Verdens ånd

Definisjon: Den kraft som påvirker og driver det samfunn av mennesker som ikke tjener Jehova Gud, en kraft som får disse til å tale og handle i samsvar med et karakteristisk mønster. Selv om enkeltpersoner foretrekker visse ting framfor andre,  har alle de som legger verdens ånd for dagen, det til felles at de gir uttrykk for visse grunnleggende holdninger og har måter å gjøre ting på og mål i livet som kjennetegner den tingenes ordning som har Satan til hersker og gud.

Hvorfor er det en alvorlig sak å bli besmittet av verdens ånd?

1. Joh. 5: 19, LB: «Hele verden er i den ondes vold.» (Satan har fremmet en ånd som dominerer tankegangen og virksomheten til dem som ikke er Jehovas godkjente tjenere. Det er en selvisk og stolt ånd, og den er så gjennomtrengende at den kan sammenlignes med luften vi puster i. Vi må utvise den største forsiktighet for ikke å la denne ånd forme vårt liv, slik at vi kommer i Satans vold.)

Åp. 12: 9: «Den store drake ble styrtet, den gamle slange, han som kalles djevelen og Satan og som forfører hele verden; han ble kastet ned på jorden og hans engler med ham.» (Helt siden dette fant sted, etter at Riket var blitt født i 1914, har Satan og demonene øvd stadig større innflytelse blant menneskene. Satans ånd har egget menneskene til selviskhet og vold. De som bestreber seg på å tjene Jehova, blir i særlig grad utsatt for sterkt press med tanke på at de skal bli en del av verden, gjøre det samme som andre, og forlate den sanne tilbedelse.)

Hva er noen av de ting som kjennetegner verdens ånd, og som vi må være på vakt mot?

1. Kor. 2: 12: «Vi har ikke fått verdens ånd, men den Ånd som er fra Gud, for at vi skal forstå hva Gud i sin nåde har gitt oss.» (Hvis verdens ånd slo rot i et menneskes tanker og ønsker, ville dens frukter snart komme til uttrykk i handlinger. En som vil frigjøre seg fra verdens ånd, må derfor ikke bare sky ukristen virksomhet og utskeielser, men også angripe ondet ved roten ved å framelske holdninger som gjenspeiler Guds ånd og sann kjærlighet til hans veier. Du bør ha dette i tankene når du ser på de følgende måter som verdens ånd kommer til uttrykk på.)

 Egne lyster kommer først, uten hensyn til Guds vilje

Satan oppfordret Eva inntrengende til selv å avgjøre hva som var godt, og hva som var ondt. (1. Mos. 3: 3—5; se som en kontrast Ordspråkene 3: 5, 6.) Mange av dem som følger samme kurs som Eva, vet ikke hva som er Guds vilje når det gjelder menneskeheten, og de er heller ikke interessert i å finne ut av det. De gjør som de vil. De som kjenner Guds krav og prøver å følge dem, må passe på at ikke verdens ånd får dem til bevisst å ignorere Guds Ords veiledning i det som de kanskje betrakter som bagatellmessige spørsmål. — Luk. 16: 10; se også «Uavhengighet».

Stolthet

Satan var den første som overvurderte seg selv i den grad at hans hjerte ble fordervet. (Se Esekiel 28: 17; Ordspråkene 16: 5.) Stolthet øver en splittende innflytelse i den verden som Satan hersker over, for denne egenskapen får folk til å mene at de er bedre enn mennesker som tilhører andre raser, nasjonaliteter eller språkgrupper eller har en annen økonomisk status. Også de som tjener Gud, kan trenge å fjerne ethvert spor av slike følelser i sitt hjerte. De må også være på vakt, så ikke stolthet får dem til å lage stridsspørsmål av bagateller. De må dessuten være på vakt mot faren for at stolthet skal hindre dem i å se sine egne feil og ta imot veiledning og dermed dra nytte av den kjærlige hjelp Jehova gir gjennom sin organisasjon. — Rom. 12: 3; 1. Pet. 5: 5.

