En oppmuntring til å holde fast ved vår beslutning
Kapittel 2
En oppmuntring til å holde fast ved vår beslutning
1, 2. a) Hvordan understreket Jesus Kristus betydningen av å holde fast ved vår beslutning om å tjene Gud? b) Hvorfor er det uforstandig å unnlate å gi akt på Jesu veiledning?
«INGEN som har lagt hånden på plogen og ser seg tilbake, er skikket for Guds rike.» (Lukas 9: 62) For å kunne pløye godt og lage pene, rette furer må en ha blikket festet på et punkt på den andre siden av marken. Hvor mye viktigere må det ikke da være å ha blikket festet på det som er målet i vårt liv! Da vil de dyrebare dagene og årene i vårt liv danne et mønster som er i samsvar med vårt mål.
2 De ovenstående ordene, som Guds Sønn uttalte, viser at når vi en gang har overgitt oss til Skaperen for å tjene ham, bør vi være bestemt på å holde fast ved denne beslutningen, uansett hva som måtte komme. Verden holder kanskje fram ting som kan virke mer forlokkende — fornøyelser, popularitet eller materielle eiendeler. Men hvis vi så med lengsel tilbake på slike ting eller — noe som ville være enda verre — lot dem bli vårt mål i livet, ville det kunne bety at vi gikk glipp av den lønnen vi ser fram til. Da ville vårt liv være bortkastet.
3. Hva er troens viktigste mål?
3 «Enden på noe er bedre enn begynnelsen,» sier Forkynneren 7: 8. Selv om det er viktig at vi begynner å følge den kurs vi har valgt, er det enda viktigere at vi fullfører løpet. Det er grunnen til at Guds Ord legger så stor vekt på det å være trofast inntil enden. (Matteus 24: 13) Vår tro har et viktig mål — frelse eller evig liv. — 1. Peter 1: 9.
4. a) Hvordan må vi se på frelsen for å kunne bevare vår trofasthet? b) Hva forteller 1. Peter 1: 10—12 om profetenes interesse for Guds foranstaltning for frelse?
4 Hva kan hjelpe oss til å holde ut som Guds Sønns trofaste disipler? Noe som er viktig, er at vi har dyp verdsettelse av den dyrebare frelse vi søker å oppnå. Apostelen Peter, som var en av Jesu Kristi nære medarbeidere, kan ved sine inspirerte ord i høy grad hjelpe oss til å øke vår verdsettelse. Hans formaning kan hjelpe oss til å forstå at vi for vår endelige frelses skyld med glede bør utholde all den motstand vi kan møte, hvor sterk den enn måtte være. Denne frelse er noe vi bør være villige til å arbeide for, bringe offer for, ja, dø for om nødvendig. (Lukas 14: 26—33) I 1. Peter 1: 10—12 skriver apostelen:
«Denne frelse var det profetene grunnet på og utforsket, da de profeterte om den nåde dere skulle få. De prøvde å finne ut hvilken tid Kristi Ånd, som var i dem, siktet til, og hvordan den tiden ville bli. Ånden vitnet om hvordan Kristus skulle lide og deretter opphøyes i herlighet. Det ble da åpenbart for dem at det ikke var seg selv de tjente med sitt budskap, men dere. Dette budskapet har dere nå fått høre av dem som forkynte evangeliet for dere ved Den Hellige Ånd, som er sendt fra himmelen.»
AV STOR INTERESSE FOR PROFETENE
5. Hva forutsa profetene om Messias’ lidelser?
5 Flere hundre år før Jesus kom til jorden, ble de hebraiske profeter inspirert til å forutsi de lidelser den lovte Messias eller Kristus ville bli utsatt for. Daniels profeti viste når Kristus skulle komme, og at han skulle bli drept etter en tjeneste på tre og et halvt år. (Daniel 9: 24—27, EN) I Jesajas profeti får vi vite at Messias skulle bli forkastet og bli en snublestein. (Jesaja 8: 14, 15; 28: 16; 53: 3) Denne profetien viste også at han skulle ta på seg menneskenes sykdommer, at han skulle bli forhørt og dømt, men forbli taus overfor sine anklagere, at han skulle bli spyttet på, regnet blant overtredere, såret, lide en offerdød og ta på seg manges synder for å gjøre det mulig for dem å komme i en rettferdig stilling innfor Gud. (Jesaja 50: 6; 53: 4—12) Sakarjas profeti viste at Messias skulle bli forrådt for 30 sølvstykker. (Sakarja 11: 12) Og profeten Mika forutsa at Kristus, «Israels hersker», skulle bli slått på kinnet. — Mika 4: 14.
