Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Uavhengighet

Uavhengighet

Uavhengighet

Definisjon: En tilstand hvor en person ikke er eller hevder at han ikke er avhengig av andre eller blir ledet eller påvirket av noen. Ettersom menneskene er utstyrt med en fri vilje, har de et naturlig ønske om å ha et visst mål av uavhengighet. Men hvis uavhengighetstrangen blir for sterk, fører det til ulydighet og opprør.

Er det virkelig frihet folk oppnår når de forkaster Bibelens normer?

Rom. 6: 16, 23: «Dere vet at når dere går i tjeneste hos noen og adlyder ham, da blir dere hans slaver. Dere blir enten slaver under synden, og det fører til død, eller under den lydighet som fører til rettferdighet. Syndens lønn er døden, men Guds nådes gave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.»

Gal. 6: 7—9: «Ta ikke feil, Gud lar seg ikke spotte. Det et menneske sår, skal det også høste. Den som sår i sin syndige natur, skal høste undergang av den; den som sår i Ånden, skal høste evig liv ved Ånden. La oss ikke bli trette av å gjøre det gode.»

Seksualmoral: «Den som driver hor, synder mot sin egen kropp.» (1. Kor. 6: 18) «Den som driver hor med en kvinne . . . ødelegger seg selv.» (Ordsp. 6: 32) (Når det gjelder homoseksuelle handlinger, se Romerne 1: 24—27.) (Ulovlige seksuelle forhold kan kanskje gi en viss nytelse i øyeblikket. Men de fører til avskyelige sykdommer, uønskede svangerskap, abort, sjalusi, dårlig samvittighet og følelsesmessige problemer, og de som lever i slike forhold, mishager i høy grad Gud, som vi er avhengige av for å få liv i framtiden.)

Materialistiske gjøremål: «De som vil bli rike, faller i fristelser og snarer og gripes av mange slags tåpelige og skadelige begjær, som styrter mennesker ned i undergang og fortapelse. For kjærlighet til penger er en rot til alt ondt. Drevet av pengebegjær er mange ført vill og er kommet bort fra troen, og har påført seg selv mange lidelser.» (1. Tim. 6: 9, 10) «Så vil jeg si til meg selv: Nå har du mye godt liggende for mange år. Slå deg til ro, spis, drikk og vær glad! Men Gud sa til ham: Uforstandige menneske! I natt kreves ditt liv tilbake. Hvem skal så ha det du har samlet? Slik går det med den som samler skatter til seg selv og ikke er rik i Gud.» (Luk. 12: 19—21) (Materielle eiendeler bringer ikke varig lykke. Resultatet av at folk strever for å bli rike, er ofte ulykkelige familieforhold, ødelagt helse og åndelig ruin.)

Overdreven nytelse av alkohol: «Hvem roper akk, og hvem roper ve, hvem har strid, og hvem må klage? Hvem har uten grunn fått sår, og hvem har sløve øyne? Jo, de som sitter lenge oppe og drikker, de som kommer for å smake på kryddervinen. Til sist kan den bite som en slange og stikke som en giftig orm.» (Ordsp. 23: 29, 30, 32) (Det å drikke kan tilsynelatende hjelpe en til å glemme sine problemer, men det løser dem ikke. Når en blir edru igjen, er problemene der fremdeles, og ofte har en fått flere problemer i tillegg. Overdreven bruk av alkohol ødelegger selvrespekten, helsen, familielivet, forholdet til Gud.)

Narkotikamisbruk: Se sidene 276—283, under «Narkotika».

Dårlig omgang: Hvis noen sa at de visste hvordan de kunne få tak i en hel del penger uten å jobbe for det, ville du da bli med dem? «Slå ikke lag med dem, sett ikke foten der de ferdes! De løper jo lett etter det som er ondt, og er snare til å utøse blod.» (Ordsp. 1: 10—19) Sett at du treffer en som virker grei og hyggelig, men som ikke tilber Jehova. Vil du betrakte ham som en passende venn? Sikem var sønn av en kanaaneisk høvding, og Bibelen sier at han var «den fremste [æret fremfor alle, GN] i hele sin fars hus». Men han «tok [Dina] og lå med henne og krenket henne». (1. Mos. 34: 1, 2, 19) Skulle det spille noen rolle for deg at andre kanskje ikke tror på de sannhetene du har lært ut fra Guds Ord? «Ta ikke feil! ’Dårlig selskap ødelegger gode vaner’.» (1. Kor. 15: 33) Hvordan ville Jehova se på det at du valgte mennesker som ikke elsker ham, som venner? Det var en konge i Juda som gjorde det, og Jehovas talsmann sa til ham: «Av den grunn hviler [Jehovas] vrede over deg.» — 2. Krøn. 19: 1, 2.

