«De er ikke en del av verden»
Kapittel atten
«De er ikke en del av verden»
1. a) Hva bad Jesus om da han bad for sine disipler før han døde? b) Hvorfor er det så viktig å holde seg atskilt fra verden?
KVELDEN før Jesus ble drept, bad han for sine disipler. Fordi han visste at Satan kom til å øve et voldsomt press på dem, sa han til sin Far: «Jeg anmoder deg ikke om å ta dem ut av verden, men om å våke over dem på grunn av den onde. De er ikke en del av verden, liksom jeg ikke er en del av verden.» (Johannes 17: 15, 16) Hvorfor er det så viktig å holde seg atskilt fra verden? Fordi Satan er denne verdens hersker. De kristne ønsker ikke å bli en del av en verden som er underlagt hans herredømme. — Lukas 4: 5—8; Johannes 14: 30; 1. Johannes 5: 19.
2. På hvilke måter var Jesus ikke en del av verden?
2 Det at Jesus ikke var en del av verden, betydde ikke at han manglet kjærlighet til andre. Tvert imot, han helbredet syke, oppreiste døde og lærte folk om Guds rike. Han gav til og med sitt liv for menneskene. Men han elsket ikke de ugudelige holdningene og handlingene til dem som la verdens ånd for dagen. Av den grunn advarte han mot umoralske lyster, en materialistisk livsstil og et ønske om å oppnå en fremtredende stilling. (Matteus 5: 27, 28; 6: 19—21; Lukas 20: 46, 47) Det var derfor ikke overraskende at han lot være å delta i verdens politiske virksomhet. Selv om han var jøde, tok han ikke parti i politiske konflikter mellom Romerriket og jødene.
«Mitt rike er ikke en del av denne verden»
3. a) Hvilken anklage rettet jødenes religiøse ledere mot Jesus overfor Pilatus, og hvorfor? b) Hva viser at Jesus ikke var interessert i å bli en jordisk konge?
3 Tenk over det som skjedde da jødenes religiøse ledere sørget for at Jesus ble arrestert og ble ført fram for den romerske stattholderen Pontius Pilatus. Det som i virkeligheten bekymret dem, var at Jesus hadde avslørt deres hykleri. For å få stattholderen til å gripe inn overfor Jesus kom de med denne anklagen: «Vi har funnet at denne mannen undergraver vår nasjon og forbyr folk å betale skatter til keiseren og sier at han selv er Kristus, en konge.» (Lukas 23: 2) Dette var opplagt en løgn, for da folket et år tidligere hadde ønsket å gjøre Jesus til konge, hadde han nektet å gå med på det. (Johannes 6: 15) Han visste at han skulle bli en himmelsk Konge i framtiden. (Lukas 19: 11, 12) Han skulle dessuten bli satt på tronen av Jehova, ikke av mennesker.
4. Hvilket syn hadde Jesus på det å betale skatt?
4 Bare tre dager før Jesus ble arrestert, forsøkte fariseerne å få ham til å si noe som de kunne anklage ham for, når det gjaldt betaling av skatt. Men han sa: «Vis meg en denar [en romersk mynt]. Hvis bilde og innskrift har den?» Da de svarte: «Keiserens», sa han: «Betal da for all del tilbake til keiseren de ting som keiserens er, men til Gud de ting som Guds er.» — Lukas 20: 20—25.
5. a) Hva lærte Jesus disiplene sine da han ble arrestert? b) Hvordan forklarte Jesus sitt standpunkt for Pilatus? c) Hva ble utfallet av rettergangen?
5 Jesus oppfordret altså ikke folk til å gjøre opprør mot verdslige myndigheter. Da noen soldater og andre menn kom for å arrestere Jesus, drog Peter et sverd og slo til en av mennene, så det ene øret hans ble kuttet av. Men Jesus sa: «Stikk ditt sverd på plass igjen, for alle som griper til sverd, skal omkomme ved sverd.» (Matteus 26: 51, 52) Dagen etter forklarte Jesus sitt standpunkt for Pilatus. Han sa: «Mitt rike er ikke en del av denne verden. Hvis mitt rike var en del av denne verden, ville mine tjenere ha kjempet for at jeg ikke skulle bli overgitt til jødene.» (Johannes 18: 36) Pilatus innrømmet at ’det ikke var noe grunnlag for anklagene’ mot Jesus. Men han bøyde seg for presset fra pøbelen og lot Jesus pælfeste. — Lukas 23: 13—15: Johannes 19: 12—16.
