Kapittel nitten

Fortsett å tale Guds ord med frimodighet

1. a) Hvilket godt budskap forkynte Jesu disipler, men hvordan reagerte noen av jødene? b) Hvilke spørsmål kan vi stille oss selv?

FOR nesten 2000 år siden ble Guds Sønn, Jesus Kristus, salvet som hele jordens framtidige Konge. Hans religiøse fiender sørget for å få ham henrettet, men Jehova reiste ham opp fra de døde. Gjennom Jesus var det nå mulig å oppnå evig liv. Men da Jesu disipler forkynte dette gode budskapet offentlig, brøt det ut forfølgelse. Noen av dem ble kastet i fengsel, ble pisket og fikk forbud mot å tale om Jesus. (Apostlenes gjerninger 4: 1—3, 17; 5: 17, 18, 40) Hva ville de gjøre? Hva ville du ha gjort? Ville du ha fortsatt å forkynne med frimodighet?

2. a) Hvilket storslagent budskap må forkynnes i vår tid? b) Hvem har ansvaret for å forkynne det gode budskap?

² I 1914 ble Kongen i Guds rike, Jesus Kristus, innsatt på tronen i himmelen for at han skulle herske ’midt iblant sine fiender’. (Salme 110: 2) Deretter ble Satan og hans demoner kastet ned til jorden. (Åpenbaringen 12: 1—5, 7—12) De siste dager for den nåværende, onde ordning hadde begynt. Når denne tidsperioden ender, skal Gud knuse hele denne sataniske tingenes ordning. (Daniel 2: 44; Matteus 24: 21) De som overlever, vil ha utsikter til å leve evig på en jord som skal bli et paradis. Hvis du har tatt imot dette gode budskapet, vil  du ønske å gjøre andre kjent med det. (Matteus 24: 14) Men hvilken reaksjon kan du vente?

3. a) Hvordan reagerer folk på Rikets budskap? b) Hvilket spørsmål må vi ta stilling til?

³ Når du forkynner Rikets gode budskap, kan du oppleve at noen med glede tar imot det, men de fleste vil være likegyldige. (Matteus 24: 37—39) Noen vil kanskje latterliggjøre deg eller motarbeide deg. Jesus påpekte at du kan komme til å møte motstand fra dine egne slektninger. (Lukas 21: 16—19) Du kan også møte motstand på arbeidsplassen eller på skolen. I noen land har myndighetene forbudt Jehovas vitners virksomhet. Vil du fortsette å tale Guds ord med frimodighet og «stå fast i troen» hvis du kommer opp i slike situasjoner? — 1. Korinter 16: 13.

Vi kan ikke stole på vår egen styrke

4. a) Hvilket grunnleggende krav må vi oppfylle for å kunne vise oss som trofaste tjenere for Gud? b) Hvorfor er kristne møter så viktige?

⁴ For å kunne være en trofast tjener for Jehova har det avgjørende betydning at en stoler på hans foranstaltninger. En av disse er menighetsmøtene. Bibelen formaner oss til ikke å forsømme dem. (Hebreerne 10: 23—25) De som har fortsatt å være trofaste vitner for Jehova, har anstrengt seg for å være regelmessig til stede på møter sammen med sine medtroende. På disse møtene får vi økt bibelkunnskap. Vi får dessuten større verdsettelse av velkjente sannheter, og vi forstår bedre hvordan vi kan anvende dem. Vi kommer i et nærere forhold til våre kristne brødre i forent tilbedelse, og vi blir styrket til å gjøre Guds vilje. Gjennom menigheten  blir vi ledet av Jehovas ånd, og ved hjelp av hans ånd er Jesus midt iblant oss. — Matteus 18: 20; Åpenbaringen 3: 6.

5. Hva blir gjort med møtene når Jehovas vitner er underlagt forbud?

⁵ Er du regelmessig til stede på alle møtene, og anvender du på deg selv det som blir drøftet der? Når Jehovas vitner er underlagt forbud, er det noen ganger nødvendig at de kommer sammen i små grupper i private hjem. Sted og tid kan variere, og det er kanskje ikke alltid så bekvemt. Noen møter kan bli holdt sent om kvelden. Men trass i ulemper eller farer anstrenger trofaste brødre og søstre seg for å være til stede på hvert eneste møte.

