Seier over døden — kan du få oppleve det?

1. Hvordan reagerer vi på tanken om at det skal være mulig å seire over døden?

SEIER over døden! Hvem skulle ikke ønske å få oppleve det? Selve tanken er hjertevarmende. Men fra uminnelige tider har det snarere vært slik at døden har hersket over menneskeslekten. Hvordan skulle det da kunne bli mulig å seire over den? Hvem vil kunne utrette noe slikt? Og vil du få oppleve det?

 DØDENS OPPRINNELSE

2, 3. Hvordan ble menneskeslekten underlagt døden ifølge Rigveda?

² Døden er en realitet. Den er ikke oppdiktet. Menneskeslekten, som rammes av så mange sorger, er fullt ut klar over det. Når det gjelder dødens opprinnelse, sier den hinduiske Rigveda at Yama var det første menneske som døde. Rigveda antyder at Yama er et annet navn for den første mann, og at han hadde en tvillingsøster, Yami, som var den første kvinne. Vi leser: «Frambring en sønn som utgår fra sin far, idet du har jorden og de dager som kommer, i tankene. Ja, dette søker De udødelige med lengsel hos deg: avkom etter den eneste dødelige som er til.» (Rv. X, 1, 3)¹ Rigveda beskriver altså Yama som «den eneste dødelige som er til», og dermed som den første mann. Den sier at det var Himmelens vilje at han skulle frambringe avkom, med tanke på «jorden og de dager som kommer».

³ Angående årsaken til at menneskene ble underlagt døden, sier Rigveda: «For Guds skyld valgte han [Yama] døden som sin lodd. Han valgte ikke til menneskenes beste evig liv.» (Rv. X, 13, 4) Interessant nok betyr Yama «opphør».² Det er et passende navn på en som anses for å ha fått evig liv på jorden til å opphøre.

4. a) Hvordan bringer Rigveda tankene hen på Bibelens beretning om dødens opprinnelse? b) Hvordan forklarte Gud årsaken til døden for Adam?

⁴ Disse sitatene fra Rigveda bringer tankene hen på Bibelens tidligere beretning om den første mann og den første kvinne, og om hvordan de førte døden over menneskeslekten. Bibelens beretning viser for eksempel at den første mann og den første kvinne var nært beslektet. Som Adam selv sa: «Dette er da ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt.» (1. Mosebok 2: 23) Det var også Guds vilje at det første menneskepar skulle være ’fruktbare og bli mange og fylle jorden’. (1. Mosebok 1: 28)  Adam, den første mann, forkastet dessuten livet og valgte døden ved sin overlagte ulydighetshandling. Det var ikke til menneskenes beste, for det førte til at alle Adams etterkommere mistet det evige liv på grunn av Guds dom, som ble fullbyrdet gjennom arvelovene. Bibelen sier følgelig: «Fordi du hørte på din hustru og åt av treet som jeg forbød deg å ete av, skal jorden for din skyld være forbannet. Med møye skal du nære deg av den alle dine levedager. Med svette i ansiktet skal du ete ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden; for av den er du tatt. Av jord er du, og til jord skal du bli.» — 1. Mosebok 3: 17, 19.

5. Hvordan ble Adams etterkommere berørt av dette, og hvorfor?

⁵ I Bibelen blir det forklart hvordan den første mannens handlinger kom til å berøre hans avkom. Den sier: «Synden kom inn i verden ved ett menneske og døden ved synden, og døden . . . spredte seg til alle mennesker fordi de alle hadde syndet.» Dette viser tydelig at døden var en straff for ulydighet mot Gud, Skaperen. Ulydighet mot Gud er synd. Og «den lønn synden betaler, er døden». — Romerne 5: 12; 6: 23.

6. a) Framgår det også av Rigveda at syndens lønn er døden? b) Hva slags forpliktelse følte Rigvedas skribenter at de hadde overfor Himmelen?

 ⁶ I Rigveda blir det vist at synd er et brudd på Guds lov med døden som straff. Vi leser: «Enhver lov fra deg, o Gud, o Varuna, bryter vi dag etter dag fordi vi er mennesker; gjør oss ikke til dødens bytte, utslett oss ikke i din vrede.» (Rv. I, 25, 1, 2) De vediske skribentene hadde tydeligvis en fornemmelse av begrepet synd og betraktet døden som syndens straff, og de forsøkte å blidgjøre gudene gjennom bønner og ofre. Mange av hymnene i Rigveda inneholder bønner om renselse fra synd og omtaler ofre som skal blidgjøre gudene. Skribentene framstiller også guden Varuna som morallovenes vokter, tydeligvis fordi de følte seg rettslig forpliktet overfor Himmelen.³

FRYKT FOR DØDEN

7. Hvordan virker tanken på døden inn på menneskeslekten?

⁷ Døden har så avgjort brakt menneskene mye sorg. Den er forbundet med tragiske tap og en følelse av total hjelpeløshet hos de sørgende etterlatte. Folk i sin alminnelighet nærer ingen vennlige følelser overfor døden. Ordet for død på sanskrit er mrtyu. Rigveda skildrer Mrtyu som den personifiserte Død og som sønn av Bhaya (Frykten). Det hentyder til den nære forbindelsen mellom frykt og død. Ja, henvisninger til døden i gamle vediske skrifter gjør det klart at døden var noe man fryktet.⁴

8. Hva innrømmer en forfatter når det gjelder frykten for døden?

⁸ Den hinduiske skribenten Rohit Mehta innrømmer at døden framkaller frykt hos mange mennesker.⁵ Idet han drøfter en allegori i den hinduiske Katha-upanishaden, skriver han: «Hvorfor var Døden uvillig til å røpe sin hemmelighet for den unge og fryktløse spørreren? Kanskje fordi Yama tenkte at den dødelige ikke ville frykte Døden hvis han kjente dens hemmelighet.»

9. a) Hvordan har frykten for døden trellbundet menneskene? b) Hva vil bidra til å fjerne denne frykten?

 ⁹ Det er denne frykten for døden som har trellbundet menneskenes sinn med alle slags former for overtro. Bibelen snakker om «alle dem som av frykt for døden [er blitt] holdt i trelldom gjennom hele sitt liv». (Hebreerne 2: 15) Hvordan har frykten for døden holdt mennesker i trelldom? Jo, ved en kolossal mengde varsler, skikker og overtroiske forestillinger som har hemmet deres naturlige livsutfoldelse. Den hinduiske håndboken «Varselskunnskap» har for eksempel spesiell tilknytning til astrologi.⁶ Det fantes dessuten en samling varsler som ble kalt «Firfislens lov».⁷ Det frykteligste varslet var en katt som løp over veien foran en. Det varslet død. Den gru som er forbundet med alle slike varsler, stammer fra frykten for døden, en frykt som har hatt stor innvirkning på hvordan mennesker innretter livet sitt. Kunnskap om hva døden egentlig er, vil uten tvil gjøre mye for å fjerne denne frykten.

