Kapittel 2

Er det fornuftig å tro på Gud?

ET AV de viktigste spørsmål du noen gang kan bli stilt overfor, er dette: «Finnes det en Gud?» Den konklusjon du kommer til, kan påvirke ditt syn på din familie og på arbeid, penger og moral, ja, på selve livet.

² Hvis noen stiller spørsmålet: «Finnes det en Gud?», vil mange bare svare ved å gjenta noe de har lest eller hørt. Men det er du selv som bør overveie dette spørsmålet. I sin bok Man, God and Magic påpeker dr. Ivar Lissner at en «grunnleggende forskjell mellom mennesket og dyrene» består i at «mennesket ikke er tilfreds med bare å sove, spise og varme seg». Mennesket har en «eiendommelig, medfødt trang» som kan kalles «åndelighet». Dr. Lissner tilføyer at ’alle sivilisasjoner i menneskehetens historie har hatt sin rot i en søken etter Gud’. Når du lurer på om det finnes en Gud, er det altså et bevis for at du ikke har oversett en viktig side ved den menneskelige natur — dens åndelighet.

³ Hvordan bør en så gå fram når en vil undersøke om det finnes en ’universets skaper og hersker, et høyeste Vesen’, slik en ordbok definerer ordet «Gud»? Vår fornuft sier oss at hvis det finnes en ’universets skaper’, må det også finnes tegn på at universet har hatt en begynnelse,  og at det er blitt konstruert. Det må dessuten være preget av orden. Vi vil i den forbindelse oppfordre deg til å undersøke hva noen biologer har funnet ut angående livet, og hva noen fysikere og astronomer har oppdaget angående universet ved å gjøre bruk av teleskoper og romsonder.

LIVET — HAR DET OPPSTÅTT VED EN TILFELDIGHET?

⁴ Hvorfor ikke begynne med deg selv? Hvor har du fått livet fra? Fra foreldrene dine, naturligvis. Men hvordan oppstod livet på jorden?

⁵ I et forsøk på å frembringe liv og på den måten forklare hvordan livet har oppstått, har kjemikere i sine laboratorier sendt elektriske utladninger gjennom spesielle gassblandinger. Dette har ført til dannelsen av visse aminosyrer (molekyler som kan betegnes som «livets byggesteiner»). Men aminosyrene var ikke noe levende. De hadde dessuten ikke oppstått ved en tilfeldighet, men var blitt fremstilt av dyktige vitenskapsmenn under spesielle forhold i moderne laboratorier.

⁶ Det finnes over 200 naturlig forekommende aminosyrer, men bare 20 av disse inngår i de levende cellers proteiner. Hvis vi antok at noen aminosyrer virkelig hadde oppstått ved et lynnedslag, kunne vi spørre hvem det var som utvalgte nettopp de 20 riktige som finnes i de levende celler? Og hvordan ble de arrangert i nøyaktig den rekkefølge som er nødvendig i proteinene? Forsøksanalytikeren dr. J. F. Coppedge har regnet ut at ’sannsynligheten for at bare ett proteinmolekyl skulle oppstå ved en tilfeldig sammensetning av aminosyrer, er 1 til 10²⁸⁷’. (Det er et ett-tall med 287 nuller etter.) Han peker dessuten på at det ikke er nok med ett proteinmolekyl,  men at det kreves ’minst 239 proteinmolekyler for at den minste livsform som tenkes kan, skal kunne frembringes’. Synes du at dette tyder på at livet kan være et resultat av blinde krefters spill? Tyder det ikke snarere på at det står en Skaper bak?

⁷ Det er også blitt utført en annen type laboratorieforsøk som i avisene er blitt omtalt som «skapelse av liv». Ved hjelp av uhyre komplisert utstyr har vitenskapsmenn tatt et virus frembrakt av en levende organisme og delt det opp i dets forskjellige bestanddeler. Disse delene er så igjen blitt satt sammen til et virus. Biologen René Dubos sier imidlertid i The Encyclopædia Britannica at det er galt å kalle dette «skapelse av liv». Verken disse vitenskapsmennene eller andre har vært i stand til å skape nytt liv av livløst stoff. Dette forsøket har på ingen måte vist at liv kan oppstå ved en tilfeldighet, men snarere at «hele det biologiske maskineri» som er en forutsetning for livet, «måtte tilveiebringes av allerede eksisterende liv».

