Kapittel fem

Den frihet Jehovas tilbedere har

1, 2. a) Hva slags frihet gav Gud det første menneskepar? b) Nevn noen av de lovene Adam og Eva fikk.

DA JEHOVA skapte den første mann og den første kvinne, hadde de langt større frihet enn noe menneske har i dag. De hadde sitt hjem i paradiset, den vakre Edens hage. Det fantes ingen sykdommer som hindret dem i å glede seg over livet, for de hadde et fullkomment sinn og en fullkommen kropp. Døden ventet ikke på dem, slik den har ventet på alle siden den gang. De var ikke roboter, men hadde fått den storslagne gave som bestod i fri vilje, evnen til å treffe sine egne avgjørelser. Men for å kunne fortsette å glede seg over denne enestående friheten måtte de respektere Guds lover.

² Tenk for eksempel over de fysiske lovene Gud har fastsatt. Disse lovene var kanskje ikke uttrykt i så mange ord, men Adam og Eva var blitt skapt slik at det var naturlig for dem å adlyde dem. Når de var sultne, visste de at de måtte spise; når de var tørste, visste de at de måtte drikke; når solen gikk ned, visste de at de måtte sove. Jehova gav dem dessuten en arbeidsoppgave. Denne oppgaven var egentlig også en lov, for den skulle ha innvirkning på hvilken handlemåte de fulgte. De skulle sette barn til verden, rå over de mange dyrene på jorden og utvide paradisets grenser til det omfattet hele jorden. (1. Mosebok 1: 28; 2: 15) For en god og gagnlig lov dette  var! Den gav dem et tilfredsstillende arbeid og gjorde det mulig for dem å bruke sine evner fullt ut på en oppbyggende måte. De hadde dessuten atskillig spillerom når det gjaldt å avgjøre hvordan de skulle ta seg av sin oppgave. Hva mer kunne de forlange?

3. Hvordan kunne Adam og Eva ha lært å bruke sin frihet til å treffe avgjørelser på en forstandig måte?

³ Selv om Adam og Eva fikk rett til å treffe avgjørelser, var det ikke dermed sagt at en hvilken som helst avgjørelse de traff, ville gi gode resultater. Deres frihet til å treffe avgjørelser skulle utøves innenfor rammen av Guds lover og prinsipper. Hvordan kunne de bli kjent med dem? Jo, de kunne lytte til sin Skaper og iaktta det han gjorde. Gud gav Adam og Eva den intelligens og forstand de trengte for å kunne anvende det de lærte. Ettersom de var skapt fullkomne, hadde de en naturlig tilbøyelighet til å gjenspeile Guds egenskaper når de traff avgjørelser. De ville utvilsomt være nøye med å gjøre det hvis de virkelig verdsatte det Gud hadde gjort for dem, og ønsket å behage ham. — 1. Mosebok 1: 26, 27; Johannes 8: 29.

4. a) Ble Adam og Eva berøvet sin frihet da de fikk befaling om ikke å spise av frukten på et bestemt tre? b) Hvorfor var dette kravet på sin plass?

⁴ Gud valgte derfor med rette å sette dem på en prøve, slik at de kunne få vise hvor stor hengivenhet de hadde for ham som sin Livgiver, og hvor villige de var til å holde seg innenfor de grensene han hadde fastsatt. Jehova gav Adam denne befalingen: «Av hvert tre i hagen kan du spise deg mett. Men treet til kunnskap om godt og ondt, det må du ikke spise av, for på den dag du spiser av det, skal du visselig dø.» (1. Mosebok 2: 16, 17) Etter at Eva  var blitt skapt, ble også hun underrettet om denne loven. (1. Mosebok 3: 2, 3) Berøvet denne restriksjonen dem friheten? Slett ikke. De kunne skaffe seg rikelig med all slags velsmakende mat uten å spise av frukten på dette ene treet. (1. Mosebok 2: 8, 9) Det var avgjort på sin plass at de måtte erkjenne at jorden tilhører Gud, ettersom han hadde skapt den. Han har derfor rett til å fastsette lover som er i harmoni med hans hensikt, og som er til gagn for menneskene. — Salme 24: 1, 10.

