Er «verdens ende» nær?
Kapittel 15
Er «verdens ende» nær?
«ER DU forberedt på verdens ende?» spurte Toronto-avisen Star. Et slikt spørsmål kan uten tvil få noen til å tenke på slike meldinger som denne:
«Sydney, Australia — En gruppe på 100 av byens innbyggere har forlatt sine hjem og vår tids bekvemmeligheter og forbereder seg på ’verdens ende’, som de tror er nær forestående.»
2 Det er også mange i dag som frykter for at ’enden’ kan komme som følge av en atomkrig, forurensning eller andre farer som truer oss. En avis skrev for eksempel:
«Vitenskapsmannen og skribenten Isaac Asimov har regnet opp omkring 20 måter livet på jorden kunne bli utslettet på — alt fra risikoen for at solen slokner, til hungersnød.» — Toronto-avisen Star.
3 Vi har imidlertid en enda mer tungtveiende grunn til å undersøke dette spørsmålet, en grunn som er basert på Guds pålitelige Ord. Mange har lest i Bibelen om «verdens ende». (Matteus 13: 39, 40; 24: 3) Ettersom vi vet at alt det Gud lover, vil finne sted, bør vi være interessert i å se hva Bibelen sier om dette emnet, og om hvordan det kan berøre vårt liv nå og i framtiden.
HVA ER DET SOM SKAL ENDE, OG NÅR VIL DET SKJE?
4 Bibelen forsikrer oss om at Gud en dag vil tilintetgjøre dem som gjør det som er ondt, og utsetter andre for lidelser. (Salme 37: 28; 145: 20) Både Jesus Kristus og apostelen Peter sammenlignet denne kommende domsfullbyrdelse med den selektive utslettelse av mennesker som Gud forårsaket på Noahs tid. Selve jorden ble ikke ødelagt den gangen, men de onde ble utslettet av en verdensomfattende vannflom. Gud bevarte Noah og hans familie, og de kom til å utgjøre et rettferdig menneskelig samfunn på en renset jord. Etter at Peter hadde henvist til denne begivenheten, forutsa han under inspirasjon den kommende «dag da de ugudelige mennesker skal dømmes og tilintetgjøres». Denne «dag» vil bli etterfulgt av «en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor». — 2. Peter 3: 5—7, 13, vers 7 fra NW; Forkynneren 1: 4; Salme 104: 5; Jesaja 45: 18, EN.
5 Vi er naturligvis interessert i å vite når ødeleggelsen av den nåværende tingenes ordning skal finne sted. Jesus sa at bare Faderen kjenner «den dag og time». (Matteus 24: 36) Men vil det si at vi er latt i fullstendig uvitenhet? Nei, for i sitt Ord har Gud gitt opplysninger for at hans tjenere skulle kunne vite når tiden var nær. — Jevnfør Amos 3: 7.
6 Bibelen gir oss god grunn til å nære tillit til at Gud kan forutsi framtidige begivenheter. I Daniel 9: 24—27 (EN) lot han det for eksempel bli nedtegnet en profeti om når den salvede, det vil si Messias eller Kristus, skulle framstå. Legen Lukas, som levde i det første århundre, forteller om at jødene, som kjente til Daniels profeti, i år 29 e. Kr. ventet at Messias skulle framstå. (Lukas 3: 1, 2, 15) En jødisk lærd, Abba Hillel Silver, skriver på lignende måte: «Messias var ventet i den annen fjerdedel av det første århundre etter Kristus.» Jesus ble døpt og salvet i år 29, nettopp det året som Daniels profeti pekte fram til.
7 I den samme profetien i Daniels bok ble det forutsagt at ’byen og helligdommen skulle ødelegges’ etter Messias’ død. Gud hadde altså på forhånd fortalt at byen Jerusalem og dens hellige tempel skulle ødelegges, noe som ville føre til at den daværende jødiske tingenes ordning endte. — Daniel 9: 26.
