Tidsangivelser

Definisjon: Angivelser av det tidspunkt eller den tidsperiode da én eller flere begivenheter inntreffer. Bibelen angir tidspunkter i forhold til enkeltmenneskers levetid, den periode da bestemte herskere hadde makten, og i forhold til viktige begivenheter.  Den inneholder den eneste fullstendige kronologi som går helt tilbake til Adams skapelse. Bibelens kronologi angav også på forhånd de tidspunktene da bestemte viktige begivenheter i forbindelse med gjennomføringen av Guds hensikt skulle finne sted. Den gregorianske kalender, som nå brukes i store deler av verden, ble ikke tatt i bruk før i 1582. (Innført i Norge i 1700) Verdslige kilders tidsangivelser av begivenheter som fant sted i oldtiden, stemmer ikke overens. Man har imidlertid fastslått bestemte nøkkelårstall. Dette gjelder blant annet 539 fvt. som det år da Babylon falt, og følgelig 537 fvt. som det år da jødene vendte tilbake fra fangenskapet. (Esra 1: 1—3, EN) Ved å bruke slike årstall som et utgangspunkt er det mulig å angi tidspunktet for begivenheter som er omtalt i Bibelen, i samsvar med våre dagers kalendere.

Har forskerne bevist at menneskene har vært på jorden i millioner av år, ikke bare i noen tusen år, slik Bibelen viser?

De dateringsmetodene forskerne bruker, er bygd på forutsetninger som kan være nyttige, men som ofte fører til at en får svært motstridende resultater. Deres tidsangivelser blir derfor stadig revidert.

I en artikkel i New Scientist for 18. mars 1982 stod det: «’Jeg er lamslått over at jeg for bare et år siden kom med de uttalelser som jeg kom med.’ Dette sa Richard Leakey til det fornemme publikum ved Royal Institution i et foredrag fredag kveld. Han hadde avslørt at den konvensjonelle lære, som han nylig hadde gjort seg til talsmann for i BBCs fjernsynsserie ’The Making of Mankind’, ’antagelig var feilaktig på en rekke avgjørende punkter’. Dette gjelder spesielt det at han nå mener at menneskets eldste stamfar er betraktelig yngre enn 15—20 millioner år, slik som han doserte på TV.» — S. 695.

Fra tid til annen blir det utviklet nye dateringsmetoder. Hvor pålitelige er disse? The New Encyclopædia Britannica (1976, Macropædia, bd. 5, s. 509) sier følgende om en av disse metodene, termoluminescens-datering: «Forhåpninger, ikke konkrete resultater, knytter seg til termoluminescens-datering i dag.» Bladet Science  (28. aug. 1981, s. 1003) forteller at et skjelett som ifølge aminosyre-racemisering skulle være 70 000 år gammelt, viste en alder på 8300 eller 9000 år ved radiologisk datering.

Tidsskriftet Popular Science (nov. 1979, s. 81) forteller at fysikeren Robert Gentry «tror at alle de årstall som har vært fastsatt på grunnlag av nedgangen i radioaktiviteten, kan være feilaktige og avvike ikke bare noen få år, men utallige år». Artikkelen peker på at hans resultater ville føre til den konklusjon at «mennesket i stedet for å ha vandret på jorden i 3,6 millioner år bare har vært her i noen få tusen år».

Vi bør imidlertid merke oss at forskerne mener at selve jorden er mye eldre enn mennesket. Det er ikke i strid med Bibelen.

Bibelen oppgir alderen på noen av dem som levde før vannflommen. Ble deres levetid regnet i samme slags år som vi bruker?

Hvis noen trekker den slutning at «år» her må svare til våre måneder, ville det bety at Enosj ble far da han var sju år gammel, og at Kenan bare var fem år gammel da han ble far til en sønn. (1. Mos. 5: 9, 12) Det er naturligvis umulig.

