Trøst for de deprimerte

«Hele skapningen fortsetter å sukke sammen og være i smerte sammen inntil nå.» (Romerne 8: 22) Menneskene led mye da dette ble skrevet for over 1900 år siden. Mange var deprimert. De kristne fikk derfor denne oppfordringen: «Tal trøstende til de nedtrykte sjeler.» — 1. Tessaloniker 5: 14.

I dag er det enda mer som plager menneskene, og flere enn noen gang før er deprimert. Men skulle det overraske oss? Egentlig ikke, for Bibelen omtaler vår tid som «de siste dager» og sier at det nå er ’kritiske tider, som er vanskelige å mestre’. (2. Timoteus 3: 1—5) Jesus Kristus forutsa at det i de siste dager skulle være «angst blant nasjonene», og at mennesker skulle bli «avmektige på grunn av frykt og venting på de ting som skal komme over den bebodde jord». — Lukas 21: 7—11, 25—27; Matteus 24: 3—14.

Bekymring, angst, sorg og andre slike negative følelser over lang tid fører ofte til nedtrykthet eller depresjon. Årsaken til depresjon kan være et dødsfall blant ens nærmeste, en skilsmisse, arbeidsløshet eller en ubarmhjertig sykdom. En kan også bli deprimert når en føler at en ikke er noe verd, når en føler at en er mislykket og har sviktet alle. Hvem som helst kan bli ute av seg i en stressfylt situasjon, men når en føler at alt er håpløst, og ikke klarer å se noen vei ut av en dårlig situasjon, kan det føre til alvorlig depresjon.

Folk i gammel tid kunne føle det på samme måte. Job led av en sykdom og opplevde den ene ulykken etter den andre. Han følte at Gud hadde forlatt ham, så han sa at han var inderlig lei av livet. (Job 10: 1; 29: 2, 4, 5) Jakob ble deprimert da han trodde at sønnen hans var død. Han ville ikke la  seg trøste, men ville bare dø. (1. Mosebok 37: 33—35) Kong David hadde skyldfølelse på grunn av en alvorlig feil han hadde begått, og klaget: «Jeg går og sørger dagen lang. Jeg er fullstendig kraftløs.» — Salme 38: 7, 9; 2. Korinter 7: 5, 6.

I vår tid er mange blitt deprimert fordi de driver seg selv for hardt; de prøver å følge en daglig rutine som krever for mye av dem både mentalt, følelsesmessig og fysisk. Stress kombinert med negative tanker og følelser kan tydeligvis virke inn på kroppen og bidra til en kjemisk ubalanse i hjernen og på den måten framkalle depresjon. — Jevnfør Ordspråkene 14: 30.

Hjelp som de deprimerte trenger

En kristen i det første århundre som het Epafroditus og kom fra Filippi, ble «nedtrykt fordi [vennene hans] hørte at han var blitt syk». Epafroditus, som var blitt syk etter at vennene hans hadde sendt ham til Roma med forsyninger til apostelen Paulus, følte kanskje at han hadde sviktet vennene sine, og at de så på ham som en mislykket person. (Filipperne 2: 25—27; 4: 18) Hvordan hjalp apostelen Paulus ham?

Han sendte Epafroditus hjem med et brev til vennene i Filippi hvor det stod: «Ta . . . imot [Epafroditus] på vanlig måte i Herren med all glede; og fortsett å sette pris på den slags menn.» (Filipperne 2: 28—30) Det at Paulus var så full av lovord om ham, og det at filipperne tok så varmt imot ham, må helt sikkert ha vært til trøst for ham og bidratt til å lindre nedtryktheten.

Bibelens råd om å ’tale trøstende til de nedtrykte sjeler’ er uten tvil det aller beste råd som kan gis. «Du trenger å vite at andre bryr seg om deg som menneske,» sa en kvinne som led av depresjon. «Du trenger å høre andre si: ’Jeg forstår; du blir bra igjen.’»

Den som er deprimert, trenger ofte å ta initiativet ved å finne en medfølende person å betro seg til. Denne personen bør være flink til å lytte og være svært tålmodig. Han eller  hun bør unngå å belære den deprimerte og å komme med slike fordømmende uttalelser som: ’Du må ikke føle det sånn’, eller: ’Det er en gal innstilling.’ Den deprimerte kan være nokså nærtagende, og slike kritiske bemerkninger vil bare få ham eller henne til å føle seg enda verre.

En som er deprimert, føler kanskje at han eller hun ikke duger til noen ting. (Jona 4: 3) Men en bør huske at det som virkelig teller, er hvordan Gud ser på en. Det sies om Jesus Kristus at mennesker «regnet ham ikke for noe», men det forandret ikke den verdi han hadde i Guds øyne. (Jesaja 53: 3) Du kan være forvisset om at Gud elsker deg også, akkurat som han elsker sin kjære Sønn. — Johannes 3: 16.