8 Kort tid før Jesus døde, i år 33, kom han med en mer utførlig forklaring på hva som ville skje. Han sa at Gud skulle forlate byen Jerusalem og dens tempel. Han sa også at han selv skulle gå bort, men at han siden skulle vende tilbake. (Matteus 23: 37 til 24: 2) Hans disipler spurte ham da:
«Når skal disse ting skje, og hva skal være tegnet på ditt nærvær og på avslutningen på tingenes ordning?» — Matteus 24: 3, NW.
9 Det svar Jesus gav på dette spørsmålet, var så viktig for de kristne i det første århundre at deres liv avhang av det. Det er like viktig for oss, for hans svar omfattet, som vi skal se, mer enn det apostlene spurte om eller hadde mulighet for å forstå. — Johannes 16: 4, 12, 13.
10 Jesus henviste til Daniels profeti. (Matteus 24: 15) Daniel hadde ikke sagt nøyaktig hvilket år Jerusalem skulle bli ødelagt, og det gjorde heller ikke Jesus. Men Jesus beskrev noen begivenheter som skulle utgjøre et ’tegn’ på at den jødiske ordning befant seg i sine siste dager. Du kan lese hans ord i Matteus 24: 4—21 og Lukas 21: 10—24. Han forutsa at det skulle framstå falske messiaser (kristuser), at det skulle bli kriger, hungersnød og pest, at de kristne skulle bli forfulgt, og at det skulle bli utført et omfattende forkynnelsesarbeid. Historien bekrefter at alt dette fant sted i løpet av den generasjon som opplevde romernes ødeleggelse av Jerusalem i år 70.
FALSKE KRISTUSER: Historieskriveren Josefus i det første århundre nevner tre falske messiaser.
KRIGER: De partiske kriger ble utkjempet i Sørvest-Asia, og det var oppstander i Gallia og Spania. Det var jødiske oppstander i forskjellige deler av Romerriket og syriske og samaritanske oppstander mot jødene.
HUNGERSNØD: Det var hungersnød i Roma, Hellas og Judea, og det fortelles om én hungersnød i Apostlenes gjerninger 11: 28.
JORDSKJELV: Det forekom jordskjelv på Kreta, Khios og Samos og i Smyrna, Hierapolis, Kolossæ, Milet, Roma og Judea.
DE KRISTNE BLE FORFULGT, men de FORKYNTE VIDT OG BREDT: Se beretningen i Apostlenes gjerninger 8: 1, 14; 9: 1, 2; 24: 5; 28: 22.
11 Fordi de kristne trodde på Jesu profeti, kunne de gjøre noe for å redde livet. Jesus hadde advart: ’Når dere ser Jerusalem kringsatt av hærer, skal dere flykte.’ (Lukas 21: 20—24) Som forutsagt ble Jerusalem omringet av romerne under general Gallus i oktober i år 66. Hvordan kunne de kristne da flykte? Hæren trakk seg uventet tilbake. De kristne handlet da i samsvar med Jesu advarsel og flyktet ut av byen. I år 70 e. Kr. vendte romerne tilbake, denne gang anført av general Titus. De jevnet byen med jorden og drepte over en million jøder. På Titusbuen i Roma vil besøkende kunne se et relieff til minne om dette.
12 Det som skjedde i de siste dager av den jødiske tingenes ordning, viser at det ’tegn’ som Jesus gav, var fullt ut pålitelig. Det er viktig for oss å vite dette, for Jesu profeti om «avslutningen på tingenes ordning» er av enda større betydning i dag.
ENDA EN OPPFYLLELSE AV JESU PROFETI
13 Det Jesus forutsa om falske kristuser, kriger, hungersnød, jordskjelv og forfølgelse av kristne, gikk i oppfyllelse før år 70. Men han forutsa også noe som tydeligvis først skulle inntreffe senere. Han sa at «alle folk på jorden» skulle bli tvunget til å anerkjenne hans nærvær i himmelsk herlighet. (Matteus 24: 30) Han forutsa også at menneskene skulle bli skilt fra hverandre som en skiller sauene eller fårene fra geitene, og at de får-lignende menneskene ville oppnå evig liv. (Matteus 25: 32, 46) Dette skjedde ikke før eller i år 70.
