Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

’Fortsett å søke riket først’

’Fortsett å søke riket først’

Kapittel elleve

’Fortsett å søke riket først’

1. a) Hvorfor oppfordret Jesus sine tilhørere til å søke Riket først? b) Hvilket spørsmål bør vi stille oss selv?

FOR over 1900 år siden holdt Jesus en tale i Galilea der han kom med denne oppfordringen til sine tilhørere: «Fortsett da å søke først riket og [Guds] rettferdighet.» Men hvorfor var det så viktig? Lå ikke det tidspunktet da Kristus skulle få kongemakt, mange århundrer inn i framtiden? Jo, men det var ved hjelp av det messianske rike Jehova skulle hevde og rettferdiggjøre sitt overherredømme og gjennomføre sin storslagne hensikt med jorden. Alle som virkelig forstod betydningen av dette, ville la Riket komme på førsteplassen i sitt liv. Hvis dette var tilfellet i det første århundre, hvor mye mer skulle det da ikke forholde seg slik i dag, nå når Kristus er innsatt som Konge! Spørsmålet er derfor: Viser den måten jeg lever på, at jeg søker Guds rike først? — Matteus 6: 33.

2. Hvilke ting er folk flest ivrig opptatt av?

2 Det finnes i dag millioner av mennesker verden over som virkelig søker Riket først. De viser at de støtter Riket, ved å innvie seg til Jehova og la livet dreie seg om å gjøre hans vilje. Det store flertallet av menneskene er derimot interessert i å søke verdslige interesser. De trakter etter penger og de eiendelene og fornøyelsene som kan kjøpes for penger. Eller de bruker det meste av sine krefter på å gjøre karriere. Deres livsstil viser at de først og fremst er opptatt av seg selv, materielle eiendeler og fornøyelser. Gud kommer på andreplass, hvis de i det hele tatt tror på ham. — Matteus 6: 31, 32.

3. a) Hva slags skatter oppmuntret Jesus sine disipler til å samle seg, og hvorfor? b) Hvorfor er det ingen grunn til at vi skulle være overdrevent opptatt av materielle ting?

3 Jesus gav imidlertid sine disipler denne veiledningen: «Slutt med å samle dere skatter på jorden», ettersom ingen slike eiendeler varer evig. Han sa at hans etterfølgere i stedet burde ’samle seg skatter i himmelen’ ved å tjene Jehova. Han oppfordret dem til å holde øyet «klart» ved å konsentrere oppmerksomheten og kreftene om det å gjøre Guds vilje. «Dere kan ikke være slaver for både Gud og Rikdom,» sa han til dem. Men hva med de materielle behov — behovet for mat, klær og husly? «Slutt med å være bekymret,» var det rådet Jesus gav. Han henledet oppmerksomheten på fuglene — Gud gir dem føde. Han oppfordret sine etterfølgere til å lære av blomstene — Gud kler dem. Er ikke Jehovas fornuftutstyrte tjenere blant menneskene mer verd enn noen av disse? «Fortsett da å søke først riket og hans rettferdighet,» sa Jesus, «så skal alt dette andre [alle nødvendige ting] bli gitt dere i tillegg.» (Matteus 6: 19—34) Viser dine handlinger at du tror dette?

La ikke sannheten om Riket bli kvalt

4. Hva kan resultatet bli hvis en person legger altfor stor vekt på materielle ting?

4 Det er på sin plass å være opptatt av at en selv og ens familie skal ha nok til å få dekket sine materielle behov. Men hvis en person er overdrevent opptatt av materielle ting, kan det få skjebnesvangre følger. Selv om han kanskje hevder at han tror på Riket, vil sannheten om Riket bli kvalt hvis han i sitt hjerte setter andre ting på førsteplassen. (Matteus 13: 18—22) En gang spurte for eksempel en rik, ung styresmann Jesus: «Hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?» Han levde et rent moralsk liv og behandlet andre mennesker godt, men han var altfor knyttet til sine materielle eiendeler. Han klarte ikke å skille seg av med dem for å bli en etterfølger av Kristus. Han lot derfor en anledning som kunne ha ført til at han fikk være sammen med Kristus i det himmelske rike, gå fra seg. Jesus sa i den forbindelse: «Hvor vanskelig det vil være for dem som har penger, å komme inn i Guds rike!» — Markus 10: 17—23.