6. Hvordan viser vi at vi stoler på Jehova, og hvordan kan dette hjelpe oss til å fortsette å tale frimodig?

⁶ For å lære å stole på Jehova må vi regelmessig vende oss til ham i inderlig bønn, i erkjennelse av at vi trenger hans hjelp. Gjør du det? Jesus bad stadig mens han tjente på jorden. (Lukas 3: 21; 6: 12, 13; 22: 39—44) Og natten før han ble pælfestet, formante han sine disipler: «Hold dere våkne og be stadig, for at dere ikke skal komme i fristelse.» (Markus 14: 38) Hvis vi møter likegyldighet når vi forkynner budskapet om Riket, kan vi bli fristet til å sette ned tempoet i vår tjeneste. Hvis folk latterliggjør oss eller forfølger oss, føler vi oss kanskje fristet til å slutte å forkynne for å unngå problemer. Men hvis vi ber oppriktig om at Guds ånd må hjelpe oss til å fortsette å tale frimodig, blir vi styrket til ikke å gi etter for slike fristelser. — Lukas 11: 13; Efeserne 6: 18—20.

 En beretning om frimodig forkynnelse

7. a) Hvorfor har beretningen i Apostlenes gjerninger spesiell interesse for oss? b) Besvar spørsmålene i slutten av dette avsnittet og pek på hvordan opplysningene kan være til nytte for oss.

⁷ Den beretningen som er gjengitt i Apostlenes gjerninger, har spesiell interesse for oss alle. Den viser hvordan apostlene og andre av de første disiplene — mennesker som hadde de samme følelser som oss — overvant hindringer og viste seg som frimodige og trofaste vitner for Jehova. La oss undersøke en del av denne beretningen ved hjelp av de nedenstående spørsmålene og skriftstedene. Mens vi gjør det, kan du tenke over hvordan du personlig kan dra nytte av det du leser.

Hadde apostlene høy utdannelse? Var de av naturen fryktløse, uansett hva som skjedde? (Johannes 18: 17, 25—27; 20: 19; Apostlenes gjerninger 4: 13)

Hva var det som gjorde at Peter kunne tale med frimodighet da han ble ført fram for den jødiske domstolen som hadde dømt Guds Sønn til døden? (Matteus 10: 19, 20; Apostlenes gjerninger 4: 8)

Hva hadde apostlene holdt på med i ukene før de ble ført fram for Sanhedrinet? (Apostlenes gjerninger 1: 14; 2: 1, 42)

Hva svarte Peter og Johannes da styresmennene befalte dem å slutte å forkynne på grunnlag av Jesu navn? (Apostlenes gjerninger 4: 19, 20)

Hvem vendte apostlene seg på nytt til for å få hjelp etter at de var blitt løslatt? Bad de om at det måtte bli slutt på forfølgelsen? (Apostlenes gjerninger 4: 24—31)

 På hvilke måter sørget Jehova for hjelp da motstandere forsøkte å stanse forkynnelsesarbeidet? (Apostlenes gjerninger 5: 17—20)

Hvordan viste apostlene at de forstod grunnen til at de var blitt utfridd? (Apostlenes gjerninger 5: 21, 41, 42)

Hva fortsatte disiplene å gjøre også etter at mange av dem var blitt spredt omkring på grunn av forfølgelse? (Apostlenes gjerninger 8: 3, 4; 11: 19—21)

8. Hvilke gode resultater oppnådde de første disiplene i sin tjeneste, og hvordan har vi kommet inn i bildet?

⁸ Arbeidet med å forkynne det gode budskap var ikke forgjeves. Omkring 3000 disipler ble døpt på pinsedagen i år 33. «Det ble stadig lagt til noen som trodde på Herren, skarer av både menn og kvinner.» (Apostlenes gjerninger 2: 41; 4: 4; 5: 14) Til og med en bitter forfølger av Guds folk, Saulus fra Tarsus, ble med tiden en kristen og begynte frimodig å forkynne sannheten. Han ble kjent som apostelen Paulus. (Galaterne 1: 22—24) Det arbeidet som ble påbegynt i det første århundre, har ikke stanset. Det har tiltatt i styrke nå i de siste dager og blir utført over hele jorden. Vi har det privilegium å delta i det, og når vi gjør det, kan vi lære mye av lojale vitner som har tjent før oss.