14 Over 25 år etter Jerusalems fall inspirerte Gud apostelen Johannes til å skrive om framtidige begivenheter i Åpenbaringen. I det sjette kapittel forteller Johannes om noen ryttere som ville forårsake katastrofale forhold på jorden. Hvis du leser Åpenbaringen 6: 3—8, vil du se at Johannes forutsa 1) krig, 2) «hungersnød» og 3) «pest». Det var noen av de samme ting som Jesus hadde forutsagt skulle utgjøre «tegnet». Her har vi således enda et bevis for at det Jesus hadde forutsagt, skulle få en annen og større oppfyllelse. Professor A. T. Robertson sier om dette:
«Det er i denne sammenheng tilstrekkelig å tenke på at Jesus benyttet ødeleggelsen av templet og byen Jerusalem, som fant sted i denne generasjonen i år 70, som et symbol på sitt eget annet komme og på verdens ende eller tidsalderens fullendelse.» — Word Pictures in the New Testament, bind 1, side 188.
15 Men har det ikke alltid vært kriger, pest og hungersnød? Hvordan kan en da vite når den annen oppfyllelse av profetien om ’tegnet’ finner sted?
16 Det må naturligvis være tale om helt spesielle begivenheter, om noe som skiller seg ut fra en lokal krig, et isolert tilfelle av pest eller et enkelt jordskjelv. Legg merke til at det i Åpenbaringen 6: 4 sies at krig skulle «ta freden bort [ikke fra et land eller et område, men] fra jorden». Jesus viste dessuten at tegnet skulle være et sammensatt tegn. Foruten omfattende kriger skulle det således være stor hungersnød, mange jordskjelv og mange pestsykdommer, for å nevne noen få ting. Alt dette skulle komme i løpet av én og samme generasjon. (Matteus 24: 32—34) Mange som er klar over dette og har undersøkt historien, er overbevist om at de nå kan se ’tegnet på avslutningen på tingenes ordning’.
«TEGNET» I VÅR TID
17 Ifølge Åpenbaringen 6: 4 skulle det bli krig over hele jorden. Har det vært det? Ja, det har det siden begynnelsen av den krigen som raste fra 1914 til 1918. Spaltisten Sydney J. Harris skriver at ’land med til sammen over 90 prosent av jordens befolkning var innblandet i den første verdenskrig’. Ifølge The Encyclopedia Americana ble det drept over åtte millioner soldater i den første verdenskrig, og over 12 millioner sivilpersoner døde som følge av massakrer, hungersnød, kulde og utmattelse.
18 Noen forsøker å bagatellisere betydningen av dette ved å si at menneskene tidligere ikke hadde de nødvendige transportmidler og den nødvendige teknologi til å kunne utkjempe en verdenskrig. Men dette understreker nettopp det forhold at den første verdenskrig var enestående i sitt slag.
«Etter hvert som tiden har gått siden august 1914, er det blitt stadig tydeligere at den første verdenskrigs utbrudd betydde slutten på en tidsalder.» — The Norton History of Modern Europe.
«Den første verdenskrig — ganske enkelt Den store krigen for dem som overlevde den — er fremdeles den moderne histories ’vannskille’ i folks sinn. . . . Det er en viss sannhet i den oppfatning de fleste ubevisst har, nemlig at den moderne tid begynte med den første verdenskrig. Det var den gang vi mistet vår uskyld.» — Montreal-avisen Gazette.
«Året 1918 innledet ikke tusenårsriket; det innledet et halvt århundre som har vært preget av konflikter — av uroligheter, kriger, revolusjoner og ødeleggelser i en målestokk som menneskene aldri har opplevd maken til og ikke engang tenkt seg.» — Professor H. S. Commager.
19 Ja, det ble ’innledet krig i en målestokk som en aldri hadde tenkt seg’, akkurat som Bibelen hadde forutsagt. Snart brøt den annen verdenskrig ut, en krig som kostet mellom «35 millioner og 60 millioner» menneskeliv.
«Den annen verdenskrig spredte død og ødeleggelse i det meste av verden i et omfang en aldri tidligere hadde opplevd. . . . det ville være nytteløst å forsøke å angi verdien av tapt eiendom og eksistensmuligheter i penger; det ville beløpe seg til astronomiske tall.» — The Encyclopedia Americana.