HVA ER SJEL OG ÅND?

10. a) Hvilke spørsmål blir stilt angående døden? b) Hvordan kan vi finne de sanne svarene?

¹⁰ Hvor er de døde? Hvilken tilstand befinner de seg i? Hva skjer egentlig når et menneske dør? Mye av  usikkerheten omkring de dødes tilstand har å gjøre med forståelsen av ordet «sjel» og ordet «ånd». For å finne de sanne svarene på spørsmålene ovenfor er det nødvendig å skille mellom den opprinnelige betydningen av disse to ordene og den fortolkning som religiøse kommentatorer senere har gitt dem. For å komme fram til sannheten om disse emnene må man vokte seg for forutfattede meninger som bygger på menneskers spekulative fortolkninger. Religiøse læreres fortolkninger stemmer ofte ikke overens. Det er derfor helt opplagt at noen av disse fortolkningene må avvike fra den opprinnelige betydningen av ordene «sjel» og «ånd».

11, 12. a) Hva er ordet for «ånd» på sanskrit, og hva betyr det? b) Hvorfor sies det at Gud er en Ånd?

¹¹ Ordet «sjel» blir for eksempel ofte brukt som oversettelse av ordet ātma på sanskrit. Er det korrekt? Noen mener at ātma er en avledning av an, som betyr «å puste»; andre sier at det kommer fra at, som betyr «å bevege seg»; andre igjen hevder at det stammer fra va, som betyr «å blåse». Man anser at den eldste avledningen kan føres tilbake til et rotord som betyr «å puste».⁸ Dette er interessant når vi sammenligner det med ordene for «ånd» på de språkene som mesteparten av Bibelen opprinnelig ble skrevet på, nemlig hebraisk og gresk. Både det hebraiske ordet (ruʹach) og det greske ordet (pneuʹma) har grunnbetydningen «pust» eller «vind».

¹² Det hebraiske og det greske ordet for «ånd» brukes på mange forskjellige måter. Men alle anvendelsene har⁠⁹ et felles trekk: De sikter alle til noe som er usynlig for menneskene, og som vitner om kraft i bevegelse — akkurat som pust og vind. Det er derfor tydelig at ordet ātma på sanskrit snarere bør oversettes med «ånd» enn med «sjel». Da setningen «Gud er en Ånd» skulle oversettes til sanskrit, ble den følgelig gjengitt slik: «Ishwar ātma.» (Johannes 4: 24) Dette fordi Gud  både er usynlig og mektig, og det er jo nettopp det ordene «ånd» og ātma betegner. Men Gud er selvfølgelig ikke — og har aldri vært — en ånd som er blitt frigjort fra et legeme. Gud har alltid vært og vil alltid være en absolutt Ånd!

13, 14. Hvilket ord på sanskrit blir brukt som en oversettelse av «sjel»? Hva betyr det?

¹³ I 1. Mosebok 2: 7 i Bibelen leser vi: «Mennesket blev til en levende sjel.» (Norsk oversettelse av 1930) Her forekommer ordet «sjel», som er oversatt fra det hebraiske ordet neʹfesj. Dette hebraiske ordet kommer fra et rotord som betyr «å puste». Det betegner imidlertid «et levende vesen, et individ, en person». Da verset ovenfor skulle oversettes til sanskrit, ble uttrykket «levende sjel» gjengitt med «sa sātmaprāni babhuva». Sātmaprāni er sammensatt av tre ord: sa-ātma-prāni.¹⁰ Sa betyr «med», ātma¹¹ betyr «ånd», og prāna betyr «livskraft, liv, livsånde».¹² Ordet prānin¹³ på sanskrit betyr «et levende eller sansende vesen, et individ, en person», i likhet med det hebraiske neʹfesj.

¹⁴ På sanskrit kan prāni bokstavelig bety «en som puster»,¹⁴ altså noen eller noe som puster. Det hebraiske neʹfesj har samme betydning. Dyr puster også. De som oversatte Bibelen til sanskrit, gjengav derfor neʹfesj med prāne (flertall av prāni) i 1. Mosebok 2: 19, hvor det hebraiske ordet for «sjel» sikter til dyr og ikke til mennesker. Følgelig blir prān ofte brukt i Bibelen på sanskrit som en oversettelse av det hebraiske neʹfesj og det greske ordet for sjel, psy·kheʹ.

15. Hvordan blir ordet for «sjel» på sanskrit brukt i oversettelsen av 1. Mosebok 2: 7 og 1. Korinter 15: 45 i Bibelen?

¹⁵ Oversettelsen til sanskrit av setningen «[mennesket] ble en levende sjel» (sa sātmaprāni babhuva) skulle derfor kunne gjengis ordrett på norsk som «[mennesket] med ånd sjel ble». (1. Mosebok 2: 7) Det  skulle med rette kunne forstås slik: «[Mennesket] ble en levende sjel.» Senere i Bibelen blir det henvist til dette utsagnet i 1. Mosebok. I 1. Korinter 15: 45 står det: «Det første menneske, Adam, ble en levende sjel.» Oversettelsen til sanskrit av dette lyder: «Purusha Adam jivaprāni babhuva.» Uttrykket «levende sjel» blir gjengitt med jivaprāni. Ordet jiva¹⁵ betyr «levende», mens prāni blir brukt som en oversettelse av ordet «sjel».

16. Hvorfor er det forvirring omkring betydningen av «sjel» og «ånd»? Burde det være det?

¹⁶ Noe som skaper forvirring, er at ordene «sjel» og «ånd» i en del indiske språk brukes som om de skulle bety det samme.¹⁶ Da de lærde skulle oversette Bibelen, lot de forutfattede trosoppfatninger påvirke den måten de brukte disse ordene på.¹⁶ Men på Bibelens språk og på sanskrit har ordene «sjel» (neʹfesj, prān) og «ånd» (ruʹach, ātma) ikke samme betydning. *

17. Bare hvordan kan vi få vite sannheten om ordene «sjel» og «ånd»?

¹⁷ For å få vite sannheten om ordene «sjel» og «ånd» må vi skille mellom de to forskjellige betydningene de har, og de klart atskilte måtene de blir brukt på. At det er en forskjell, kan vi tydelig se i Bibelen i Hebreerne 4: 12, hvor det står: «For Guds ord er levende og utfolder kraft og er skarpere enn noe tveegget sverd og trenger så langt inn at det skiller sjel [sanskrit: prān] og ånd [sanskrit: ātma].» Forskjellen kommer også fram i 1. Tessaloniker 5: 23.