5. a) Hva var det Paulus oppfordret Timoteus til å være fornøyd med, og hvorfor? b) Hvordan bruker Satan «kjærligheten til penger» som en ødeleggende snare?

5 Flere år senere skrev apostelen Paulus til Timoteus, som da var i Efesos, en by som var et rikt handelssenter. Han gav ham denne påminnelsen: «Vi har ikke brakt noe inn i verden, og vi kan heller ikke føre noe ut. Derfor, når vi har mat og klær og husly, skal vi være tilfreds med disse ting.» Det er på sin plass å arbeide for å skaffe «mat og klær og husly» til seg selv og sin familie. Men Paulus advarte: «De som er bestemt på å bli rike, faller i fristelse og en snare og mange uforstandige og skadelige begjær, som styrter mennesker i tilintetgjørelse og ødeleggelse.» Satan benytter seg av list. Først forsøker han kanskje å friste en person med små ting. Deretter kan presset bli større. Vedkommende får kanskje mulighet til å bli forfremmet eller få en bedre jobb som gjør det mulig for ham å tjene mer, men som legger beslag på tid som tidligere ble brukt til åndelige interesser. Hvis vi ikke er på vakt, kan «kjærligheten til penger» komme til å kvele de langt viktigere Rikets interesser. Paulus uttrykker det slik: «Ved å trakte etter denne kjærlighet er noen blitt ført vill fra troen og har gjennomboret seg selv overalt med mange smerter.» — 1. Timoteus 6: 7—10.

6. a) Hva må vi gjøre for å unngå materialismens snare? b) Hva kan vi ha tillit til uansett hvordan den økonomiske situasjonen i verden er?

6 Drevet av sann kjærlighet til sin kristne bror Timoteus kom Paulus med disse formaningene: «Flykt fra disse ting», og: «Strid troens gode strid.» (1. Timoteus 6: 11, 12) Vi må gjøre oss alvorlige anstrengelser hvis vi skal unngå å bli revet med av den materialistiske levemåten i den verden som omgir oss. Men hvis vi gjør vårt ytterste for å handle i samsvar med vår tro, vil Jehova aldri forlate oss. Selv om prisene er høye og arbeidsledigheten er stor, vil han sørge for at vi får det vi virkelig trenger. Paulus skrev: «La deres levemåte være fri for kjærlighet til penger, idet dere er tilfreds med de nåværende ting. For [Gud] har sagt: ’Jeg vil slett ikke forlate deg og slett ikke svikte deg.’ Vi kan derfor være ved godt mot og si: ’Jehova er min hjelper; jeg vil ikke være redd. Hva kan et menneske gjøre meg?’» (Hebreerne 13: 5, 6) Og kong David skrev: «En ung mann har jeg vært, og jeg er også blitt gammel, og likevel har jeg ikke sett den rettferdige forlatt eller hans avkom lete etter brød.» — Salme 37: 25.

Disiplene i det første århundre et eksempel

7. Hvilke instrukser gav Jesus sine disipler da han sendte dem ut for å forkynne, og hvorfor var disse instruksene passende?

7 Etter at Jesus hadde gitt sine apostler den nødvendige opplæring, sendte han dem ut i Israel for å forkynne det gode budskap og erklære: «Himlenes rike er kommet nær.» Hvilket spennende budskap var ikke det! Jesus Kristus, den messianske Konge, var midt iblant dem. Ettersom apostlene viet seg til tjenesten for Gud, oppfordret Jesus dem til å ha tillit til at Gud ville sørge for dem. Han sa derfor: «Ta ikke noe med på reisen, verken stav eller matpose eller brød eller sølvpenger; ha heller ikke to underkledninger. Men hvor dere kommer inn i et hjem, så bli der og dra videre derfra.» (Matteus 10: 5—10; Lukas 9: 1—6) Jehova ville sørge for at deres landsmenn dekket deres behov, for det var vanlig blant israelittene å vise gjestfrihet mot fremmede.