5. a) Hvordan mistet Adam og Eva den herlige frihet de hadde? b) Hva fikk Adam og Eva i stedet for den frihet de hadde hatt, og hvordan er vi blitt berørt?

⁵ Men hva skjedde? En engel som lot seg lede av selvisk ærgjerrighet, misbrukte sin frie vilje og ble Satan, som betyr «motstander». Han bedrog Eva ved å overbevise henne om noe som var stikk i strid med Guds vilje. (1. Mosebok 3: 4, 5) Adam sluttet seg til Eva ved å bryte Guds lov sammen med henne. Fordi de traktet etter noe som ikke tilhørte dem, mistet de sin herlige frihet. Synden ble herre over dem, og med tiden døde de, slik Gud hadde sagt. Den arv de gav sine etterkommere, var synden, som gir seg utslag i en medfødt tilbøyelighet til å gjøre det som er galt. Synden brakte også med seg svakheter som fører til sykdom, aldring og død. Tilbøyeligheten til å gjøre det som er galt, et trekk som blir forsterket på grunn av påvirkningen fra Satan, har frambrakt et menneskesamfunn som opp gjennom historien har vært preget av hat, forbrytelser, undertrykkelse og kriger som har tatt livet av mange millioner. For en kontrast dette er til den frihet Gud gav menneskene i begynnelsen! — 5. Mosebok 32: 4, 5; Job 14: 1, 2; Romerne 5: 12; Åpenbaringen 12: 9.

 Hvor vi kan finne frihet

6. a) Hvor kan vi finne virkelig frihet? b) Hva slags frihet snakket Jesus om?

⁶ I betraktning av de dårlige forholdene som gjør seg gjeldende overalt i dag, er det ikke rart at folk lengter etter større frihet. Men hvor kan de finne virkelig frihet? Jesus sa: «Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler, og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere.» (Johannes 8: 31, 32) Dette er ikke den slags frihet som folk håper å oppnå når de forkaster én hersker eller styreform til fordel for en annen. Nei, dette er en frihet som har med selve kjernen til menneskenes problemer å gjøre. Det Jesus snakket om, var frihet fra trelldommen under synden. (Johannes 8: 24, 34—36) Når en person blir en sann disippel av Jesus Kristus, fører det til en merkbar forandring i hans liv — en utfrielse!

7. a) I hvilken forstand kan vi bli utfridd av synden nå? b) Hva må vi gjøre for å få del i denne friheten?

⁷ Det betyr ikke at sanne kristne på det nåværende tidspunkt ikke merker virkningene av den medfødte tilbøyeligheten til å synde. Ettersom de har arvet synden, må de fremdeles kjempe mot den. (Romerne 7: 21—25) Men når en person virkelig lever i samsvar med det Jesus lærte, er han ikke lenger en slave av synden. Synden er ikke lenger som en diktator som gir ham befalinger som han blindt må adlyde. Han lever ikke et liv som savner mening, og som gir ham dårlig samvittighet. Han har en ren samvittighet innfor Gud, for han har fått tilgivelse for sine tidligere synder på grunnlag av sin tro på Kristi offer. Syndige tilbøyeligheter kan gjøre seg gjeldende, men når han nekter å følge dem fordi han husker  Kristi rene lære, viser han at synden ikke lenger er herre over ham. — Romerne 6: 12—17.

8. a) Hva slags frihet gir den sanne kristendom oss? b) Hvilken holdning bør vi ha til verdslige herskere?

