Hva slags liv ønsker du å leve?
Kapittel 20
Hva slags liv ønsker du å leve?
HVIS noen spurte deg om hvordan det er mulig å oppnå lykke i dag, hva ville du da svare? Du ville med overbevisning kunne si: ’Hvis du vil leve et rikt og lykkelig liv, må du handle i samsvar med Guds vilje.’
2 I de foregående kapitlene har vi sett at det finnes en Skaper, at han gjennom Bibelen har gitt oss opplysninger og veiledning som vi alle trenger, og at det er mulig å følge hans Ord i dag. Når vi lever som sanne kristne, kan vi takle slike problemer som stress og ensomhet. Når vi går til Bibelen for å få veiledning, kan vi bli beskyttet mot drukkenskap, umoral, uærlighet og andre laster og de problemer alt dette fører til. (Ordspråkene 4: 11—13) Og når vi antar Bibelens syn på penger, vil vi bli mer tilfreds og bli i stand til å «gripe det virkelige liv». — 1. Timoteus 6: 19.
3 Når vi gir akt på det Skaperen sier, får vårt liv innhold og mening, og vi forstår hvorfor Gud har tillatt ondskap og lidelser. Når vi ser hvordan Bibelens profetier blir oppfylt i vår tid, blir vi dessuten klar over at vi lever i de «siste dager» av den nåværende onde tingenes ordning. (2. Timoteus 3: 1—5) Det betyr at Gud snart vil fjerne alle jordiske riker med all deres korrupsjon og deres væpnede styrker, som opprettholdes ved hjelp av tunge skattebyrder. (Daniel 2: 44; Åpenbaringen 16: 14, 16) Gud vil således gjøre ende på menneskenes forsøk på å styre jorden og la de overlevende bli underlagt hans himmelske rike. — Åpenbaringen 11: 17, 18; 21: 1—4.
ER DET DET DU ØNSKER?
4 De fleste er sikkert enige i at det ville være vidunderlig å leve i et paradis blant kjærlige og gudfryktige mennesker. (Jesaja 11: 9) Men hvis vi skal oppnå dette, må vår kjærlighet til rettferdigheten og vårt ønske om å leve i samsvar med Guds normer allerede nå tydelig prege vårt liv. (Matteus 12: 34; 15: 19) Ønsker vi virkelig å leve slik? Hvor stor betydning det har å ha et slikt ønske, viser disippelen Jakob når han under inspirasjon skriver til de kristne:
«Vet dere ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den som VIL være verdens venn, blir Guds fiende.» — Jakob 4: 4.
5 Jakob understreket også at «en gudstjeneste som er ren og feilfri i Gud vår Fars øyne» innbefatter at en ikke må «la seg flekke til av verden». (Jakob 1: 27) Vi bør gjøre oss oppriktige bestrebelser hva dette angår. Ettersom vi lever midt i en verden som er full av vold og korrupsjon, umoral, politikk og nasjonalisme, er det naturligvis ikke lett å forbli fullstendig upåvirket av den. Selv de mest hengivne kristne kan komme galt av sted eller begå feil trass i at de forsøker å unngå å la seg flekke til av verden. Det er grunnen til at de kristne hele tiden må bestrebe seg på å gjøre fremskritt hva deres livsførsel angår. (Kolosserne 3: 5—10) Men spørsmålet er: Hva ønsker vi?
6 La oss tenke oss to menn som sitter og spiser middag. Den ene er uheldig og spiller litt saus på slipset, men den andre dypper med vilje hele slipset i sausen. Han ønsker å grise til slipset sitt. Hvem ligner vi i denne illustrasjonen? Viser vi ved det vi lar oss påvirke av, og det vi velger å gjøre, at vi ønsker å være verdens venner, eller viser vår handlemåte at vi ønsker å være Guds venner?
7 Vennskap med verden kan komme til uttrykk på mange måter. Noen er så sterkt knyttet til sin familie eller til sine naboer at de blir med på eller deltar i noe som de vet mishager Gud, for eksempel ubibelske fester eller høytider, drikkegilder, uanstendig snakk eller handlinger som gjenspeiler rasefordommer. (1. Peter 4: 3, 4; Efeserne 5: 3—5; Apostlenes gjerninger 10: 34, 35) Hvis vi virkelig ønsker å behage Gud, vil det å ha hans godkjennelse bety mer for oss enn å bli godtatt av familien. — Lukas 14: 26, 27; 11: 23.
