Kapittel 9

Dere unge, hvordan kan dere bli lykkelige?

UNGDOMSTIDEN kan være en av de mest spennende perioder i livet. Som ung har du framtiden for deg. Gjør derfor det beste ut av ungdomstiden. Bruk den til å finne den veien som fører til sann lykke.

² Men det er ikke så lett. Dr. Robert S. Brown har foretatt en undersøkelse blant unge som for noen få år siden var fast bestemt på å leve opp til de høye idealer de hadde når det gjaldt samfunnet og landets styre og stell. Han forteller at over en tredjedel av dem nå er skuffet, nedtrykt og bekymret.

³ Det blir ofte sagt at løsningen ligger i å få en god utdannelse, men det viser seg at mange unge i dag har vanskelig for å finne arbeid, selv om de har fått en høyere utdannelse. Andre greier seg bra økonomisk, men så oppdager de at deres godt betalte arbeid på ingen måte hjelper dem til å finne en mening med livet. Ungdomsforelskelser fører heller ikke alltid til den store lykke. Noen steder blir hele 80 prosent av alle tenåringsekteskap oppløst innen fem år etter bryllupet.

⁴ Hva kan du gjøre for at det ikke skal gå slik med deg, og for at du skal kunne glede deg over livet nå og være  tilfreds i framtiden? Og hvis du har barn, hvordan kan du da hjelpe dem til å oppnå dette?

TA SKAPEREN I BETRAKTNING

⁵ Unge mennesker lar seg ofte påvirke av sine jevnaldrende, som ikke har større erfaring i livet enn de selv har. Bibelen sier:

«Den kloke ser ulykken komme og søker skjul, de troskyldige [uerfarne, NW] går på og må bøte.» — Ordspråkene 22: 3; 13: 20.

En ungdom som ser realistisk på tingene, må innrømme at bare de færreste av hans skolekamerater eller bekjente er virkelig interessert i hans framtidige ve og vel. Han kan spørre seg selv: ’Ville de bry seg om at jeg ødela min framtidige lykke på grunn av noe jeg gjør nå?’

⁶ Det er imidlertid én som bryr seg om deg, og som kan gi deg den aller beste veiledning. Det er Skaperen. Han ønsker at de unge skal glede seg over livet. Han har ikke et negativt syn på alt det som tiltaler de unge. Det er nok så at han ikke hindrer at unge som lever et tøylesløst liv, får merke de sørgelige følgene av det, men han gjør hva en kan vente av en som er oppriktig interessert i dem: Han advarer dem mot det som vil føre til sorg og ulykke, og han gir dem råd om hvordan de kan unngå disse fallgruvene. (Ordspråkene 27: 5; Salme 119: 9) Bibelen sier i denne forbindelse:

«Gled deg, ungdom, mens du er ung, vær glad og fornøyd i livets vår! Gå på de veier som hjertet vil, følg det som lokker ditt øye! Men vit at Gud skal kreve deg til ansvar for alt det du har gjort. Få ergrelser bort fra ditt sinn, og hold det onde fra livet!» — Forkynneren 11: 9, 10.

⁷ Det at Skaperen er interessert i deg, er imidlertid ikke den eneste grunnen til at du bør ta ham i betraktning. Du har sikkert lagt merke til at mange unge ikke synes å ha noe mål i livet. De har ikke noe bestemt å strebe etter  og ingen faste normer å bygge sitt liv på. Mange tyr til narkotika, alkohol eller farlige former for atspredelser i et forsøk på å utfylle tomheten i sitt liv eller å oppleve litt spenning i en ellers kjedelig tilværelse. Du har kanskje selv levd slik, enten du har vært klar over farene ved det eller ikke. Er du tilfreds med livet ditt slik det har vært inntil nå, og med framtiden slik den fortoner seg for deg? Er ikke tiden inne til at du stopper opp og tenker over hva du vil med livet ditt?

⁸ Hvis en skal leve et liv som er meningsfylt og i overensstemmelse med forholdene slik de nå engang er, må en, som vi har vært inne på tidligere, erkjenne at det finnes en Skaper. Skaperen har fastsatt visse normer. (Salme 100: 3) Disse normene er i samsvar med den måten han har skapt oss til å leve på. De er realistiske, og det fører til glede og lykke å følge dem. Det har vi sett beviser for i tidligere kapitler, hvor kjønnslig omgang før ekteskapet, alkoholmisbruk og spill om penger ble behandlet. * Hvis du ønsker å leve et glederikt liv, vil det derfor være forstandig av deg å ta Skaperen i betraktning når du tenker over hvordan du vil leve, hvilke normer du vil følge, og hvilken vei du skal gå.

