Den makt oppstandelseshåpet har
Kapittel ni
Den makt oppstandelseshåpet har
1. Hvilke framtidsutsikter ville de døde ha hvis det ikke var en oppstandelse?
HAR du mistet noen av dine kjære i døden? Hvis det ikke var en oppstandelse, ville det ikke være noe håp om å få se dem igjen. De ville forbli i den tilstanden som Bibelen beskriver på følgende måte: «De døde vet slett ingen ting, . . . for det er verken virksomhet eller planlegging eller kunnskap eller visdom i Sjeol [graven], det sted som du går til.» — Forkynneren 9: 5, 10.
2. Hvilke framtidsutsikter er blitt mulige gjennom oppstandelsen?
2 Gjennom oppstandelsen har Jehova i sin barmhjertighet gjort det mulig for utallige mennesker som har dødd, å komme tilbake fra de døde og oppnå evig liv, en mulighet som ikke kan verdsettes høyt nok. Det gjør at du kan ha det oppmuntrende håpet at du en dag, i Guds nye verden, får oppleve å bli gjenforent med dem av dine kjære som har sovnet inn i døden. — Markus 5: 35, 41, 42; Apostlenes gjerninger 9: 36—41.
3. a) Hvordan har oppstandelsen vist seg å være viktig for gjennomføringen av Jehovas hensikt? b) Spesielt når er oppstandelseshåpet en kilde til styrke for oss?
3 På grunn av oppstandelsen behøver vi ikke å ha en sykelig frykt for døden. Uten at det blir til varig skade for hans trofaste tjenere, kan Jehova la Satan gå svært langt i sine forsøk på å bevise at han hadde rett da han kom med sin ondsinnete anklage om at «alt det et menneske har, kommer han til å gi for sin sjel». (Job 2: 4) Jesus var trofast mot Gud inntil døden, og derfor oppreiste Gud ham til himmelsk liv. Det gjorde at Jesus kunne framstille verdien av sitt fullkomne menneskelige offer for sin Fars himmelske trone, slik at vi kan vinne livet. De som tilhører den «lille hjord», de som er Kristi medarvinger, har håp om å bli forent med ham i det himmelske rike ved at de får en oppstandelse. (Lukas 12: 32) Andre har håp om å bli oppreist til evig liv på en paradisisk jord. (Salme 37: 11, 29) For alle kristne er oppstandelseshåpet en kilde til kraft «som er over det normale», når de blir utsatt for prøvelser som innebærer at de blir stilt ansikt til ansikt med døden. — 2. Korinter 4: 7.
Grunnleggende for den kristne tro
4. a) Hvordan kan det sies at læren om oppstandelsen er en «grunnleggende lære»? b) Hva betyr denne læren for verden i sin alminnelighet?
4 Læren om oppstandelsen er, som det framgår av Hebreerne 6: 1, 2, en «grunnleggende lære». Den er en del av grunnlaget for den tro som vi må ha for å kunne være modne kristne. (1. Korinter 15: 16—19) Men denne bibelske læren er fremmed for tankegangen i verden i sin alminnelighet. Stadig flere mennesker mangler åndelighet og betrakter bare dette liv som virkelig. Av den grunn er de bare opptatt av nytelser. Så har vi dem som tilhører de tradisjonelle trossamfunnene — både i og utenfor kristenheten — og som tror at de har en udødelig sjel. Men den oppfatningen harmonerer ikke med Bibelens lære om oppstandelsen, for hvis menneskene hadde en udødelig sjel, ville det ikke være nødvendig med en oppstandelse. De som forsøker å få disse to forestillingene til å stemme overens, erfarer ikke at det gir dem håp, men at det snarere virker forvirrende. Hvordan kan vi hjelpe oppriktige mennesker som ønsker å kjenne sannheten?
5. a) Hva må en person vite før han kan forstå betydningen av oppstandelsen? b) Hvilke skriftsteder ville du bruke for å forklare hva sjelen er? hvilken tilstand de døde er i? c) Hva kan vi gjøre hvis noen bruker en bibeloversettelse som ser ut til å fordunkle sannheten?
5 Før slike mennesker kan forstå hvilken enestående foranstaltning oppstandelsen er, må de få den rette forståelsen av hva sjelen er, og hvilken tilstand de døde er i. Ofte er det bare noen få skriftsteder som skal til for å bringe klarhet i disse tingene for en som hungrer etter Bibelens sannhet. (1. Mosebok 2: 7; Salme 146: 3, 4; Esekiel 18: 4) Men enkelte moderne bibeloversettelser og bibelparafraser fordunkler sannheten om sjelen. Det kan derfor være nødvendig å undersøke hvilke uttrykk som ble brukt på de språkene Bibelen opprinnelig ble skrevet på.
