Kapittel 1

Er det virkelig mulig å oppnå et lykkelig liv?

«LIVET er herlig!» Slik føler vi det når vi er lykkelige. Men hvis vi skal være realistiske, må vi innrømme at livet ikke alltid er slik. Det finnes problemer, og disse problemene kan være så mange og så store at det virker som om det å oppnå sann lykke bare er en drøm. Men behøver det å være slik?

² Vår lykke avhenger av en rekke ting. For å kunne glede oss over livet må vi ha nok å spise, og vi må ha klær. Vi trenger også et hjem hvor vi kan finne ro og trygghet. Dette er likevel bare det aller mest nødvendige. Et gledebringende fellesskap og god helse har også stor betydning.

³ Men selv de som har et visst mål av alt dette, føler kanskje likevel at de ikke har oppnådd sann lykke. Deres arbeid eller de forhold de arbeider under, gjør kanskje at de ikke føler seg helt tilfreds. I mange hjem er det dessuten konflikter mellom mannen og hustruen eller mellom foreldrene og barna. Vi kan heller ikke ignorere det forhold at risikoen for sykdom og en brå død utgjør en trusel for oss alle. Tror du det er mulig å løse disse og  andre problemer på en slik måte at vi kan oppnå sann tilfredshet? Det er grunn til å tro det. Men skal vi oppnå lykke i livet, må vi først ha noe som ikke alle har — en grunn til å leve.

⁴ For at vi skal være virkelig lykkelige, må vårt liv ha en mening. Professor S. M. Jourard skriver i sin bok The Transparent Self:

«Et menneske lever så lenge det føler at livet har mening og verdi, og så lenge det har noe å leve for . . . Så snart et menneske ikke ser noen mening, noen verdi eller noe håp, begynner det langsomt å slutte å leve; det begynner å dø.»

Dette er en nå klar over også innen arbeidslivet. I en kanadisk rapport om sykefravær het det:

«Folk forsøker å finne en mening med tilværelsen og er ikke lenger tilfreds med bare å være upersonlige hjul i samfunnsmaskineriet.» — Atlas World Press Review.

⁵ Dette hjelper oss til å forstå hvorfor mange rike mennesker ikke er virkelig tilfreds. De spiser og sover, de har familie, og de har mulighet til å nyte noen av livets gleder. Men de føler kanskje at det samme kan sies om mange av dyrene. Har livet virkelig ikke mer å by på?

⁶ Et langt liv er heller ikke alt. Mange eldre vet av erfaring at et langt liv kan være kjedsommelig hvis en ikke føler at en utretter noe, eller at det er noen som trenger en. Det er kanskje noe du selv har opplevd?

⁷ Det er ikke bare folk som er kommet opp i årene, som kan mangle en virkelig grunn til å leve. En undersøkelse som ble foretatt av Daito Bunka universitet i Japan, viste at av 1500 gymnasiaster hadde 50 prosent av pikene og 34 prosent av guttene allerede overveid å begå selvmord. Hvorfor? Den grunn som de fleste oppgav, var «livets meningsløshet». Og er situasjonen særlig annerledes i Europa, Amerika og Afrika? Den verdensomfattende økningen i antall selvmord viser at stadig flere mennesker er ulykkelige og har gitt opp.

 ⁸ Selv føler vi oss kanskje ikke så fortvilt. Vi synes kanskje at det tross alt er mulig å være noenlunde lykkelig, selv om vi har problemer. Likevel kan vi ikke unngå å spørre: Er det noen virkelig mening med livet? Hvordan kan jeg finne varig lykke?

⁹ For mange hundre år siden var det en konge som gransket mye av det menneskene er opptatt av her i livet — det å stifte familie, samle rikdom, dyktiggjøre seg, nyte god mat og oppføre imponerende byggverk. Slike ting kan virke tiltalende. Likevel fant han at de også kan være årsak til mange problemer og bekymringer. Han spurte:

«Hva har da mennesket igjen for alt sitt slit og strev som han har plaget seg med under solen? Alle hans dager er fulle av smerte, og alt det han driver med, bringer sorg. Ikke engang om natten faller hans hjerte til ro. Også dette er tomhet.» *