6. Hvilke profetier om Messias’ lidelser blir nevnt i Salmene?
6 Noen av de uttalelser i Salmene som får sin anvendelse på Jesus Kristus, er følgende: Han skulle bli forrådt av en nær venn. (Salme 41: 10) Herskerne skulle, støttet av sine undersåtter, reise seg mot ham. (Salme 2: 1, 2) De jødiske religiøse bygningsmennene skulle vrake ham. (Salme 118: 22) Falske vitner skulle vitne mot ham. (Salme 27: 12) Da han kom fram til det sted hvor han skulle henrettes, skulle han bli tilbudt en bedøvende drikk. (Salme 69: 22a) De som hengte ham på pelen, skulle ’gjennombore hans hender og føtter’. (Salme 22: 17) Det skulle bli kastet lodd om hans kappe. (Salme 22: 19) Hans fiender skulle håne ham med ordene: «Han har overgitt sin sak til [Jehova]. Nå får han utfri og berge ham, for han har ham jo så kjær!» (Salme 22: 9) Da han ble svært tørst og bad om noe å drikke, skulle de gi ham sur vin. (Salme 22: 16; 69: 22b) Like før sin død skulle han rope: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» — Salme 22: 2.
7. Hva åpenbarer profetiene om hvordan Kristus skulle «opphøyes i herlighet» etter sine lidelser?
7 Som Peter påpeker, ble profetene også inspirert til å tale om hvordan Messias ’deretter skulle opphøyes i herlighet’. Ved Guds veldige makt skulle denne trofaste Sønn bli oppreist fra de døde. (Salme 16: 8—10) Etter at han hadde fart opptil himmelen, skulle han sette seg ved Guds høyre hånd og vente inntil hans fiender var blitt lagt som skammel for hans føtter. (Salme 110: 1) Han skulle være en evig prest etter Melkisedeks vis. (Salme 110: 4) Hans Far, «den gamle av dager», skulle gi ham kongelig myndighet. (Daniel 7: 13, 14) Til slutt ville den tid komme da Guds salvede skulle slå i stykker alle nasjoner som motstod hans herredømme. (Salme 2: 9) Deretter skulle han utøve sitt herredømme over hele jorden. — Salme 72: 7, 8; Sakarja 9: 9, 10.
8. Hvordan viste profetene stor interesse for det de skrev, og hvorfor gjorde de det?
8 Ja, profetiene gav på en enestående måte et innblikk i den rolle Messias skulle spille i forbindelse med Guds foranstaltning for frelse eller utfrielse av synd og død. Hans trofasthet under lidelser, hans død og hans oppstandelse og himmelfart som en herlig åndeskapning — alt dette var nødvendig for at menneskene skulle få del i den «nåde» eller «ufortjente godhet» (NW) som innebærer at de får tilgivelse for sine synder og blir helt og fullt forsont med Jehova Gud som hans sønner. Profetene kunne ikke selv fullt ut forstå hvordan frelsen kunne komme gjennom Messias. Ikke desto mindre var de, som apostelen Peter viser, sterkt interessert i det som de hadde skrevet ned. De undersøkte flittig de profetiske ordene og studerte gang på gang sine egne profetier for å forstå betydningen av det de var blitt inspirert til å skrive. Ettersom de var klar over at de åpenbaringene de hadde mottatt, inneholdt enestående sannheter, gjorde de full bruk av alle sine evner for å høste så stort gagn som mulig av de forutsigelser Gud hadde kommet med. Dette gjorde de til tross for den kjensgjerning at det ikke var før Messias var kommet, at det var mulig å få del i den forutsagte ufortjente godhet. Det profetene forstod, var imidlertid nok til å holde dem oppe, og det gav dem også et ønske om å få vite mer. De var spesielt interessert i å få vite hvordan forholdene ville være på den tid da Messias skulle framstå, ja, «hvilken tid» han ville bli utsatt for de forutsagte lidelser og så bli opphøyd.
9. Hvem høstet spesielt gagn av profetiene om Messias?
9 Som Peter forklarte, forstod de hebraiske profetene at profetiene om Messias ikke i første rekke var nedskrevet til gagn for dem, men til gagn for dem som levde når Messias kom. (1. Peter 1: 12) Profeten Daniel sa angående de åpenbaringer han fikk: «Jeg hørte det, men forstod det ikke.» (Daniel 12: 8) De som tok imot «evangeliet» eller det «gode budskap» (NW) som ble forkynt i det første århundre, høstet imidlertid fullt ut gagn av de inspirerte ordene om Messias’ første komme. Det var i virkeligheten dem profetene tjente. — Matteus 13: 16, 17.