⁸ Selv om vitenskapsmennene kunne frembringe levende protein av livløst stoff, ville det bare bekrefte at det krevdes en intelligent, levende og ledende kraft for at det skulle kunne bli dannet. Da livet oppstod på jorden, var det naturligvis ingen mennesker her til å frembringe det. Men det er en kjensgjerning at livet, menneskelig liv innbefattet, oppstod. Hvem frembrakte det? For lenge siden kom noen av Bibelens skribenter til en konklusjon som vi gjør vel i å ta opp til alvorlig overveielse. En av dem sa: «Det er Guds Ånd som har skapt meg.» En annen sa: «[Gud] er den universelle livgiver.» *

⁹ Det vil i denne forbindelse være til hjelp for oss å se litt nærmere på menneskekroppen.

 CELLENE — HJERNEN — DEG SELV

¹⁰ Kroppen din består av omkring 100 billioner bitte små levende celler. Cellen er den grunnleggende enhet i alt levende på jorden. Jo nøyere en studerer den, jo mer komplisert oppdager en at den er.

¹¹ Hver enkelt celle i kroppen din er som en mikroskopisk by, omgitt av en mur. Cellene inneholder små «kraftverk» som produserer energi. Det finnes «fabrikker» i cellen som produserer proteiner og hormoner, som skal transporteres til andre deler av kroppen. Det finnes et omfattende nett av kanaler hvor kjemiske stoffer blir transportert inn i og ut av cellen. «Vaktposter» kontrollerer hva som blir ført inn, og går til angrep på inntrengere. Cellekjernen er cellens «rådhus». Den styrer alt som foregår i cellen, og inneholder «arbeidstegningene», den genetiske kode. Noen av cellens bestanddeler er så små at de ikke engang kan skjelnes klart ved hjelp av et elektronmikroskop som forstørrer 200 000 ganger. (Hvis en maur ble forstørret så mye, ville den være over 800 meter lang.) Hvordan kan det forklares at hver enkelt av de 100 billioner små cellene i kroppen din er så komplisert og velorganisert?

¹² På ett tidspunkt var du bare en enkelt befruktet celle i din mors liv. Denne cellen delte seg i to, i fire, og så videre. Senere ble noen av disse cellene til muskelvev. Andre ble til øyne, knokler og hjerte. Hvordan kunne cellene danne de forskjellige legemsdeler på det rette tidspunkt og på det rette sted? Hvorfor ble for eksempel noen celler til ører der hvor ørene skal sitte, og ikke på kneet eller på armen?

¹³ La oss gå enda litt videre. Hver celle inneholder  titusenvis av gener og det livsviktige arvestoffet DNA, som forteller cellen hvordan den skal funksjonere og dele seg. Det sies at DNA-molekylene i hver celle inneholder opplysninger nok til å fylle et leksikon på 1000 bind. Dette arvestoffet har like fra unnfangelsen inneholdt opplysninger om hvilken hårfarge du skulle få, hvor hurtig du skulle vokse, hvor bredt smilet ditt skulle bli, og utallige andre opplysninger om deg. Alt dette stod «skrevet» i DNA i den aller første av dine celler i din mors liv.

¹⁴ I lys av bare disse få opplysningene om cellen kan vi spørre: Når det ikke var våre foreldre som uttenkte vår genetiske kode eller fremstilte cellen, hvem var det da som gjorde det? Kan det finnes noen annen fornuftig forklaring  enn at det står en stor Intelligens, en Skaper, bak alt dette?

¹⁵ Det mest imponerende av alle organer i kroppen din er sikkert et du aldri vil komme til å få se, nemlig hjernen. Den består av omkring ti milliarder nerveceller, over dobbelt så mange som det er mennesker på jorden. Hver av disse cellene kan dessuten ha tusenvis av forbindelser med andre nerveceller. Det samlede antall forbindelser ligger langt utenfor vår fatteevne.