18. a) Hvilket spørsmål har plaget menneskene i mange hundre år? b) Hvilke delte meninger gjorde seg gjeldende i den vediske periode?

¹⁸ Hva er så dette som kalles prān eller sjel? Er det noe som lever videre etter døden? Det spørsmålet har  plaget menneskene i mange hundre år. Katha-upanishaden⁠¹⁷ gjengir en samtale mellom den hinduiske dødsguden og en vitebegjærlig ung mann som het Nachiketa. Nachiketa sa: «Noen sier at sjelen lever etter døden, andre sier at den ikke lever. Som en tredje gunstbevisning ber jeg om at du må innvie meg i det sanne svaret på dette spørsmålet.» Denne upanishaden viser således at det råder en viss tvil om emnet liv etter døden. Selv etter at vedaene var blitt skrevet, fantes det delte meninger om de dødes tilstand. Hvordan besvarer så upanishaden dette vanlige spørsmålet? Den sier: «På dette punktet har selv gudene vært i tvil. Det er ikke lett å forstå. Det er et innviklet emne. Velg en annen gunstbevisning, o Nachiketa; press meg ikke og be meg ikke om dette.»¹⁸ I noen religiøse samfunn har det altså rådd usikkerhet om dette spørsmålet.

19. Hvilke forskjellige meninger om et liv etter døden finner vi hos noen religiøse mennesker?

¹⁹ De fleste tar det imidlertid for gitt at mennesket  lever videre etter døden.¹⁹ Men tenkende mennesker slår seg ikke til ro med noe som bare bygger på påstander. De vil ha beviser. Det finnes enkelte som har vanskelig for å godta at livet er så kort. Noen mener til og med at religiøse mennesker bare har funnet på dette med et liv etter døden i et forsøk på å overvinne sin egen følelse av usikkerhet. I sitt hjerte motsetter noen seg tanken om at døden⁠²⁰ så plutselig får livet til å opphøre, men i sitt sinn⁠²¹ er de likevel ikke tilfreds med de forklaringene som blir gitt. Hva skjer egentlig når et menneske dør?

HVA SKJER NÅR ET MENNESKE DØR?

20. a) Hvordan beskriver Bibelen skapelsen av den første menneskesjel? b) Hva består en levende menneskesjel av, og hvordan kan vi illustrere dette?

²⁰ I Bibelen finner vi mange uttalelser som kaster lys over ordet prān eller sjel. Den inneholder også opplysninger om de dødes tilstand som er til trøst og oppmuntring, og den gir oss håp når det gjelder våre avdøde kjære. Bibelens beskrivelse av menneskesjelen finner vi i 1. Mosebok 2: 7: «Og Gud [Jehova] dannet mennesket av jordens muld og blåste livets ånde i hans nese; og mennesket blev til en levende sjel [sanskrit: sātmaprāni].» (Norsk oversettelse av 1930) Legg merke til at mennesket ikke fikk en sjel, men at det ble en levende sjel. Følgelig er mennesket en sjel. Du har derfor ikke en sjel; derimot er du selv en sjel. En levende menneskesjel er bygd opp av to livsviktige bestanddeler: et kjødelig legeme pluss livskraft (ātma). Hvis livskraften fjernes fra legemet, finnes det ikke lenger noen levende sjel. Sjelen slutter å eksistere. Mennesket er ikke lenger «en som puster», og er derfor ikke lenger en sjel. Det er som vann, som består av to gasser, nemlig hydrogen og oksygen. Når disse to gassene blandes i det riktige  forhold, får vi vann. Dersom en av gassene fjernes fra blandingen, opphører vannet å eksistere.

21. a) Hvorfor gjør ikke døden sine ofre til sjeler som har forlatt legemet? b) Hvorfor blir ikke mennesket en ånd som har forlatt legemet, når det dør? Illustrer.

²¹ Når du dør, blir du altså ikke en sjel som har forlatt legemet. Nei, ditt kjødelige legeme er jo en del av sjelen. Når legemet dør, dør sjelen; den opphører å eksistere. Du blir heller ikke en ånd eller ātma som har forlatt legemet. Hvorfor ikke? Fordi ātma er den upersonlige livskraften eller ånden, som gjør sjelen levende, og som setter sjelen i stand til å tenke, bevege seg og leve. Når livskraften eller ātma i en levende sjel slokkes, kan virkningen sammenlignes med det som skjer når strømforsyningen til en elektrisk lampe blir brutt. Lyset slokkes. Hvor blir lyset av? Det opphører rett og slett å eksistere. Det er av denne grunn døden er det motsatte av livet. Og det er derfor døden kom over menneskeslekten som en straff for ulydighet mot livets Skaper.

22. a) Hva er det Bibelen sier, som viser at sjelen dør? b) Hvordan forklarer Bibelen de dødes tilstand?

²² Menneskesjelen er følgelig ikke udødelig, men dødelig  — den kan dø og bli tilintetgjort. Som en bekreftelse på det sier Bibelen: «Se, alle sjeler hører meg til, såvel faderens sjel som sønnens sjel; meg hører de til; den sjel som synder, den skal dø.» (Esekiel 18: 4, norsk oversettelse av 1904) Den tilstand de døde befinner seg i, er altså helt forskjellig fra hva menneskelige rishier, religiøse vismenn og guruer, har spekulert seg fram til at den skulle være. Bibelen, Guds Ord, sier autoritativt: «Sett ikke lit til stormenn, til mennesker, som ikke kan hjelpe. Når de utånder, blir de til jord igjen, da er det forbi med deres planer.» «De levende vet at de skal dø, men de døde vet slett ingen ting. De får ikke lenger noen lønn, for minnet om dem er glemt. Alt du kan gjøre med din hånd, skal du gjøre etter beste evne. For i dødsriket, som du går til, er det verken arbeid eller plan, verken kunnskap eller visdom.» — Salme 146: 3, 4; Forkynneren 9: 5, 10.

23. a) Hvilken oppdagelse angående døden har vi altså gjort? b) Er det mulig for oss å revidere vår oppfatning om døden? Illustrer.