10. Hvordan bør de hebraiske profeters interesse for frelsen berøre oss, og hvorfor?
10 Hvordan bør så den store interesse profetene viste, berøre oss? Den bør få oss til å ransake oss selv for å finne ut hvorvidt vi er like interessert i frelsen. Er det å fortsette å være Jehova Guds og Jesu Kristi godkjente tjenere det viktigste i vårt liv? Er det virkelig noe som ligger oss på hjerte? Vi har god grunn til å gå helt og fullt inn for å vise oss å være trofaste disipler av Guds Sønn. Messias kom for mange hundre år siden. Hans offerdød dannet selve grunnlaget for frelsen og gjorde oppfyllelsen av hvert enkelt av Guds løfter sikker. (2. Korinter 1: 20) Den tid som har gått siden da, gjør ikke oppfyllelsen av de guddommelige løfter mindre sikker. Den bekrefter i stedet at Gud ønsker at så mange som mulig skal bli frelst. (1. Timoteus 2: 3, 4; 2. Peter 3: 9) Vi kan derfor tillitsfullt se fram til å få del i de velsignelser den Høyeste har i beredskap for dem som er trofaste.
HVORFOR ENGLENE ER INTERESSERT
11. Hvor stor er ifølge 1. Peter 1: 12 englenes interesse for Guds foranstaltning for frelse?
11 Englenes eksempel burde også oppmuntre oss til å gjøre vårt ytterste for å bevare Guds gunst. Selv om englene ikke personlig har behov for Guds foranstaltning for frelse, er trofaste engler svært interessert i virkeliggjørelsen av Guds storslagne hensikt med menneskene. Apostelen Peter skrev: «Dette [det som opptok de hebraiske profeter] er ting som selv engler gjerne vil se inn i.» (1. Peter 1: 12) Ja, før Jesus Kristus kom til jorden, ønsket englene å få vite mer om hans lidelser, om hvordan han skulle «opphøyes i herlighet», og om den virkning «evangeliet» eller det «gode budskap» (NW) ville ha på menneskeheten. Apostelen Peter kunne med rette si at de ’gjerne ville se inn i’ disse ting. Det greske uttrykket for å «se inn i» bringer tanken hen på å bøye seg ned eller strekke seg framover for å granske noe mer nøye. Men hvorfor var englene så interessert i nøye å undersøke det Jehova Gud hadde åpenbart om frelsen? Hvorfor var de som fullkomne åndeskapninger så interessert i de foranstaltninger som var blitt truffet for syndige mennesker på jorden?
12, 13. Hvordan kan vi forklare den store interesse englene viste for menneskenes frelse?
12 Ettersom englene ikke er allvitende, økte de utvilsomt sin kunnskap ved å studere Guds handlemåte og hans åpenbaringer. Foranstaltningen med en gjenløsning for menneskeslekten var et enestående vitnesbyrd om Jehovas kjærlighet, rettferdighet, barmhjertighet og visdom. Når englene forsøkte å få større forståelse av Jehovas foranstaltning for den syndige menneskehets frelse, ville de derfor komme til å sette enda større pris på sin himmelske Far. De ville lære ting om hans personlighet og hans måte å handle på som de ikke ville kunne lære ved å studere eller undersøke noe annet i universet. — Jevnfør Efeserne 3: 8—10.
13 Englene har dessuten sin «fryd» i menneskene. (Jevnfør Ordspråkene 8: 22—31.) De ønsker at menneskeheten skal bli forsont med den himmelske Far, Jehova. Det er grunnen til at Jesus Kristus kunne si: «Det [blir] glede blant Guds engler over én synder som vender om.» — Lukas 15: 10.
14. a) Hva bør englenes holdning til frelsen anspore oss til? b) Hvilken veiledning som apostelen Peter kom med, bør vi ha i tankene for å kunne fortsette å være trofaste tjenere for Gud?
14 Ja, millioner av engler gledet seg da vi angret vår tidligere handlemåte. De er sterkt interessert i at vi skal bevare vår trofasthet like til enden. De ønsker i virkeligheten å oppmuntre oss til det. Måtte vi aldri la vårt syn av den store, himmelske hærskare, som har stor omsorg og dyp hengivenhet for oss, bli sløvet. Vi ønsker uten tvil at englene fortsatt skal kunne glede seg over oss. Det krever at vi gir akt på Peters formaning: «Gjør derfor deres sinn rede til virksomhet, bevar fullt ut fatningen; sett deres håp til den ufortjente godhet som skal bli dere til del ved Jesu Kristi åpenbarelse.» — 1. Peter 1: 13, NW.
