Skjebnen

Definisjon: Et uunngåelig og ofte uheldig utfall. Skjebnetroen går ut på at alt som skjer, er bestemt av høyere eller ukjente makter, og at alt som skjer, må skje på den måten det gjør, fordi det er forutbestemt. Ikke en bibelsk lære.

Er det bestemt når hver enkelt skal dø?

Denne oppfatningen var populær blant grekerne og romerne. Ifølge hedensk gresk mytologi ble skjebnen bestemt av tre gudinner som spant livstråden, bestemte hvor lang den skulle være, og klipte den over.

Forkynneren 3: 1, 2 sier at det er «en tid . . . til å dø». Men dette betyr ikke at det tidspunkt da den enkelte skal dø, er bestemt på forhånd, for Forkynneren 7: 17 sier: «Vær ikke altfor ugudelig, og vær ikke en dåre! Hvorfor vil du dø før tiden?» Ordspråkene 10: 27 sier: «Gudløse menn får færre år.» Og Salme 55: 24 sier: «Drapsmenn og svikere . . . får halvparten av sine dager.» Hva betyr så det som står i Forkynneren 3: 1, 2? Det er ganske enkelt en beskrivelse av det vedvarende kretsløpet som finner sted i denne ufullkomne tingenes ordning. Det er en tid da folk blir født, og en tid da de dør — de fleste blir ikke mer enn 70—80 år gamle, men noen dør før, og noen senere. — Sal. 90: 10; se også Forkynneren 9: 11, NV.

Hvis det allerede ved fødselen eller enda tidligere var bestemt når og hvordan den enkelte skulle dø, ville det ikke være nødvendig å unngå farlige situasjoner eller å ta vare på helsen, og forskjellige sikkerhetstiltak ville ikke ha noen innvirkning på dødeligheten. Men mener du at det er like trygt å oppholde seg på slagmarken som hjemme, langt borte fra krigssonen, når det er krig? Tar du vare på  helsen din, og tar du barna med til lege når de er syke? Hvorfor dør de som røker, gjennomsnittlig tre—fire år tidligere enn ikke-røkere? Hvorfor skjer det færre dødsulykker i trafikken når de som sitter i bilene, bruker sikkerhetsbelte, og når de som kjører, følger trafikkreglene? Det er tydelig at det lønner seg å treffe visse forholdsregler og være forsiktig.

Er alt som skjer, «Guds vilje»?

2. Pet. 3: 9: «Herren . . . er tålmodig med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal nå fram til omvendelse.» (Men ikke alle reagerer positivt på hans tålmodighet. Det er klart at det ikke er «Guds vilje» at noen ikke omvender seg. Jevnfør Åpenbaringen 9: 20, 21.)

Jer. 7: 23—26: «Dette var det jeg bød dem [Israel]: ’Hør på det jeg sier, så vil jeg være deres Gud, og dere skal være mitt folk. Gå alltid på den veien jeg byr dere, så skal det gå dere vel.’ Men de ville ikke høre . . . [jeg har] sendt alle mine tjenere profetene til dem, gang på gang, sent og tidlig. Men de ville ikke høre på meg og vendte ikke øret til. De gjorde bare nakken stiv.» (Det er innlysende at det onde som skjedde i Israel, ikke var «Guds vilje».)

Mark. 3: 35: «Den som gjør Guds vilje, er min bror og søster og mor.» (Hvis alt det folk gjorde, var «Guds vilje», ville alle ha kommet i et slikt forhold til Jesus som det han beskrev her. Men han sa til noen: «Dere har djevelen til far.» — Joh. 8: 44.)

Hvorfor inntreffer det så mange tilsynelatende uforklarlige ting?

Fork. 9: 11, NV: «Tid og uforutsett hendelse rammer dem alle.» (Vi kan bli offer for uheldige omstendigheter, ikke fordi det er forutbestemt, men på grunn av tilfeldigheter.)

Er mennesker ansvarlige for mange av de problemer de selv og menneskeheten som et hele er hjemsøkt av?

Rom. 5: 12: «Synden kom på grunn av ett menneske [Adam], og med den kom døden. Og døden rammet alle  mennesker, fordi alle syndet.» (Vi har alle arvet ufullkommenhet, innbefattet en tilbøyelighet til å gjøre det som er galt, fra Adam.)

Fork. 8: 9, EN: «Det ene menneske hersket over det andre og voldte ham ulykke.»