Hvem var det som oppfordret menneskene til å treffe sine egne avgjørelser, uten å ta hensyn til Guds bud?

1. Mos. 3: 1—5: «Slangen [som Satan brukte som talerør; se Åpenbaringen 12: 9] . . . sa til kvinnen: ’Har Gud virkelig sagt at dere ikke skal spise av noe tre i hagen?’ Kvinnen svarte slangen: ’Vi kan godt spise av frukten på trærne i hagen. Bare om frukten på det treet som står midt i hagen, har Gud sagt: Den må dere ikke spise av og ikke røre; ellers skal dere dø!’ Da sa slangen til kvinnen: ’Dere kommer slett ikke til å dø! Men Gud vet at den dagen dere spiser av frukten, vil deres øyne bli åpnet; dere vil bli som Gud og kjenne godt og ondt.’»

Hvilken ånd er det som påvirker et menneske når det ignorerer Guds vilje for å tilfredsstille personlige lyster?

Ef. 2: 1—3: «Dere var en gang døde på grunn av deres misgjerninger og synder. Dere levde på den nåværende verdens vis [den verden som har Satan til hersker] og lot dere lede av herskeren i luftens rike, den ånd som nå er virksom i de ulydige. Ja, vi levde en gang alle som de. Vi fulgte lystene i vår syndige natur og lot oss lede av den og av våre egne tanker. Slik var vi av naturen under Guds vrede, likesom de andre.»

Hvilke uavhengige holdninger må de som hevder at de tjener Gud, ta avstand fra?

Ordsp. 16: 18: «Stolthet fører til undergang, og hovmod står for fall.»

Ordsp. 5: 12: «Hvordan kunne jeg hate tukt og ikke bry meg om å bli refset!» (En slik holdning kan føre til alvorlige problemer, slik sammenhengen viser.)

4. Mos. 16: 3: «De slo seg sammen mot Moses og Aron [som Jehova brukte som tilsynsmenn for sitt folk] og sa til dem: ’Nå går dere for langt! Alle som tilhører menigheten, er hellige, og [Jehova] er midt iblant dem. Hvorfor vil dere da sette dere over [Jehovas] menighet?’»

Jud. 16: «De er opprørere som klager over sin skjebne, men lever etter sine lyster. De skryter og bruker store ord og smigrer andre når de har fordel av det.»

3. Joh. 9: «Diotrefes, som gjerne vil være den fremste der, vil ikke ha noe med oss å gjøre.»

Ordsp. 18: 1, NV: «En som isolerer seg, kommer til å søke sin egen selviske lengsel; all praktisk visdom vil han komme med utbrudd mot.»

Jak. 4: 13—15: «Og nå, dere som sier: ’I dag eller i morgen drar vi til den eller den byen og blir der et år, driver handel og tjener penger’ — og så vet dere ikke hvordan livet deres blir i morgen! Dere er jo bare en røk, som er synlig en kort stund og så blir borte. Dere skulle heller si: ’Om Herren vil, så får vi leve og kan gjøre dette eller hint.’»

Hvem blir en underlagt når ens ønske om uavhengighet får en til å etterligne den verden som befinner seg utenfor den kristne menighet? Og hvordan ser Gud på dette?

1. Joh. 2: 15: «Elsk ikke verden, heller ikke det som er i verden! Den som elsker verden, har ikke kjærligheten til Faderen i seg.»

1. Joh. 5: 19, LB: «Hele verden er i den ondes vold.»

Jak. 4: 4: «Den som vil være verdens venn, blir Guds fiende.»