⁸ Tenk over den friheten vi erfarer som kristne. Vi har oppnådd frihet fra virkningene av falske læresetninger, fra trelldommen under overtro og fra trelldommen under synden. Sannheten om de dødes tilstand og om oppstandelsen har befridd oss for en urimelig frykt for døden. Kunnskapen om at Guds rettferdige rike snart skal tre i stedet for ufullkomne, menneskelige regjeringer, gjør at vi ikke lenger synes at situasjonen er håpløs. (Daniel 2: 44; Matteus 6: 10) Men denne friheten gir oss ikke rett til å vise mangel på respekt for myndighetene og deres lover. — Titus 3: 1, 2; 1. Peter 2: 16, 17.

9. a) Hvordan hjelper Jehova oss til å få del i størst mulig frihet nå? b) Hvordan kan vi treffe forstandige avgjørelser?

⁹ Jehova får oss ikke til å prøve og feile for å finne ut hva som er den beste måten å leve på. Han vet hvordan vi er skapt, hva som gir oss virkelig tilfredshet, og hva som er til evig gagn for oss. Han vet også hva slags tanker og oppførsel som kan ødelegge vårt forhold til ham og til andre mennesker, ja som kanskje til og med kan hindre oss i å komme inn i den nye verden. I sin store kjærlighet gjør han oss kjent med alt dette ved hjelp av Bibelen og sin synlige organisasjon. (Markus 13: 10; Galaterne 5: 19—23; 1. Timoteus 1: 12, 13) Så er det opp til oss å bruke vår frie vilje og avgjøre hvordan vi skal reagere på hans veiledning. Hvis vi legger oss på hjertet det Bibelen forteller oss, vil vi i motsetning til Adam treffe forstandige avgjørelser. Vi vil vise at det som er av størst betydning for oss, er å stå i et godt forhold til Jehova.

 Ønsket om en annen form for frihet

10. Hva slags frihet har noen blant Jehovas vitner ønsket seg?

¹⁰ Det hender at ungdommer blant Jehovas vitner — og også andre, som ikke er fullt så unge — ønsker seg en annen form for frihet. De synes at verden virker tillokkende, og jo mer de tenker på det, desto større lyst får de til å følge den ukristne handlemåte som er vanlig i verden. De har kanskje ikke tenkt å misbruke narkotika, drikke for mye eller drive utukt. Men de begynner å være sammen med noen som ikke er sanne kristne, og ønsker å bli godtatt av dem. De begynner kanskje også å etterligne deres tale og oppførsel. — 3. Johannes 11.

11. Hvem kan det av og til være som lokker andre til å gjøre noe galt?

¹¹ Det hender også at det er noen som gir seg ut for  å tjene Jehova, som lokker andre til å gjøre seg skyldig i ukristen oppførsel. Slik var det blant de første kristne, og det samme kan skje i dag. Slike personer ønsker ofte å gjøre ting som de tror de vil ha glede av, men som er i strid med Guds lover. De oppfordrer andre til å «more seg litt». De ’lover frihet, mens de selv er fordervelsens slaver’. — 2. Peter 2: 19.

12. Hvilke sørgelige resultater bringer det å bryte Guds lover og prinsipper?

¹² Resultatene av denne såkalte frihet er alltid dårlige, ettersom det er snakk om å bryte Guds lover. Utukt kan for eksempel føre til følelsesmessige problemer, sykdom, død, uønsket svangerskap og kanskje skilsmisse. (1. Korinter 6: 18; 1. Tessaloniker 4: 3—8) Narkotikamisbruk kan forårsake irritabilitet, uklar tale, sløret syn, svimmelhet, pustebesvær, hallusinasjoner og døden. En kan bli avhengig, noe som kan føre til at en begår forbrytelser for å skaffe penger til mer stoff. Mye av det samme kan sies om alkoholmisbruk. (Ordspråkene 23: 29—35) De som begynner å leve på en slik måte, tror kanskje at de er frie, men så finner de for sent ut at de er blitt syndens slaver. Og for en grusom herre synden er! Hvis vi tenker fornuftig over tingene nå, kan det beskytte oss mot en slik erfaring. — Galaterne 6: 7, 8.