Ordsp. 13: 1, NV: «En sønn er vis der hvor det er en fars tukt.» (Det foreldrene gjør, har stor innvirkning på barnas liv.)

Gal. 6: 7: «Ta ikke feil, Gud lar seg ikke spotte. Det et menneske sår, skal det også høste.» (Se også Ordspråkene 11: 17; 23: 29, 30; 29: 15; 1. Korinter 6: 18.)

Finnes det høyere makter som også skaper problemer for menneskene?

Åp. 12: 12: «Ulykkelige jord og hav! For djevelen er kommet ned til dere, og hans vrede er stor, fordi han vet at han bare har en kort tid igjen.» (Se også Apostlenes gjerninger 10: 38.)

Har Gud forutviten om alt, eller forutbestemmer han alt?

Jes. 46: 9, 10: «Jeg er Gud, og ingen annen; jeg er Gud, det er ingen som jeg. Jeg kunngjør fra først av de siste ting, forutsier det som ikke har hendt. Jeg sier: ’Min plan [mitt råd, EN] skal bli fullført, og alt jeg vil, det gjør jeg.’» (Han gjør kjent sin hensikt, forutbestemmer visse ting i forbindelse med gjennomføringen av den og sørger for at den blir gjennomført, ettersom han er allmektig.)

Jes. 11: 1—3: «En kvist skal skyte fra Isais stubb, et skudd renne opp fra hans røtter. [Jesus ble født i Isais slektslinje.] [Jehovas] Ånd skal hvile over ham . . . Han skal ha sin glede i frykten for [Jehova].» (Jehova kunne med sikkerhet forutsi dette om sin Sønn, for Han hadde iakttatt hans innstilling og oppførsel i himmelen helt fra skapelsens begynnelse.) (Om Jesu førmenneskelige tilværelse — se side 214, under overskriften «Jesus Kristus».)

5. Mos. 31: 20, 21: «Nå fører jeg dem [Israels folk] inn i det landet som jeg med ed lovte deres fedre, et land som flyter med melk og honning. Men når de har spist seg  mette og er blitt fete, vil de vende seg til andre guder og dyrke dem. De vil ringeakte meg og bryte min pakt. Når da mange ulykker og trengsler rammer dem, skal dette kvadet [som fortalte hvordan de handlet fordi de ikke verdsatte det å ha Guds gunst] lyde for dem, . . . det skal være et vitne for dem om at jeg kjenner de tanker de gjør seg i dag, allerede før jeg lar dem gå inn i det landet som jeg med ed har gitt deres fedre løfte om.» (Legg merke til at det at Gud kunne se utfallet av deres handlemåte, ikke betydde at han var ansvarlig for det, eller at det var slik han ville at det skulle gå. Men han kunne forutse utfallet på grunnlag av det de gjorde. På grunnlag av iakttagelser kan meteorologene likeledes forutsi været med stor nøyaktighet, men det er ikke de som bestemmer hvordan været skal bli, og de er ikke nødvendigvis fornøyd med det.)

Betyr det at Gud har evnen til å forutbestemme begivenheter og ha forutviten om dem, at han benytter seg av denne evnen i forbindelse med alt det hans skapninger gjør?

Åp. 22: 17: «Den som hører dette, skal si: ’Kom!’ Den som tørster, skal komme, og den som vil, skal få livets vann for intet.» (Valget er ikke forutbestemt; det blir overlatt til den enkelte.)

Rom. 2: 4, 5: «Forakter du hans uendelig store godhet, overbærenhet og tålmodighet? Skjønner du ikke at Guds godhet driver deg til omvendelse? Med ditt harde og ubotferdige sinn samler du opp vrede som skal komme over deg på vredens dag, når Gud åpenbarer sin rettferdige dom.» (Det er ingen som blir tvunget til å følge en forutbestemt handlemåte. Men hver enkelt blir krevd til regnskap for det han gjør.)

Sef. 2: 3: «Søk [Jehova], alle ydmyke i landet . . . Legg vinn på rettferd og ydmykhet, så blir dere kanskje spart på [Jehovas] vredesdag!» (Ville en rettferdig og kjærlig Gud oppfordre folk til å gjøre det som er rett, og gi dem håp om å bli belønnet, hvis han visste at det på forhånd var avgjort at de ikke ville lykkes?)