²³ Bibelen lærer oss altså at døden gjør fullstendig slutt på et menneskes tankevirksomhet og bevissthet. Døden gjør ende på virksomhet, arbeid, plan, kunnskap og visdom. Døden er det samme som ikke-eksistens. Det finnes så avgjort ikke noe liv etter døden! Denne forklaringen på hva menneskesjelen er, og hvilken tilstand de døde befinner seg i, kan komme som et sjokk for mange. Men det gjorde også oppdagelsen av jordens form, da man fant ut at den var kuleformet. Menneskene måtte forsone seg med sannheten. Det samme var tilfellet da den japanske keiser innrømmet at han bare var et menneske, og gav avkall på sin guddommelighet. Millioner måtte revidere sin oppfatning, slik at den stemte med kjensgjerningene. Og da vitenskapen sendte mennesker til månen, måtte millioner ta sitt religiøse verdensbilde opp til ny vurdering. På lignende vis har millioner av mennesker rundt om i verden nå i  det 20. århundre brakt sin tro i overensstemmelse med Bibelens lære, som går ut på at sjelen kan tilintetgjøres, og at de døde er uten bevissthet.

24. Hvorfor er det vi har oppdaget om de dødes tilstand, til trøst for oss?

²⁴ Men hvordan kan denne kunnskapen om de døde være til trøst og oppmuntring? Jo, det er til trøst for oss å vite at våre avdøde kjære ikke pines et eller annet sted. De befinner seg ikke i en nirvanalignende, halvt bevisst og samtidig uvirksom tilstand.²² Heller ikke strever de seg gjennom en hard og ubarmhjertig rekke av gjenfødelser, eller samsaraer.²³ Og de har ikke for bestandig mistet sin identitet, ved at den er blitt frigjort (moksha)²⁴ og forent med en upersonlig verdensånd (paramātman).²⁵ Nei, de døde er døde. De befinner seg i en tilstand av ikke-eksistens. Likevel finnes det et strålende håp for våre avdøde kjære. Det er derfor de foregående opplysningene om de døde er til trøst og oppmuntring. Men nå spør vi: Hvilket håp skulle det kunne finnes om at de døde noen gang vil vende tilbake til livet, og hvilket håp er det for de levende?

ET JURIDISK PROBLEM

25. Hvorfor er det et juridisk problem vi står overfor, og hva består det i?

²⁵ Du husker sikkert at menneskeslekten ble underlagt synd og død ved Guds rettferdige dom, som ble opprettholdt gjennom de biologiske arvelovene. Dermed oppstår følgende problem: Hvordan kunne Gud som Dommer holde fast ved sin avgjørelse og allikevel løskjøpe menneskeslekten fra synd og død uten å krenke sann rettferdighet? Guds lov og rettferdigheten krever at lovovertredere må straffes med døden. Hvordan skulle da syndere kunne bli løskjøpt og døden bli fjernet uten at rettferdigheten ble krenket? Gud er ikke bare fullkommen i kjærlighet og barmhjertighet, men han er  også fullkommen i rettferdighet. Gud handler ikke vilkårlig. Han holder fast ved sitt ord og verner om sin stilling som Gud og Overherre og kan derfor ikke ignorere sin egen ukrenkelige lov.

26. Hva er nødvendig for å løse problemet, og hvorfor?

²⁶ Som den som har truffet avgjørelsen og skal håndheve den, må Gud stå ved sin avgjørelse for å bevare sin stilling som universets Dommer. Hvis han viste barmhjertighet mot en lovovertreder uten at det var noe juridisk grunnlag for det, ville rettferdigheten bli undergravd. For at rettferdigheten skal være ekte, må Guds barmhjertighet mot syndere være i samsvar med juridiske prinsipper. Før syndere kan bli frikjent og få det virkelige liv tilbake, må Gud derfor motta en tilfredsstillende løsepenge av samme verdi som det som gikk tapt, en tilsvarende løsepenge. (1. Timoteus 2: 5, 6) På den måten vil Gud fortsatt nyte sine skapningers respekt og kunne forvente at alle i hele universet skal vise lydighet mot ham.

27, 28. a) Hva mistet vi gjennom vår første stamfar? b) Vis ved en illustrasjon hvordan dette kan bli gjenopprettet. c) Hva gjorde hinduer i gammel tid for å stå på god fot med gudene, og hva kan grunnen til det ha vært?

²⁷ Vår første felles stamfar, Adam, forspilte sitt eget fullkomne menneskeliv og retten til evig liv fordi han brukte sin frie vilje på en selvisk måte. Derved solgte han alle sine framtidige etterkommere — deriblant oss — til synd og død. Vår mulighet til å oppnå evig liv var gått tapt — satt over styr av vår første stamfar. Vi kan illustrere dette med en familie som kommer i økonomiske vanskeligheter. Faren pantsetter familiens mest verdifulle eiendeler. Nå må familien leve uten disse eiendelene, og barna arver dem ikke. Men senere lykkes det etterkommerne å løse inn eiendelene hos pantelåneren ved å betale en sum som han finner passende.

²⁸ På samme måte trengte menneskeslekten en gjenløsning,  en løsepenge, for å bli utfridd av synd og død og gjenvinne sin medfødte rett til liv. Den vekt Rigveda legger på ofringer, kan ha sitt grunnlag i erindringer om forfedrenes offerskikker. (Jevnfør 1. Mosebok 4: 4; 8: 20.) Boken Indian Wisdom viser at hester, okser, sauer og geiter ble brukt til ofringer i den vediske periode. Og den sier: «Slike ofre ble ansett for å være forsonende.»²⁶ Det er verdt å legge merke til at hinduer i gammel tid hadde en fornemmelse av at livsblod måtte ofres hvis de skulle stå på god fot med gudene.

29. a) Hvorfor er ikke dyreofre tilstrekkelige? b) Kan menneskeslekten betale den prisen som er nødvendig?

²⁹ Likevel er det slik som en autoritet i gammel tid sa: «Det er ikke mulig at blodet av okser og av geiter kan ta bort synder.» (Hebreerne 10: 4) Den pris som er nødvendig, er et fullkomment menneskeliv som nøyaktig tilsvarer det vår første stamfar Adam forspilte da han valgte et liv i ulydighet. Dette er den eneste løsepengen som kan tilfredsstille Guds fullkomne rettferdighet. Men er vi mennesker i stand til å betale en så høy pris? Nei, vi er nødt til å innrømme at vi ikke kan skaffe til veie en løsepenge som kan kjøpe oss fri fra synd og død. Som en av Bibelens ærlige skribenter innrømmet: «Ingen kan løse ut sin bror og gi Gud løsepenger for ham.» — Salme 49: 8.