8. a) Hvorfor kom Jesus like før sin død med nye instrukser angående forkynnelsen? b) Hva skulle Jesu etterfølgere fortsatt sette på førsteplassen i sitt liv?

8 Senere, like før sin død, gjorde Jesus sine apostler oppmerksom på at de i framtiden ville komme til å arbeide under andre forhold. På grunn av motstand fra myndighetene mot deres virksomhet, ville folk i Israel kanskje ikke være så snare til å vise dem gjestfrihet. Dessuten skulle de snart bringe Rikets budskap til ikke-jødiske land. Nå skulle de ta med seg «en pung» og «en matpose». Ikke desto mindre skulle de fortsette å søke Jehovas rike og hans rettferdighet først og stole på at Jehova ville velsigne deres bestrebelser for å skaffe seg det de trengte av mat og klær. — Lukas 22: 35—37.

9. Hvordan satte Paulus Riket på førsteplassen i sitt liv samtidig som han dekket sine materielle behov, og hvilken veiledning gav han på dette området?

9 Apostelen Paulus var et godt eksempel med hensyn til å følge Jesu veiledning. Hele Paulus’ liv dreide seg om tjenesten. (Apostlenes gjerninger 20: 24, 25) Når han drog et sted for å forkynne, dekket han sine egne materielle behov, blant annet ved å arbeide som teltmaker. Han ventet ikke at andre skulle sørge for ham. (Apostlenes gjerninger 18: 1—4; 1. Tessaloniker 2: 9) Likevel var han takknemlig når andre gav uttrykk for sin kjærlighet ved å vise ham gjestfrihet eller gi ham gaver. (Apostlenes gjerninger 16: 15, 34; Filipperne 4: 15—17) Han oppfordret ikke andre kristne til å forsømme sine familieforpliktelser for å forkynne, men i stedet til å ivareta sine forskjellige forpliktelser på en likevektig måte. Han oppfordret dem til å arbeide, til å elske sin familie og til å dele med andre. (Efeserne 4: 28; 2. Tessaloniker 3: 7—12) Han oppfordret dem til å sette sin lit til Gud, ikke til materielle eiendeler, og til å bruke sitt liv på en måte som viste at de virkelig forstod hva som er de viktigere ting. Det betydde at de måtte søke Guds rike og hans rettferdighet først, slik Jesus hadde lært. — Filipperne 1: 9—11.

Sett Riket på førsteplassen i ditt liv

10. Hva betyr det å søke Riket først?

10 I hvilken utstrekning forkynner vi personlig Rikets budskap for andre? Det avhenger til dels av vår livssituasjon og av hvor dyp verdsettelse vi har. Husk at Jesus ikke sa: ’Søk Riket når dere ikke har noe annet å gjøre.’ Ettersom han visste hvor stor betydning Riket har, gav han uttrykk for sin Fars vilje da han sa: «Søk hele tiden hans rike.» (Lukas 12: 31) Selv om de fleste av oss må arbeide for å dekke våre egne og vår families behov, vil vårt liv dreie seg om det Rikets arbeid Gud har gitt oss, så sant vi har tro. Samtidig vil vi ta oss av våre familieforpliktelser. — 1. Timoteus 5: 8.

11. a) Hvordan illustrerte Jesus at ikke alle kan gjøre like mye for å utbre Rikets budskap? b) Hvilke faktorer virker inn på hvor mye en kan gjøre?

11 Noen av oss kan bruke mer tid enn andre på å forkynne det gode budskap om Riket. Men i sin lignelse om de forskjellige slags jord viste Jesus at alle som har et hjerte som er lik god jord, vil bære frukt. I hvilken utstrekning? De enkeltes livssituasjon varierer. Både alder, helse og familieforpliktelser kommer inn i bildet. Men når noen har sann verdsettelse, kan mye bli utrettet. — Matteus 13: 23.