Illustrasjon: En som har en radio, kan høre på nyhetene. Men det at han kan lytte til en spesiell stasjon, betyr ikke  at han gjør det. Han må først sette på radioen og så velge stasjon. Jehova har likeledes evnen til å ha forutviten om begivenhetene, men Bibelen viser at han er selektiv og viser skjønn når han gjør bruk av denne evnen, og at han tar tilbørlig hensyn til den frie vilje som han har utstyrt menneskene med. — Jevnfør 1. Mosebok 22: 12; 18: 20, 21.

Visste Gud at Adam kom til å synde, da han skapte ham?

Gud sa til Adam og Eva: «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Dere skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen og alle dyr som det kryr av på jorden!» «Og [Jehova] Gud gav mannen dette påbud: ’Du kan spise av alle trærne i hagen. Men treet som gir kunnskap om godt og ondt, må du ikke spise av; for den dagen du spiser av det, skal du dø.’» (1. Mos. 1: 28; 2: 16, 17) Ville du oppfordre barna dine til å gå i gang med et prosjekt som gav løfte om en strålende framtid, hvis du helt fra begynnelsen av visste at det var dømt til å mislykkes? Ville du advare dem mot ting som ville skade dem, hvis du hadde planlagt alt slik at det med sikkerhet kom til å gå galt? Er det fornuftig å tro at Gud ville gjøre det?

Matt. 7: 11: «Når selv dere som er onde, vet å gi barna gode gaver, hvor mye mer skal ikke da den Far dere har i himmelen, gi gode gaver til dem som ber ham.»

Sett at Gud hadde forutbestemt at Adam skulle synde, og alt som det ville føre med seg, og at han på forhånd visste alt dette. Det ville ha vært ensbetydende med at han, i og med at han skapte Adam, med fullt overlegg gav støtet til alt det onde som er begått i menneskenes historie. Han ville være den som stod bak alle krigene, kriminaliteten, umoralen, undertrykkelsen, løgnene og hykleriet og alle sykdommene. Men Bibelen sier: «Du er ikke en Gud som har behag i ugudelighet.» (Sal. 5: 5, EN) «Han [Jehova] hater dem som elsker vold.» (Sal. 11: 5) ’Gud kan ikke lyve.’ (Tit. 1: 2) «Han [den messianske konge, som Gud har utnevnt] løser dem fra tvang og vold, deres liv er dyrebart i hans øyne.» (Sal. 72: 14) «Gud er kjærlighet.» (1. Joh. 4: 8) «Han elsker rett og rettferd.» — Sal. 33: 5.

 Forutbestemte Gud Jakobs og Esaus skjebne?

1. Mos. 25: 23: «[Jehova] sa til henne [Rebekka]: ’To folkeslag er det i ditt liv, to folk skal skilles helt fra mors liv av. Det ene blir sterkere enn det andre, den eldste [Esau] skal tjene den yngste [Jakob].’» (Jehova kunne tyde de ufødte tvillingenes genetiske mønster. Han kan ha tatt dette i betraktning da han forutså hvilke egenskaper hver av guttene kom til å utvikle, og forutsa utfallet. [Sal. 139: 16] Men det er ikke noe her som tyder på at han avgjorde deres endelige skjebne, eller at han på forhånd bestemte hva som ville bli utfallet av hver enkelt begivenhet i deres liv.)

Var det forutbestemt at Judas Iskariot skulle forråde Jesus?

Sal. 41: 10: «Selv min venn som jeg stolte på, han som spiste ved mitt bord, løfter hælen imot meg.» (Legg merke til at profetien ikke angav nærmere hvem blant Jesu nære medarbeidere det skulle være. Jehova visste at Djevelen hadde brukt Davids rådgiver Akitofel som sitt redskap og fått ham til å forråde David, og han lot det bli nedskrevet, fordi det viste hvordan Djevelen gikk fram, og hva han ville gjøre i framtiden. «Djevelen hadde . . . gitt Judas, sønn av Simon Iskariot, den tanken at han skulle forråde ham [Jesus].» [Joh. 13: 2] Det var ikke Gud som gav ham den tanken. Judas motstod ikke Satans innflytelse, men gav etter.)