GUDS KJÆRLIGHET KOMMER OSS TIL UNNSETNING

30. a) Hvordan kom Gud menneskene til unnsetning? b) Hvordan ble en av Guds åndesønner i stand til å betale den prisen som var nødvendig?

³⁰ Gud var klar over hvor hjelpeløse menneskene var, og i sin store kjærlighet kom han oss til unnsetning. Han sørget for at en av hans fullkomne åndesønner betalte den prisen som var nødvendig. Bibelen sier: «Gud elsket verden så høyt at han gav sin enbårne  Sønn, for at enhver som viser tro på ham, ikke skal bli tilintetgjort, men ha evig liv.» (Johannes 3: 16) For at denne åndesønnen skulle bli en løsepenge som i verdi tilsvarte vår første, fullkomne stamfar, måtte han bli et menneske. En inkarnert ånd eller avatara ville ikke nøyaktig tilsvare vår første menneskelige stamfar. Guds enbårne åndesønn måtte derfor avkle seg sin åndeskikkelse og på mirakuløst vis bli født inn i menneskeslekten for å bli et fullkomment menneske av kjøtt og blod — et medlem av samme slekt som oss — verken mer eller mindre. Bibelen uttrykker det slik: «Da tidens fulle mål var nådd, utsendte Gud sin Sønn, som ble født av en kvinne, og som ble født under lov, for at han skulle kjøpe dem fri som var under lov, for at vi så skulle få adopsjonen som sønner.» — Galaterne 4: 4, 5.

31. a) Hvorfor har de religiøse ledere ned gjennom historien oversett den virkelige seieren over døden? b) Er vi mennesker helt uten en gjenløser? Begrunn svaret.

³¹ Hvem var denne Guds åndesønn som ble født av en kvinne som et fullkomment menneske, slik at han kunne betale løsepengen og løskjøpe menneskene fra synd og død? Ned gjennom historien har utallige mennesker hevdet å være helgener, rishier, swamier, verdensguruer, hellige menn, gudemennesker og reformatorer. Men ingen av dem har noen gang hevdet å være en gjenløser, en som skaffet til veie en løsepenge! Det ser ikke ut til at noen av dem har trodd på eller forstått den religiøse læren om gjenløsningen. Under hele religionens  historie har bare én åndelig leder hevdet å være den som skulle gjenløse menneskene fra synd og død. Det var han som sa: «Liksom Menneskesønnen ikke er kommet for å bli tjent, men for å tjene og gi sin sjel som en løsepenge i bytte for mange.» — Matteus 20: 28.

32, 33. a) Hvorfor var ikke Kristi død noen vanlig død? b) Vis ved en illustrasjon hva læren om gjenløsningen går ut på, og forklar hvordan ett menneskes handling kan frelse millioner av mennesker fra synd og død.

³² Guds Ord viser hvem han var: «Jesus, som var blitt gjort litt lavere enn engler, ser vi kronet med herlighet og ære fordi han led døden, for at han ved Guds ufortjente godhet skulle smake døden for hvert menneske.» (Hebreerne 2: 9) Jesu død var følgelig ikke noen vanlig død — den var en offerdød. Jesus gav avkall på sitt eget fullkomne menneskeliv og sine framtidsutsikter på jorden for å løskjøpe menneskeslektens rett til liv. Dermed ble Jesus — ved sin jordiske tjeneste og sin offerdød — menneskenes gjenløser. Og derfor står det skrevet: «Men det er ikke med gaven som det var med overtredelsen. For når mange døde ved ett menneskes overtredelse [Adams synd], så er Guds ufortjente godhet og hans frie gave sammen med den ufortjente godhet ved det ene menneske Jesus Kristus blitt så mye større overfor mange. Derfor, altså, liksom følgen av én overtredelse var fordømmelse for alle slags mennesker, så er også følgen av én rettferdiggjørende handling [Kristi offer] at alle slags mennesker blir erklært rettferdige til liv.» — Romerne 5: 15, 18.

³³ En koleraepidemi kan raskt spre seg til en hel landsbybefolkning hvis bare én av dem som bor der, har sykdommen. Og den medisinen som bare én lege har ordinert, kan helbrede mange i den samme landsbyen. På samme måte skal det ifølge Guds fullkomne rettferdighet betales én tilsvarende løsepenge for å løskjøpe  millioner av syndere som nedstammer fra det første menneske. — Jevnfør 1. Timoteus 2: 5, 6.

34. a) Hvordan blir menneskenes rett til liv framstilt for Gud, og med hvilket formål? b) Hvordan berører ordningen med gjenløsningen Gud?

³⁴ Som en belønning oppreiste Gud sin Sønn til åndelig liv. Dermed ble det mulig for Sønnen å framstille verdien av sitt ofrede menneskeliv for Gud i himmelen som løsesummen for menneskeslektens rett til liv. Gud fikk da det juridiske grunnlag for å gi retten til liv tilbake til Adams etterkommere. Bibelen sier: «Også Kristus døde jo én gang for alle i forbindelse med synder, en rettferdig for urettferdige, for at han kunne føre dere til Gud, idet han led døden i kjødet, men ble gjort levende i ånden.» (1. Peter 3: 18) Det viktigste ved dette storslåtte tiltaket var at det tilveiebrakte et svar på enhver anklage mot Guds opprinnelige skaperhandling, hans ord og hans rettferdighet.

HVORDAN DØDEN VIL BLI BESEIRET

35. Hva må vi gjøre for å få del i denne retten til liv som Kristus kjøpte?

³⁵ Ønsker du å få del i retten til liv? Hva må vi gjøre for å få det? Vi må vise takknemlighet mot både Gud og hans enbårne Sønn for deres selvoppofrende kjærlighet og ufortjente godhet, slik en stor internasjonal  skare gjør nå i det 20. århundre. Bibelen beskriver denne skaren med disse ordene: «Etter dette så jeg, og se, en stor skare, som ingen kunne telle, av alle nasjoner og stammer og folk og tungemål, som stod foran tronen og foran Lammet, kledd i hvite, lange kjortler; og det var palmegrener i deres hender. Og de fortsetter å rope med høy røst og si: ’Frelsen skylder vi vår Gud, som sitter på tronen, og Lammet [Jesus Kristus].’» (Åpenbaringen 7: 9, 10) De historiske kjensgjerningene nå i det 20. århundre, spesielt siden 1935, viser at denne takknemlige internasjonale skare finnes i alle verdensdeler. Men hvordan viser vi en slik takknemlighet?