8 Vårt valg av underholdning kan også vise hvorvidt vi ønsker å være verdens venner. De første kristne ville ikke overvære brutale gladiatorkamper eller se umoralske skuespill. Hvordan er det med oss i dag? Vi bør tenke over hva slags sportskamper, fjernsynsprogrammer og filmer vi foretrekker, og hva slags lesestoff vi liker. Hvis vi oppdager at det blir vakt et ønske hos oss om å gjøre noe som Gud advarer imot, må vi bestrebe oss på å framelske andre ønsker. Verdens fristelser kan virke tillokkende selv på unge mennesker som har vokst opp i kristne familier, og på kristne som har studert Bibelen i lang tid.
9 Dette spørsmålet om vennskap med Gud eller vennskap med verden er så viktig at det kan bety enten liv eller død for oss. (1. Johannes 2: 15—17) Vi kan ikke stå med ett ben i hver leir, like lite som vi kan velge å gå i begge retninger samtidig ved et veiskille.
10 På Elias tid hadde noen hebreere latt seg påvirke av nabofolkenes Ba’al-dyrkelse. De hadde nok en viss forbindelse med den sanne Gud, Jehova, men de holdt seg ikke fullstendig til ham. Elia sa at de ’haltet til begge sider’. De måtte avgjøre om de ville holde seg til Jehova og hans veier, eller om de ville velge en annen handlemåte. Deres liv avhang av at de traff et rett valg. — 1. Kongebok 18: 21—40; 5. Mosebok 30: 19, 20.
11 Hva er det egentlig vi ønsker? Vi kan ikke utsette den avgjørelse vi må treffe. I det første århundre oppfordret apostelen Peter de kristne til ’alltid å ha Jehovas dags nærvær i tankene’, den dag da det onde skulle bli utryddet på jorden. At de hadde dagen i tankene, skulle gi seg utslag i ’en hellig oppførsel og gudfryktige gjerninger’, og i at de med begeistring forkynte det kristne budskap. (2. Peter 3: 11, 12, NW) Noen kristne var gift, og deres ekteskap var mønstergyldige, mens andre valgte å forbli ugift for å kunne ’holde seg trofast til Herren uten å bli trukket bort av noe’. — 1. Korinter 7: 29—35.
12 Når det hadde så stor betydning å ha en kristen oppførsel i det første århundre, hvor mye større betydning må det ikke da ha i dag! Vi kan se at Guds rike allerede hersker i himmelen, og at Gud om kort tid ved Kristus vil gripe inn for å knuse nasjonene og binde Satan Djevelen. (Åpenbaringen 12: 12; 19: 11 til 20: 2) Det er derfor nå vi må avgjøre hva slags liv vi ønsker å leve.
DET LIV GUD VIL GI MENNESKENE
13 Det liv vi velger å leve nå, vil være avgjørende for om vi vil få del i den kommende, nye ordning og det liv Gud vil gi menneskene der.
14 Det første en vil tenke på, er kanskje alle de bokstavelige velsignelser menneskene vil få del i i det gjenopprettede paradis. I det opprinnelige paradis hadde Adam og Eva rikelig med nærende føde. (1. Mosebok 2: 9, 16) I den nye ordning vil det også være rikelig med god og nærende føde. — Salme 72: 16; 67: 7.
15 Adam og Eva hadde god helse, for Gud hadde skapt dem fullkomne. Det gir oss grunn til å sette vår lit til Bibelens forsikring om at i den nye ordning vil sykdom og smerte og tårer som skyldes sorg, høre fortiden til. (Åpenbaringen 21: 1—4) Menneskene vil nå fram til fysisk fullkommenhet.
16 Ettersom menneskene ikke lenger vil være hemmet av problemer og måtte dø etter omkring 70 år, vil de ha anledning til å skaffe seg kunnskap og erfaring på mange områder. Da vil du kunne bruke dine evner fullt ut og dessuten utvikle evner og ferdigheter som du ikke ante at du hadde. Du vil kunne lære å lage spennende mat, bygge hus, lage møbler, innrede boliger, anlegge hager, spille på musikkinstrumenter og sy klær, og du vil kunne øke din viten på en rekke kunnskapsområder. Ja, det er ingen ende på alle de utfordringer du vil kunne møte, og alle de gagnlige ting du vil kunne beskjeftige deg med. Jehova sa en gang: «Mine utvalgte skal selv få nyte frukten av sine henders gjerning.» — Jesaja 65: 22, EN.
