Vårt syn på framtiden

En profeti i Bibelen som i høy grad berører vårt syn på livet, er den vi finner i Åpenbaringen 21: 3 og 4. Der står det: «Gud selv skal være hos [menneskene]. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som før var, er borte.»

Bibelen forteller gang på gang om en bedre verden som Gud skal skape. «Vi ser fram til det han har lovt: en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor.» — 2. Peter 3: 13; Salme 37: 9—11, 29; Jesaja 11: 6—9; 35: 5, 6.

Jehovas vitner tror at dette er den eneste løsningen på menneskenes problemer. Jesus viste også det da han lærte sine disipler å be: «La ditt rike komme. La din vilje skje på jorden som i himmelen.» (Matteus 6: 10) Vi tror at Guds rike er en virkelig regjering med Jesus Kristus som konge. (Jesaja 9: 6, 7) Det er den eneste regjering som kan fjerne alle de forhold som nå skaper så stor sorg og så mange lidelser, og innføre varig fred.

Hva Guds rikes komme vil bety for alle de nåværende regjeringsformer, fremgår av en annen profeti i Bibelen: «Himmelens Gud [skal] opprette et rike som aldri i evighet går til grunne. Det riket . . . skal knuse og gjøre ende på alle de andre rikene, men selv skal det bestå i evighet.» — Daniel 2: 44.

Ettersom vi tror at denne forandringen er svært nær, mener de unge blant oss at det er realistisk å forberede seg med tanke på en karriere i livet som er i samsvar med vår tro på Guds rike. Vårt viktigste mål er å fortelle menneskene om de lyse framtidsutsiktene vi har. Vi ser virkelig fram til at de sorger og problemer som finnes i dag, skal forsvinne, og å få overleve og oppleve de velsignelser Gud har i beredskap for dem som tjener ham. Guds pålitelige løfte lyder: «Verden forgår med alt sitt begjær, men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid.» — 1. Johannes 2: 17.

 Atskilt fra verden

Som en kunne vente, hadde dette synet på framtiden også stor innvirkning på de første kristne. Det gjorde dem til et særskilt folk, til mennesker som var atskilt fra verden. Som historikeren E. G. Hardy bemerket i sin bok Christianity and the Roman Government: «De kristne var fremmede og pilegrimer i verden; deres borgerskap var i himmelen; det riket de så hen til, var ikke av denne verden. Den mangel på interesse for samfunnsmessige spørsmål som var en følge av dette, kom således helt fra begynnelsen av til å bli et bemerkelsesverdig trekk ved de kristne.»

Jesus gjorde det klart at hans disipler skulle være atskilt fra verden, og at dette var noe som i høy grad skulle kjennetegne dem. «De er ikke av verden,» sa han. (Johannes 17: 16; 15: 19) I samsvar med dette prinsippet bestreber Jehovas vitner seg på ’ikke å være av verden’. Dette betyr naturligvis ikke at vi anbefaler en eremittilværelse og stenger oss selv ute fra verden. Vi er oppriktig interessert i andres beste, på skolene og i samfunnet for øvrig. Våre barn og ungdommer ønsker å delta aktivt i de forskjellige aktiviteter i klassen.

Samtidig er vi imidlertid klar over at Bibelen sier at «hele verden er i den ondes vold». (1. Johannes 5: 19, LB; Johannes 12: 31; 2. Korinter 4: 4) Det gjør at vi er opptatt av de ugunstige virkningene verdens innflytelse kan ha på barna våre. Verden forherliger ofte en livsstil som vi mener er usunn. Og skolene blir også berørt av dette. Jehovas vitner ønsker derfor at barna deres skal unngå å bli påvirket av en slik skadelig innflytelse i den utstrekning det er mulig.

[Uthevet tekst på side 6]

«Verden forgår . . . men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid.» — 1 Johannes 2: 17

[Bilde på side 7]

Barn som er Jehovas vitner, ønsker i den utstrekning det er mulig, å delta aktivt i aktivitetene i klassen