En regjering som vil innføre verdensomfattende fred
Kapittel 16
En regjering som vil innføre verdensomfattende fred
FINNES det en regjering som er i stand til å innføre varig fred på jorden, som kan fjerne kriminalitet og skape trygge forhold, som kan skaffe rikelig med nærende føde til alle, og som kan gjøre slutt på forurensningen og utrydde alle sykdommer?
2 Tenk på menneskenes forskjellige styreformer — monarkier, demokratier og sosialistiske eller kommunistiske styreformer. Verken enkeltvis eller i fellesskap har de vært i stand til å utrette slike gode ting som dem vi nettopp nevnte. De har ikke engang maktet å gjøre det i liten målestokk, langt mindre i verdensomfattende omfang. Likevel er det grunn til å nære håp.
GUDS LØFTE OM EN REGJERING — HANS RIKE
3 Jehova Gud har gitt løfter om å opprette en regjering som ville dekke alle våre behov. Husk at han fra begynnelsen av hadde til hensikt å gjøre hele jorden til et paradis hvor menneskene kunne leve i fred og lykke. (1. Mosebok 1: 28; 2: 8, 9) Så brøt opprøret i Edens hage ut. Men kan vi tenke oss at Gud ville tillate utakknemlige skapninger å forpurre hans hensikt? Nei, det er utenkelig. Kort tid etter at Adam og Eva hadde gjort opprør, forutsa også Gud at det skulle komme en befrier, en «ætt» som skulle knuse fredsforstyrrerne i himmelen og på jorden. (1. Mosebok 3: 15) ’Men hvor kommer en «regjering» inn i bildet?’ spør du kanskje. Jo, denne ’ætten’ skulle være Messias, Fredsfyrsten, og profeten Jesaja ble inspirert til å skrive følgende om hans styre: «Herreveldet [skal] bli stort og freden være uten ende.» — Jesaja 9: 6, 7; 11: 1—5.
4 Ja, Jehova har gitt løfte om et herrevelde eller herredømme som skal innføre fred og rettferdighet. Bibelen kaller dette herredømmet Guds rike. Millioner av mennesker har bedt: «Fader vår . . . La ditt rike komme.» (Matteus 6: 9, 10) Hvis du har bedt denne bønnen, har du bedt om en virkelig regjering — det himmelske rike — som skal innføre fred på jorden. (Salme 72: 1—8) Men når skulle Gud la denne regjeringen begynne å herske? Hvordan skulle han utvelge dens medlemmer og gjøre dem skikket for oppgaven?
5 I århundrenes løp åpenbarte Gud flere detaljer i forbindelse med sin hensikt. Han viste for eksempel at Messias skulle komme i Abrahams og Jakobs slektslinje, og at han skulle tilhøre Juda stamme. (1. Mosebok 22: 18; 49: 10) Deretter opprettet Jehova et styre over Israel som var et profetisk bilde på det som skulle komme. Det var et teokrati (gudsstyre), og det ble derfor sagt at Israels konge satt på «[Jehovas] trone». (1. Krønikebok 29: 23) Jehova selv var den øverste myndighet; det var hans lover og normer folket skulle følge. Med tiden gjorde Gud det kjent for kong David at det i hans slekt skulle framstå en som skulle være konge til evig tid. — Salme 89: 21, 22, 30.
6 Slike bibelske detaljer og opplysninger i forbindelse med Israels historie er av stor betydning, for de viser at Gud la et solid, juridisk grunnlag for det rike han ville opprette. I samsvar med dette sendte Gud senere en engel til en ung jomfru i Davids slekt med dette budskapet:
«Du skal . . . få en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn. Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone, og han skal være konge over Jakobs ætt til evig tid; det skal ikke være ende på hans kongedømme.» — Lukas 1: 28—33.
7 Dette var Messias, som skulle komme, den som Gud hadde lovt å gi et varig herredømme over menneskene. Hva kan vi vente av Jesus som konge? La oss se på litt av det som fortelles om ham.
8 Jesus har alltid vært fullt ut hengitt til Gud og ivrig etter å gjøre hans vilje. (Hebreerne 10: 9; Jesaja 11: 3) Han viste blant annet sin lojalitet overfor Gud ved at han til forskjell fra mange menneskelige herskere nektet å la seg bestikke med løfter om rikdom og makt. (Lukas 4: 5—8) Han forsvarte fryktløst sannheten og unnlot ikke å avsløre religiøst hykleri. — Johannes 2: 13—17; Markus 7: 1—13.