HVORDAN VI KAN GJØRE VÅRT SINN REDE TIL VIRKSOMHET
15. Hvordan bør vi forstå Peters oppfordring til å ’gjøre vårt sinn rede til virksomhet’?
15 Hva innebærer det å ’gjøre vårt sinn rede til virksomhet’? Mer ordrett oversatt lyder apostelen Peters ord: «Omgjord eders sinns lender!» (EN) På apostelens tid brukte mennene lange kjortler. Når de skulle arbeide eller delta i annen virksomhet, for eksempel løpe, trakk de kjortelen opp mellom bena og festet den med et belte. Å ’omgjorde lendene’ betydde å gjøre seg klar til virksomhet. Å ’omgjorde vårt sinns lender’ vil derfor bety at vi mentalt sett er beredt til å ivareta våre kristne forpliktelser uansett hvilke prøvelser vi måtte komme ut for.
16. Hvordan kan vi vise at vi ’bevarer fatningen fullt ut’?
16 Når vi er i en slik mental tilstand at vi er beredt til å fortsette å tjene Gud trofast, vil vi ’fullt ut bevare fatningen’. Vår tenkemåte vil være likevektig, slik at vi kan vurdere tingene på rette måte. Vårt liv vil vise at vi har alt under kontroll og ikke gir etter for tillokkelser fra en verden som er fremmedgjort for Jehova Gud. (1. Johannes 2: 16) Vi vil da først og fremst tenke på å gjøre det som behager vår himmelske Far og hans Sønn.
17. a) Hva er den «ufortjente godhet» som vil bli alle troende til del? b) Hvordan ’setter vi vårt håp til den ufortjente godhet som skal bli oss til del ved Jesu Ktisti åpenbarelse’?
17 For å ’gjøre vårt sinn rede til virksomhet og fullt ut bevare fatningen’ må vi ’sette vårt håp til den ufortjente godhet som skal bli oss til del ved Jesu Kristi åpenbarelse’. Når Herren Jesus Kristus kommer i herlighet, vil alle som har et himmelsk håp, og som har bevart sin trofasthet som hans hengivne disipler, få del i Guds ufortjente godhet. (1. Korinter 1: 4—9) Da vil ikke bare disse åndsavlede disipler bli befridd for de lidelser de er blitt utsatt for fra onde menneskers side, men også de kristne som har håp om å oppnå liv i et jordisk paradis, vil bli bevart i live gjennom den «store trengsel», som følger etter Kristi komme, og ha anledning til å leve på jorden i all evighet. Vi har virkelig god grunn til alltid å ha virkeliggjørelsen av vårt kristne håp i tankene og med iver se fram til at Gud skal vise oss sin gunst. Vår tillit til at vårt håp vil bli oppfylt, kan tilskynde oss til å bevare vår trofasthet mot vår himmelske Far og hans Sønn. Måtte vi alltid ha blikket festet på de velsignelser Kristi komme i herlighet vil bringe hans trofaste etterfølgere! — Matteus 25: 31—46.
HVORDAN VI KAN VÆRE GUDS LYDIGE BARN
18. Hvordan viser vi at vi er «lydige barn»?
18 I samsvar med vårt håp bør vi oppføre oss som «lydige barn». Apostelen Peter fortsatte: «Som lydige barn skal dere ikke lenger la dere lede av de lyster dere fulgte den gang dere levde i uvitenhet.» (1. Peter 1: 14) Som barn som har respekt for sin himmelske Far og elsker ham, bør vi med glede oppfylle hans krav og være klar over at det er det som er rett å gjøre. Vi ønsker ikke lenger å oppføre oss slik som vi gjorde før vi ble Jesu Kristi disipler. Da vi ikke kjente Guds bud, hengav vi oss kanskje til våre syndige lidenskaper. Vi satte kanskje selvisk våre egne interesser foran andres, eller vi lot kanskje vårt liv dreie seg om det å samle materielle eiendeler eller å oppnå anseelse eller å få større myndighet. Vi lot for en stor del vårt liv bli formet i samsvar med de holdninger folk i sin alminnelighet hadde, og snakket og handlet for en stor del slik som de. Vi vet nå at et slikt liv, hvor en ignorerer Gud, er tomt og meningsløst.