Jesus syntes synd på dem som led, og prøvde å hjelpe dem til å forstå hvor verdifull den enkelte var. (Matteus 9: 36; 11: 28—30; 14: 14) Han forklarte at for Gud er til og med små, ubetydelige spurver verdifulle. «Ikke én av dem [blir] glemt innfor Gud,» sa han. Hvor langt høyere setter han ikke mennesker som prøver å gjøre hans vilje! Jesus sa om dem: «Selv hårene på deres hode er telt alle sammen.» — Lukas 12: 6, 7.

Det kan riktignok være vanskelig for en som er alvorlig deprimert, og som er overveldet av sine svakheter og feil, å tro at Gud setter ham så høyt. Han er kanskje sikker på at han ikke fortjener Guds kjærlighet og omsorg. Det kan nok være at ’våre hjerter fordømmer oss’, erkjenner Guds Ord. Men er det det som er det avgjørende? Nei, det er det ikke. Gud er klar over at syndige mennesker kan tenke negativt og til og med fordømme seg selv. Hans Ord trøster dem derfor med ordene: «Gud er større enn våre hjerter og vet alt.» — 1. Johannes 3: 19, 20.

Ja, vår kjærlige himmelske Far ser mer enn våre synder og feil. Han kjenner til formildende omstendigheter, han kjenner hele vårt liv og våre motiver og intensjoner. Han vet at vi har arvet synd, sykdom og død og derfor har store begrensninger. Det faktum at vi er bedrøvet og er ergerlige på oss  selv, er i seg selv et bevis for at vi ikke ønsker å synde og ikke har gått for langt. Bibelen sier at vi ble «lagt under nytteløsheten» mot vår vilje. Så Gud har medlidenhet med oss i vår elendige situasjon, og fordi han er medfølende, tar han våre svakheter i betraktning. — Romerne 5: 12; 8: 20.

«Barmhjertig og nådig er Herren,» forsikrer Bibelen oss. «Så langt som øst er fra vest, så langt tar han våre synder bort fra oss. For han vet hvordan vi er skapt, han kommer i hu at vi er støv.» (Salme 103: 8, 12, 14) Ja, Jehova er «all trøsts Gud, som trøster oss i all vår trengsel». — 2. Korinter 1: 3, 4.

Den hjelp de deprimerte trenger mest, er den hjelp de får ved å nærme seg sin barmhjertige Gud og følge hans oppfordring til å ’kaste på ham det som tynger dem’. Han kan virkelig «gjøre de knustes hjerter levende». (Salme 55: 23; Jesaja 57: 15) Så Guds Ord oppmuntrer oss til å be. Det står: ’Kast all deres bekymring på ham.’ (1. Peter 5: 7) Ja, ved hjelp av bønn og påkallelse kan vi nærme oss Gud og få «Guds fred, som overgår all tanke». — Filipperne 4: 6, 7; Salme 16: 8, 9.

Praktiske justeringer i ens livsstil kan også hjelpe en til å overvinne nedtrykthet. Både mosjon, sunn mat, frisk luft og tilstrekkelig hvile er viktig. Det er også viktig ikke å se for mye på TV. En kvinne har hjulpet deprimerte mennesker ved å få dem til å ta spaserturer i raskt tempo. Da en deprimert dame sa: «Jeg har ikke lyst til å gå tur», svarte hun vennlig, men bestemt: «Jo, vi skal gå en tur.» Kvinnen forteller: ’Vi gikk seks kilometer. Da vi kom hjem, var hun sliten, men hun følte seg bedre. Du kan ikke tro hvilken fin hjelp det er i god mosjon, før du har prøvd det.’

Men noen ganger er det umulig å bekjempe depresjon fullstendig, selv om en har prøvd alt, også medisinsk behandling. «Jeg har prøvd alt,» sa en middelaldrende kvinne, «men likevel er jeg fremdeles deprimert.» Det er likeledes ofte umulig å helbrede de blinde, de døve og de lamme. Likevel kan de deprimerte finne trøst og håp ved regelmessig å lese  Guds Ord, som gir oss et sikkert håp om at vi skal bli befridd for alle sykdommer og plager for godt. — Romerne 12: 12; 15: 4.

Når ingen lenger er deprimert

Da Jesus beskrev de forferdelige tingene som skulle komme over jorden i de siste dager, tilføyde han: «Når disse ting begynner å skje, da rett dere opp og løft deres hoder, for deres utfrielse nærmer seg.» (Lukas 21: 28) Jesus snakket om utfrielse som åpnet muligheten til å komme inn i Guds rettferdige, nye verden, hvor «skapningen selv også skal bli frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten og få Guds barns herlige frihet». — Romerne 8: 21.

For en lettelse det vil være å bli befridd for fortidens byrder og hver dag våkne med krystallklart sinn, ivrig etter å ta fatt på dagens gjøremål! Ingen vil lenger være hemmet av en depresjon som kaster skygge over tilværelsen. Menneskeheten har fått et sikkert løfte om at Gud skal «tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer; heller ikke skal sorg eller skrik eller smerte være mer. De ting som var før, er forsvunnet». — Åpenbaringen 21: 3, 4.

Ny verden-oversettelsen av de kristne greske skrifter er brukt for de kristne greske skrifters vedkommende og den norske oversettelsen av 1978/85 for de hebraiske skrifters vedkommende.