9. a) Hvilke anledninger brukte Paulus til å forkynne? b) På hvilke måter gjør du andre kjent med Rikets budskap?

⁹ Hva gjorde Paulus da han ble kjent med sannheten om Jesus Kristus? «Straks begynte han å forkynne Jesus . . . , at han er Guds Sønn.» (Apostlenes gjerninger 9: 20) Han var takknemlig for den ufortjente godhet Gud hadde vist ham, og han forstod at alle trengte det gode budskap som han hadde mottatt. Paulus var jøde,  og i samsvar med datidens skikk og bruk gikk han til synagogene for å forkynne. Han forkynte også fra hus til hus og resonnerte med folk på torget. Og han var villig til å dra til nye distrikter for å forkynne det gode budskap. — Apostlenes gjerninger 17: 17; 20: 20; Romerne 15: 23, 24.

10. a) Hvordan viste Paulus at han i tillegg til å være frimodig også var forstandig i den måten han forkynte på? b) Hvordan kan vi gjenspeile Paulus’ egenskaper når vi forkynner for slektninger, arbeidskamerater eller skolekamerater?

¹⁰ Paulus var frimodig, men også forstandig, og det samme bør vi være. Han appellerte til jødene på grunnlag av de løftene Gud hadde gitt deres forfedre. Når han snakket med grekere, tok han utgangspunkt i ting som de var kjent med. Noen ganger brukte han det han selv hadde opplevd da han ble kjent med sannheten, som et middel til å få avlagt et vitnesbyrd. Han sa: «Alt gjør jeg for det gode budskaps skyld, for at jeg kan bli en som deler det med andre.» — 1. Korinter 9: 20—23; Apostlenes gjerninger 22: 3—21.

11. a) Hva gjorde Paulus for å unngå gjentatte konfrontasjoner med motstandere? b) Når kan vi med fordel etterligne Paulus’ eksempel, og hvordan? c) Hvor får vi styrke fra til å fortsette å tale frimodig?

¹¹ Når det på grunn av motstand så ut til å være bedre at Paulus forkynte i et annet område for en tid, gjorde han dette i stedet for å framprovosere gjentatte konfrontasjoner med motstandere. (Apostlenes gjerninger 14: 5—7; 18: 5—7; Romerne 12: 18) Men han skammet seg aldri over det gode budskap. (Romerne 1: 16) Selv om Paulus syntes at den tarvelige og noen ganger brutale behandlingen han fikk av sine motstandere, var ubehagelig, ’oppbød han frimodighet ved vår Guds  hjelp’ til å fortsette å forkynne. Han sa: «Herren stod hos meg og gav meg kraft, for at forkynnelsen skulle bli fullført ved meg.» (1. Tessaloniker 2: 2; 2. Timoteus 4: 17) Den kristne menighets Hode, Jesus, fortsetter å gi oss den styrke vi trenger for å kunne utføre det arbeidet han forutsa skulle bli utført i dag. — Markus 13: 10.

12. Hva er det som vitner om kristen frimodighet, og hva er grunnlaget for denne frimodigheten?

¹² Vi har all grunn til å fortsette å tale Guds ord med frimodighet, slik Jesus og andre trofaste tjenere for Gud gjorde i det første århundre. Det betyr ikke at vi skal være taktløse eller prøve å tvinge budskapet på dem som ikke ønsker å høre det. Men vi gir ikke opp fordi om folk er likegyldige, og vi lar oss heller ikke bringe til taushet på grunn av motstand. I likhet med Jesus forkynner vi at Guds rike er den rettmessige regjering for hele jorden. Vi taler med selvtillit, for vi representerer Jehova, universets Overherre, og vårt budskap kommer ikke fra oss selv, men fra ham. Og vårt fremste motiv for å lovprise Jehova bør være vår kjærlighet til ham. — Filipperne 1: 27, 28; 1. Tessaloniker 2: 13.

Repetisjonsspørsmål

• Hvorfor er det viktig å gjøre så mange som mulig kjent med Rikets budskap, men hvilke reaksjoner kan vi vente?

• Hvordan kan vi vise at vi ikke stoler på vår egen styrke når vi tjener Jehova?

• Hvilke verdifulle ting lærer vi av Apostlenes gjerninger?

[Studiespørsmål]

 [Bilder på side 173]

Som i fortiden taler Jehovas tjenere i vår tid Guds ord med frimodighet