Et stridsspørsmål vi alle må ta stilling til
Kapittel seks
Et stridsspørsmål vi alle må ta stilling til
1, 2. a) Hvilket stridsspørsmål reiste Satan i Eden? b) Hvordan framgår dette av det han sa?
DU ER berørt av det viktigste stridsspørsmålet som menneskeheten har stått overfor. Hvilken stilling du tar til det, vil avgjøre din evige framtid. Stridsspørsmålet oppstod da det brøt ut opprør i Eden. Den gang spurte Satan Eva: «Har Gud virkelig sagt at dere ikke får spise av ethvert tre i hagen?» Hun svarte at Gud hadde sagt dette om frukten på et bestemt tre: «Dere må ikke spise av den . . . for at dere ikke skal dø.» Satan anklaget da Jehova for å lyve. Han sa at verken Evas eller Adams liv var avhengig av at de var lydige mot Gud. Han hevdet at Gud holdt noe godt tilbake fra sine skapninger — evnen til å fastsette sine egne normer i livet. Han påstod: «Gud vet at den dagen dere spiser av den, da vil deres øyne bli åpnet, og dere vil bli som Gud og kjenne godt og ondt.» — 1. Mosebok 3: 1—5.
2 Satan sa i virkeligheten at menneskene ville få det bedre hvis de traff sine egne avgjørelser i stedet for å adlyde Guds lover. Han reiste altså innvendinger mot Guds måte å herske på. Dermed oppstod det et stridsspørsmål av altoverskyggende betydning, nemlig stridsspørsmålet om Guds universelle overherredømme, om hans rett til å herske. Spørsmålet var: Hva er best for menneskene? Er det Jehovas måte å herske på, eller er det et styre uavhengig av ham? Jehova kunne selvfølgelig straks ha tilintetgjort Adam og Eva, men det ville neppe ha avgjort stridsspørsmålet om overherredømmet på en tilfredsstillende måte. Ved å la det menneskelige samfunn få utvikle seg gjennom lengre tid kunne Gud vise hva uavhengighet av ham og hans lover ville føre til.
3. Hvilket underordnet stridsspørsmål reiste Satan?
3 Satans angrep på Jehovas rett til å herske stanset ikke med det som skjedde i Eden. Han drog andres lojalitet overfor Jehova i tvil. Dette ble et annet, underordnet stridsspørsmål, med nær tilknytning til det første. Satans utfordring gjaldt både Adam og Evas etterkommere og alle Guds åndesønner, også Guds elskede, førstefødte Sønn. For eksempel hevdet Satan på Jobs tid at de som tjener Jehova, gjør det av selviske grunner og ikke fordi de har kjærlighet til Gud og verdsetter hans måte å styre på. Han hevdet at alle ville gi etter for selviske ønsker hvis de ble utsatt for vanskeligheter. — Job 2: 1—6; Åpenbaringen 12: 10.
Hva historien har vist
4, 5. Hva har historien vist når det gjelder menneskenes evne til å styre sine skritt?
4 Et viktig poeng i forbindelse med stridsspørsmålet om overherredømmet er dette: Gud skapte ikke menneskene med evnen til å leve uavhengig av hans styre og klare seg godt. Til deres eget beste underla han dem sine rettferdige lover. Profeten Jeremia erkjente: «Jeg vet godt, Jehova, at menneskets vei ikke står til ham selv. Det står ikke til en mann som vandrer, å styre sine skritt. Tilrettevis meg, Jehova.» (Jeremia 10: 23, 24) Guds Ord kommer derfor med denne oppfordringen: «Sett din lit til Jehova av hele ditt hjerte, og støtt deg ikke til din egen forstand.» (Ordspråkene 3: 5) Akkurat som Gud skapte menneskene slik at de måtte ta hensyn til hans fysiske lover for å holde seg i live, fastsatte han også morallover, som ville frambringe et harmonisk samfunn hvis de ble adlydt.
5 Gud visste selvfølgelig at menneskene aldri ville lykkes med å styre seg selv på en god måte uavhengig av hans herredømme. I et fåfengt forsøk på å klare seg på egen hånd har de innført forskjellige politiske, økonomiske og religiøse systemer. Forskjellene mellom disse systemene har ført til stadige konflikter mennesker imellom, med vold, krig og død som resultat. «Menneske har hersket over menneske til skade for ham.» (Forkynneren 8: 9) Det er nettopp dette som har skjedd gjennom hele menneskenes historie. Som det er forutsagt i Guds Ord, har onde mennesker og bedragere fortsatt å «gå fra vondt til verre». (2. Timoteus 3: 13) Og i det 20. århundre, da menneskene feiret store triumfer på det vitenskapelige og det industrielle område, var forholdene verre enn noen gang. Det er blitt tilstrekkelig bevist at ordene i Jeremia 10: 23 er sanne — menneskene ble ikke skapt til å styre sine skritt.