9 Kristus har også en enestående kjærlighet til menneskene, noe som fremgår av at han gav sitt liv for vår skyld. (Johannes 13: 34; 15: 12, 13) Han hadde medlidenhet med menneskene og helbredet syke, oppreiste døde og skaffet til veie mat til dem som trengte det. (Lukas 7: 11—15, 22; 9: 11—17) Han hadde også makt over naturkreftene og brukte denne makt til gagn for andre. (Matteus 8: 23—27) Likevel var han mild og tilnærmelig; selv barn følte seg vel sammen med ham. — Matteus 11: 28—30; 19: 13—15.
10 Tenk hvilken velsignelse det må være å ha ham som hersker, i betraktning av de egenskaper og evner han har! Det er det vi kan se fram til hvis vi tilber Jehova.
HERREDØMMET UTØVES FRA HIMMELEN
11 Da en romersk landshøvding stilte Jesus spørsmål om hans kongeverdighet, svarte han: «Mitt rike er ikke av denne verden.» (Johannes 18: 36) Jesus inntok en strengt nøytral holdning til politiske spørsmål og satte derved et eksempel for sine disipler. (Johannes 6: 15; 2. Korinter 5: 20) Det var dessuten ikke Guds hensikt at hans Sønn skulle herske fra et sted på jorden. Han skulle herske fra himmelen, hvor han kunne utøve overmenneskelig, universell myndighet.
12 Etter at Jesus hadde lidd døden i trofasthet mot Gud, oppreiste hans Far ham til liv som en udødelig åndeskapning. (Apostlenes gjerninger 10: 39—43; 1. Korinter 15: 45) Han viste seg for sine disipler og forsikret dem om at han var i live og i virksomhet, og deretter fór han opp til himmelen. Angående dette skrev apostelen Peter: «Han . . . fór opp til himmelen og [sitter nå] ved Guds høyre hånd, etter at engler, myndigheter og makter er ham underlagt.» — 1. Peter 3: 22; Matteus 28: 18.
13 Fra og med dette tidspunkt i år 33 begynte Kristus å herske over den kristne menighet, og hans etterfølgere anerkjente med glede hans myndighet og hans stilling i himmelen. (Kolosserne 1: 13, 14) Det var imidlertid ikke Guds hensikt at Jesus da skulle begynne å herske over menneskeheten i sin alminnelighet og hele universet.
14 Gud ville først la menneskene få se fruktene av sitt eget herredømme. Kristus måtte derfor vente inntil det fastsatte tidspunkt da Riket skulle herske over verden. Apostelen Paulus skrev: «Denne frembar ett offer for synder for evig og satte seg ved Guds høyre hånd og venter fra da av på at hans fiender skal bli gjort til en skammel for hans føtter.» — Hebreerne 10: 12, 13, NW.
15 Men når Jesus er usynlig og befinner seg i himmelen, hvordan kan vi da vite når tiden er inne til at han skal begynne å herske? Som det ble vist i det foregående kapitlet, forutsa Jesus et synlig ’tegn’ som skulle sette hans etterfølgere på jorden i stand til å vite når tiden var kommet. (Matteus 24: 3—31) Det vi har sett siden den første verdenskrig (1914—1918) — kriger, hungersnød, jordskjelv, forfølgelse av kristne og en verdensomfattende forkynnelse av det gode budskap om Riket — viser at vi lever i avslutningen på tingenes ordning. Disse begivenhetene viser også at Kristus nå hersker, for etter at Bibelen har beskrevet en krig i himmelen mot Satan, sier den:
«Seieren og kraften og riket tilhører fra nå av vår Gud, og hans Salvede har herredømmet. . . . Derfor skal dere juble, himler og dere som bor i dem! Men ulykkelige jord og hav! For djevelen er kommet ned til dere, og hans vrede er stor, fordi han vet at han bare har en kort tid igjen.» — Åpenbaringen 12: 7—12.
16 Jesus Kristus regjerer altså nå. Det betyr at det bare er «en kort tid igjen» til han vil bruke sin makt og fjerne all motstand mot Riket, noe som innbefatter at han vil vende seg mot Djevelen og alle menneskelige regjeringer. (Daniel 2: 44) Deretter vil vi kunne glede oss over et teokratisk rike som vil innføre varig fred.
MEDREGENTER I RIKET
17 Bibelen forteller også om en annen fascinerende side ved Riket. Daniel 7: 13, 14 gir en beskrivelse av Guds Sønn idet han får «herredømme, ære og rike». Deretter sies det:
«Kongedømmet og veldet og makten i rikene under himmelen skal bli gitt til det folk som er Den Høyestes hellige. Deres rike skal være et evig rike, og alle makter skal tjene og lyde dem.» — Daniel 7: 27.
Det er med andre ord Guds hensikt at Jesus Kristus skal ha medregenter. Det betyr at noen mennesker skal komme til himmelen. Da Jesus var på jorden, begynte han å utvelge menn og kvinner som skulle bli hans medregenter. Han sa at han skulle fare opp til himmelen for å gjøre i stand et sted for dem. — Johannes 14: 1—3.
