Kapittel 13

Kommunikasjon med åndeverdenen

«TRANGEN til å kommunisere er dypt rotfestet i oss.» Med denne uttalelsen innleder boken Machines et kapittel om radioen. Ved hjelp av radio kan vi kommunisere med mennesker på den andre siden av kloden og til og med høre astronauter tale fra verdensrommet.

² Radiokommunikasjon er nå noe dagligdags. Men det finnes en annen form for kommunikasjon, en form som mange ignorerer eller misforstår — kommunikasjon med åndeverdenen.

KOMMUNIKASJON MED SKAPEREN

³ Mange hundre år før radioen ble oppfunnet, skrev kong David:

«[Jehova], hør mine ord . . . Lytt til mitt rop om hjelp, min konge og min Gud! Herre, jeg ber til deg.» — Salme 5: 2, 3.

Er det ikke rimelig å tro at den høyeste Intelligens i universet kan høre det vi sier i en bønn, hvis han ønsker det? Og er det ikke også fornuftig av oss å søke hjelp hos Gud, som kan gi oss den aller beste veiledning? — Salme 65: 3.

⁴ Radiokommunikasjon er avhengig av en sender og en  mottager. Men hva trenger vi for å komme i forbindelse med Jehova i bønn? Vi må for det første ha tro. «Den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham.» (Hebreerne 11: 6) Vi må også være innstilt på å følge Guds moralnormer og veier. Hvis ikke vi er det, vil ikke Gud høre våre bønner, like lite som et hederlig menneske vil ønske å høre på et radioprogram som er moralsk frastøtende. — 1. Johannes 3: 22; Jesaja 1: 15.

⁵ Jehova har ingen strenge regler for hvordan bønner skal være. Han kan høre våre bønner enten vi ber høyt eller inne i oss. Vi kan stå, sitte, knele eller ligge i sengen når vi ber. (1. Samuelsbok 1: 12, 13; 1. Kongebok 8: 54) Det er ikke nødvendig å bruke spesielle ord eller et religiøst språk. Hovedsaken er at vi er oppriktige og har en ydmyk ånd. Legg merke til hvordan Jesus illustrerer dette i Lukas 18: 10—14.

⁶ Som enkeltpersoner kan vi vende oss til Jehova i bønn når som helst. Jehova hører imidlertid også bønner som blir bedt av flere i forening, for eksempel av en menighet av kristne. Noen som aldri før har bedt en bønn, har lært hvordan de kan benytte denne viktige form for kommunikasjon, ved å høre på bønner som blir bedt på menighetsmøter. Også familier kan og bør be sammen. De kan for eksempel be ved måltidene og derved følge Jesu eksempel og takke Gud for den maten han har skaffet til veie. — Markus 8: 6.

⁷ Du kjenner kanskje noen som sier at de har bedt, men ikke er blitt bønnhørt. Hva er grunnen til det? Kristus sa til sine etterfølgere: «Hvis dere ber Faderen om noe, skal han gi dere det i mitt navn.» Veien til Gud i bønn går gjennom Jesus Kristus og ikke noen annen. Kan grunnen til at noen ikke blir bønnhørt, være at de ikke har  forstått dette? (Johannes 16: 23; 14: 6) Og hva mente Jesus med «noe»? Apostelen Johannes viser at det er «noe» som er etter Jehovas vilje’. Hvis vi ber om noe som er galt eller umoralsk, eller som bare vil tilfredsstille vårt eget begjær, kan vi ikke vente at den rettferdige Gud vil bønnhøre oss. (1. Johannes 5: 14) Men mange ber om å bli rike på kort tid eller om å få makt over andre. Det er ikke rart at Gud ikke hører slike bønner. Når vi først har bedt om slike ting som at Guds vilje må skje på  jorden, kan vi be om å få vårt personlige behov dekket. — Matteus 6: 9—11.

⁸ Bønn gir oss anledning til å vende oss til Gud som en kjærlig far og fortelle om våre gleder, våre bekymringer og våre behov. Hvis du ikke har pleid å be regelmessig, bør du begynne å gjøre det nå. Når du står i et fortrolig forhold til Gud og kan kommunisere med ham når som helst, vil det bringe deg stor lykke og fred i sinnet. Du vil kunne kaste dine byrder av deg i forvissning om at han er interessert i deg. — Salme 86: 1—6; Filipperne 4: 6, 7.

