SAMARIA, hovedstaden i nordriket Israel, ble inntatt av assyrerne i 740 fvt. Det betydde at israelittene falt i hendene på en grusom nasjon. Assyria lå i den nordlige enden av den mesopotamiske sletten, nær Tigris, en av de mektige elvene i Den fruktbare halvmåne. Nimrod hadde grunnlagt Assyrias viktigste byer, Ninive og Kalah. (1Mo 10:8–12) I regjeringstiden til Salmanassar 3. utvidet Assyria sitt territorium vestover og erobret de vannrike og fruktbare områdene i Syria og det nordlige Israel.

Under kong Tiglat-Pileser 3. (Pul), som er omtalt i Bibelen, begynte Assyria å undertrykke Israel. Hans felttog berørte også Juda i sør. (2Kg 15:19; 16:5–18) Med tiden flommet Assyrias «vannmasser» inn i Juda og nådde etter hvert hovedstaden, Jerusalem. – Jes 8:5–8.

Assyrerkongen Sankerib invaderte Juda i 732. (2Kg 18:13, 14) Han inntok og plyndret 46 judeiske byer, deriblant Lakisj, som lå strategisk til i Sjefela. Som kartet viser, kom hans hærstyrker dermed bak Jerusalem og kunne omringe byen. I sine krøniker skrøt Sankerib av at han holdt Hiskia «som en fugl i et bur», men assyriske opptegnelser nevner ikke noe om at Sankeribs soldater ble utslettet av Guds engel. – 2Kg 18:17–36; 19:35–37.

Det assyriske verdensrikets dager var talte. Mederne, som hadde sitt kjerneområde på den kuperte høysletten i det nåværende Iran, begynte å skape vanskeligheter for det som var igjen av den assyriske hæren. Det avledet Assyrias oppmerksomhet fra de vestlige provinsene, som dessuten begynte å gjøre opprør. I mellomtiden ble babylonerne stadig sterkere, og de inntok til og med byen Assjur. I 632 falt Ninive – «blodsutgytelsens by» – for en allianse av babylonere, medere og skytere, et krigersk folk fra området nord for Svartehavet. Det utgjorde en oppfyllelse av Nahums og Sefanjas profetier. – Na 3:1; Sef 2:13.

Slutten for Assyria kom i Karan. Under angrep fra en besluttsom babylonsk hærstyrke prøvde assyrerne å holde stand til de fikk hjelp fra Egypt. Men på vei nordover ble farao Neko hindret ved Megiddo av Juda-kongen Josjias motstand. (2Kg 23:29) Da Neko omsider nådde Karan, var det for sent – det assyriske verdensriket hadde falt.

Det babylonske verdensriket

Hvilken by tenker du på når du hører uttrykket «hengende hager»? Babylon, hovedstaden i det verdensriket som hadde samme navn, og som ble profetisk framstilt som en løve med vinger. (Da 7:4) Byen var kjent for sin velstand og handel og for sin utforming av religiøse og astrologiske forestillinger. Rikets hovedområde var det myrlendte slettelandet i det sørlige Mesopotamia, mellom elvene Tigris og Eufrat. Byen lå på begge sider av Eufrat, og dens murer fikk den til å virke uinntagelig.

 Babylonerne opprettet handelsruter gjennom steinørkenen i det nordlige Arabia. I en periode hadde kong Nabonid sin residens i Tema, mens han overlot til Belsasar å herske i Babylon.

Babylon invaderte Kanaan tre ganger. Etter at Nebukadnesar hadde beseiret egypterne ved Karkemisj i 625, fortsatte babylonerne sørover til Hamat, der de på nytt beseiret egypterne, som var på tilbaketog. Så feide de nedover kysten til Egypt-elvedalen og ødela Asjkalon underveis. (2Kg 24:7; Jer 47:5–7) I løpet av dette felttoget ble Juda en vasallstat under Babylon. – 2Kg 24:1.

Kong Jehojakim av Juda gjorde opprør i 618. Babylon sendte da nærliggende nasjoners hærstyrker mot Juda, og rikets egne tropper beleiret og erobret Jerusalem. Forholdsvis kort tid etter dette inngikk kong Sidkia en allianse med Egypt, noe som førte til at babylonerne ble fylt av voldsomt raseri mot Juda. De invaderte landet på nytt og begynte å ødelegge Judas byer. (Jer 34:7) Til slutt førte Nebukadnesar sin hær mot Jerusalem, som han inntok i 607. – 2Kr 36:17–21; Jer 39:10.

[Kart på side 23]

(Se den trykte publikasjonen)

Det babylonske verdensriket/Det assyriske verdensriket

Det assyriske verdensriket

B4 Memfis (Nof)

B4 Soan

B5 EGYPT

C2 KYPROS (KITTIM)

C3 Sidon

C3 Tyrus

C3 Megiddo

C3 Samaria

C4 Jerusalem

C4 Asjkalon

C4 Lakisj

D2 Karan

D2 Karkemisj

D2 Arpad

D2 Hamat

D3 Ribla

D3 SYRIA

D3 Damaskus

E2 Gosan

E2 MESOPOTAMIA

F2 MINNI

F2 ASSYRIA

F2 Khorsabad

F2 Ninive

F2 Kalah

F2 Assjur

F3 BABYLONIA

F3 Babylon

F4 KALDEA

F4 Erek

F4 Ur

G3 Susan

G4 ELAM

Det babylonske verdensriket

C3 Sidon

C3 Tyrus

C3 Megiddo

C3 Samaria

C4 Jerusalem

C4 Asjkalon

C4 Lakisj

D2 Karan

D2 Karkemisj

D2 Arpad

D2 Hamat

D3 Ribla

D3 SYRIA

D3 Damaskus

D5 Tema

E2 Gosan

E2 MESOPOTAMIA

E4 ARABIA

F2 MINNI

F2 ASSYRIA

F2 Khorsabad

F2 Ninive

F2 Kalah

F2 Assjur

F3 BABYLONIA

F3 Babylon

F4 KALDEA

F4 Erek

F4 Ur

G3 Shushan

G4 ELAM

[Andre stedsnavn]

G2 MEDIA

Hovedveier (Se publikasjonen)

[Hav og sjøer]

B3 Middelhavet (Storhavet)

C5 Rødehavet

H1 Kaspihavet

H5 Persiabukta

[Elver]

B5 Nilen

E2 Eufrat

F3 Tigris

[Bilde på side 22]

Tel Lakish

[Bilde på side 22]

Modell av det gamle Megiddo

[Bilde på side 23]

En kunstners framstilling av Babylons hengende hager