6. Hvordan skal Gud snart gjøre slutt på at mennesker styrer uavhengig av ham?
6 De tragiske, langsiktige konsekvensene av uavhengighet av Gud har én gang for alle vist at menneskers styre aldri kan være vellykket. Guds styre er den eneste veien til lykke, enhet, sunnhet og liv. Og Guds Ord viser at det snart er slutt på den tiden da Jehova tillater menneskene å styre uavhengig av ham. (Matteus 24: 3—14; 2. Timoteus 3: 1—5) Om kort tid vil han gripe inn i menneskenes anliggender for å hevde sitt herredømme over jorden. En bibelsk profeti sier: «I de kongenes [de nåværende rikenes] dager skal himmelens Gud opprette et rike [i himmelen] som aldri skal bli ødelagt. Og riket skal ikke bli overlatt til noe annet folk [aldri mer skal mennesker herske over jorden]. Det skal knuse og gjøre ende på alle disse [nåværende] rikene, og selv skal det bestå til uavgrensede tider.» — Daniel 2: 44.
Hvordan vi kan få overleve og komme inn i Guds nye verden
7. Hvem vil få overleve når Guds styre gjør slutt på menneskers styre?
7 Hvem vil få overleve når Guds styre gjør slutt på menneskers styre? Bibelen svarer: «Det er de rettskafne [de som forsvarer Guds rett til å herske] som skal bo på jorden, og det er de uklanderlige som skal bli igjen på den. Men de onde [de som ikke forsvarer Guds rett til å herske] skal bli avskåret fra jorden.» (Ordspråkene 2: 21, 22) Salmisten sa i tråd med det: «Bare en liten stund til, og den onde er ikke mer . . . De rettferdige skal ta jorden i eie, og de skal bo på den for evig.» — Salme 37: 10, 29.
8. Hvordan skal Gud fullt ut hevde og rettferdiggjøre sitt overherredømme?
8 Etter at Satans ordning er blitt ødelagt, vil Gud skape en ny verden, som vil være fullstendig fri for ødeleggende vold, kriger, fattigdom, lidelser, sykdom og død — svøper som har hjemsøkt menneskene i tusener av år. Bibelen gir en vakker beskrivelse av de velsignelsene som venter lydige mennesker: «Han [Gud] skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer; heller ikke sorg eller skrik eller smerte skal være mer. De ting som var før, er forsvunnet.» (Åpenbaringen 21: 3, 4) Ved hjelp av sitt himmelske rikes styre under Kristus skal Gud fullt ut hevde og rettferdiggjøre sin rett til å være vår Overherre, det vil si vår Hersker. — Romerne 16: 20; 2. Peter 3: 10—13; Åpenbaringen 20: 1—6.
Hvordan de reagerte på stridsspørsmålet
9. a) Hvordan har de som har vært lojale mot Jehova, betraktet hans ord? b) Hvordan viste Noah at han var lojal, og hva kan vi lære av hans eksempel?
9 Gjennom hele historien har det vært troende menn og kvinner som har vært lojale mot Jehova som Overherre. De har visst at deres liv har vært avhengig av at de har lyttet til ham og adlydt ham. Noah var en slik mann. Gud sa til Noah: «Enden for alt kjød er kommet for mitt ansikt . . . Lag deg en ark.» Og Noah gjorde som Jehova hadde sagt. Andre mennesker på den tiden ble advart, men de fortsatte å leve som før, som om det ikke kom til å skje noe uvanlig. Noah derimot bygde en stor ark og var travelt opptatt med å forkynne for andre om Jehovas rettferdige veier. Beretningen sier videre: «Noah gikk i gang med å gjøre alt det Gud hadde befalt ham. Akkurat slik gjorde han.» — 1. Mosebok 6: 13—22; Hebreerne 11: 7; 2. Peter 2: 5.
10. a) Hvordan forsvarte Abraham og Sara Jehovas overherredømme? b) Hva kan vi lære av Abrahams og Saras eksempel?
10 Abraham og Sara var også gode eksempler med hensyn til å forsvare Jehovas overherredømme og gjøre alt det Jehova befaler. De bodde i kaldeernes Ur, en velstående by. Men da Jehova sa til Abraham at han skulle dra til et annet land, et som han ikke kjente, «drog [han] av sted, akkurat som Jehova hadde sagt til ham». Sara levde uten tvil et komfortabelt liv. Hun bodde i et hus og hadde venner og slektninger i nærheten. Men hun underordnet seg under Jehova og under sin mann og drog til Kanaans land, selv om hun ikke visste hvilke forhold som ventet henne der. — 1. Mosebok 11: 31 til 12: 4; Apostlenes gjerninger 7: 2—4.