18 Dette hjelper oss til å forstå noe som mange som har gått i kirken hele sitt liv, ikke forstår: På den ene side viser Bibelen at det var Guds hensikt at menneskene skulle bo på jorden, men på den annen side taler den også om at mennesker skal komme til himmelen. Hvordan kan det stemme overens? Jo, Gud har lovt å ta noen mennesker til himmelen for at de skal være hans Sønns medregenter i Riket, mens jorden skal forvandles til et paradis fylt av fredelige, lykkelige mennesker. — Se Salme 37: 29, NW; Jesaja 65: 17, 20—25.
19 Hvor mange er det så som skal komme til himmelen for å være med i regjeringen? Jesus antydet det da han sa: «Vær ikke redd, du lille hjord! For det er deres Fars gode vilje å gi dere riket.» (Lukas 12: 32) Ja, antallet er begrenset. Åpenbaringen viser at de «blant menneskene som er frikjøpt» for å herske sammen med «Lammet» (Jesus Kristus), utgjør 144 000. (Åpenbaringen 14: 1—5) Det skulle ikke være så vanskelig å forstå. Vi kjenner jo til at mange land har en utvalgt gruppe menn og kvinner som kommer til hovedstaden for å sitte i regjeringen.
20 Gud har imidlertid ikke overlatt det til mennesker å avgjøre hvem som skal komme til himmelen. Det er han selv som utvelger dem. (1. Peter 2: 4, 5, 9; Romerne 8: 28—30; 9: 16) Da Gud utvalgte apostelen Paulus, utgjøt han sin ånd over ham og gav ham den overbevisning at han skulle få del i det «himmelske rike». (2. Timoteus 4: 18) Paulus skrev: «Ånden selv vitner sammen med vår ånd og sier at vi er Guds barn. Men er vi barn, da er vi også arvinger. Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger.» — Romerne 8: 16, 17; 2. Korinter 1: 22; 5: 5.
21 Ettersom det jo var Guds hensikt at menneskene skulle leve i lykke på jorden, er det relativt få av hans tilbedere som er blitt utvalgt til himmelsk liv. Jesus var den første som ble tatt opp til himmelen. (Hebreerne 6: 19, 20; Matteus 11: 11) Deretter fortsatte Gud å velge ut 144 000 andre. Hva ville skje når dette tallet var fullt?
22 Etter at apostelen Johannes hadde fått se det begrensede antallet (144 000) i himmelen sammen med Kristus, fikk han se «en skare så stor at ingen kunne telle den». (Åpenbaringen 7: 4, 9, 10) De som tilhører denne skaren, vil bli beskyttet av Gud når den nåværende tingenes ordning blir ødelagt. De har det vidunderlige håp å oppnå evig liv på jorden, i likhet med slike troens menn som Noah, Abraham og David, som døde før Gud åpnet veien til himmelsk liv for de 144 000. — Apostlenes gjerninger 2: 34.
HVORFOR VI KAN HA TILLIT TIL HERSKERNE
23 I dag har de fleste mennesker liten tillit til de styrende. De som skal herske i Guds rike, er imidlertid helt annerledes enn de styrende i denne verden. Gud har i århundrenes løp utvalgt mennesker som har vist tro. Under alle slags prøvelser og fristelser har de holdt fast ved det som er rett og rettferdig. De har vunnet Guds tillit. Kan da ikke også vi ha tillit til dem?
24 Det at de selv har vært mennesker, vil dessuten sette dem i stand til å forstå oss og vise medfølelse med oss. (Jevnfør Hebreerne 4: 15, 16.) De vet hva det vil si å være trett, bekymret og motløs. De vet hvor mye det krever å være tålmodig, vennlig og barmhjertig. Noen av dem har vært kvinner, noe som vil gjøre at de kan forstå de spesielle følelser og behov kvinner har. — Galaterne 3: 28.
25 Millioner av Jehovas vitner har i dag tillit til Kristus og hans medregenter og viser hvor virkelig Riket er for dem. De gjør det ved å være lojale undersåtter under Guds rike. (Ordspråkene 14: 28) De anerkjenner og anbefaler dets lover, som står nedskrevet i Bibelen, for de tror virkelig at kristendommen er den beste levemåte. De deltar også i denne regjeringens undervisningsprogram. Bibelen er deres viktigste lærebok, som de bruker sammen med forskjellige kristne oppslagsverk og hjelpemidler til bibelstudium. På menighetens møter lærer de mer om Riket og en kristen levemåte. De er dessuten med på å undervise andre ved å forkynne offentlig og i hjemmene. — Apostlenes gjerninger 20: 20.