36. a) Hvordan kan vi vise Gud vår takknemlighet? b) Hva slags Gud er Jehova?

³⁶ Det er nødvendig for oss å finne ut hvem himmelens Gud er, og hvordan vi skal tilbe ham. Omkring 1500 år før Kristus ble født, bad profeten Moses uklokt nok om å få se Gud. Hva skjedde? Vi leser: «’La meg da få se din herlighet!’ sa Moses. Han svarte: ’Jeg vil gå forbi deg i all min godhet og rope ut for deg mitt navn, [Jehova]. . . . Du kan ikke få se mitt ansikt,’ sa han, ’for det menneske som ser meg, kan ikke leve.’» «Da steg [Jehova] ned i en sky og gikk bort til ham. Og han ropte [Jehovas] navn. [Jehova] gikk forbi rett foran øynene på ham og ropte: ’[Jehova], [Jehova] er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på miskunn og sannhet. Han lar sin miskunn vare i tusen slektledd; han tilgir synd og skyld og brott. Men han lar ikke den skyldige slippe straff.’» — 2. Mosebok 33: 18—20; 34: 5—7.

37. a) Hvordan kan vi tilbe Gud «med ånd»? b) Hvordan kan vi tilbe Faderen ’med sannhet’?

³⁷ Svarer ikke denne vakre beskrivelsen til det vi har forestilt oss om den usynlige Gud? Det er en slik Gud  vi kan beundre og tilbe. Men hvordan bør vi tilbe Jehova? Han ønsker at vi skal tilbe ham med ånd og sannhet. Bibelen sier: «Men den time kommer, og den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen med ånd og sannhet, ja, for Faderen ser etter slike som sine tilbedere. Gud er en Ånd, og de som tilber ham, må tilbe med ånd og sannhet.» (Johannes 4: 23, 24) At Faderen skal tilbes med ånd, innebærer at det er forbudt å ære bestemte steder, gjenstander, bygninger og materielle framstillinger av Gud. Det er sannheten som virkelig betyr noe. At Faderen, Jehova, skal tilbes med sannhet, innebærer at våre religiøse skikker og vår tro og lære må være i harmoni med tingenes virkelige tilstand, med den sanne virkelighet som er åpenbart i Guds skrevne Ord. Guds fremste talsmann sa i bønn til sin Far: «Ditt ord er sannhet.» — Johannes 17: 17; jevnfør Apostlenes gjerninger 17: 24, 25.

38. Hvordan er Jesu liv og død blitt oppfattet?

³⁸ Hvis Jehova er den sanne Gud, hvem er så Jesus Kristus? For jødene var Kristus en snublestein. For ikke-jødene var han dårskap. Bibelen sier: «Men vi forkynner Kristus pælfestet, for jødene en årsak til  snubling, og for nasjonene en dårskap.» (1. Korinter 1: 23) Jødene forkastet Kristus som sin frelser fordi den måten han levde og døde på, ikke tilfredsstilte deres nasjonalistiske ambisjoner. For ikke-jødiske nasjoner som søker å finne Gud gjennom menneskelige spekulasjoner, var den måten Kristus levde og døde på, fullstendig uforståelig. Hans død syntes å være helt bortkastet — unødvendig. Jehova Guds vilje og hensikt, slik den ble åpenbart og gjennomført av Kristus, var dårskap for nasjonene, da den forkastet menneskers antagelser og verdier.

39. a) Hva har millioner av mennesker skaffet seg visshet om angående Kristus Jesus? b) Hva erkjenner de vedrørende ham?

³⁹ Også i vår tid er Kristus Jesus en snublestein for millioner av mennesker. Etter deres mening er Kristus dårskap. Er det også ditt syn på Kristus? På den annen side finnes det i dag millioner som har skaffet seg visshet om Kristi Jesu sanne verdi. De erkjenner at Kristus ikke er den allmektige Gud, men at han er Jehovas Sønn. Kristus er den førstefødte av alle Jehovas skapninger, og Jehova gjorde ham til Ordet, til Talsmann overfor alle andre skapninger. Derfor leser  vi: «I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var en gud. Denne var i begynnelsen hos Gud. Alt ble til ved ham, og uten ham ble ikke en eneste ting til.» (Johannes 1: 1—3) Jesus Kristus var altså i sin førmenneskelige tilværelse både Guds «verksmester» og Guds stemme eller talerør. — Jevnfør Ordspråkene 8: 22, 30, norsk oversettelse av 1930; Kolosserne 1: 15, 16.

40. a) Hvordan er Kristus kvalifisert til å være menneskehetens øversteprest innfor Jehova Gud? b) Hva er Kristus for alle dem som tilber Jehova?

⁴⁰ Ettersom Kristus selv fører tilsyn med sitt eget menneskelige offer og dets livgivende velsignelser, er han menneskehetens øversteprest innfor himmelens Gud, Jehova. Vi leser: «Men da Kristus kom som øversteprest for de gode ting som er blitt tilveiebrakt, gjennom det større og mer fullkomne telt, som ikke er gjort med hender, det vil si, som ikke er av denne skapning, gikk han, nei, ikke med blodet av geiter og av unge okser, men med sitt eget blod, én gang for alle inn på det hellige sted og oppnådde en evig utfrielse for oss.» Han er dermed også Guds hovedformidler av liv. I egenskap av lærer er Jesus guruen for alle som tilber Jehova Gud. «Men dere, dere skal ikke la dere kalle rabbi, for én er deres lærer, mens dere alle er brødre.» — Hebreerne 9: 11, 12; Matteus 23: 8; jevnfør Apostlenes gjerninger 3: 15.

41. a) Hvorfor forkynte ikke Kristus om en verdensomvendelse? b) Kommer noen til å overleve den store trengsel? c) Hva slags person er Jesus Kristus?

⁴¹ Jesus Kristus er følgelig langt mer enn bare en religiøs reformator. Han visste at denne onde tingenes ordning i alt vesentlig er umulig å reformere. Av den grunn forkynte han ikke om en verdensomvendelse, men om en «stor trengsel». Han sa: «For da skal det bli  en stor trengsel, en slik som det ikke har vært siden verdens begynnelse og inntil nå, nei, som det heller ikke mer skal bli. Ja, hvis ikke de dager ble forkortet, ville ikke noe kjød bli frelst, men på grunn av de utvalgte skal de dager bli forkortet.» (Matteus 24: 21, 22) Denne ’store trengsel’ vil tilintetgjøre de onde og hevde Jehovas rettferdighet overfor hele skapningen. Jesu ord antyder imidlertid at noe ’kjød vil bli frelst’. Jesus elsker nemlig rettsindige mennesker. Det var derfor han døde for dem. Vi får et glimt av Jesu personlighet når vi leser følgende ord: «Jesus la nå ut på en rundreise til alle byene og landsbyene og underviste i synagogene deres og forkynte det gode budskap om riket og leget all slags sykdom og all slags skrøpelighet. Da han så folkeskarene, følte han medlidenhet med dem, for de var flådd og kastet omkring som sauer uten hyrde.» — Matteus 9: 35, 36.

