Skapelse

Definisjon: Skapelse betyr, slik det forklares i Bibelen, at den allmektige Gud konstruerte og dannet universet, innbefattet åndepersoner og alle de grunnleggende slagene av liv på jorden.

Er det fornuftig å tro på en skapelse i vår moderne, vitenskapelige verden?

«Universets naturlover er så nøyaktige at det ikke er noe problem for oss å bygge et romskip og sende det til månen, og vi kan beregne turen med brøkdelen av et sekunds nøyaktighet. Disse lovene må ha blitt fastsatt av noen.» — Uttalt av Wernher von Braun, som hadde mye å gjøre med de amerikanske astronautenes måneferder.

 Det fysiske univers: Hvis du fant et presisjonsur, ville du da trekke den slutning at det var dannet ved at noen støvpartikler rent tilfeldig hadde blåst sammen? Nei, det ville være innlysende at det var laget av en intelligent konstruktør. Det finnes et annet «ur», som er mye mer avansert. Planetene i vårt solsystem og stjernene i hele universet beveger seg med større presisjon enn de fleste ur mennesker har laget. Den galaksen som vårt solsystem er en del av, består av over 100 milliarder stjerner, og astronomene regner med at det finnes 100 milliarder slike galakser i universet. Hvis et ur må være laget av en intelligent konstruktør, er det ikke da innlysende at det samme må gjelde universet, som er mye større og langt mer komplisert? Bibelen sier at konstruktøren er «[Jehova] Gud, som skapte himmelen og spente den ut». — Jes. 42: 5; 40: 26; Sal. 19: 2.

Planeten jorden: Sett at du var på vei gjennom en gold ørken og kom til et vakkert hus som var velutstyrt på alle måter, og hvor det var rikelig med mat. Ville du da ha trodd at det var blitt til ved en tilfeldig eksplosjon? Nei, du ville ha forstått at det var blitt bygd av en som hadde stor forstand. Forskerne har ennå ikke funnet liv på noen andre planeter i vårt solsystem enn på jorden; det tilgjengelige bevismateriale tyder på at det ikke er liv på de andre planetene. Som boken Jorden sier, er denne planeten «universets store under, som en egen verden». (Oslo 1964, Arthur Beiser, norsk utgave ved Hasse Raastad, s. 10) Avstanden mellom jorden og solen er nøyaktig slik den må være for at det skal kunne bo mennesker her, og jorden beveger seg med akkurat den hastighet som den må ha for at den skal holde seg i sin bane. Atmosfæren, som er av et slag som en bare har funnet rundt jorden, består av gasser i et forhold som er nøyaktig slik det må være for at livet skal kunne opprettholdes. Jordens innbyggere får mat på grunn av et komplisert samspill mellom sollys, karbondioksid fra luften og vann og mineraler fra den fruktbare jorden. Skyldes alt dette en ukontrollert eksplosjon i verdensrommet? Bladet Science News sier: «Det later til at slike spesielle og fullstendig riktige forhold neppe kan ha oppstått ved en tilfeldighet.» (24. og 31. aug. 1974, s. 124) Bibelen inneholder en fornuftig konklusjon: «Et hus må jo  alltid være bygd av noen; men Gud er den som har bygd alt.» — Hebr. 3: 4.

Menneskehjernen: Våre dagers datamaskiner er et resultat av intensiv forskning og avansert teknikk. De har ikke oppstått ved en tilfeldighet. Hva så med menneskehjernen? I løpet av barnets første leveår tredobles hjernens størrelse, noe som ikke er tilfellet når det gjelder noe dyr. Hjernens virkemåte er fortsatt for en stor del et mysterium for forskerne. Menneskene har en innebygd evne til å lære kompliserte språk, til å glede seg over det som er vakkert, til å komponere musikk og til å meditere over livets opprinnelse og meningen med livet. Hjernekirurgen Robert White sa: «Jeg er tvunget til å erkjenne at det eksisterer en høyerestående intelligens som står bak konstruksjonen og frembringelsen av det utrolige hjerne/​sinn-forholdet — noe som ligger langt over menneskets fatteevne.» (The Reader’s Digest, sep. 1978, s. 99) Utviklingen av dette underverket begynner i en liten befruktet celle i livmoren. Med stor innsikt sa bibelskribenten David følgende til Jehova: «Jeg takker deg, fordi jeg er skapt på skremmende, underfull vis. Underfulle er dine verk, det vet jeg så vel.» — Sal. 139: 14.

Den levende celle: En enkelt levende celle omtales av og til som en «enkel» livsform. Men et encellet dyr kan ta til seg mat, fordøye den, kvitte seg med avfallsstoffer, bygge seg et hus og formere seg ved kjønnet formering. Hver celle i menneskekroppen er blitt sammenlignet med en befestet by. Den har en sentraladministrasjon som opprettholder ro og orden, et kraftverk som produserer energi, fabrikker som lager proteiner, et komplisert transportsystem og vakter som regulerer hva som skal få lov til å komme inn. Og menneskekroppen består av hele 100 billioner celler. Salme 104: 24 sier treffende: «[Jehova], hvor mange dine gjerninger er! Og alle har du gjort med visdom.»

