; 4. Mosebok 11: 25.) Hvis Kristus skulle komme synlig på himmelen, er det innlysende at ikke «hvert øye» ville kunne se ham. Hvis han for eksempel kom over Australia, ville ikke folk i Europa, Afrika og Amerika kunne se ham, ville de vel?
I hvilken forstand skal ’hvert øye se ham’? De vil kunne forstå av det som skjer på jorden, at han er usynlig nærværende. I Johannes 9: 41 leser vi om en annen måte å «se» på enn med det bokstavelige øye: «Jesus svarte [fariseerne]: ’Var dere blinde, hadde dere ingen skyld. Men nå sier dere at dere er seende, derfor er og blir dere skyldige.’» (Jevnfør Romerne 1: 20.) Etter Kristi gjenkomst er det noen som viser tro; de ser tegnet på hans nærvær. Andre forkaster bevisene, men når Kristus går til handling som Guds domsfullbyrder, når han viser sin store makt og ødelegger de onde, vil også de se at dette ikke kommer fra mennesker, men fra himmelen. De vil vite hva som skjer, fordi de er blitt advart på forhånd. De kommer til å «bryte ut i klagerop» på grunn av det som rammer dem.
Hvem er «de som har gjennomboret ham»? I bokstavelig forstand var det de romerske soldatene som gjorde det da Jesus ble henrettet. Men de er døde for lenge siden. Dette må derfor sikte til mennesker som på lignende måte ’gjennomborer’ Kristi sanne etterfølgere eller behandler dem dårlig i de «siste dager». — Matt. 25: 40, 45.
Kan vi virkelig si at en person har «kommet» eller er «nærværende», hvis ingen kan se ham?
Apostelen Paulus talte om at han var «fraværende med legemet, men nærværende med ånden» i menigheten i Korint. — 1. Kor. 5: 3, EN.
Jehova sa at han skulle «stige ned» for å forvirre språket til dem som bygde på Babels tårn. (1. Mos. 11: 7) Han sa også at han ’steg ned’ for å fri Israel fra egypterne. Og Gud forsikret Moses om at ’han selv skulle gå med’ for å føre Israel til det lovte land. (2. Mos. 3: 8; 33: 14) Men det var aldri noe menneske som så Gud. — 2. Mos. 33: 20; Joh. 1: 18, NV.
Hva er noen av de begivenhetene som Bibelen setter i forbindelse med Kristi nærvær?
Dan. 7: 13, 14: «Se, med himmelens skyer kom det en som var lik en menneskesønn [Jesus Kristus]. Han nærmet seg den gamle av dager [Jehova Gud] og ble ført fram for ham. Han fikk herredømme, ære og rike; folk og stammer med ulike språk, alle folkeslag skal tjene ham.»
1. Tess. 4: 15, 16, EN: «Dette sier vi eder med et ord av Herren at vi som lever, som blir tilbake inntil Herren kommer [gresk: parousịa], skal ingenlunde komme i forveien for de hensovede; for Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først oppstå.» (De som skal herske med Kristus, skulle bli oppreist for å være sammen med ham i himmelen — først de som hadde dødd i tidligere tider, og så de som døde etter Herrens gjenkomst.)
Matt. 25: 31—33: «Når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin trone i herlighet, og alle folkeslag skal samles foran ham. Han skal skille dem fra hverandre, som en gjeter skiller sauene fra geitene, og stille sauene til høyre for seg, og geitene til venstre.»
2. Tess. 1: 7—9: «Dere som lider trengsler, skal han gi lindring sammen med oss. Slik skal det gå til når Herren Jesus åpenbarer seg fra himmelen sammen med sine engler i makt og velde. Han kommer med flammende ild og fører straff over dem som ikke kjenner Gud og som ikke er lydige mot vår Herre Jesu evangelium. Deres straff blir en evig fortapelse [tilintetgjørelse, NV] borte fra Herrens ansikt og fra hans herlighet og makt.»
Luk. 23: 42, 43, NV: «Han [den medfølende ugjerningsmannen som ble pælfestet ved siden av Jesus] sa videre: ’Jesus, husk meg når du kommer i ditt rike.’ Og han sa til ham: ’I sannhet sier jeg deg i dag: Du skal være med meg i Paradiset.’» (Under Jesu styre kommer hele jorden til å bli et paradis; de døde som er i Guds minne, vil bli oppreist og få mulighet til å oppnå evig liv på jorden under fullkomne forhold.)
Se også sidene 77—81, under overskriften «De siste dager».