42. Hvordan vil mennesker som i dag lider, snart kunne få lindring?

⁴² Nå i det 20. århundre er det også mange som er «flådd og kastet omkring som sauer uten hyrde». Og vi kan være sikre på at Jesus føler den samme medlidenhet med dem. Derfor vil Guds rike med Guds selvoppofrende Sønn som konge snart utøve et godt styre over de trofaste som overlever ’den store trengsel’. Guds Ord har forutsagt: «Kongen hersker med rettferd.» — Jesaja 32: 1.

43. a) Hva er Guds rike? b) Hvordan har menneskelige regjeringer prøvd å hjelpe sine undersåtter, og med hvilket resultat?

⁴³ Guds rike består av en gruppe prøvde og trofaste personer som har bevart sin ulastelighet. De utgjør en himmelsk regjering som ledes av Kristus Jesus. Det er Guds himmelske raj, som skal utøve sitt overherredømme over hele jorden. (Åpenbaringen 5: 10) I dag ser folk hen til sine menneskelige regjeringer og forventer  at de skal sørge for sysselsetting, skaffe boliger og drive helsetjeneste. Og enkelte regjeringer fastsetter femårsplaner for å forbedre forholdene for undersåttene. Men de kan ikke tilby noe håp for de døde. Og den erfaring alle tidligere regjeringer har gjort ned gjennom historien, taler imot at menneskelige regjeringer vil lykkes i å gjennomføre sine planer for de levende.

44. a) Hva vil Gud utrette i løpet av en periode på tusen år? b) Ved hjelp av hvilket middel vil Gud gjøre det mulig for menneskene å seire over døden?

⁴⁴ Derimot vil Guds rike «gjøre mer enn rikelig, langt ut over alt det vi ber om eller fatter». Det vil ikke skje ved hjelp av en rekke femårsplaner, men gjennom et program som strekker seg over tusen år. Vi leser derfor: «Og jeg så troner, og det var noen som satte seg på dem, og det ble gitt dem makt til å dømme. . . . Og de ble levende og hersket som konger sammen med Kristus i tusen år.» (Efeserne 3: 20; Åpenbaringen 20: 4) I løpet av dette tusenårige styret vil Guds konge og prest anvende verdien av sitt gjenløsningsoffer til gagn for jordens lykkelige innbyggere. Gradvis vil synd og de ødeleggende virkningene av sykdom, ufullkommenhet og alderdom bli fjernet fra deres kjødelige legemer. Guds rike er følgelig det middel som gjør det mulig for menneskene å seire over døden.

45, 46. a) Hvilke garantier gir Gud angående synd, sykdommer og liv? b) Hvilken garanti gir Gud når det gjelder å gjenopprette rettferdigheten og menneskeslektens evige ungdom?

⁴⁵ La oss sammen lese noen av de garantiene som Gud selv gir angående disse løftene: «Salig er den som har fått sine overtredelser tilgitt og sine synder skjult. Salig er det menneske som [Jehova] ikke tilregner skyld, og som er uten svik i sin ånd!» «Min sjel, lov [Jehova], glem ikke alle hans velgjerninger! Han tilgir all din skyld og leger all din sykdom. Han frir ditt liv fra graven og kroner deg med godhet og miskunn. Han  fyller ditt liv med det som godt er, og gjør deg ung igjen som ørnen.» — Salme 32: 1, 2; 103: 2—5.

⁴⁶ «Nå blir kroppen sterk som da han var ung, han blir atter som i ungdommens dager. Han ber til Gud, som har godvilje for ham, med jubel får han se Guds åsyn; og han gir mannen hans rettferd tilbake.» (Job 33: 25, 26) Og hva mer er: Alle tegn tyder på at Kristi tusenårige styre vil begynne i vår generasjons levetid! *

47. a) Hvordan kan Kristi gjenløsningsoffer bli anvendt til gagn for de døde i minnegravene? b) Hvordan vil Jehova oppreise døde menneskesjeler? c) Inntil når vil Guds Sønn herske som konge?

⁴⁷ For at Kristi gjenløsningsoffer skal kunne anvendes til gagn for menneskeheten, må døde menneskesjeler  som nå er i minnegravene, vende tilbake til livet. Guds rike med Kristus som konge vil derfor sørge for at milliarder av døde blir oppreist, slik Guds Ord forsikrer oss: «Og havet gav tilbake de døde som var i det, og døden og Hades gav tilbake de døde som var i dem, og de ble dømt hver især etter sine gjerninger.» (Åpenbaringen 20: 13) Hvordan kan dette la seg gjennomføre? Skaperen vil rett og slett gjenskape nye menneskelige, kjødelige organismer av jordens støv. Fra sin fullkomne hukommelse vil han hente fram de dødes tidligere livsmønstre og innkode dem i de nye kretsene i hjernen, og så vil han forsyne hver organisme med livskraft eller ātma. Dermed vil disse gjenskapte levende sjelene, eller jivaprāne, igjen leve på jorden. For et enestående mirakel! Det er bare Jehova som kan utrette dette gjennom den juridiske ordningen som er basert på gjenløsningen. Og det er grunnen til at våre avdøde kjæres framtidige liv ikke er avhengig av en oppdiktet udødelig sjel, men av Jehova Guds hukommelse og aldri sviktende kjærlighet. Ja, «han [Kristus] må herske som konge inntil Gud har lagt alle fiender under hans føtter. Som den siste fiende skal døden bli gjort til intet». (1. Korinter 15: 25, 26) Aldri mer vil døden få lov til å herske over menneskene, som Gud har skapt.

48. a) Er det mulig for deg å seire over døden? b) Hvilket seiersrop vil du kunne istemme i framtiden?