ET LIV I SELVRESPEKT OG MED EN HENSIKT

⁹ I Forkynneren 11: 9, 10 leste vi et bibelsk råd til de unge. Forkynneren avslutter med å si følgende:

«Til sist kan det hele samles i dette: Frykt Gud, og hold hans bud! Det bør alle mennesker gjøre.» — Forkynneren 12: 13.

¹⁰ Over hele jorden finnes det hundretusener av unge  som har tenkt alvorlig over hvordan de vil leve livet sitt. De har tatt Skaperen i betraktning og studert hans Ord, og de har forstått at en av de viktigste forutsetningene for å bli lykkelig, er å leve i harmoni med hans vilje. Du bør også betrakte det å gjøre hans vilje som en forpliktelse og som hensikten med livet ditt. Å leve i samsvar med Bibelen er ikke underlig, ytterliggående eller ubehagelig. Nei, det er en meningsfylt og likevektig levemåte. Det vil hjelpe deg til å treffe forstandige avgjørelser i forbindelse med penger, arbeid, moral, familieliv, atspredelse og lignende — spørsmål som du allerede nå står overfor eller vil komme til å stå overfor. Den erfaring Jehovas vitner har gjort, bekrefter det som sies om den bibelske visdom:

 «For alle som griper den, er den et livstre, lykkelige er de som holder fast på den.» — Ordspråkene 3: 18.

Bibelen gir også dette rådet: «Glem ikke det jeg har lært deg, min sønn, ta vare på mine bud i ditt hjerte! For de gir deg mange dager og år og gjør din lykke større.» — Ordspråkene 3: 1, 2.

¹¹ Når du følger Bibelens veiledning, vil du kanskje skille deg en del ut fra andre unge. Noen vil kanskje til og med spotte deg for det. (1. Peter 2: 20; 4: 4) Men vil du la dette hindre deg i å følge en handlemåte som vil gjøre livet mer glederikt for deg?

¹² Det er mange ungdommer som hevder at de er selvstendige mennesker, mens det i virkeligheten viser seg at de er redde for å være annerledes. Bibelen omtaler imidlertid mange unge som ikke fulgte med strømmen. De var helt normale unge mennesker med de samme interesser, ønsker og tanker som du har, men de fulgte Guds forstandige veiledning.

¹³ Du kan finne et eksempel på dette i Daniel 1: 6—20 og 3: 1—30. Der fortelles det om Daniels tre unge hebraiske venner, som var villige til å skille seg ut fra de andre. Da de fikk befaling om å bøye seg ned foran en billedstøtte — noe som var forbudt ifølge Guds Ord — nektet de det. Ville du ha vært i stand til å gjøre det? Det var noen som ønsket at de skulle bli drept for dette. Men de holdt fast ved sine prinsipper, og som det fremgår av beretningen, hadde de Guds godkjennelse, og han beskyttet dem. Det endte med at Babylons konge viste dem ære. Det gikk som Salomo skrev: «Det går de gudfryktige godt.» — Forkynneren 8: 12; 2. Mosebok 20: 4, 5.

¹⁴ Disse unge mennene vant andres respekt, men de fikk også selvrespekt. Det samme kan sies om mange unge Jehovas vitner i vår tid. Skolekamerater har gitt  uttrykk for at de beundrer dem for deres overbevisning, og for at de har et mål i livet. Er du ikke enig i at livet er mer meningsfylt når en har selvrespekt og vinner andres respekt?

ET LYKKELIG FAMILIELIV

¹⁵ Bibelens veiledning bidrar dessuten til å knytte familiemedlemmene nærere sammen, noe som også gjør livet mer glederikt for de unge.

¹⁶ Du kjenner sikkert familier hvor det er en dyp kløft mellom foreldrene og barna, enten barna er små eller er blitt tenåringer. Denne kløften blir ofte dypere når foreldrene forsøker å oppdra barna, fordi barna ikke liker å bli fortalt hva de må, og hva de ikke må.