6. Hvordan kan du hjelpe en annen til å forstå hva sjelen er?
6 Ny verden-oversettelsen er særlig verdifull i denne forbindelse, for den gjengir konsekvent det hebraiske ordet nẹfesj og det tilsvarende greske ordet, psykhẹ, med «sjel». I tillegget til denne oversettelsen står det oppført mange skriftsteder der disse ordene forekommer. Mange andre moderne bibeloversettelser har ikke en konsekvent gjengivelsene av disse ordene. De gjengir dem ikke bare med «sjel», men også med slike ord som «skapning», «han» og «liv». «Min nẹfesj» blir kanskje gjengitt med «jeg» og «din nẹfesj» med «du». Når en som oppriktig ønsker å forstå dette spørsmålet, sammenligner andre bibeloversettelser med Ny verden-oversettelsen, kan han bli klar over at de ordene på grunnspråkene som blir gjengitt med «sjel», sikter til både mennesker og dyr. Men disse ordene overbringer aldri den tanke at en sjel er noe usynlig, uhåndgripelig som forlater kroppen ved døden og fortsetter en bevisst tilværelse et eller annet sted.
7. Hvordan vil du ut fra Bibelen forklare hvilken tilstand de som er i henholdsvis Sjeol, Hades og Gehenna, befinner seg i?
7 Ny verden-oversettelsen er også konsekvent når den bruker ordet «Sjeol» som transkripsjon av det hebraiske ordet sjeʼọl, og når den bruker «Hades» for det greske ordet haides og «Gehenna» for det greske ordet gẹenna. Ordene «Sjeol» og «Hades» tilsvarer hverandre. (Salme 16: 10; Apostlenes gjerninger 2: 27) Bibelen gjør det klart at både Sjeol og Hades sikter til menneskehetens felles grav og er knyttet til døden, ikke livet. (Salme 89: 48; Åpenbaringen 20: 13) Den viser også at det er mulig å komme tilbake derfra ved en oppstandelse. (Job 14: 13; Apostlenes gjerninger 2: 31) Som en kontrast til dette blir det ikke holdt fram noe håp om framtidig liv for dem som kommer til Gehenna, og det står ikke noe om at sjelen har en bevisst tilværelse der. — Matteus 10: 28.
8. Hvordan kan en rett forståelse av oppstandelsen virke inn på en persons holdninger og handlinger?
8 Når en person har fått klarhet i disse spørsmålene, kan han bli hjulpet til å forstå hva oppstandelsen kan bety for ham. Han kan begynne å verdsette den kjærlighet Jehova har vist ved å treffe en slik enestående foranstaltning. Den sorg en føler når en har mistet noen av sine kjære, kan bli lindret av en gledebringende forventning om å bli gjenforent med dem i Guds nye verden. Å forstå disse spørsmålene er også nøkkelen til å forstå den betydning Kristi død har. De kristne i det første århundre var klar over at Jesu Kristi oppstandelse har grunnleggende betydning for den kristne tro, fordi den gjør det mulig for andre å bli oppreist. De forkynte nidkjært om Jesu oppstandelse og det håp den gir. Også i vår tid er de som verdsetter det dyrebare oppstandelseshåpet, ivrige etter å gjøre andre kjent med det. — Apostlenes gjerninger 5: 30—32; 10: 42, 43.
’Nøkkelen til Hades’ blir brukt
9. Hva er det første Jesus gjør når han bruker «nøklene til døden og til Hades»?
9 Alle som skal bli forent med Kristus i hans himmelske rike, må til slutt dø. Men de kjenner godt til den forsikringen han gav da han sa: «Jeg døde, men se, jeg lever for evig og alltid, og jeg har nøklene til døden og til Hades.» (Åpenbaringen 1: 18) Hva mente han? Han henviste til det han selv hadde opplevd. Han hadde også dødd. Men Gud forlot ham ikke i Hades. På den tredje dagen oppreiste Jehova ham til liv som en ånd og gav ham udødelighet. (Apostlenes gjerninger 2: 32, 33; 10: 40) Han gav ham også «nøklene til døden og til Hades» for at han skulle utfri andre av menneskehetens felles grav og befri dem for virkningene av den adamittiske synd. Fordi Jesus har disse nøklene, kan han oppreise sine trofaste etterfølgere fra de døde. Han oppreiser først de åndssalvede medlemmene av sin menighet og gir dem den dyrebare gave som består i udødelig, himmelsk liv, akkurat som hans Far har gitt ham denne gaven. — Romerne 6: 5; Filipperne 3: 20, 21.