11. a) Under hvilke forhold forsvarte Moses Jehovas overherredømme? b) Hva kan vi lære av Moses’ eksempel?
11 Moses var en annen som forsvarte Jehovas overherredømme. Og det gjorde han under de vanskeligste forhold — i en åpen konfrontasjon med farao i Egypt. Moses var ikke noen selvsikker mann. Han tvilte tvert imot på sin evne til å ordlegge seg. Men han adlød Jehova. Støttet av Jehova og hjulpet av sin bror, Aron, overbrakte Moses gjentatte ganger Jehovas ord til den ubøyelige farao. Til og med noen av Israels sønner stilte seg svært kritiske til Moses. Men Moses gjorde lojalt alt det Jehova befalte ham, og ved hjelp av ham ble Israel utfridd av Egypt. — 2. Mosebok 7: 6; 12: 50, 51; Hebreerne 11: 24—27.
12. a) Hva er det som viser at det å være lojal mot Jehova innebærer mer enn å gjøre det han har latt nedskrive? b) Hvordan kan det at vi forstår dette, hjelpe oss til å anvende 1. Johannes 2: 15?
12 De som var lojale mot Jehova, tenkte ikke som så at det eneste som krevdes av dem, var at de adlød det som Gud hadde latt nedskrive. På den tiden da Potifars hustru prøvde å friste Josef til å ha utuktig omgang med henne, fantes det ikke noe skrevet bud fra Gud som forbød ekteskapsbrudd. Men Josef visste om den ekteskapsordningen Jehova hadde innstiftet i Eden. Han var klar over at han ville mishage Gud hvis han hadde seksuell omgang med en annen manns kone. Josef var ikke interessert i å se hvor langt Gud ville la ham gå når det gjaldt å være lik egypterne. Han holdt fast ved Jehovas veier ved å tenke over hvordan Jehova hadde handlet med menneskene, og så gjorde han samvittighetsfullt det som han forstod var Guds vilje. — 1. Mosebok 39: 7—12; Salme 77: 11, 12.
13. Hvordan ble det bevist at Djevelen er en løgner, i forbindelse med a) Job? b) de tre hebreerne?
13 De som virkelig kjenner Jehova, vender seg ikke bort fra ham, selv om de blir prøvd til det ytterste. Satan hevdet at hvis Job mistet alt det han eide, eller ble syk, ville også han — som Jehova talte så rosende om — forlate Gud. Men Job beviste at Djevelen er en løgner, trass i at han ikke visste hvorfor han ble rammet av ulykker. (Job 2: 9, 10) Satan fortsatte imidlertid å prøve å bevise sin påstand. Flere hundre år senere fikk han en rasende konge i Babylon til å true tre unge hebreere med at de ville bli kastet i en ildovn hvis de ikke falt ned og tilbad en billedstøtte som han hadde stilt opp. De tre hebreerne ble tvunget til å velge mellom å adlyde kongen og å adlyde Jehovas lov, som forbød avgudsdyrkelse. De sa bestemt fra at de tjente Jehova, og at han var deres suverene Overherre. Det var viktigere for dem å være trofaste mot Gud enn å redde sitt daværende liv. — Daniel 3: 14—18.
14. Hvordan kan vi som ufullkomne mennesker vise at vi virkelig er lojale mot Jehova?
14 Bør slike eksempler få oss til å trekke den slutning at vi må være fullkomne for å kunne være lojale mot Jehova, og at en som gjør en feil, har kommet fullstendig til kort? Slett ikke! Bibelen forteller om tilfeller da Moses feilet. Selv om han vakte Jehovas mishag, forkastet Jehova ham ikke. Jesu Kristi apostler hadde også sine svakheter. Jehova tar hensyn til at vi har arvet ufullkommenhet, og derfor behager vi ham når vi ikke med overlegg ignorerer hans vilje. Hvis vi på grunn av svakhet gjør noe galt, er det viktig at vi angrer oppriktig og ikke praktiserer synd. På den måten viser vi at vi virkelig elsker det som Jehova sier er godt, og hater det som han viser er ondt. På grunnlag av vår tro på Jesu offers sonende verdi kan vi da stå i en ren stilling innfor Gud. — Amos 5: 15; Apostlenes gjerninger 3: 19; Hebreerne 9: 14.
15. a) Hvem blant alle mennesker bevarte en fullkommen ulastelighet overfor Gud, og hva viste det? b) Hvordan er det Jesus gjorde, til hjelp for oss?