¹⁶ I din hjerne er det lagret mange hundre millioner opplysninger og bilder, men den er ikke bare et lager for en mengde opplysninger. Det er den som setter deg i stand til å lære forskjellige ting — å lage en knute, beherske et fremmed språk, bake, plystre og så videre. Den har også forestillingsevne — du kan forestille deg hvordan din ferie vil bli, eller hvordan en saftig frukt vil smake. Du kan analysere og skape ting. Du kan også planlegge, vise takknemlighet og kjærlighet og sette dine tanker i forbindelse med fortiden, nåtiden og framtiden. Det sier seg selv at den som har dannet vår hjerne, er i besittelse av en visdom som langt overgår noe menneskes visdom. En vitenskapsmann sa:

«Vi har et nokså dunkelt begrep om hvordan dette glimrende, systematiske og fantastisk kompliserte apparat utfører disse funksjonene. . . . menneskene vil kanskje aldri løse alle de særskilte gåter som knytter seg til hjernen.» — Scientific American.

¹⁷ Når du tenker over spørsmålet om hvorvidt det finnes en Skaper, et høyeste Vesen som har frembrakt alt, bør du ikke overse resten av kroppen din. Øynene er for eksempel mer presise og allsidige enn noe kamera. Ørene setter deg i stand til å oppfatte lyder av varierende art og  gir deg retningssans og likevektssans. Hjertet er en enestående pumpe med egenskaper som de dyktigste ingeniører ikke har vært i stand til å utstyre noen pumpe med. Vi vil heller ikke unnlate å nevne tungen, fordøyelsesapparatet og hendene. En ingeniør som ble ansatt for å konstruere en stor datamaskin, sa:

«Når det måtte en konstruktør til for å lage min datamaskin, hvor mye mer må da ikke dette gjelde det kompliserte fysisk-kjemisk-biologiske apparat som menneskekroppen utgjør — som likevel bare er en forsvinnende liten del av det nesten uendelige kosmos?»

UNIVERSETS «FØRSTEÅRSAK»

¹⁸ For over 3000 år siden sa en mann i Midtøsten som het Elihu: «Løft blikket mot himmelen og se.» *

¹⁹ Har du noen gang betraktet himmelen en klar, mørk natt? Det burde alle gjøre. Med det blotte øye kan en bare se omkring 5000 stjerner. Men alene i vår stjernetåke, Melkeveien, finnes det over 100 milliarder stjerner. Og hvor mange stjernetåker eller galakser finnes det? Ifølge astronomene finnes det milliarder — ikke av stjerner, men av galakser, som hver omfatter milliarder av stjerner! Hvor små er ikke vi mennesker i forhold til alt dette! Hvordan er det hele oppstått?

²⁰ Ifølge noen vitenskapsmenn ser det ut til at galaksene beveger seg bort fra et sentralt punkt. Mange astronomer heller til den teori at det for milliarder av år siden fant sted en kolossal eksplosjon, et «big bang», som forårsaket den spredning av energi og stoff som ble til universet, slik vi kjenner det. Deres teori forklarer ikke hva det var som forårsaket denne eksplosjonen, men interessant  nok innebærer den at universet hadde en begynnelse, at det var et tidspunkt da det ble til.

«En merker i dag hvordan den vitenskapelige verden skjelver på grunn av de tiltagende bevisene for at universet oppstod ved et ’big bang’. De reiser spørsmålet om hva som kom før ’big bang’, og vitenskapsmennene blir rystet i sin tros grunnvoller på grunn av sin manglende evne til å besvare de fundamentale spørsmål.» — The Wall Street Journal.

²¹ Ja, for dem som ikke tror på Gud, er det noen spørsmål som er vanskelige å besvare: Hvem eller hva har brakt stoffet inn i universet? Er universet blitt skapt av ingenting? Og ettersom stoff kan sies å være en form for energi, kan en spørre hva som er kilden til energien.

²² Dr. Robert Jastrow, som er direktør for den amerikanske romorganisasjonen NASA’s Goddard-institutt, sa ved en anledning: «I betraktning av slike vitnesbyrd er tanken om at det finnes en Gud som har skapt universet, vitenskapelig sett like antagelig som mange andre tanker.»