Hvordan problemene begynner

13. a) Hvordan vekkes ofte det begjæret som fører til problemer? b) Hvem er det som best vet hva som er «dårlig omgang»? c) Framhev Jehovas syn når du besvarer de spørsmålene som står i slutten av avsnitt 13.

¹³ Tenk over hvordan problemene ofte begynner.  Bibelen sier: «Enhver blir prøvd ved at han blir dratt og lokket av sitt eget begjær. Deretter, når begjæret er blitt fruktbart, føder det synd; og når så synden er blitt fullbyrdet, frambringer den død.» (Jakob 1: 14, 15) Hvordan vekkes begjæret? Ved det som kommer inn i sinnet. Dette er ofte et resultat av at en omgås mennesker som ikke følger Bibelens prinsipper. Vi vet jo alle at vi må sky «dårlig omgang». (1. Korinter 15: 33) Men hva slags omgang er dårlig? Hvordan ser Jehova på saken? Hvis vi tenker over de nedenstående spørsmålene og slår opp de skriftstedene som det er henvist til, skulle vi få hjelp til å trekke de rette slutninger.

Er det at noen synes å være rettskafne, ensbetydende med at de er god omgang? (1. Mosebok 34: 1, 2, 18, 19)

Kan det de snakker om, kanskje de vitsene de forteller, gi oss en pekepinn om hvor fornuftig det er å ha et fortrolig forhold til dem? (Efeserne 5: 3, 4)

Hvordan ser Jehova på det at en velger å pleie nær omgang med mennesker som ikke elsker ham? (2. Krønikebok 19: 1, 2)

Hvorfor bør vi være forsiktige hvis vi arbeider eller går på skole sammen med mennesker som ikke deler våre trosoppfatninger? (1. Peter 4: 3, 4)

Vi søker omgang med andre når vi ser på TV-programmer og filmer, bruker Internett og leser bøker, blad og aviser. Hva slags stoff fra slike kilder bør vi særlig være på vakt mot? (Ordspråkene 3: 31; Jesaja 8: 19; Efeserne 4: 17—19)

 Hva forteller vårt valg av omgangsfeller Jehova om hva slags mennesker vi er? (Salme 26: 1, 4, 5; 97: 10)

14. Hvilken storslagen frihet ligger foran dem som trofast følger Guds Ords veiledning nå?

¹⁴ Guds nye verden ligger like foran oss. Gjennom Guds himmelske rikes styre vil menneskene bli befridd for innflytelsen fra Satan og hele hans onde tingenes ordning. Litt etter litt kommer lydige mennesker til å erfare at alle syndens virkninger blir fjernet, slik at de får et fullkomment sinn og en fullkommen kropp og kan oppnå evig liv i paradiset. Til slutt vil hele skapningen kunne glede seg over en frihet som er i full overensstemmelse med «Jehovas ånd». (2. Korinter 3: 17) Ville det være fornuftig å risikere å gå glipp av alt dette ved å ringeakte Guds Ords veiledning nå? Måtte vi alle bruke vår kristne frihet med forstand og dermed tydelig vise at vi ønsker å få del i «Guds barns herlige frihet»! — Romerne 8: 21.

Repetisjonsspørsmål

• Hva slags frihet hadde det første menneskepar? Hvordan kan den sammenlignes med det menneskeheten erfarer nå?

• Hvilken frihet har de sanne kristne? Hvordan står dette i kontrast til det verden oppfatter som frihet?

• Hvorfor er det så viktig å sky «dårlig omgang»? Hvem lar vi i motsetning til Adam avgjøre hva som er rett, og hva som er galt?

[Studiespørsmål]

[Bilder på side 46]

Guds Ord advarer: «Bli ikke villedet. Dårlig omgang ødelegger gode vaner»