26 Jesus sa at ett trekk ved tegnet på de «siste dager» skulle være dette: «Evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.» (Matteus 24: 14) Før Jesus fór opp til himmelen, understreket han hvor nødvendig det var at hans disipler tok aktivt del i dette evangeliseringsarbeidet. — Matteus 28: 19, 20; Apostlenes gjerninger 1: 8.
27 De kristne i vår tid er klar over hvor viktig det er at de viser kjærlighet til Gud og nesten ved å delta i dette forkynnelses- og undervisningsarbeidet. (Markus 12: 28—31) Det er forbundet med et stort ansvar, for det er menneskenes liv det gjelder. (Apostlenes gjerninger 20: 26, 27; 1. Korinter 9: 16) Det er dessuten en gjerning som bringer stor lykke og tilfredshet. (Apostlenes gjerninger 20: 35) Hvis du ønsker det, vil Jehovas vitner med glede hjelpe deg til å undervise andre om Guds rike, som nå hersker.
[Studiespørsmål]
Hvilke forhold som vi alle skulle ønske oss, har menneskelige regjeringer ikke klart å skape? (1, 2)
Hvordan vet vi at Gud har til hensikt å opprette en regjering som vil bringe varig fred? (3, 4)
Hvilke skritt har Gud tatt i forbindelse med Riket? (5, 6)
Hvordan kan vi være sikre på at Jesus vil bli en enestående hersker? (7—10)
Hvordan vet vi at Jesus ikke skal herske fra et sted på jorden? (11, 12)
Når begynte Jesus å herske over menneskeheten i sin alminnelighet, og hvilke beviser finnes det for det? (13—16)
Hvem skal regjere sammen med Kristus i Riket? (17, 18)
Hvor mange vil komme til himmelen, og hvorfor kommer ikke alle mennesker dit? (19—22)
Hvilke grunner har vi til å nære tillit til disse medregentene? (23, 24)
Hvordan kan vi vise at vi støtter Riket? (25—27)
[Ramme på side 151]
«De mislykkede bestrebelser for å skape et virkelig grunnlag for verdensfred . . . skyldes direkte at nasjonene, især de større, nekter å akseptere en myndighet som kan si dem hva de skal gjøre på den internasjonale skueplass.
Dette er den største utfordring i dag — hvordan en skal kunne skape en internasjonal myndighet som kan bevare freden, og som verdens folk har tillit til.» — Redaktør Norman Cousins i «Saturday Review».
[Ramme på side 159]
HAN FIKK ET REALISTISK SYN
«Våre våpen var stokker, blybelagte køller, kjettinger og geværer,» forteller Stelvio, som i 1970-årene var politisk aktivist i et søreuropéisk land. I hemmelige leirer som minnet om militærleirer, hadde han lært å organisere pøbelopptøyer og utkjempe gatekamper.
Men etter noen år skjedde det en forandring. Stelvio fikk besøk av et av Jehovas vitner, som underviste ham i Bibelen. Hva førte så det til? «Det åpnet mine øyne, slik at jeg ble klar over at nasjonalisme og politiske partidannelser skaper splittelse. Jeg lærte ut fra Bibelen at Gud har skapt mennesker av alle nasjoner av ett menneske for å bo på jorden. (Apostlenes gjerninger 17: 26) Å anerkjenne dette har en forenende kraft. Det fikk meg til å slutte å hate andre bare fordi de hadde avvikende politiske idéer.»
Denne tidligere aktivisten fortsetter: «Jeg spurte stadig meg selv: Hvordan skal menneskene noen gang kunne løse sine problemer ved hjelp av politikk, når politikken i seg selv har vært årsak til splittelse? Hvis menneskene skal kunne leve sammen i fred, må årsakene til splittelsene fjernes. Blant Jehovas vitner har jeg sett svarte og hvite bli døpt i det samme vannet, tidligere protestanter og katolikker i Irland holde opp med å hate hverandre og arabere og jøder komme sammen under seksdagerskrigen. Jeg har lært å elske dem jeg tidligere hatet.
Ingen kan si at Guds rike, som Jehovas vitner lengter etter, bare er en utopisk drøm, for det finnes allerede et internasjonalt samfunn som er forent under dette riket. Ved å leve i samsvar med Bibelens prinsipper har Jehovas vitner oppnådd resultater som ingen annen religiøs, politisk eller sosial gruppe kan vise til.
Til dem som kjemper for å innføre rettferdighet, fred og ordnede forhold, slik som jeg en gang gjorde, vil jeg si: ’Vær realistiske og innrøm at menneskene aldri har vært i stand til dette. Men se på Jehovas vitner. Har de ikke overvunnet problemer i forbindelse med krig, politisk splittelse og rasediskriminering og oppnådd fred og enhet? Menneskene setter sin lit til andre mennesker og har problemer. Jehovas vitner underordner seg under Guds rike og har løst de store problemene i tilværelsen.’»
