Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Kunnskap om det vi ikke kan se

Kunnskap om det vi ikke kan se

Kapittel 4

Kunnskap om det vi ikke kan se

MYE av det som er mest fascinerende, er noe vi ikke kan se. Fosterets forunderlige utvikling var for eksempel lenge et usett «mirakel», og de første fotografiene av det vakte derfor stor forundring.

2 Andre viktige ting som vi heller ikke kan se, er magnetismen og tyngdekraften. Men selv om vi ikke kan se disse kreftene, er de der, og vi kan lære mye om dem ved å iaktta virkningene av dem. Det samme gjelder Gud. Men hvis vi er interessert i å lære Skaperen å kjenne — noe vi bør være — må vi gjøre oss visse anstrengelser. — Jevnfør Johannes 3: 12.

3 Det er hovedsakelig to måter vi kan lære om Gud på. Paulus, en av Jesu Kristi apostler, nevnte den ene av dem da han skrev: «Hans usynlige vesen [egenskaper, NW], både hans evige kraft og hans guddommelighet, har menneskene helt fra skapelsen av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger.» (Romerne 1: 20) Ja, skaperverket vitner om at det finnes et høyeste Vesen. Dessuten forteller det oss noe om hans egenskaper, noe om hvordan han er. Den andre måten vi kan lære om Gud på, er imidlertid langt viktigere, for den gir oss mer nøyaktige opplysninger om ham. Vi kan lære om Gud ved hjelp av den skrevne åpenbaring som finnes i Bibelen.

HVORDAN ER HAN?

4 Ifølge Bibelen sa Jesus at «Gud er ånd». (Johannes 4: 24) Det betyr at Skaperen ikke har et fysisk legeme av kjøtt og blod, slik som vi har. Denne tanken skulle ikke være vanskelig å godta for mennesker som er kjent med slike usynlige krefter som tyngdekraften, magnetismen og radiobølgene. Et spesielt trekk ved Gud er imidlertid at han er en levende, intelligent person med egenskaper som vi kan se eller erkjenne. Hvilke egenskaper er dette?

5 Har du noen gang stått og sett på veldige bølger som har slått mot en klippekyst? Eller har du sett en vulkan i utbrudd og vært vitne til de mektige krefter som da er i virksomhet? Dette er bare et lite vitnesbyrd om den store makt som Skaperen er i besittelse av, ettersom han har skapt jorden og dens krefter.

6 Med Einsteins berømte ligning E=mc2 forklarer vitenskapsmennene at alt stoff i virkeligheten er energi som er bundet i atomene. Og en har bevist at dette er sant, ved å få atombomber til å eksplodere. Men visste du at det ved slike voldsomme kjernefysiske eksplosjoner frigjøres mindre enn én prosent av atomenes energi? Forestill deg så hvilken fryktinngytende kraft Skaperen må være i besittelse av, ettersom han har sammensatt alle atomene i hele universet! Tusener av år før Einstein ble født, sa Skriften at den høyeste Gud er kilden til en enorm kraft eller energi. (Jesaja 40: 29) Med god grunn kaller Bibelen ham gjentatte ganger «Gud Den Allmektige». — 1. Mosebok 17: 1; Åpenbaringen 11: 17.

7 Gud har ofte brukt sin makt på en måte som har berørt menneskene direkte. Et eksempel på dette finner vi i 2. Mosebok, som forteller om hvordan Gud utfridde Moses og israelittene av Egypt. Hvis du leser høyt den korte beretningen i 2. Mosebok 13: 21 til 14: 31, kan du forestille deg at du selv tilhører dette folket, som blir beskyttet av en ærefryktinngytende skystøtte om dagen og av en ildstøtte om natten. Hvordan ville du ha følt det hvis du tilsynelatende var blitt fanget i en felle ved Rødehavet av den egyptiske hæren, som forfulgte israelittene? Forestill deg så at du blir vitne til hvordan Gud benytter sin makt til å skille vannet, slik at det står som en høy mur på begge sider og du kan flykte midt igjennom havet. Hvilken mektig Gud er han ikke! — 2. Mosebok 15: 1, 2, 11; Daniel 4: 35.

8 Denne beretningen viser også at Gud er i stand til å utrette ting uten å være personlig til stede. Han kan bruke sin usynlige, virksomme kraft, sin ånd, som også kalles den hellige ånd. Selv om den hellige ånd er upersonlig, er den i likhet med vinden en virksom kraft. Gud gjorde bruk av sin ånd da han skapte det materielle univers. (Salme 33: 6; 1. Mosebok 1: 2) Men han kan også bruke den til å styrke og hjelpe mennesker. — Dommerne 14: 5, 6; Salme 143: 10.