SVAR FRA ÅNDEVERDENEN

⁹ Vårt behov for visdom og veiledning fra Gud bør være et viktig emne for våre bønner. (Salme 27: 11; 119: 34—36; Jakob 1: 5) På hvilken måte vil Gud svare? I gammel tid hendte det at han overbrakte muntlige budskaper gjennom engler eller profeter. Men apostelen Paulus sier at Gud nå har «talt til oss gjennom Sønnen», hvis liv og lære er beskrevet i Bibelen. (Hebreerne 1: 1, 2; 2: 1—3; Johannes 20: 31) I stedet for å vente at Gud skal tale til oss personlig, bør vi derfor søke hjelp gjennom den kanal Gud har valgt å bruke, nemlig Bibelen. Når vi ber Gud om å veilede oss, må vi følgelig handle i samsvar med våre bønner ved flittig å studere hans Ord. (Ordspråkene 2: 1—5) Vi kan også få hjelp av innviede kristne som regelmessig kommer sammen for å studere og drøfte Bibelen. — 2. Timoteus 2: 1, 2.

¹⁰ Gud kan også hjelpe oss personlig ved sin ånd som svar på våre bønner. Det er ved sin ånd han hjelper de kristne til å forstå og anvende hans Ord. (Johannes 16: 7—13) David bad: «Lær meg å gjøre din vilje . . . Din gode Ånd skal lede meg på de jevne stier.» — Salme 143: 10.

 FINNES DET ONDE ÅNDER?

¹¹ Vi har nå sett at Bibelen forsikrer oss om at Jehova, hans Sønn og englene befinner seg i åndeverdenen, og at vi kan kommunisere med Gud i bønn. Men Bibelen forteller med like stor pålitelighet at det også finnes fornuftutstyrte ånder som er onde, nemlig Satan og hans demoner.

¹² Noen mener at uttrykket «djevelen» er en levning fra gammel overtro. Andre mener at Bibelen bare sikter til det ondes prinsipp når den taler om «Satan».

¹³ Matteus 4: 1—11 forteller imidlertid at Satan en gang utsatte Jesus for tre konkrete fristelser. Satan kunne ikke her være det onde i Jesus, for det finnes overhodet ikke ondskap eller synd hos Guds Sønn. (Hebreerne 7: 26; 1: 8, 9) Nei, Satan er en virkelig person. Det fremgår også av beretningen i Job 1: 6—12, hvor det fortelles at Satan trådte fram for Jehova.

¹⁴ Men hvor kommer Satan fra? Vi vet at Jehova har skapt alt, og at ’hans verk er fullkomment’. (5. Mosebok 32: 4; Åpenbaringen 4: 11) Er det ikke da logisk å trekke den slutning at Satan en gang må ha vært en rettskaffen åndeskapning som ble frembrakt av Jehova sammen med de andre englene? Men hvordan kan han da ha blitt så fordervet? Jakob 1: 14, 15 hjelper oss til å finne svaret:

«Den som blir fristet, lokkes og dras av sitt eget begjær. Når begjæret er blitt svangert, føder det synd.»

¹⁵ Vi kjenner til hvordan enkelte mennesker i betrodde stillinger har utnyttet forskjellige situasjoner for å skaffe seg større makt. Det var tydeligvis dette som skjedde med en av Guds engler. Ettersom han var skapt med en fri vilje, kunne han velge å følge en ond handlemåte. Det er mulig at han trodde at han kunne bli lik Gud og få mennesker til å følge seg. Det som skjedde, kan sammenlignes  med det som skjedde med kongen av Tyrus, som vi kan lese om i Esekiel 28: 1—19. Denne kongen hadde stått i et godt forhold til det gamle Israel, men han ble oppblåst av stolthet, og det førte til hans fall. På samme måte var det stolthet som førte til fall for ham som gjorde seg selv til Satan, en motstander av Gud.

¹⁶ Når vi vet at Satan er til, er det lettere å forstå de begivenheter i Edens hage som var årsaken til at vi er blitt født som ufullkomne syndere og er underlagt sykdom og død. Satan, som er i besittelse av overmenneskelige evner, kommuniserte med Eva gjennom en slange; han kom med et løgnaktig, livsfarlig forslag. (1. Mosebok 3: 1—5) Åpenbaringen 12: 9 kaller derfor Satan «den gamle slange». Og Jesus sa at han ikke ’stod i sannheten’, og kalte ham «løgnens far» og en «morder». — Johannes 8: 44.