17 Bibelen sier også at dyrene i Edens hage spiste planteføde. (1. Mosebok 1: 30) Du kan derfor se fram til at Gud vil sørge for at dyrene ikke lenger er blodtørstige og farlige, men lever i fred med hverandre og med menneskene. Både barn og voksne vil fullt ut kunne glede seg over å være sammen med dem. — Jevnfør Jesaja 11: 6—8; 65: 25; Hosea 2: 18.
18 Men Bibelen beskriver ikke alle de materielle velsignelsene i den nye ordning i detalj. Jehova, vår Skaper, kjenner våre behov. Bibelen sier om Gud: «Du åpner din hånd og metter alt som lever, med det som godt er.» — Salme 145: 16.
19 Bibelen legger med rette hovedvekten på de åndelige og mentale goder som vil fremme lykken i det gjenopprettede paradis, ikke på den materielle velstand og de materielle velsignelser. Vi kan for eksempel glede oss over at disse ordene skal gå i oppfyllelse:
«Rettferdigheten skal bringe fred, dens frukt blir evig ro og trygghet. Mitt folk skal bo i et fredelig land, i trygge hjem, der en sorgfritt kan hvile.» — Jesaja 32: 17, 18.
20 Det sier seg selv at god helse, et vakkert hjem og nok å spise ikke ville være tilstrekkelig til å gjøre oss virkelig tilfreds hvis forholdene omkring oss var preget av konflikter og uroligheter, misunnelse og vrede. (Ordspråkene 15: 17; 21: 9) De som Gud lar få bo i det kommende paradis, vil imidlertid være mennesker som samvittighetsfullt har bestrebet seg på å overvinne slike menneskelige svakheter. De vil utgjøre en verdensomspennende familie av kristne som framelsker Gud ånds frukt, deriblant kjærlighet, fred, vennlighet og selvbeherskelse. (Galaterne 5: 19—23) De vil oppriktig bestrebe seg på å ha en personlighet som er i samsvar med Jehovas personlighet. — Efeserne 4: 22—24.
VI MÅ LEVE FOR Å BEHAGE JEHOVA OG PRISE HAM
21 De forutsagte materielle og åndelige velsignelser gir oss grunn til å se fram til den nye ordning. Men hvis vi lar disse tingene være det som i første rekke gjør at vi tilber Gud og lever et kristent liv, vil vi til en viss grad være lik den nåværende generasjon, som følger mottoet «først meg selv», og som bare tenker på hva de selv har lyst på og kan oppnå.
22 Vi bør i stedet framelske et ønske om å leve et kristent liv — både nå og i framtiden — fordi Gud ønsker at vi skal gjøre det. Han bør komme først, ikke vi. Jesus viste hvilken innstilling vi bør ha, da han sa: «Her kommer jeg for å gjøre din vilje, Gud,» og: «Min mat er å gjøre det han vil som har sendt meg, og fullføre hans verk.» (Hebreerne 10: 7; Johannes 4: 34) Verdsettelse av hva Jehova har gjort, burde få oss til å sette ham på førsteplassen. — Romerne 5: 8.
23 Bibelen legger med rette ikke størst vekt på vår frelse og de velsignelser vi kan oppnå. Den legger i stedet størst vekt på at Guds navn skal opphøyes, og at det er rett og rimelig at vi lovpriser Gud på grunn av det han er, og det han har gjort. David skrev:
«Jeg vil lovsynge deg, min Gud og konge, og velsigne ditt navn til evig tid. Stor er [Jehova], ja, høylovet er han, uransakelig er hans storhet. De taler om din herlighet og høye majestet, jeg grunner på dine under.» — Salme 145: 1, 3, 5.
24 Jesus og David satte Gud på førsteplassen i sitt liv og lovpriste ham ved å tjene ham. Det samme bør vi gjøre. Når vi dessuten følger en kristen levemåte, vil vi oppnå sann lykke, en lykke som vil vare både nå og i all framtid.
[Studiespørsmål]
Hvorfor vil det å gjøre tingene på Guds måte bringe størst lykke? (1—3)
Hvorfor må vi bestemme oss for om vi ønsker å være verdens venner eller Guds venner? (4—6)
På hvilke måter kan en vise at en ønsker å være verdens venn? (7, 8)
Hvor viktig er det for oss å avgjøre hva vi virkelig ønsker? (9—12)
Hva slags liv vil Gud gi oss i den nye ordning? (13—18)
Hvilke velsignelser i det gjenopprettede paradis har størst betydning? (19, 20)
Hvordan kan vi oppnå sann lykke? (21—24)
[Bilde på side 189]
Du vil få tid til fullt ut å utvikle dine evner