15 Men kan det være at det simpelthen er umulig for mennesker å vise fullkommen lydighet mot Jehovas overherredømme? Svaret på dette var som en ’hellig hemmelighet’ i cirka 4000 år. (1. Timoteus 3: 16) Adam, som ble skapt fullkommen, var ikke et fullkomment eksempel når det gjaldt å vise gudhengivenhet. Så hvem kunne være det? Slett ingen av hans syndige etterkommere. Det eneste menneske som kunne være det, var Jesus Kristus. (Hebreerne 4: 15) Det Jesus gjorde, viste at Adam, som levde under langt gunstigere forhold, kunne ha bevart en fullkommen ulastelighet hvis han hadde villet det. Det var ikke noen feil ved Guds skaperverk. Jesus Kristus er derfor det eksempel vi prøver å følge ved ikke bare å vise lydighet mot Guds lov, men også nære hengivenhet for Jehova, den universelle Overherre. — 5. Mosebok 32: 4, 5.
Hva er vårt personlige svar?
16. Hvorfor må vi hele tiden passe på at vi har den rette innstilling til Jehovas overherredømme?
16 Hver enkelt av oss må i dag ta stilling til stridsspørsmålet om det universelle overherredømmet. Hvis vi åpent har gitt uttrykk for at vi står på Jehovas side, blir vi utsatt for Satans angrep. Han øver press på oss fra alle mulige hold og vil fortsette å gjøre det helt til enden for denne onde tingenes ordning. Vi må hele tiden være på vakt. (1. Peter 5: 8) Vår oppførsel viser hvilken side vi står på i det store stridsspørsmålet om Jehovas overherredømme og i det underordnede stridsspørsmålet om ulastelighet overfor Gud under prøve. Vi kan ikke tillate oss å betrakte illojal oppførsel som noe uvesentlig bare fordi det er utbredt i verden. For å bevare vår ulastelighet må vi bestrebe oss på å vandre på Jehovas rettferdige veier på alle livets områder.
17. Hva er det som bør få oss til å sky løgn og tyveri?
17 Vi kan for eksempel ikke etterligne Satan, som er «løgnens far». (Johannes 8: 44) Vi må være sannferdige i alle sammenhenger. I Satans ordning hender det ofte at barn og ungdommer ikke er sannferdige overfor foreldrene sine. Men kristne barn og ungdommer skyr en slik holdning, og på den måten motbeviser de Satans påstand om at Guds folk vil oppgi sin ulastelighet under prøve. (Job 1: 9—11; Ordspråkene 6: 16—19) Videre finnes det forretningsmetoder som kan gjøre at et menneske blir forbundet med «løgnens far» i stedet for med sannhetens Gud. Vi skyr disse. (Mika 6: 11, 12) Vi er også klar over at det aldri kan rettferdiggjøres at en stjeler, selv ikke hvis en er i vanskeligheter, eller hvis en stjeler fra velstående mennesker. (Ordspråkene 6: 30, 31; 1. Peter 4: 15) Selv om det å stjele er vanlig der en bor, eller en bare tar en liten ting, er dette i strid med Guds lover. — Lukas 16: 10; Romerne 12: 2; Efeserne 4: 28.
18. a) Hvilken prøve kommer hele menneskeheten til å bli stilt på etter Kristi tusenårige styre? b) Hva bør vi nå gjøre til en vane?
18 Under Kristi tusenårige styre kommer Satan og hans demoner til å være i avgrunnen, ute av stand til å påvirke menneskene. For en lettelse det vil bli! Men etter de tusen år kommer de til å bli sluppet løs for en kort tid. Satan og de som følger ham, kommer til å øve press på dem av den fullkommengjorte menneskehet som bevarer sin ulastelighet overfor Gud. (Åpenbaringen 20: 7—10) Hvordan kommer vi til å reagere på stridsspørsmålet om det universelle overherredømmet hvis vi har den forrett å leve da? Ettersom alle mennesker da vil være fullkomne, vil enhver illojal handling være overlagt og føre til evig tilintetgjørelse. Det er av største betydning at vi nå gjør det til en vane å reagere positivt på den veiledning Jehova gir oss, enten den kommer gjennom hans Ord eller gjennom hans organisasjon. Når vi gjør det, viser vi at vi nærer ekte hengivenhet for ham som universets Overherre.
Repetisjonsspørsmål
• Hva er det store stridsspørsmålet vi alle må ta stilling til? Hvordan oppstod det?
• Hva er spesielt ved den måten menn og kvinner i gammel tid bevarte sin ulastelighet overfor Jehova på?
• Hvorfor er det viktig at vi ærer Jehova ved vår oppførsel hver dag?
[Studiespørsmål]