Den detaljerte tidsregningen som blir oppgitt i forbindelse med vannflommen, indikerer lengden av de måneder og år som ble brukt på den tiden. En sammenligning av 1. Mosebok 7: 11, 24 og 8: 3, 4 viser at fem måneder (fra den 17. dagen i den andre måneden til den 17. dagen i den sjuende måneden) tilsvarte 150 dager, det vil si fem måneder à 30 dager. Den «tiende måneden» nevnes spesielt, og det sies også at det gikk enda en tid før det neste året begynte. (1. Mos. 8: 5, 6, 8, 10, 12—14) Deres år bestod tydeligvis av 12 måneder à 30 dager. Den rene månekalender ble svært tidlig justert med jevne mellomrom etter lengden av solåret, noe som fremgår av at israelittene feiret innsamlingen av grøden, som skjedde på bestemte årstider, på fastsatte datoer. Høytidene ble således hele tiden feiret på de rette årstidene. — 3. Mos. 23: 39.

 Husk at Gud skapte menneskene med tanke på at de skulle leve evig. Det var Adams synd som førte til død. (1. Mos. 2: 17; 3: 17—19; Rom. 5: 12) De som levde før vannflommen, var nærmere fullkommenheten enn vi er i dag, og de levde derfor mye lenger. Men ingen av dem ble så gamle som 1000 år.

Hvorfor sier Jehovas vitner at Guds rike ble opprettet i 1914?

To bevisrekker peker på det året: 1) Bibelens kronologi og 2) det som har skjedd siden 1914 som en oppfyllelse av Bibelens profetier. Her skal vi ta for oss kronologien. Om oppfyllelsen av profetiene — se overskriften «De siste dager».

Les Daniel 4: 1—17. Versene 20—37 viser at denne profetien fikk en oppfyllelse på Nebukadnesar. Men den har også en større oppfyllelse. Hvordan vet vi det? Versene 3 og 17 viser at den drømmen som Gud lot kong Nebukadnesar få, dreide seg om Guds rike, hans kongedømme, og om hans løfte om å gi det «til hvem han vil, . . . til den ringeste [mest ydmyke, NE] av alle mennesker». Hele Bibelen viser at Jehovas hensikt er at hans Sønn, Jesus Kristus, skal herske som hans representant over menneskene. (Sal. 2: 1—8; Dan. 7: 13, 14; 1. Kor. 15: 23—25; Åp. 11: 15; 12: 10) Bibelens beskrivelse av Jesus viser at han virkelig var den ringeste eller den mest ydmyke av alle mennesker. (Fil. 2: 7, 8, NV; Matt. 11: 28—30) Den profetiske drømmen pekte derfor fram til den tiden da Jehova ville gi herredømmet over menneskene til sin Sønn.

Hva skulle skje i mellomtiden? Herredømmet over menneskene, som ble representert ved treet og rotstubben, skulle få «et dyrehjerte». (Dan. 4: 16) Menneskenes historie skulle bli dominert av riker som la de samme egenskaper for dagen som villdyr. I vår tid blir gjerne ørnen brukt som symbol på USA, løven på Storbritannia (og Norge) og draken på Kina. Bibelen bruker også villdyr som symboler på verdensriker og på hele det verdensomfattende system med menneskelig herredømme som er under Satans innflytelse. (Dan. 7: 2—8, 17, 23; 8: 20—22;  Åp. 13: 1, 2) Ifølge det Jesus viste i sin profeti angående avslutningen på tingenes ordning, skulle Jerusalem «bli trådt under fot av andre folk inntil folkeslagenes tid [nasjonenes fastsatte tider, NV]» var forbi. (Luk. 21: 24) «Jerusalem» representerte Guds rike, for det ble sagt at kongene i Jerusalem satt på «[Jehovas] kongetrone». (1. Krøn. 28: 4, 5; Matt. 5: 34, 35) Guds rikes rett til å styre menneskenes anliggender skulle altså bli «trådt under fot» av de hedenske rikene, som ble representert ved ville dyr, og disse rikene skulle være underlagt Satans kontroll. — Jevnfør Lukas 4: 5, 6.

Hvor lenge skulle disse rikene få lov til å utøve denne kontrollen før Jehova gav Riket til Jesus Kristus? Daniel 4: 16 sier «sju tider» (og fotnoten antyder at dette tilsvarer sju år). Bibelen viser at en dag regnes som et år når en beregner profetisk tid. (Esek. 4: 6; 4. Mos. 14: 34) Hvor mange ’dager’ er det så snakk om? Åpenbaringen 11: 2, 3 sier tydelig at 42 måneder (tre og et halvt år) i den profetien tilsvarer 1260 dager. Sju år ville være det dobbelte — 2520 dager. Ved å anvende regelen «én dag for hvert år» kommer vi til 2520 år.