10. Når finner oppstandelsen av trofaste, salvede kristne sted?
10 Når skulle trofaste, salvede kristne få del i denne himmelske oppstandelsen? Bibelen viser at den allerede har begynt. Apostelen Paulus forklarte at de skulle bli oppreist ’under Kristi nærvær’, som begynte i 1914. (1. Korinter 15: 23) Når trofaste salvede fullfører sitt jordiske livsløp nå under hans nærvær, behøver de ikke å vente i døden på at deres Herre skal komme tilbake. Så snart de dør, blir de oppreist i ånden. De blir «forvandlet, i ett nu, i et øyeblikk». Deres lykke er stor, for deres gode gjerninger «følger med dem». — 1. Korinter 15: 51, 52; Åpenbaringen 14: 13.
11. Hvilken oppstandelse kan mennesker i sin alminnelighet få del i, og når begynner den?
11 Men oppstandelsen av Rikets arvinger til himmelsk liv er ikke den eneste oppstandelsen. Åpenbaringen 20: 6 omtaler den som «den første oppstandelse», noe som viser at en annen oppstandelse må følge etter den. De som høster gagn av denne senere oppstandelsen, har også gledebringende framtidsutsikter. De kan få leve evig på en paradisisk jord. Når skal denne oppstandelsen finne sted? Åpenbaringsboken viser at det vil være etter at «jorden og himmelen» — den nåværende, onde tingenes ordning med dens herskende myndigheter — er blitt fjernet. Denne enden for den gamle ordning ligger like foran oss. Etter den, til Guds fastsatte tid, begynner den jordiske oppstandelse. — Åpenbaringen 20: 11, 12.
12. Hvem vil være blant de trofaste som blir oppreist til liv på jorden, og hvorfor byr dette på spennende framtidsutsikter?
12 Hvem vil denne jordiske oppstandelsen omfatte? Den vil blant annet omfatte trofaste Jehovas tjenere fra de tidligste tider, menn og kvinner som på grunn av sin sterke tro på oppstandelsen «ikke ville ta imot utfrielse ved en løsepenge». De ville med andre ord ikke inngå kompromiss og bryte sin ulastelighet overfor Gud for å slippe å lide en voldsom, for tidlig død. For en glede det vil være å bli kjent med dem og høre dem selv fortelle utførlig om forskjellige hendelser som bare er omtalt ganske kort i Bibelen! Blant dem som vil bli oppreist til jordisk liv, er Abel, det første trofaste vitne for Jehova; Enok og Noah, som fryktløst forkynte Guds advarselsbudskap før vannflommen; Abraham og Sara, som hadde engler som gjester; Moses, som loven ble gitt ved på Sinai-fjellet; slike modige profeter som Jeremia, som var vitne til ødeleggelsen av Jerusalem i år 607 fvt.; døperen Johannes, som hørte Gud selv omtale Jesus som sin Sønn. I tillegg vil det være mange lojale menn og kvinner som har dødd i de siste dager for den nåværende, onde tingenes ordning. — Hebreerne 11: 4—38; Matteus 11: 11.
13, 14. a) Hva vil skje med Hades og de døde der? b) Hvem vil få en oppstandelse, og hvorfor?
13 Med tiden vil også andre foruten Guds trofaste tjenere bli oppreist fra de døde, slik at det ikke blir noen igjen i menneskehetens felles grav. I hvor stor utstrekning denne graven blir tømt for sine døde, blir vist ved den bruk Jesus vil gjøre av ’nøkkelen til Hades’ til beste for menneskene. Dette framgår av et syn apostelen Johannes fikk, der han så at Hades «ble kastet i ildsjøen». (Åpenbaringen 20: 14) Hva betyr det? Det betyr at Hades, menneskehetens felles grav, blir fullstendig tilintetgjort. Hades slutter å eksistere — det blir fullstendig tømt for sine døde —for Jesus skal ikke bare oppreise alle trofaste tilbedere av Jehova, men i sin store barmhjertighet skal han også oppreise urettferdige. Guds Ord forsikrer oss: «Det skal finne sted en oppstandelse av både de rettferdige og de urettferdige.» — Apostlenes gjerninger 24: 15.