Disiplene følger Jesu eksempel
6. Hvordan viste de første kristne at de ikke hadde verdens ånd, men at de hadde kjærlighet til sine medmennesker?
6 Jesu etterfølgere forstod på grunnlag av dette hva det innebar at de ikke skulle være en del av verden. Det innebar at de måtte unngå verdens ugudelige ånd og gjerninger, deriblant den voldspregede og umoralske underholdningen i det romerske sirkus og teater. Av den grunn ble det sagt at de hatet sine medmennesker. Men det var langtfra tilfellet. De gjorde tvert imot en stor innsats for å hjelpe andre til å dra nytte av Guds foranstaltninger for frelse.
7. a) Hva erfarte de første kristne fordi de ikke var en del av verden? b) Hvordan så de på de politiske herskerne og på det å betale skatt, og hvorfor?
7 Jesu etterfølgere ble i likhet med ham forfulgt, ofte av feilinformerte myndighetspersoner. Da apostelen Paulus omkring år 56 skrev til de kristne i Roma, oppfordret han dem likevel til å «underordne seg under de høyere myndigheter [politiske herskere], for det er ingen myndighet uten av Gud». Det er ikke slik å forstå at Jehova innsetter verdslige regjeringer, men han tillater dem å eksistere inntil hans rike begynner å herske over hele jorden. Paulus rådde med rette de kristne til å vise verdslige myndighetspersoner respekt og til å betale skatt. — Romerne 13: 1—7; Titus 3: 1, 2.
8. a) I hvilken grad skal de kristne underordne seg under de høyere myndigheter? b) Hvordan fulgte de første kristne Jesu eksempel?
8 De kristnes underordning under politiske herskere er imidlertid relativ, ikke absolutt. Når det er en konflikt mellom Jehovas lover og menneskers lover, må de som tjener Jehova, adlyde hans lover. Legg merke til hva en verdenshistorie sier: «De kristne nektet å påta seg visse plikter som hvilte på romerske borgere. De kristne . . . følte at det var i strid med deres tro å gjøre militærtjeneste. De ville ikke ha politiske stillinger. De ville ikke tilbe keiseren.» (On the Road to Civilization—A World History) Da den høyeste jødiske domstol gav disiplene «uttrykkelig befaling» om å slutte å forkynne, svarte de: «Vi må adlyde Gud som vår hersker mer enn mennesker.» — Apostlenes gjerninger 5: 27—29.
9. a) Hvorfor handlet de kristne i Jerusalem som de gjorde, i år 66? b) På hvilken måte utgjør dette et verdifullt mønster?
9 Disiplene forholdt seg strengt nøytrale til politiske og militære konflikter. I år 66 gjorde jødene i Judea opprør mot keiseren. Den romerske hæren omringet raskt Jerusalem. Hva gjorde de kristne som befant seg i byen? De husket Jesu formaning om at de måtte komme seg ut av byen. Da romerne midlertidig trakk seg tilbake, flyktet de kristne over Jordan-elven og opp i fjellområdet omkring Pella. (Lukas 21: 20—24) Deres nøytralitet har tjent som et mønster for trofaste kristne i senere tider.
De kristne må være nøytrale nå i de siste dager
10. a) Hvilket arbeid er Jehovas vitner travelt opptatt med, og hvorfor? b) Hva forholder de seg nøytrale til?
10 Viser historien at noen gruppe nå i de siste dager har etterlignet de første kristne ved å innta en strengt nøytral holdning? Ja, Jehovas vitner har gjort det. I hele denne tidsperioden har de forkynt at Guds rike er det eneste middel som kan skape varig fred, velstand og lykke for rettferdselskende mennesker. (Matteus 24: 14) Men når det gjelder nasjonenes stridigheter, har de forholdt seg strengt nøytrale.
11. a) Hvordan danner Jehovas vitners nøytralitet en kontrast til de geistliges handlinger? b) Hvilket syn har Jehovas vitner på det andre gjør på det politiske område?