¹⁷ Satan var ikke den eneste åndeskapning som gjorde opprør. Beretningen i 1. Mosebok 6: 1—3 forteller at noen engler på Noahs tid som kanskje ble ansporet av Satans opprør, iførte seg menneskelegemer for å ha seksuell omgang med kvinner på jorden. Dette var en unaturlig og fordervet handlemåte. (Judas 6, 7) Da Gud utslettet alt det onde på jorden i en verdensomfattende vannflom, vendte disse ulydige englene tilbake til åndeverdenen, men nå stilte de seg på Satans side som demoner. (2. Peter 2: 4, 5) De kjente sagnene fra den greske og den romerske mytologi om guder som steg ned fra himmelen til jorden og vendte tilbake, kan være forvrengninger av Bibelens beretning om de ulydige englene.

EN OND INNFLYTELSE FRA ÅNDEVERDENEN

¹⁸ De onde ånder er ikke interessert i vårt ve og vel,  men er fast besluttet på å bedra menneskene og føre dem på avveie, bort fra Gud. Apostelen Paulus kalte Satan «denne verdens gud» og sa at han «har blindet de vantros sinn» for at de ikke skal forstå det gode budskap om Kristus. (2. Korinter 4: 4) På dette området har han oppnådd nokså gode resultater.

¹⁹ En av de metoder Satan Djevelen benytter, er å få folk til å tro at han ikke er til. Han er lik en forbryter som får folk til å tro at hans bande eller forbrytersyndikat overhodet ikke eksisterer, slik at de får en falsk trygghetsfølelse. En annen metode han benytter, er at han får religiøse fanatikere til å begå grusomme gjerninger. Korstogene, inkvisisjonen, velsignelsen av soldater og våpen er bare noen få eksempler på det. Dette har fått mange til å vende seg bort fra Jehova Gud, fordi de feilaktig har trodd at kirkesamfunnene representerer ham.

²⁰ Husk også at apostelen Paulus kalte Satan «denne verdens gud». Noen avviser den tanke at det er Satan som dirigerer nasjonene. Men da Satan tilbød Jesus herredømmet over nasjonene, benektet ikke Jesus at Djevelen har makt over de politiske riker. (Lukas 4: 5—8) Og ser det ikke ut til at verden i dag styres av en ond, usynlig makt? Les hva Åpenbaringen 12: 9, 12 sier om Satans virksomhet i denne forbindelse.

SKY ENHVER KONTAKT MED ONDE ÅNDER

²¹ Vitenskapsmennene har prøvd å utforske det som kalles ESP (ekstrasensorisk persepsjon eller utenomsanselig erfaring). Dette kan omfatte slike fenomener som tankelesning, det at en kan beskrive gjenstander eller hendelser som en aldri kan ha sett eller hørt om, og at en ved konsentrert tankevirksomhet kan øve innflytelse på fysiske fenomener utenfor kroppen, for eksempel på resultatet av terningkast. Parapsykologene har prøvd å utelukke  muligheten for bedrag, men de kan ikke forklare disse overnaturlige fenomenene. Kan forklaringen være å finne i Bibelen?

²² Satan og demonene kan øve direkte innflytelse på mennesker og deres forhold. I det gamle Filippi i Hellas var det for eksempel en pike som kunne spå. Hvor hadde hun fått denne evnen fra? Den historiske beretning forteller at hun var «besatt av en spådomsånd», en demon, og at det var den som stod bak de uttalelsene hun kom med. Apostelen Paulus hjalp henne til å bli befridd for demonen. — Apostlenes gjerninger 16: 16—18.

²³ Fordi demonene virkelig eksisterer og har så stor makt, advarer Guds Ord oss gjentatte ganger mot å ha noe med dem å gjøre. Bibelen fordømmer bruken av besvergelser og forbannelser (svart magi og voodoo) og det å rådføre seg med medier eller prøve å komme i forbindelse med de døde. (5. Mosebok 18: 10—12; 3. Mosebok 20: 6, 27; Galaterne 5: 19—21) Disse advarslene er like aktuelle i dag. Du har sikkert lagt merke til hvor stor interesse det er for psykiske fenomener og okkultisme. Mange filmer og romaner handler om «ånder» eller om forsøk på djevleutdrivelse. Det er også mange som bruker ouija-bord og befatter seg med astrologi.