14 Ingen av disse urettferdige blir oppreist bare for å bli dømt til å dø på nytt. I det rettferdige miljøet som kommer til å prege hele jorden under Guds rikes styre, vil de bli hjulpet til å bringe sitt liv i harmoni med Jehovas veier. Synet viste at «livets bokrull» skulle bli åpnet. De urettferdige vil altså få anledning til å få sitt navn skrevet i den. De kommer til å bli «dømt hver især etter sine gjerninger», etter de gjerninger de gjør etter sin oppstandelse. (Åpenbaringen 20: 12, 13) Sett på bakgrunn av hva som blir det endelige resultatet, kan deres oppstandelse derfor vise seg å være en «livets oppstandelse». Den behøver ikke nødvendigvis å være en «dommens oppstandelse», en oppstandelse som innebærer at de blir fordømt. — Johannes 5: 28, 29.
15. a) Hvem vil ikke få en oppstandelse? b) Hvordan bør sannheten om oppstandelsen berøre oss?
15 Det er imidlertid ikke alle som har levd og dødd, som vil få en oppstandelse. Noen har begått synder som det ikke er mulig å få tilgivelse for. De er ikke i Hades, men i Gehenna, som står for evig tilintetgjørelse. De som blir tilintetgjort i den ’store trengsel’, som nå er nær, kommer også til Gehenna. (Matteus 12: 31, 32; 23: 33; 24: 21, 22; 25: 41, 46; 2. Tessaloniker 1: 6—9) Så selv om Jehova viser enestående barmhjertighet ved å utfri de døde av Hades, gir oppstandelseshåpet oss ingen grunn til å være likegyldige med hensyn til hvordan vi lever nå. Det er ingen oppstandelse for dem som med overlegg gjør opprør mot Jehovas overherredømme. Kunnskapen om dette bør anspore oss til å vise vår dype verdsettelse av Guds ufortjente godhet ved at vi innretter vårt liv i samsvar med hans vilje.
Styrket ved oppstandelseshåpet
16. Hvordan kan oppstandelseshåpet være en kilde til stor styrke?
16 De av oss som har gjort oppstandelseshåpet til sitt eget, kan få stor styrke gjennom det. Når vi nærmer oss slutten av vårt nåværende liv, vet vi at vi ikke kan unngå døden i det uendelige, uansett hvilke medisinske behandlingsmåter som blir brukt. (Forkynneren 8: 8) Hvis vi har tjent Jehova lojalt sammen med hans organisasjon, kan vi se framtiden tillitsfullt i møte. Vi vet at vi gjennom oppstandelsen vil få liv igjen, når Guds tid er inne til det. Og hvilket liv vil ikke det bli! Det vil bli «det virkelige liv», som apostelen Paulus kalte det. — 1. Timoteus 6: 19; Hebreerne 6: 10—12.
17. Hva kan hjelpe oss til å bevare vår ulastelighet overfor Jehova?
17 Det at vi vet at det er en oppstandelse, og kjenner ham som står bak denne foranstaltningen, gjør at vi kan ha en sterk tro. Det styrker oss til å være lojale mot Gud selv når vi står i fare for å dø for voldelige forfølgeres hånd. Satan har lenge brukt frykten for en for tidlig død som et middel til å holde folk i trelldom. Men Jesus hadde ikke en slik frykt. Han bevarte sin trofasthet overfor Jehova like til døden. Gjennom sitt gjenløsningsoffer gjorde han det mulig for andre å bli befridd for slik frykt. — Hebreerne 2: 14, 15.
18. Hva har hjulpet Jehovas tjenere til å bevare sin ulastelighet på en enestående måte?
18 På grunn av troen både på Kristi offer og på oppstandelsen har Jehovas tjenere bevart sin ulastelighet på en enestående måte. Når de har vært utsatt for press, har de bevist at ’de ikke elsker sin sjel’ mer enn de elsker Jehova. (Åpenbaringen 12: 11) De er forstandige. Derfor bryter de ikke kristne prinsipper for å prøve å redde sitt nåværende liv. (Lukas 9: 24, 25) De vet at selv om de mister sitt liv nå fordi de lojalt forsvarer Jehovas overherredømme, vil han lønne dem ved å gi dem en oppstandelse. Har du en slik tro? Det vil du ha hvis du virkelig elsker Jehova, og hvis du fullt ut forstår hva oppstandelseshåpet betyr.
Repetisjonsspørsmål
• Hvorfor må en person forstå hva sjelen er, og hvilken tilstand de døde er i, før han kan verdsette oppstandelsen?
• Hvem vil vende tilbake fra de døde, og hvordan bør kunnskapen om dette berøre oss?
• Hvordan styrker oppstandelseshåpet oss?
[Studiespørsmål]
[Bilde på sidene 84 og 85]
Jehova lover at det skal finne sted en oppstandelse av både de rettferdige og de urettferdige