Som vi vet, har det vært mange kriger siden 1945, og nå har vi truselen om en atomkrig.
20 Sykdomsepidemier som savner sidestykke i historien, er et annet bevis for at den større oppfyllelse av Jesu profeti om «tegnet» begynte med den første verdenskrig. (Lukas 21: 11) Tidsskriftet Science Digest trakk først fram flere eksempler på at tidligere farsotter krevde mange menneskeliv, men over perioder på flere årtier, og viste så hvor langt alvorligere spanskesyken i 1918 var:
«Krigen hadde i løpet av de fire årene den raste, drept 21 millioner mennesker; influensaepidemien krevde omtrent det samme antall dødsoffer i løpet av fire måneder. Aldri før i historien har døden hjemsøkt menneskene så nådeløst og så hurtig. . . . Én lege kalte det tidenes største sykdomskatastrofe.»
«Vanligvis regner en med at 21 millioner døde i hele verden, men det tallet er ’sannsynligvis altfor lavt’. Så mange kan godt ha mistet livet på det indiske subkontinent alene; der var dødeligheten i oktober 1918 ’uten sidestykke i sykdommenes historie’.» — Scientific American.
Vitenskapsmennene har ikke klart å stanse dødbringende sykdommer. Når én sykdom synes å ha blitt bekjempet, vinner en annen terreng. Menneskene sender raketter til månen, men de har ikke fått bukt med malaria, kreft og hjertesykdommer.
21 Jesus sa at «jordskjelv mange steder» også skulle være en del av «tegnet». (Matteus 24: 7; Lukas 21: 11) Det har vært jordskjelv til alle tider. Men hvordan ser tiden etter den første verdenskrig ut sammenlignet med tiden før? I bladet Il Piccolo skriver Geo Malagoli:
«Som statistikken viser, lever vi i en farlig periode med stor seismisk aktivitet. I løpet av en periode på 1059 år (fra 856 til 1914) opplyser pålitelige kilder faktisk bare om 24 større jordskjelv som førte til at 1 973 000 mennesker mistet livet. Hvis vi sammenligner dette tallet med den delvis fullstendige oversikten over senere katastrofer, finner vi imidlertid at 1 600 000 mennesker har mistet livet i løpet av bare 63 år under 43 jordskjelv som inntraff fra 1915 til 1978. Denne dramatiske økningen bidrar til å understreke en annen fastslått kjensgjerning — vår generasjon er på mange måter uheldig stilt.»
22 Noen vil kanskje si at befolkningstilveksten og byenes størrelse forklarer at det er så mange flere som har mistet livet ved jordskjelvkatastrofer etter den første verdenskrig. Men selv om det skulle være grunnen, forandrer det ikke det som har skjedd. Det samme kan sies om hungersnøden. Trass i de fremskritt menneskene har gjort når det gjelder matvareproduksjonen, for eksempel i forbindelse med «Den grønne revolusjon», leser vi nyhetsmeldinger som disse:
«Minst hvert åttende menneske på jorden lider fremdeles av en eller annen form for underernæring.»
«FN-organet Verdens matvareråd kom i høst sammen i Ottawa og bekreftet at 50 millioner mennesker sulter i hjel hvert år.»
«Verdens matvareorganer anslår at over en milliard mennesker ikke vil få nok å spise i år.»
23 Noe som også skulle kjennetegne «avslutningen på tingenes ordning» (NW), var at lovløsheten skulle tilta, mens kjærligheten skulle kjølne. (Matteus 24: 3, 12) Du trenger sikkert ingen statistikk over kriminalitet eller terrorisme for å bli overbevist om at denne delen av profetien blir oppfylt i dag. Men vi vil i denne forbindelse oppfordre deg til å lese den profetiske beskrivelsen av de «siste dager» i 2. Timoteus 3: 1—5. Legg merke til hvor nøyaktig den svarer til det vi opplever i dag.
HVA BETYR DET FOR DEG?