En opprørsk holdning til myndighet

Satan var den første som gjorde opprør mot myndighet, og navnet «Satan» betyr «motstander». Nimrod, hvis navn kan bety «la oss gjøre opprør», utfordret Jehova og viste dermed at han var et barn av Satan. Gudfryktige mennesker som tar avstand fra en slik ånd, vil ikke sette seg opp mot verdslige herskere (Rom. 13: 1); mindreårige vil underordne seg under foreldrenes gudgitte myndighet. (Kol. 3: 20) En slik holdning vil beskytte Jehovas tjenere  mot å sympatisere med frafalne, som opptrer respektløst overfor dem som Jehova har betrodd ansvar i sin synlige organisasjon. — Jud. 11; Hebr. 13: 17.

Det falne kjøds lyster tilfredsstilles

Det falne kjøds lyster kommer til uttrykk overalt. Vi må hele tiden være på vakt mot dem. (1. Joh. 2: 16; Ef. 4: 17, 19; Gal. 5: 19—21) De kan gi seg utslag i hva en snakker om, hva slags vitser en forteller, hvilke sanger en velger å lytte til, hva slags dans en deltar i, og hva slags filmer og fjernsynsprogrammer en ser på. Dette trekk ved verdens ånd viser seg i narkotikamisbruk, drukkenskap, utukt, ekteskapsbrudd og homoseksualitet. Dette gjelder også når en person skiller seg fra sin ektefelle på ubibelsk grunnlag og gifter seg med en annen. — Mal. 2: 16; se EN.

Ønsket om å eie det en ser, dominerer livet

Det var et slikt ønske Satan framelsket hos Eva, og det fikk henne til å gjøre noe som ødela hennes forhold til Gud. (1. Mos. 3: 6; 1. Joh. 2: 16) Jesus avviste straks en slik fristelse. (Matt. 4: 8—10) De som vil behage Jehova, må være på vakt så de ikke lar den kommersielle verden få utvikle en slik ånd i dem. Store sorger og åndelig ruin blir resultatet for dem som faller i denne snaren. — Matt. 13: 22; 1. Tim. 6: 7—10.

Eiendeler og ferdigheter stilles til skue

Dette er også noe som er «av verden», og som Guds tjenere må ta avstand fra. (1. Joh. 2: 16) Det har sin rot i stolthet og tjener ikke til å bygge andre opp i åndelig henseende, men fører til at materielle goder og verdslige prestasjoner virker tillokkende i deres øyne. — Rom. 15: 2.

Følelsene får fritt løp ved grove ord og vold

Dette er «kjødets gjerninger» (EN), som mange må kjempe en hard kamp mot. Sann tro og Guds ånd vil kunne hjelpe dem til å seire over verden i stedet for å bli behersket av dens ånd. — Gal. 5: 19, 20, 22, 23; Ef. 4: 31; 1. Kor. 13: 4—8; 1. Joh. 5: 4.

 Forhåpninger og frykt baseres på det mennesker kan gjøre

For en som er kjødelig, er det de ting han kan se og ta på, som teller. Hans forhåpninger og hans frykt dreier seg om løfter og trusler som andre mennesker kommer med. Han ser hen til jordiske herskere for å få hjelp og blir skuffet når de ikke innfrir hans forventninger. (Sal. 146: 3, 4; Jes. 8: 12, 13) Han ser ikke noe håp ut over det livet han nå lever. Trusler om døden kan lett trellbinde ham. (Se som en kontrast Matteus 10: 28; Hebreerne 2: 14, 15.) Men en ny kraft virker på sinnet til dem som lærer Jehova å kjenne, til dem som fyller sitt hjerte og sinn med hans løfter og lærer å vende seg til ham for å få hjelp når de møter vanskeligheter. — Ef. 4: 23, 24, NV; Sal. 46: 2; 68: 20.

Mennesker og ting får den ære som bare tilkommer Gud

«Denne verdens gud», Satan Djevelen, oppmuntrer til alt som kan lede menneskenes gudgitte tilbøyelighet til å tilbe i gal retning. (2. Kor. 4: 4) Jordiske herskere er blitt behandlet som guder. (Apg. 12: 21—23) Millioner bøyer seg for avguder. Millioner av andre gjør skuespillere og fremtredende idrettsutøvere til sine idoler. Ved forskjellige feiringer blir ofte enkeltpersoner vist utilbørlig ære. Denne ånd er så utbredt at de som virkelig elsker Jehova og ønsker å vise ham udelt hengivenhet, må være på vakt mot dens innflytelse hver eneste dag.