9 En som konstruerer en maskin og deretter fremstiller den, er naturligvis i besittelse av kunnskap. Han vet hvordan maskinen er bygd opp, og hvordan den fungerer. Er ikke alt det vi ser på jorden og i verdensrommet, også et bevis for at Gud har en uhyre omfattende kunnskap? Kjemikere bruker et helt liv på å forsøke å forstå hvordan de stoffer som finnes i naturen, er oppbygd. Hvilken stor kunnskap må ikke da Skaperen av disse stoffene ha? Vi har også vitenskapsmenn som studerer celler og mikroorganismer. Skaperen måtte ha nøyaktig kunnskap på dette felt for å kunne frembringe liv.

10 Guds kunnskap omfatter alt i hele universet. Han kan nevne alle de milliarder av stjerner han har skapt, ved navn. (Jesaja 40: 26) Etter at Gud hadde pekt på bare en liten del av sin omfattende kunnskap, måtte en mann som het Job, ydmykt erkjenne: «Jeg vet at du makter alt; ingenting er umulig for deg av det du har satt deg fore.» (Job 42: 2) Har ikke vi god grunn til å si det samme?

11 Ettersom Gud kan bruke sin kunnskap på beste måte, er han også den personifiserte visdom. Han har for eksempel skapt plantene slik at de kan forbinde vann med karbondioksyd fra luften og på den måten danne druesukker og stivelse, som er nødvendige næringsstoffer for mennesker og dyr. Plantene kan også bygge opp kompliserte fettstoffer, proteiner og vitaminer, som vi må ha for å holde oss friske. All den maten vi får, er avhengig av et forunderlig kretsløp som innbefatter sol, regn, lyn og bakterier i jorden. (Jeremia 10: 12; Jesaja 40: 12—15) Jo mer en lærer om Guds gjerninger, jo bedre forstår en hvorfor en bibelskribent en gang sa: «Å, dyp av rikdom og visdom og innsikt hos Gud!» (Romerne 11: 33) Er det ikke dette en ønsker å si om den Gud en tilber?

EN TILTALENDE PERSONLIGHET

12 Det er lett å se at Skaperen er en omsorgsfull og gavmild forsørger. Vi har allerede vært inne på hvordan han tilveiebringer føde. En av dem som skrev Bibelens salmer, sa:

«Du lar kilder velle fram i dalene, og bekker renner mellom fjellene. De gir vann til alle villdyr i marken, . . . Du lar gresset gro for dyrene og for menneskene vekster som de kan dyrke. Slik lar du brødet komme fra jorden og vinen som gjør menneskene glade. Du lar ansiktene skinne av olje, og gir brød som styrker mennesket.» — Salme 104: 10—15.

Gud beredte jorden på en slik måte at den kunne frembringe mer enn nok mat til alle mennesker. Den sørgelige matmangel som forårsaker så mange lidelser, skyldes i de fleste tilfelle menneskenes egen griskhet eller dårlige forvaltning.

13 Skaperen har ikke bare gitt oss rikelig av det vi trenger for å kunne opprettholde livet. Han har også gjort det til en nytelse å spise. Han kunne ha tilveiebrakt nærende mat som var fullstendig uten smak. Men i stedet har han sørget for mat med en uendelig variasjon av smak og aroma. Vi bør heller ikke overse at han har skapt oss slik at vi kan glede oss over vakre farger, for eksempel på blomster og frukt. Han har dessuten gitt oss evnen til å kunne glede oss over musikk. Hvordan får alt dette deg til å betrakte Gud?

14 Mange har trukket den slutning når de har tenkt på dette, at Gud må ha stor kjærlighet. Ja, de er overbevist om at han har det. Bibelen er enig i dette, for apostelen Johannes skrev: «Gud er kjærlighet.» (1. Johannes 4: 8) Skaperen er selve den personifiserte kjærlighet; den er hans mest fremtredende egenskap. Hvis noen spurte om hvordan Gud er, ville hans kjærlighet sannsynligvis være det første vi ville nevne. Gud er ikke en abstrakt idé og heller ikke en fjern og utilnærmelig guddom. Han viser menneskene inderlig hengivenhet. Han er en personlig Gud som vi kan stå i et kjærlig forhold til. Jesus sa at hans disipler kunne be til Gud som sin Far, en som stod dem nær og var interessert i dem. — Matteus 6: 9.