¹⁷ Bibelen hjelper familien til å overvinne dette problemet ved å gi både barn og foreldre likevektig veiledning. Den sier for eksempel:

«Dere barn skal være lydige mot foreldrene deres for Herrens skyld, for det er rett. Du skal hedre din far og din mor, det er det første av budene som har et løfte: så det kan gå deg godt og du kan leve lenge i landet. Dere fedre, vekk ikke sinne og trass hos barna, men gi dem den oppdragelse og rettledning som er etter Herrens vilje.» — Efeserne 6: 1—4.

¹⁸ Det er naturligvis ingen foreldre som er fullkomne. Likevel ’er det rett’ at unge mennesker respekterer sine foreldre. Hvorfor? Blant annet fordi foreldrene våre har gjort så mye for oss — de har forsørget oss, pleiet oss når vi var syke, og arbeidet for at vi kunne ha et sted å bo og få alle andre nødvendige behov dekket. Vi kunne aldri selv ha ansatt noen som kunne ha gjort alt det de har gjort — og med den samme kjærlighet. Moralsk sett er det derfor riktig av oss å respektere dem, akkurat som vi også ønsker at våre barn en dag skal respektere oss.

 ¹⁹ Ungdommer som oppriktig forsøker å følge denne bibelske veiledningen, vil føle seg tryggere. De vil bidra til å skape samhold i familien, og det vil gjøre livet mer fredfylt og lykkelig for dem. Ved å høre på sine foreldre, som har større livserfaring, vil de også være beskyttet mot mange problemer som foreldrene kan forutse og advare mot. (Ordspråkene 30: 17) Vi bør heller ikke overse den tilfredshet det gir unge mennesker å vite at de lever i overensstemmelse med Skaperens vilje.

²⁰ Også på andre områder er det til gagn for de unge å godta Bibelens veiledning. Når de forstår verdien av å samarbeide med andre og vise respekt for myndighet, vil de fungere mye bedre på skolen, og de vil få færre problemer senere i forholdet til en arbeidsgiver og til myndighetspersoner som de måtte komme i berøring med. (Matteus 5: 41) Når de virkelig går inn for å følge Bibelens råd, vil det også medvirke til at de blir lykkeligere når de en dag gifter seg og får barn.

FORELDRENE SPILLER EN VIKTIG ROLLE

²¹ Når vi undersøker hvordan de unge kan bli lykkelige,  må vi ikke overse den viktige rolle som foreldrene spiller. De fleste foreldre er klar over at det er deres ansvar å skaffe barna sine mat, klær og husly. Men hvis barna skal vokse opp og bli gode og rettskafne mennesker, må foreldrene også gi dem undervisning, tilrettevisning og moralsk veiledning. Bibelen har vist seg å være det aller beste grunnlag for dette. (Matteus 11: 19) Femte Mosebok 6: 6, 7 viser at denne undervisningen ikke skal være tilfeldig og bare gis nå og da, men den skal være regelmessig og utgjøre en naturlig del av familielivet. Denne opplæringen kan og bør begynne på et tidlig tidspunkt i barnas liv. — 2. Timoteus 3: 15; Markus 10: 13—16.

²² Bibelen gir også foreldre dette råd: «Tukt din sønn [eller datter], så gir han [hun] deg ro og gjør deg inderlig glad.» (Ordspråkene 29: 17) Men hva er egentlig  tukt? Tukt blir definert som ’veiledning og opplæring i samsvar med en bestemt plan og innenfor en bestemt ramme’. Tukt kan også innbefatte en eller annen form for straff.

²³ Vi har tidligere vært inne på at foreldre skal gi barna «den oppdragelse og rettledning som er etter Herrens vilje». (Efeserne 6: 4) Kristen oppdragelse og rettledning har ikke noe med brutalitet å gjøre. (Ordspråkene 16: 32; 25: 28) Kjærlig tukt kan være muntlig. Men foreldrene må begrunne de regler de fastsetter, og konsekvent handle i samsvar med det de sier. Hvis den dumhet eller dårskap som «hører unggutten til», får barnet til å være ulydig — noe som kan skje nokså ofte — vil en eller annen form for straff gjøre inntrykk. Kanskje er det nok å nekte barnet et eller annet privilegium. Guds Ord viser imidlertid at andre former for tukt kan være nødvendig. Tukt må imidlertid ikke gis i sinne eller vrede. — Ordspråkene 23: 13, 14; 13: 24.