⁴⁸ For et strålende håp! Så oppmuntrende det er! Selve tanken på dette er hjertevarmende. Du har absolutt mulighet til å seire over døden. Kommer du til å treffe et valg som gjør at du får oppleve det? Gud respekterer din frie vilje, akkurat som han respekterte vår første stamfars frie vilje. Men vi ber om at du må treffe et forstandig valg. Måtte du være blant de lykkelige i framtiden som triumferende vil rope i seier: «Død, hvor er din seier? Død, hvor er din brodd?» — 1. Korinter 15: 55.

 Litteraturfortegnelse

1. The Hymns of the Rigveda av Ralph T. H. Griffith, 1896. Revidert av J. L. Shashtri, 1973. Motilal Banarsidass, New Delhi, opptrykk 1976. (Denne utgaven av Rigveda er brukt gjennom hele brosjyren.)

2. A Dictionary of Hinduism av Margaret og James Stutley, side 346. Allied Publishers, 1977.

3. Ibid., side 324.

4. Ibid., side 194.

5. The Journey With Death av Rohit Mehta, side 7. Motilal Banarsidass, Delhi, 1977.

6. A Dictionary of Hinduism sier på side 209: «Nimittajnana ’Varselskunnskap’.»

7. Hindu Religion, Customs and Manners av P. Thomas, sidene 76, 77, D. B. Taraporevala Sons & Co., Bombay, 1956, sier: «Gowli Sastra eller vitenskapen om murfirfislen.»

8. A Sanskrit-English Dictionary av sir M. Monier-Williams, side 135, første utgave, Oxford University Press, 1899. Motilal Banarsidass, Delhi, opptrykk 1976. A Dictionary of Hinduism, side 31.

9. Aid to Bible Understanding, Watch Tower Society, 1971, side 1542.

10. A Sanskrit-English Dictionary, side 1200.

11. Ibid., side 135.

12. Ibid., side 705.

13. Ibid., side 706.

14. Aid to Bible Understanding, side 1533.

15. A Sanskrit-English Dictionary, side 422.

 16. Forvirringen angående bruken av «sjel» og «ånd» i bibler på indiske språk framgår av eksemplene i følgende tabell:

Skriftsted GR SK HI BE MR GU MY

1. Mos. 1: 2 ruʹach atma atma atma atma atma atmavu

1. Mos. 2: 7 neʹfesj prani prani prani prani prani dhehi

Matt. 2: 20 psy·kheʹ prana prana pran jiva jiva pranan

Joh. 4: 24 pneuʹma atma atma atma atma atma atmavu

1. Tess. 5: 23 pneuʹma atman atma atma atma atma atmavu

1. Tess. 5: 23 psy·kheʹ prani prana pran jiva pran pranan

Hebr. 4: 12 psy·kheʹ prani jiva pran jiva jiva pranan

Hebr. 4: 12 pneuʹma atma atma atma atma atma atmavu

Forkortelser for språkene i ovenstående tabell

GR = grunnspråk BE = bengali GU = gujarati

SK = sanskrit MR = marathi MY = malayalam

HI = hindi

På språket tamil er ordet psy·kheʹ i Bibelen oversatt med minst sju forskjellige ord, deriblant fem lånord fra sanskrit. Av de 102 gangene hvor psy·kheʹ forekommer, bruker den tamilske bibelen:

āttuma (sanskrit: «ånd, innerste vesen») 36 ganger

jivan (sanskrit: «liv, levende») 32 ganger

manam (sanskrit: «tenke, tanke, sinn, hjerte») 9 ganger

manushan (sanskrit: «menneskelig, menneske») Rom. 13: 1

prānan (sanskrit: «sjel, livsånde, vesen») 5 ganger

uyir (tamil: «liv, eksistens, vesen») 10 ganger

per (tamil: «navn, omdømme, person») 4 ganger

Ikke anført i denne listen 5 ganger

Se Greek New Testament Terms in Indian Languages av J. S. M. Hooper, sidene 176, 177, 240, 241. The Bible Society of India, 1957.

Eksempler på steder i den tamilske bibelen hvor ordet prāna fra sanskrit er brukt som en oversettelse  av neʹfesj og psy·kheʹ: 1. Mosebok 19: 19, 20; 25: 8; 35: 29; 47: 25; 1. Samuelsbok 19: 5, 11; 22: 23; 23: 15; 24: 11; 2. Samuelsbok 1: 9; 23: 17; 1. Kongebok 1: 12; 2: 23; 3: 11; 19: 2, 3, 10, 14; 7: 7; 1. Krønikebok 11: 19; 2. Krønikebok 1: 11; Matteus 2: 20; Apostlenes gjerninger 15: 25, 26; 20: 14; Romerne 16: 4; Filipperne 2: 30; Åpenbaringen 16: 3. — The Concordance to the Tamil Bible av D. A. Thrower, 1943. The Christian Literature Society, Madras, opptrykk 1976.

Det ordet på malayalam som vanligvis brukes for «sjel», er dhehi, som kommer fra sanskrit og enten er avledet av dheya, som betyr «det som er skapt», deha, som betyr «legemet», eller dehin, som betyr «som har et legeme».

17. Indian Wisdom av sir M. Monier-Williams, 1893, side 41. Cosmo Publications, New Delhi, opptrykk 1978.

18. The Sacred Writings of the World’s Great Religions av S. E. Frost jr., 1943, side 33. The New Home Library, The Blakiston Co., Philadelphia, opptrykk 1947.

19. The Journey With Death, side 11.

20. Hinduism av Nirad C. Chaudhuri, side 312. Oxford University Press, New York, 1979.

21. The Journey With Death, side 14.

22. The Wonder That Was India av A. L. Basham, side 271. Fontana Books i samarbeid med Rupa & Co., New Delhi, opptrykk 1984.

23. A Dictionary of Hinduism, side 264.

24. The Wonder That Was India, side 323.

25. A Dictionary of Hinduism, sidene 31, 219.

26. Indian Wisdom, side 28.

[Fotnoter]

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 5]

Det første menneskepar førte døden over menneskeslekten

[Bilde på side 7]

Døden fører med seg en fortvilt følelse av tap og hjelpeløshet

[Bilde på side 11]

De er alle sjeler

[Bilde på side 13]

Legeme + livskraft = levende sjel

[Bilde på side 18]

Gud viste kjærlighet, avbalansert med rettferdighet, for å frelse menneskeheten fra synden

[Bilde på side 20]

Den fullkomne Jesus svarte nøyaktig til Adam

[Bilde på side 22]

Vi trenger ikke store bygninger eller statuer for å tilbe Gud

[Bilde på side 23]

Adams synd gjorde Jesu offer nødvendig

[Bilde på side 27]

Seier over døden