¹⁰ Hvor tomt det hele er, blir understreket senere i hans beretning, da han beskriver det som venter et menneske etter at det har levd i forholdsvis få år — synet begynner å svekkes, armene og bena blir kraftløse, tennene  blir dårlige eller faller ut, det blir vanskelig å få sove, og til slutt inntrer døden. *

¹¹ Selv om vi kanskje synes at vi har oppnådd et visst mål av lykke i livet, blir vi således alle stilt overfor en rekke vanskelige spørsmål. Og det er spesielt tilfelle nå. Hvorfor det? Redaktøren Vermont Royster bemerker at menneskene i løpet av litt over 50 år har gjort kolossale fremskritt innen vitenskap og teknikk, men tilføyer så:

«Her finner vi et merkelig forhold. Når vi betrakter mennesket selv, dets dilemmaer og dets plass i universet, er vi ikke kommet stort lenger enn i tidenes morgen. Vi har fremdeles ikke fått svar på slike spørsmål som hvem vi er, hvorfor vi er til, og hvor vi går hen.» — Science Digest.

¹² En kan naturligvis forsøke å skyve slike spørsmål til side og bare «nyte livet». Mye kan sies til forsvar for det å glede seg over livet trass i dets problemer. Men det er ikke realistisk å unnlate å se kjensgjerningene i øynene. * Hvis vi kunne begynne å forstå «hvem vi er, hvorfor vi er til, og hvor vi går hen», ville vårt liv få virkelig mening, og vi ville ha et grunnlag for å oppnå lykke. Kan vi gjøre det?

¹³ Tenkende mennesker har ofte trukket den slutning at det hele avhenger av det grunnleggende spørsmålet: «Finnes det en Gud?» Hvis det finnes en Gud, sier det seg selv at han må vite hvor vi er kommet fra, hvorfor vi er til, og hvor vi går hen. Han må også vite hvorfor det onde er til, om det noen gang vil opphøre, og i så tilfelle hvordan. Og han må vite hva vi kan gjøre for å oppnå  større lykke og finne en mening med tilværelsen. Spørsmålet er altså: «Finnes det en Gud?»

[Fotnoter]

[Studiespørsmål]

Hva må til for at en skal oppnå lykke i livet? (1—10)

Hvilke spørsmål melder seg angående tilværelsen, og hvordan kommer troen på Gud inn i bildet? (11—13)

[Ramme på side 7]

’ER LIVET VERDT Å LEVE?’

Michele, en kvinne i Frankrike, forteller at hun reiste hjemmefra og forlot det samfunnet hun tilhørte, «for å komme bort fra den hyklerske verden og skuffelsen over de mennesker hun hadde rundt seg». Hun sier videre:

«’Jeg kom i dårlig selskap og begynte å leve et umoralsk liv og bruke narkotika. Politiet og Interpol var etter meg. Jeg holdt på å bli offer for hvit slavehandel. Mens vi reiste fra sted til sted for å finne en forklaring på tilværelsen, søkte jeg kontakt med forskjellige sekter. Men jeg syntes ikke at livet var verdt å leve. Jeg syntes ikke at jeg var til noen nytte, og ønsket bare å få dø.»’

[Ramme på side 9]

EN RÅDVILL MANN

Japaneren Yamamoto forteller:

«Da jeg for noen år siden forberedte meg til opptaksprøven ved universitetet, tenkte jeg ofte over hva som kunne være meningen og hensikten med livet. Jo flere bøker om filosofi jeg leste, jo mer skuffet ble jeg. Etter at jeg hadde bestått opptaksprøven, meldte jeg meg inn i et politisk parti. Men da jeg så alt det moralske forfallet rundt meg, ble jeg igjen stilt overfor spørsmålet: ’Hva er meningen med livet?’»

Han fant ikke noe tilfredsstillende svar i filosofien, som tydeligvis ikke hadde løst menneskenes problemer. Hans studium av historie og hans erfaring med politikk gav ham heller ingen tro på at noen menneskelig styreform utgjør løsningen. Menneskene har forsøkt alle slags styreformer, men spørsmålet om meningen med livet er ikke blitt besvart. Japaneren tilføyer:

«Halvt i fortvilelse begynte jeg å leve et nytelsessykt liv, men jeg innså snart hvor dumt det var. Til sist kom jeg til den konklusjon at svaret på det stadig tilbakevendende spørsmålet om hensikten eller meningen med livet avhang av om det finnes en Gud.»

 [Helsides bilde på side 4]