15 Hvis en virkelig elsker noen, ønsker en at det skal gå dem godt. Det er slik Gud føler det overfor menneskene. Av kjærlighet advarer han oss mot ting som kan skade oss. Slike advarsler er en beskyttelse for oss. De hjelper oss også til å forstå hvilke normer han har fastsatt, og hvordan han vil handle eller reagere. Bibelen sier for eksempel at Gud hater løgn. (Ordspråkene 6: 16—19; 8: 13; Sakarja 8: 17) Det forsikrer oss om at Gud ikke selv kan lyve; vi kan tro fullstendig på alt det han sier. (Titus 1: 2; Hebreerne 6: 18) Når vi støter på uttalelser i Bibelen som synes å begrense vår frihet, bør vi derfor innse at de gjenspeiler Guds kjærlighet og rettferdighet og hans interesse for oss.

16 For ytterligere å hjelpe oss til å betrakte Gud som en person som vi kan være nær knyttet til, viser Bibelen at han har andre følelser foruten kjærlighet. Han følte seg for eksempel «krenket» eller såret da mennesker gjorde opprør mot hans rettferdige veier. (Salme 78: 8—12, 32, 41) Han ’gleder seg’ når mennesker holder fast ved det som er rett. (Ordspråkene 27: 11; Lukas 15: 10) Når vi begår feil, er han medfølende, forståelsesfull og barmhjertig. Du vil uten tvil finne det oppmuntrende å lese om dette i Salme 103: 8—14. Skaperen er også upartisk. Han gir alle sol og regn uten forskjell og tar imot tilbedelse fra alle mennesker uten hensyn til rase eller nasjonalitet. — Apostlenes gjerninger 14: 16, 17; 10: 34, 35.

17 Vi vil alle gjerne være lykkelige. Vi har derfor god grunn til å lære den høyeste Gud å kjenne. Bibelen beskriver ham som «den lykkelige Gud» og viser at han ønsker at vi også skal være lykkelige. (1. Timoteus 1: 11, NW; 5. Mosebok 12: 7) Han belønner alltid dem som viser tro på ham. (Hebreerne 11: 6; 13: 5) Gud har dessuten åpnet muligheten for at menneskene kan få leve evig i sunnhet og lykke, noe vi skal komme nærmere inn på i senere kapitler.

BARE ÉN ALLMEKTIG GUD

18 En annen viktig ting som Bibelen åpenbarer om Skaperen, er at han har et personlig navn. På hebraisk ble dette navnet skrevet med fire konsonanter, på denne måten: יהוה. De fleste moderne språk har en gjengivelse av dette spesielle navnet. På norsk blir det vanligvis gjengitt med Jehova. I Salme 83: 19 sies det ifølge pastor Storjohanns oversettelse av Salmene: «Lad dem erkjende, at du, dit Navn, Jehovah, du alene er den høieste over den hele Jord.» (Jevnfør Johannes 17: 6.) Legg merke til at han alene er den Høyeste. Det finnes bare ett høyeste Vesen. Fortidens israelitter uttrykte det ofte slik: «[Jehova] er vår Gud, [Jehova] er én. Du skal elske [Jehova] din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt.» — 5. Mosebok 6: 4, 5; jevnfør Johannes 17: 3.

19 Det sier seg selv at vår Gud, Jehova, må være evig. Vitenskapsmennene sier at universet er milliarder av år gammelt. Universets Skaper må tydeligvis ha vært til enda lenger. Dette er i samsvar med det Bibelen sier om at han er «konge i evighet», uten begynnelse og uten ende. (1. Timoteus 1: 17; Åpenbaringen 4: 11; 10: 6) De få tusen år menneskene har eksistert på jorden, er som et kort øyeblikk sammenlignet med Jehovas evige eksistens. — Salme 90: 2, 4.

ANDRE VESENER VI IKKE KAN SE

20 Bibelen viser at det også finnes skapninger som er ånder. Etter at den Allmektige hadde vært alene i lang tid, valgte han å skape andre åndepersoner. Først frembrakte han «den førstefødte av alt det skapte», «begynnelsen til det Gud skapte». (Kolosserne 1: 15; Åpenbaringen 3: 14, NW; se også LB.) Denne førstefødte var sammen med Gud den allmektige ved skapelsens begynnelse. Senere benyttet Jehova ham også som sin talsmann, som Ordet, som han kommuniserte med andre gjennom. (Johannes 1: 1—3; se NW; LB; Kolosserne 1: 16, 17.) Med tiden ble denne førstefødte Sønn sendt til jorden for å bli et menneske. Han ble da kjent som Jesus Kristus. — Galaterne 4: 4; Lukas 1: 30—35.