 ²³ Velinformerte mennesker i enhver generasjon har trukket den slutning at det må finnes en Førsteårsak, en stor Intelligens, et høyeste Vesen som har skapt alt. De har gjort den iakttagelse som Bibelen uttrykker på denne måten: «Himmelen forkynner Guds herlighet, hvelvingen forteller om hans henders verk.» *

²⁴ Uansett hvilken konklusjon du nå er kommet til med hensyn til hvorvidt det finnes en Gud, bør det vi har vært inne på angående livet, oss selv og universet, være tilstrekkelig til å forklare hvorfor mange tenkende mennesker er overbevist om at det finnes en Gud. Dette reiser et nærliggende spørsmål: Hvis det finnes en Skaper, er det ikke da rimelig å anta at han ville meddele seg til sine skapninger og besvare deres spørsmål, slike spørsmål som: Hvorfor er vi til? Hvorfor er det så mye ondskap? Hva vil framtiden bringe? Hvordan kan en bli lykkelig?

[Fotnoter]

[Studiespørsmål]

Hvorfor bør vi undersøke spørsmålet: «Finnes det en Gud?» (1—3)

Hva vitner livet på jorden om? (4—9)

Hvilke opplysninger om den levende celle kan være til hjelp for oss når vi tenker over spørsmålet om hvorvidt det finnes en Gud? (10—14)

Hvordan vitner den menneskelige hjerne om at det står en konstruktør bak? (15—17)

Hva får mange til å trekke den slutning at universet er skapt av en Gud? (18—24)

 [Ramme på side 13]

«I dag vil sannsynligvis minst 80 prosent av de vitenskapsmenn som beskjeftiger seg med biologi, innrømme at livsprosessene styres av en høyere makt.

Den uovertrufne orden og lovmessighet som gjør seg gjeldende i de forskjellige livsytringer og i de grunnleggende prosesser i cellene og i molekylene, er en vesentlig årsak til at mange tror at det finnes en høyere makt.» — «Journal of the American Medical Association».

[Ramme på side 19]

HVORFRA STAMMER UNIVERSETS ORDEN?

Dr. Paul Davies, som er lektor i anvendt matematikk ved King’s College i London, skriver i bladet «New Scientist»:

«Hvor vi enn vender blikket i universet, fra de fjerneste galakser til atomets dypeste indre, møter vi orden. . . . Hvis det i naturen alltid er en tendens til at informasjon og orden forsvinner, hvor er da den informasjon som gjør verden så enestående, opprinnelig kommet fra?»

Sir Bernard Lovell, som er knyttet til det berømte Jodrell Bank-observatoriet, skriver at han i likhet med Albert Einstein nærer «uhyre stor beundring for naturlovenes harmoni, som vitner om en så høy intelligens at all systematisk tenkning og handling blant mennesker sammenlignet med den utgjør en ytterst svak avspeiling». — «Centre of Immensities».

[Bilde på side 13]

DEN LEVENDE CELLE

MITOKONDRIER produserer kjemiske forbindelser som frembringer energi

KJERNEN styrer alt som foregår i cellen

ET NETTVERK av KANALER transporterer kjemiske stoffer inn i og ut av cellen

RIBOSOMER danner proteiner og hormoner som skal sendes til andre deler av kroppen

CELLEMEMBRAN og PROTEINER kontrollerer hva som kommer inn, og går til angrep på inntrengere

[Bilde på side 15]

HENNES HJERNE

setter henne i stand til å . . .

holde balansen

høre biler som kommer

kjenne duften fra blomstene

merke brisen

holde øye med hunden

huske veien hjem

 [Bilde på side 17]

HVEM HAR KONSTRUERT MENNESKEKROPPEN?

HJERNEN: Langt mer avansert enn en datamaskin. Den antas å ha en kapasitet som er en milliard ganger større enn den mennesket har bruk for i sin nåværende levetid.

ØYET: Et helautomatisk, selvfokuserende fargefilmkamera som tar skarpe, levende bilder.

HJERTET: En pumpe som er langt mer effektiv enn noen pumpe menneske noensinne har oppfunnet. Pumper 5700 liter eller mer daglig.

LEVEREN: Et kjemisk laboratorium med over 500 funksjoner. Produserer over 1000 enzymer.

BENBYGNINGEN: En konstruksjonsramme som bare veier ni kilo, men som har en styrke som et stålstillas.

NERVESYSTEMET:Et kommunikasjonsnett som mottar og/eller reagerer på 100 millioner sanseinntrykk i sekundet.

[Bilde på side 20]

Hvordan er universet med sine milliarder av galakser blitt til?