11 I skarp kontrast til dem har de geistlige i denne verdens religionssamfunn engasjert seg sterkt i politikk. I noen land har de drevet aktiv valgkamp for eller imot visse kandidater. Noen prester innehar selv politiske stillinger. Andre har lagt stort press på politikerne for å få dem til å gå inn for programmer som de geistlige er tilhengere av. Jehovas vitner blander seg derimot ikke opp i politikk. De prøver heller ikke å hindre andre i å melde seg inn i et politisk parti, stille som kandidat til et politisk verv eller stemme ved valg. Jesus sa at hans disipler ikke skulle være en del av verden, så Jehovas vitner deltar ikke i politisk virksomhet.
12. Hvilke følger har det fått at denne verdens religionssamfunn ikke har holdt seg nøytrale?
12 Som Jesus forutsa, har nasjonene gjentatte ganger gått til krig. Også mindre grupper innenfor de enkelte landene har kjempet mot hverandre. (Matteus 24: 3, 6, 7) I slike situasjoner har de religiøse lederne nesten alltid støttet et bestemt land eller en bestemt gruppe, og de har oppfordret sine tilhengere til å gjøre det samme. Hva har resultatet vært? Medlemmer av ett og samme religionssamfunn dreper hverandre i krig bare fordi de er av forskjellig nasjonalitet eller tilhører forskjellige etniske grupper. Dette er i strid med Guds vilje. — 1. Johannes 3: 10—12; 4: 8, 20.
13. Hva viser kjensgjerningene med hensyn til Jehovas vitners nøytralitet?
13 Jehovas vitner har imidlertid holdt seg strengt nøytrale i alle konflikter. Bladet Vagttaarnet for 1. januar 1940 sa: «Alle som er på Herrens side, vil være nøytrale med hensyn til de krigførende nasjoner.» Jehovas vitner i alle land fortsetter under alle forhold å holde fast ved dette standpunktet. De lar ikke denne verdens splittende politikk og kriger få ødelegge deres internasjonale brorskap. De ’smir sine sverd om til plogskjær og sine spyd til beskjæringskniver’. Fordi de er nøytrale, lærer de ikke mer å føre krig. — Jesaja 2: 3, 4; 2. Korinter 10: 3, 4.
14. Hva har noen Jehovas vitner erfart fordi de har holdt seg atskilt fra verden?
14 Hva har deres nøytralitet ført til? Jesus sa: «Fordi dere ikke er en del av verden, . . . derfor hater verden dere.» (Johannes 15: 19) Mange av Jehovas vitner er blitt fengslet fordi de er Guds tjenere. Enkelte er blitt torturert og til og med drept, akkurat som noen kristne i det første århundre ble. Dette har skjedd fordi Satan, «denne tingenes ordnings gud», motarbeider Jehovas tjenere, som ikke er en del av hans ordning. — 2. Korinter 4: 4; Åpenbaringen 12: 12.
15. a) Hva er alle nasjonene på vei mot, og hva er Jehovas vitner nøye med å unngå? b) Hvorfor er det av avgjørende betydning å holde seg atskilt fra verden?
15 Jehovas vitner er glad for at de ikke er en del av verden, for alle verdens nasjoner er på vei mot sin ende i Harmageddon. (Daniel 2: 44; Åpenbaringen 16: 14, 16; 19: 11—21) Vi slipper å lide den skjebnen fordi vi holder oss atskilt fra verden. Som et forent folk jorden over er vi lojale mot Guds himmelske rike. Det at vi ikke er en del av verden, fører riktignok til at vi blir utsatt for dens spott og forfølgelse. Men dette vil ta slutt om meget kort tid, for den nåværende onde verden under Satans herredømme skal bli ødelagt for bestandig. De som tjener Jehova, vil på den annen side få leve evig i den rettferdige, nye verden under Guds rikes styre. — 2. Peter 3: 10—13; 1. Johannes 2: 15—17.
Repetisjonsspørsmål
• Hvordan viste Jesus hva det innebærer at en «ikke er en del av verden»?
• Hvilken holdning hadde de første kristne til (a) verdens ånd? (b) verdslige herskere og (c) det å betale skatt?
• På hvilke måter har Jehovas vitner i nyere tid bevart sin kristne nøytralitet?
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 165]
Jesus forklarte at han og hans etterfølgere ’ikke var en del av verden’