21 Ved hjelp av denne første Sønn frembrakte Gud andre åndeskapninger, som vanligvis kalles engler. De tjener som Guds sendebud og utfører forskjellige oppgaver i universet, deriblant tjenester til gagn for menneskene. — 2. Peter 2: 11; Hebreerne 2: 6, 7; Salme 34: 8; 103: 20.

22 Både vår fornuft og Bibelen sier oss at denne førstefødte Sønn, som Gud både skapte og sendte til jorden, ikke kunne være likestilt med sin Far. Noen som hevder at de tror på Bibelen, lærer at Jesus og hans Far er likestilte medlemmer av en guddom som består av flere personer. Dette er ikke noen ny tanke, for mange folkeslag i gammel tid tilbad grupper av guder. Bibelen sier imidlertid klart at Jesus var en særskilt person, og at han fikk sin makt fra sin allmektige Far. Den forsikrer oss om at den Allmektige hadde kjennskap til ting som Jesus ikke kjente til, og at Jesus Kristus verken mens han var på jorden eller senere, var likestilt med sin Far. — Johannes 5: 30; 8: 28; 14: 28; Markus 13: 32.

23 I tusener av år var Sønnen sammen med den allmektige Gud i himmelen og stod i et nært forhold til ham, slik at han kunne lære av ham og etterligne ham. Da en disippel sa: «Vis oss Faderen», svarte Jesus derfor: «Den som har sett meg, har sett Faderen.» (Johannes 14: 8, 9; 1: 18, EN) Ved å studere Bibelens beretning om Jesu liv på jorden kan vi lære mye om Faderen, for eksempel om hvorfor han gjør bestemte ting, og hva han venter av oss. Jesus sa en gang: «Jeg er veien, sannheten og livet.» (Johannes 14: 6) Det er viktig at vi lærer ham bedre å kjenne og derved også lærer Faderen å kjenne. Å lese Johannes’ evangelium er en utmerket hjelp. Når du leser, bør du ikke konsentrere deg så mye om detaljene, men forsøke å få tak i ånden i beretningen om hvordan Jesus var. Han er det mest betydningsfulle menneske du kan lære om.

VI TRENGER GUD

24 Etter hvert som vi lærer den Allmektige å kjenne ved å iaktta skaperverket og lese i Bibelen, blir det innlysende for oss at menneskene ikke ble skapt for å leve uavhengig av ham. Vi ble skapt i den hensikt at vi skulle stå i et godt forhold til Gud, som har gitt oss livet, og som har sørget for at vi kan opprettholde det. Å forsøke å leve uavhengig av ham og hans Ord, Bibelen, kan sammenlignes med å forsøke å finne vei gjennom en ukjent ødemark uten å ha et godt kart. En kan lett fare fullstendig vill og dø av mangel på livsfornødenheter. Det samme er tilfelle når et menneske ignorerer Gud og hans veiledning. Bibelen og historien bekrefter fullt ut at vi må ha mer enn mat, klær og husly hvis vi skal få det beste ut av livet. For å bli virkelig lykkelige må vi også få veiledning og hjelp fra Skaperen. — Matteus 4: 4; Johannes 4: 34.

25 Mange har liten kjennskap til Skaperen. Når du kommer i kontakt med slike mennesker og det er anledning til det, kunne du ikke da fortelle dem om noen av de gode ting vi her har vært inne på? Det er bra hvis vi føler oss tilskyndt til å dele med andre de viktige sannheter vi lærer om Jehova, vår kjærlige, himmelske Far. — Salme 40: 6.

[Studiespørsmål]

Hvordan er det mulig å lære noe om en Gud som er usynlig? (1—3)

Hvordan kan vi være sikre på at Gud er i besittelse av en ærefryktinngytende kraft og makt, og at han er i stand til å bruke den? (4—8)

Hva bør vi vite om Gud med hensyn til kunnskap? Og med hensyn til visdom? (9—11)

Hvordan kommer Guds personlighet til uttrykk, og hvordan er dette til gagn for oss? (12—14)

Hvordan viser Gud kjærlig interesse for oss? Hvordan ser du på dette? (Salme 30: 5, 6) (15—17)

Hva vet vi om Guds navn og om den tid han har vært til? (18, 19)

Hvem er i himmelen foruten Gud? (20, 21)

Hvordan er forholdet mellom Faderen og Sønnen? (22, 23)

Hvorfor bør Gud få en plass i ditt liv? (24, 25)

[Bilde på side 33]

Guds kraft delte Rødehavet

[Bilder på side 36]

Hva forteller solen, regnet og den fruktbare jorden om Gud?

Er han ikke en gavmild og kjærlig Forsørger?