12. Hvilket sunt, åndelig mål blir spesielt de unge oppfordret til å ha i tankene?

12 Det er bra å ha mål som hjelper oss til å utvide vår tjeneste for Riket. Unge mennesker bør tenke alvorlig over det gode eksempel som den nidkjære, unge, kristne Timoteus var. (Filipperne 2: 19—22) Kan de ha noe bedre mål enn å begynne i heltidstjenesten når de er ferdige med utdannelsen? Eldre mennesker kan også høste gagn av å sette seg sunne, åndelige mål.

13. a) Hvem er det som avgjør hvor mye vi personlig kan gjøre i Rikets tjeneste? b) Hva beviser vi hvis vi virkelig søker Riket først?

13 I stedet for å kritisere dem som vi kanskje føler kunne gjøre mer, bør vår tro få oss til å bestrebe oss på å gjøre framskritt selv, slik at vi kan tjene Gud i så stor utstrekning som vår egen livssituasjon tillater. (Romerne 14: 10—12; Galaterne 6: 4, 5) Som det ble vist i tilfellet med Job, påstår Satan at vi først og fremst er interessert i våre materielle eiendeler og vår personlige bekvemmelighet og velferd, og at vi har et selvisk motiv for å tjene Gud. Men hvis vi virkelig søker Riket først, kan vi være med på å bevise at Djevelen er en stor løgner. Vi kan vise at det som kommer først i vårt liv, er tjenesten for Gud. På den måten viser vi i ord og gjerning vår dype kjærlighet til Jehova, vår lojale støtte til hans overherredømme og vår kjærlighet til våre medmennesker. — Job 1: 9—11; 2: 4, 5; Ordspråkene 27: 11.

14. a) Hvorfor er det en fordel å ha en timeplan for felttjenesten? b) I hvilken utstrekning tar mange Jehovas vitner del i felttjenesten?

14 En timeplan kan hjelpe oss til å utrette mer enn vi ellers ville ha fått gjort. Jehova har selv «en fastsatt tid» for gjennomføringen av sin hensikt. (2. Mosebok 9: 5; Markus 1: 15) Så sant det er mulig, er det bra å ta del i felttjenesten til en fastsatt tid en eller flere ganger hver uke. Hundretusener av Jehovas vitner verden over har utført hjelpepionertjeneste ved å bruke omkring to timer pr. dag i forkynnelsen av det gode budskap. Hundretusener av andre tjener som alminnelige pionerer ved å bruke omkring to og en halv time pr. dag på å kunngjøre Rikets budskap. Spesialpionerer og misjonærer bruker enda mer tid i Rikets tjeneste. Vi kan dessuten benytte enhver passende anledning til å forkynne uformelt om håpet om Riket for alle som er villige til å høre på oss. (Johannes 4: 7—15) Vårt ønske bør være å gjøre så mye som mulig i dette arbeidet, for Jesus forutsa: «Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle nasjonene; og så skal enden komme.» — Matteus 24: 14; Efeserne 5: 15—17.

15. Hvorfor mener du at veiledningen i 1. Korinter 15: 58 er betimelig?

15 Jehovas vitner overalt på jorden, uansett i hvilket land de bor, tar i forening del i denne privilegerte tjenesten. De anvender Bibelens inspirerte veiledning på seg selv: «Bli standhaftige, urokkelige, idet dere alltid har rikelig å gjøre i Herrens gjerning, og idet dere vet at deres arbeid ikke er forgjeves i forbindelse med Herren.» — 1. Korinter 15: 58.

Repetisjonsspørsmål

• Da Jesus sa at hans etterfølgere skulle fortsette å ’søke riket først’, hva mente han da at de skulle sette på andreplass?

• Hvordan bør vi se på det å dekke våre egne og vår families fysiske behov? Hvilken hjelp vil Gud gi oss?

• Hvilke former for tjeneste kan vi utføre for Riket?

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 107]

I alle land forkynner Jehovas vitner i dag det gode budskap, før enden kommer