Gir Bibelen rom for den tanke at Gud gjorde bruk av utvikling for å frembringe de forskjellige slag av levende organismer?

Første Mosebok 1: 11, 12 sier at grønne vekster og trær ble skapt for å sette frø og bære frukt «etter sitt slag». Versene  21, 24 og 25 sier videre at Gud skapte sjødyr, dyr som har vinger til å fly med, og landdyr «etter sitt slag». Her gis det ikke rom for at ett grunnleggende slag skulle kunne utvikle seg til eller forandre seg til et annet.

Ifølge 1. Mosebok 1: 26 sa Gud følgende om mennesket: «La oss skape mennesker i vårt bilde, som et avbilde av oss!» Menneskene skulle altså ha gudlignende egenskaper, ikke egenskaper som bare var en utvikling av et dyrs egenskaper. Første Mosebok 2: 7 forteller: «[Jehova] Gud formet mannen [ikke av en livsform som allerede eksisterte, men] av jord fra marken og blåste livspust inn i hans nese.» Her blir det ikke hentydet til noen utvikling; det er en skapelse av noe nytt som beskrives.

Skapte Gud alle de millioner av varieteter av organismer som finnes på jorden i dag?

Første Mosebok, kapittel 1, sier bare at Gud skapte de enkelte organismene «etter sitt slag». (1. Mos. 1: 12, 21, 24, 25) Under forberedelsene til den verdensomfattende vannflommen på Noahs tid sa Gud at representanter for hvert «slag» av landdyr og flygende skapninger skulle tas inn i arken. (1. Mos. 7: 2, 3, 14, EN) Arveanleggene til hvert «slag» inneholder muligheten for stor variasjon. Det er derfor mange hunde- og hesteraser; det skal finnes over 400 forskjellige hunderaser og over 250 hesteraser og hestetyper. Alle varieteter som kan krysses med hverandre, utgjør bare ett av 1. Moseboks «slag». På lignende måte kommer alle varieteter av mennesker fra det første paret, Adam og Eva, både den mongolske, den negroide og den kaukasoide rase, både de som er like høye som dinkaene i Sudan (210 cm), og de som er like små som pygmeene (130 cm). — 1. Mos. 1: 27, 28; 3: 20.

Hva skyldes de grunnleggende likhetene i de levende organismenes oppbygning?

«Gud . . . skapte alt.» (Ef. 3: 9) Alt har derfor den samme store konstruktør.

«Alt er blitt til ved ham [Guds enbårne Sønn, som ble Jesus Kristus da han kom til jorden]; uten ham er ikke noe blitt til.» (Joh. 1: 3) Jehova gjorde altså sine  skapergjerninger gjennom én mesterarbeider. — Ordsp. 8: 22, 30, 31, NV.

Hva er opprinnelsen til den materien som universet er laget av?

Forskerne har funnet ut at materie er en konsentrert form for energi. Dette er blitt demonstrert ved kjernevåpeneksplosjoner. Astrofysikeren Josip Kleczek sier: «De fleste, muligens alle, elementærpartikler kan dannes ved materialisering av energi.» — The Universe (Boston 1976), bd. 11, s. 17.

Hvor kunne denne energien komme fra? Bibelen stiller spørsmålet: «Hvem har skapt disse ting [stjernene og planetene]?» Deretter sier den med henblikk på Jehova Gud: «På grunn av den veldige dynamiske energi og på grunn av hans store kraft savnes ikke én av dem.» (Jes. 40: 26, NV) Gud er altså Kilden til all den «dynamiske energi» som trengtes for å skape universet.

Ble skapelsen av hele det fysiske univers fullført på bare seks dager en eller annen gang for mellom 6000 og 10 000 år siden?

Kjensgjerningene strider mot en slik oppfatning: 1) På den nordlige halvkule kan vi en klar natt se lyset fra Andromedatåken. Lyset derfra bruker omkring to millioner år på å nå jorden, noe som viser at universet i hvert fall må være flere millioner år gammelt. 2) Sluttprodukter av radioaktiv desintegrasjon i jordens bergarter viser at noen fjellformasjoner har vært uforstyrret i milliarder av år.

Første Mosebok 1: 3—31 handler ikke om skapelsen av materien eller om skapelsen av himmellegemene. Disse versene skildrer hvordan forholdene på den allerede eksisterende jorden ble lagt til rette for at det skulle kunne bo mennesker der. Gud skapte nå de grunnleggende slagene av planteliv og livet i sjøen, de grunnleggende slag av flygende skapninger og landdyr og dessuten det første menneskepar. Det sies at alt dette ble gjort i løpet av en periode på seks ’dager’. Det hebraiske ordet som blir oversatt med «dag», har imidlertid flere forskjellige betydninger,  blant annet «en lang tid; . . . en tidsperiode da en ekstraordinær begivenhet inntreffer». (Old Testament Word Studies, Grand Rapids, Michigan, 1978, W. Wilson, s. 109) Det uttrykket som er brukt, gir rom for den tanke at hver «dag» kunne strekke seg over flere tusen år.