Når begynte de «sju tider»? Etter at Sidkia, den siste kongen i det forbilledlige Guds rike, ble fjernet fra tronen i Jerusalem av babylonerne. (Esek. 21: 25—27) Til slutt, senest i begynnelsen av oktober i 607 fvt., var det siste spor av den jødiske suverenitet forsvunnet. Da var den jødiske styresmannen Gedalja, som babylonerne hadde gitt  kommandoen, blitt myrdet, og de jødene som var igjen, hadde flyktet til Egypt. (Jer., kap. 40—43) Bibelens pålitelige kronologi viser at dette skjedde 70 år før år 537 fvt., da jødene vendte tilbake fra fangenskapet, det vil si senest i begynnelsen av oktober i 607 fvt. (Jer. 29: 10; Dan. 9: 2; for nærmere detaljer — se boken «La ditt rike komme», sidene 186—189.)

Hvordan regnes så tiden fram til 1914? Hvis vi teller 2520 år fra begynnelsen av oktober 607 fvt., kommer vi til begynnelsen av oktober 1914 evt., slik oversikten viser.

UTREGNING AV DE «SJU TIDER»

«Sju tider» = 7 x 360 år = 2520 år

En bibelsk «tid» eller et bibelsk år = 12 x 30 dager = 360 dager. (Åp. 11: 2, 3; 12: 6, 14)

I oppfyllelsen av profetien om de «sju tider» tilsvarer hver dag ett år. (Esek. 4: 6; 4. Mos. 14: 34)

Fra begynnelsen av oktober 607 fvt.

til 31. desember 607 fvt. = 1/4 år

1. januar 606 fvt. til 31. desember 1 fvt. = 606 år

1. januar 1 evt. til 31. desember 1913 = 1913 år

1. januar 1914 til begynnelsen av oktober 1914 = 3/4 år

Sum: 2520 år

Hva skjedde da? Jehova overlot herredømmet over menneskene til sin Sønn, Jesus Kristus, som var herliggjort i himmelen. — Dan. 7: 13, 14.

Hvorfor er det da fortsatt så mye ondskap på jorden? Etter at Kristus ble satt på tronen, ble Satan og hans demoner kastet ut av himmelen og ned til jorden. (Åp. 12: 12) Som konge gikk ikke Kristus øyeblikkelig i gang med å tilintetgjøre alle som nektet å anerkjenne Jehovas overherredømme og ham selv som Messias. Som han hadde forutsagt, skulle det isteden utføres et verdensomfattende forkynnelsesarbeid. (Matt. 24: 14) Dette skulle føre til at mennesker av alle nasjoner ble skilt i to grupper. De som viste seg å være rettferdige, skulle få evig liv, og de onde skulle få «evig straff [evig avskjærelse, NV]», døden. (Matt. 25: 31—46) I mellomtiden skulle de svært vanskelige forholdene som skulle kjennetegne de «siste dager», være fremherskende. Som det blir vist under overskriften «De siste dager», har vi tydelig kunnet se disse begivenhetene siden 1914. Alt det Jesus forutsa, skal inntreffe, blant annet den ’store trengsel’ (EN), som vil bety enden for den nåværende, onde verden. — Matt. 24: 21, 22.

Når kommer enden for denne onde verden?

Jesus svarte: «Den dag og time kjenner ingen, ikke englene i himmelen og heller ikke Sønnen, men bare Faderen.» Han sa imidlertid også: «Sannelig, jeg sier dere: Denne slekt [generasjon, NV] skal ikke forgå før alt dette skjer.» — Matt. 24: 36, 34.

 Åpenbaringen forteller også om de begivenheter som skulle inntreffe etter opprettelsen av Guds rike med Jesus Kristus som konge, noe som fant sted i 1914. Så tilføyes det, i Åpenbaringen 12: 12: «Derfor skal dere juble, himler og dere som bor i dem! Men ulykkelige jord og hav! For djevelen er kommet ned til dere, og hans vrede er stor, fordi han vet at han bare har en kort tid igjen.»