²⁴ Men det er farlig å kommunisere med onde ånder. Det har vist seg at når demonene først har fått et menneske under sin innflytelse, kan de gjøre stor skade, både i fysisk, mental og følelsesmessig henseende. (Jevnfør Matteus 8: 28—33.) De har plaget sine offer, laget støy om natten, fått gjenstander til å bevege seg og gjort folk syke eller rørt ved deres kjønnsorganer. Deres «stemmer» har til og med drevet folk til vanvidd og fått dem til å begå mord og selvmord.

 ²⁵ Enkelte «merkelige» hendelser kan selvfølgelig ha en helt naturlig forklaring. Kjemiske forstyrrelser i kroppen kan for eksempel virke på sinnet og sansene. Men det ville være tåpelig å benekte Satans og demonenes eksistens av den grunn. Undervurder ikke alvoret i Bibelens advarsel mot Satan og demonene.

²⁶ Er det noe en kan gjøre for å få hjelp hvis en blir plaget av demoner? I vår tid bruker ikke Gud mennesker til å helbrede syke, drive ut demoner og oppreise døde, slik han brukte apostlene. Men han hjelper dem som ønsker å løsrive seg fra «Satans makt». (Apostlenes gjerninger 26: 18; Efeserne 6: 12) Det er nødvendig å vende seg til Jehova i bønn, bruke hans navn og oppriktig be ham om hjelp. (Ordspråkene 18: 10) En må dessuten motstå ethvert forslag som demonene måtte komme med, slik Jesus gjorde. En må dessuten ta avstand fra alle spiritistiske handlinger og avbryte ethvert unødig fellesskap med mennesker som praktiserer demonisme. — Matteus 4: 1—11; 2. Korinter 6: 14—17.

 ²⁷ Det har vist seg at demoner ofte holder forbindelsen med mennesker ved like gjennom gjenstander. Det er derfor viktig å kvitte seg med alt som har vært brukt ved spiritistiske handlinger (amuletter, krystallkuler og lignende). Bibelen forteller at noen i det gamle Efesos som hadde «drevet med svartekunster», gjorde nettopp dette. — Apostlenes gjerninger 19: 18—20.

²⁸ Vi har imidlertid ingen grunn til å leve i konstant frykt for onde ånder. Bibelen oppfordrer oss i stedet til å ta på den åndelige rustning:

«Stå da klar med SANNHETEN som belte om livet og med RETTFERD som brynje, og ha som sko på føttene den beredskap som FREDENS EVANGELIUM gir. Grip framfor alt TROENS skjold; med det kan dere slokke alle den ondes brennende piler. Ta FRELSENS hjelm og Åndens sverd, som er GUDS ORD. . . . BE til enhver tid!» — Efeserne 6: 14—18.

Som Guds Ord her viser, vil regelmessig kommunikasjon med Jehova gjennom bønn på en utmerket måte kunne beskytte oss mot uønsket kommunikasjon med onde ånder. Bibelen sier så treffende: «Bøy dere da for Gud! Men stå djevelen imot, så skal han flykte fra dere.» — Jakob 4: 7.

[Studiespørsmål]

Hvorfor bør vi være interessert i å kommunisere med Skaperen? (1—3)

Hvilke krav må vi oppfylle for at Gud skal høre våre bønner? (1. Peter 3: 12) (4, 5)

Hva lærer Bibelen oss om bønn? (6—8)

Hvordan kommuniserer Gud med oss? (9, 10)

Hvordan kan vi vite at Satan eksisterer? Hvor er han kommet fra? (11—15)

Hvordan kan det være til hjelp for oss å vite at Satan og demonene er til? (16, 17)

På hvilken måte har onde ånder påvirket mennesker? (2. Korinter 11: 13—15) (18—20)

Hva kan føre til at en blir påvirket av onde ånder? (21—23)

Hvordan kan vi beskytte oss mot skadelig kommunikasjon med åndeverdenen? (24—28)

[Bilde på side 123]

Vi kan hver dag kommunisere med Gud i bønn