24 Jesus sa at mange mennesker ville bli fylt av frykt når dette «tegnet» viste seg. «Mennesker skal forgå av redsel og gru for det som kommer over jorden.» Men hans etterfølgere skulle ikke reagere på den måten. Han sa til dem: «Når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet, for da er deres forløsning nær.» (Lukas 21: 26, 28) Vi må ikke lukke øynene for det som skjer, eller avvise det som noe som skyldes tilfeldigheter. De av Jerusalems innbyggere som ignorerte oppfyllelsen av Jesu profeti, mistet livet. Jesus sier til oss: «Hold dere våkne . . . så dere kan være i stand til å unnfly.» — Lukas 21: 34—36, NW.
25 Ja, det er mulig å overleve enden på den nåværende onde tingenes ordning. Ikke noe menneske kjenner ’dagen og timen’ for den kommende ende, men det som har funnet sted på jorden i vår levetid, viser at den er svært nær. Det kreves imidlertid noe mer av oss enn at vi ’holder oss våkne’. (Matteus 24: 36—42) Det at «tegnet» kan ses i dag, bør berøre hele vår tenkemåte og vår oppførsel. Peter skriver: «Deres liv bør være hellig og innviet til Gud, mens dere venter på Guds dag. . . . Gjør deres beste for å være rene og ulastelige.» — 2. Peter 3: 11—14, Good News Bible.
26 I sin profeti om «tegnet» sa Jesus også: «Evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.» (Matteus 24: 14) For å kunne delta i denne forkynnelsen må vi vite hva «riket» er, og hvorfor det har så stor betydning nå når enden er nær. La oss undersøke dette.
[Studiespørsmål]
Hvorfor bør vi være interessert i «verdens ende»? (1—3)
Hva er det ifølge Bibelen som skal ende? (4)
Hvorfor kan vi være sikre på at ’enden’ vil komme? (5, 6)
Hva forutsa Jesus med hensyn til den jødiske tingenes ordning? Og hvordan fikk det sin oppfyllelse? (7—10)
Hvor viktig er det å forstå «tegnet»? (11, 12)
Hvorfor bør vi være klar over at profetien om «tegnet» skulle få enda en oppfyllelse, og hvordan ville den skille seg ut fra den første? (13—16)
Hvordan er det som ble forutsagt om krig, blitt oppfylt i vår tid? (17—19)
Hvordan har profetien om «pest» gått i oppfyllelse? (20)
Hvilke andre kjensgjerninger kan vi peke på for å vise at profetien om «tegnet» blir oppfylt i vår tid? (21—23)
Hvilken virkning bør det at profetien om «tegnet» nå blir oppfylt, ha på ditt liv? (24—26)
[Ramme på side 140]
«Helt siden gammel tid har noen kommet med forutsigelser om verdens ende. . . . I dag har vi imidlertid illevarslende tegn som ikke vil forsvinne: problemer som berører hele menneskeheten, og som ikke ser ut til å kunne løses av de mest drevne politikere, vi har ekstremister i en verden med atomvåpen, og vi har menneskenes termittlignende ødeleggelse av sitt eget uerstattelige miljø.» — «The Spectator», Ontario, Canada.
[Ramme på side 147]
«Krig har aldri vært lett å forklare, og den første verdenskrig er kanskje den vanskeligste av alle å forklare. Bak de tørre beretningene om rivaliseringer og allianser som historikerne bruker for å forklare krigen, ligger en følelse av noe langt større» en følelse av rastløshet som foruroliger verden. . . . Krigen var knapt nok over da verden begynte å forberede seg på den neste.» — Barry Renfrew i Associated Press.
«De begivenheter som ble framtvunget den 4. august 1914 . . . ødela en moralsk og politisk ordning» sprengte en internasjonal maktbalanse, gjorde ende på Europas ledende rolle i verden og drepte mange millioner mennesker. . . . i 1914 mistet verden en sammenheng som det siden aldri har lykkes den å gjenvinne.» — London-bladet «The Economist».
[Ramme på side 149]
ANTALL OMKOMNE I JORDSKJELV
(En skjønnsmessig beregning basert på 1122 års historie)
Inntil 1914 — 1800 i året
Etter 1914 — 25 300 i året
[Bilde på side 144]
De kristne gav akt på Jesu advarsel og flyktet ut av Jerusalem før romerne ødela byen