Joh. 6: 64: «Jesus visste fra første stund [fra begynnelsen, NV] . . . hvem som skulle forråde ham.» (Han visste ikke dette helt fra skapelsens begynnelse, og heller ikke fra det tidspunkt da Judas ble født, men fra den tid da Judas ’begynte’ å handle forrædersk. Jevnfør 1. Mosebok 1: 1, Lukas 1: 2 [NV] og 1. Johannes 2: 7, 13, hvor uttrykket «begynnelsen» blir brukt i relativ forstand. Se også Johannes 12: 4—6.)

Snakker ikke apostelen Paulus om ’forutbestemmelse’ i forbindelse med de kristne?

Rom. 8: 28, 29: «Vi vet at alle ting tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vilje. Dem som han på forhånd har vedkjent seg, har han også  bestemt [forut bestemt, EN] til å bli formet etter hans Sønns bilde, så han skulle være den førstefødte blant mange søsken.» (Se også Efeserne 1: 5, 11.) Men 2. Peter 1: 10 sier til de samme: «Derfor, brødre, må dere sette enda mer inn på å befeste deres kall og utvelgelse. Gjør dere dette, skal dere aldri falle.» (Hvis disse som enkeltpersoner var forutbestemt til frelse, ville det være umulig for dem å falle, uansett hva de gjorde. Ettersom de som enkeltpersoner måtte anstrenge seg, må det være klassen som er forutbestemt. Det var Guds hensikt at hele klassen skulle følge Jesu Kristi eksempel. Men de som Gud utvelger til å tilhøre denne klassen, må vise seg trofaste for å kunne oppnå lønnen.)

Ef. 1: 4, 5, EN: «Han utvalgte oss i ham [Jesus Kristus] før verdens grunnvoll ble lagt, for at vi skulle være hellige og ulastelige for hans åsyn, idet han i kjærlighet forut bestemte oss til å få barnekår hos seg ved Jesus Kristus etter sin viljes frie råd.» (Det er verdt å merke seg at Jesus i Lukas 11: 50, 51 [EN] sidestiller den tid da «verdens grunnvoll ble lagt», med Abels tid. Abel var det første menneske som fortsatte å ha Guds gunst så lenge han levde. Det var følgelig etter opprøret i Eden, men før Abel ble unnfanget, at Gud fattet den hensikt at han skulle frembringe en «ætt» som utfrielsen skulle komme gjennom. [1. Mos. 3: 15] Det var Guds hensikt at han som i første rekke utgjorde ætten, Jesus Kristus, skulle ha en gruppe trofaste etterfølgere som sammen med ham skulle danne en ny regjering over jorden, det messianske rike.)

Øver stjernene og planetene noen innflytelse i vårt liv, og bør vi ta varsler av deres stilling?

Hvor har astrologien sin opprinnelse?

«Den vestlige astrologi kan spores direkte tilbake til de teorier og skikker som gjorde seg gjeldende blant kaldeerne og babylonerne på 2000-tallet f.Kr.» — The Encyclopedia Americana (1977), bd. 2, s. 557.

«Astrologi er basert på to babylonske forestillinger: dyrekretsen og himmellegemenes guddommelighet. . . . Babylonerne tilskrev planetene den påvirkning som en  ventet at deres respektive guddommer øvde.» — Great Cities of the Ancient World (New York 1972), L. Sprague de Camp, s. 150.

«I Babylonia så vel som i Assyria . . . inntar astrologien en plass i den offisielle kultus som et av de to viktigste midlene som stod til prestenes rådighet . . . når de skulle bringe på det rene hva som var gudenes vilje og hensikt; det andre bestod i å undersøke leveren hos offerdyr. . . . En mente at solens og månens bevegelser og bevegelsene til fem av planetene gav en fremstilling av virksomheten til de fem aktuelle gudene i tillegg til måneguden Sin og solguden Shamash når de forberedte begivenhetene på jorden.» — Encyclopædia Britannica (1911), bd. II, s. 796.

Hvordan ser menneskenes Skaper på dette?

5. Mos. 18: 10—12: «Hos deg må det ikke finnes noen som . . . tar varsler, ingen tegntyder, spåmann . . . For alle som gjør slikt, har [Jehova] avsky for.»

Til babylonerne sa han: «La dem nå komme og hjelpe deg, de som gransker himmelen og kikker på stjernene, de som måned for måned varsler det som skal hende deg. Men se, de blir lik halmstrå . . . Slik går det med dine trollmenn, som du har slitt med fra ungdommen av. De vingler hver til sin kant, det er ingen som hjelper deg.» — Jes. 47: 13—15.