²⁴ Etter hvert som barna blir eldre, skal de også behandles annerledes. Mens lette klaps kanskje var best så lenge de var mindre, vil andre metoder være bedre og mer passende når de blir eldre. Dessuten bør foreldrene etter hvert gi sin sønn eller sin datter større handlefrihet og mer personlig ansvar. — 1. Korinter 13: 11.

²⁵ Hvis en skal kunne hjelpe barna med deres problemer, er det viktig å ha kjærlighet til dem. Motivet for tukt bør være kjærlighet; det gjør det lettere for barna å ta imot tukten. Foreldre som unnlater å gi barna sine tukt og veiledning, fornekter i virkeligheten sin rolle som foreldre. Dette fremgår av Hebreerne 12: 5—11, hvor det blir vist at også Jehova tukter i kjærlighet.

²⁶ Det er også viktig å ha kjærlighet til Gud. Det vil få foreldrene til å hate de ting som Gud fordømmer, for  eksempel løgn, griskhet, tyveri, homoseksuelle handlinger og ekteskapsbrudd. (1. Korinter 6: 9, 10; Salme 97: 10) Foreldre som viser sin kjærlighet til Gud på denne måten, setter det rette eksempel for barna sine, og dette er viktig. Samtidig bør foreldrene framelske det samme hos barna — hat til det onde og kjærlighet til Gud og til alt som er godt og riktig.

²⁷ Ettersom familien er den første «verden» som barna stifter bekjentskap med, må foreldrene sørge for at de kan føle seg trygge der. Det sies at noe av det beste en far kan gjøre for barna sine, er å elske deres mor. Når familielivet er basert på kjærlighet og kristen visdom, har barna et solid grunnlag å stå på. De vil ha sunne normer og bli hjulpet til å tenke på sin Skaper helt fra ungdommen av. — Forkynneren 12: 1, 13, 14.

[Fotnote]

[Studiespørsmål]

Hvorfor er det ikke så lett å oppnå sann lykke? (1—4)

Hvorfor bør en ta Skaperen i betraktning? (5—8)

Hvorfor er det naturlig å være interessert i hva som er Guds vilje? (Salme 128: 1, 2) (9, 10)

Hvilke fordeler har det å leve i samsvar med Guds vilje, selv om en blir «annerledes»? (11—14)

Hvilke grunner har du for å følge Bibelens veiledning i familielivet? (15—20)

Hvordan kan foreldre hjelpe barna sine til å følge en forstandig handlemåte? (21)

Hva slags tukt bør foreldre gi? (22—24)

Hvilken betydning har familiemedlemmenes kjærlighet til hverandre når de unge har problemer? (25—27)

[Ramme på side 89]

HUN FANT EN MENING MED LIVET

Den japanske statsministerens kontor har foretatt en undersøkelse i forskjellige land. Den tok for seg de unges syn på meningen med livet og på framtiden. Etter å ha studert resultatene kom professor Sanshiro Shirakashi til at «verdens ungdom har et pessimistisk syn» på framtiden, noe som har innvirkning på deres oppførsel og syn på livet i sin alminnelighet. Men det er mulig å få et nytt syn på livet.

En student som het Linda, forteller: «Ut fra det jeg lærte på college, kunne jeg se at den livsform jeg hadde vokst opp med, var i ferd med å forsvinne. Forholdene ble verre og verre i hele verden. Jeg hadde ingen løsning på problemene og visste ikke hvor jeg skulle finne en løsning.»

Da hun var hjemme i California på ferie, kom to av Jehovas vitner på besøk. Hun sier: «De fortalte meg at løsningen fantes i Bibelen. Vi snakket om det jordiske paradis Gud vil opprette i sin nye ordning, og hans løfte om å fjerne de onde. Jeg hadde aldri hørt noe om at det står slike vidunderlige ting i Bibelen.»

Da Linda kom tilbake til Arizona, satte hun seg i forbindelse med Jehovas vitners menighet på stedet og tok imot tilbudet om et gratis, ukentlig bibelstudium. Det hjalp henne til å lære om de normer som gav henne et likevektig syn på livet. Hun fant en mening med tilværelsen og lever i dag et langt rikere og lykkeligere liv.

[Bilde på side 92]

Hvem pleiet deg når du var syk?

[Bilde på side 93]

Studium av Guds Ord vil hjelpe de unge til å bli lykkelige