19. Hva innbefatter det å være «hellig», slik det fremgår av Moseloven?
19 For å leve et rikt liv må vi etterligne Jehova Gud, som er hellig og ren. Etterligner vi bare vår himmelske Far i forbindelse med selve tilbedelsen av ham? Legg merke til hva apostelen Peter sier: «Han som kalte dere, er hellig; så vær også dere hellige i all deres ferd.» (1. Peter 1: 15) Deretter siterte han fra 3. Mosebok 19: 2, hvor det står: «Dere skal være hellige, for jeg er hellig.» (1. Peter 1: 16) Den sammenheng disse ordene i 3. Mosebok står i, viser hva Jehova Gud krevde av israelittene, både i forbindelse med selve tilbedelsen og i forbindelse med deres daglige gjøremål. Kravet om en hellig oppførsel innbefattet den rette respekt for foreldre, ærlighet, omsorg for døve, blinde og andre funksjonshemmede, ikke å bære nag til sin neste, ikke å baktale noen eller sverge falsk og å dømme med rettferdighet. (3. Mosebok 19: 3, 9—18) Det å være hellig eller ren sett fra Jehovas synspunkt omfatter således enhver side ved vårt liv.
’LEV I FRYKT’
20. Hva bør vi ha i tankene i forbindelse med dommen, og hvordan bør dette berøre vår oppførsel?
20 En annen viktig grunn til å leve i samsvar med vår innvielse til Gud finner vi i det apostelen Peter deretter sier: «Dere påkaller Gud som far, han som uten å gjøre forskjell dømmer enhver etter hans gjerninger; da må dere også leve i frykt den tid dere ennå er her som fremmede.» (1. Peter 1: 17) Vi bør aldri tape den kjensgjerning av syne at vår himmelske Far vil dømme oss ved sin Sønn. Hans dom vil ikke være påvirket av ytre ting, men den vil være upartisk, i samsvar med det vi virkelig er. (Jesaja 11: 2—4) Hvis vi anerkjenner den Høyeste som vår Far, vil vi derfor ønske å oppføre oss på en slik måte at han kan se på oss med velvilje og felle en gunstig dom. Vi bør med rette fortsette å følge en kurs i livet som gjenspeiler en sunn ærefrykt for Jehova Gud.
21. Hvordan viser vi at vi føler oss som «fremmede» i verden?
21 Vi må dessuten være klar over at verden og det den har å tilby, ikke vil bestå for evig. Vi bør betrakte oss selv som «fremmede». Det er viktig at vi er på vakt mot å knytte oss til noe i denne verden som om det skulle bestå for bestandig. Selv de praktfulle palassene som kongene i fortidens Assyria, Babylon og Persia hadde, utgjør ikke lenger noen komfortabel bolig for noen. De ligger i ruiner. Ikke noe byggverk, ikke noe produkt av moderne ingeniørkunst og teknologi, ikke noe maleri, ikke noen skulptur, ikke noen enkelt ting som menneskene har fremstilt, kan bestå uforandret i all evighet. Vi må riktignok leve i denne verden, som er fremmedgjort for Gud. Vi kan ikke «gå ut» av den. (1. Korinter 5: 9, 10) Men vi ønsker ikke å føle oss virkelig «hjemme» i den nåværende tingenes ordning. Nei, for vi ser fram til noe langt bedre, til den ’nye himmel og nye jord’, som Gud har lovt. (2. Peter 3: 13) Vår reise gjennom livet i denne verden foregår i en ’tid da vi er her som fremmede’, og vår innstilling og det vi sier og gjør, bør vise at det forholder seg slik. — Jevnfør Hebreerne 11: 13—16.
EN DYREBAR PRIS BLE BETALT
22, 23. Hvorfor bør vi føle at vi for alltid vil stå i takknemlighetsgjeld til Jehova Gud og Jesus Kristus?
22 For ytterligere å understreke nødvendigheten av at vi fortsetter å være hellige, hengivne tjenere for Jehova Gud, skriver apostelen Peter: «Dere vet at det ikke var med forgjengelige ting, med sølv eller gull, dere ble kjøpt fri fra det tomme liv dere arvet fra fedrene; det var med Kristi dyrebare blod, blodet av et lam uten feil og lyte.» (1. Peter 1: 18, 19) Ettersom vi er blitt løskjøpt fra syndens og dødens forbannelse, står vi i takknemlighetsgjeld til Jehova Gud, som har truffet denne foranstaltningen for at vi skulle kunne bli gjenløst. Sett at det var blitt betalt en stor mengde sølv og gull som løsepenger for at vi skulle unngå døden. Ville vi ikke da føle at vi stod i stor gjeld til den som hadde brakt et slikt stort materielt offer for vår skyld?
23 Hvor mye større gjeld står vi ikke da i til Jehova Gud og Jesus Kristus! Den gjenløsningsbetaling de skaffet til veie, er langt mer verdifull enn noen skatt som kan gå tapt, bli stjålet eller ødelagt. Verdien av den er langt større enn verdien av alt det sølv og gull som finnes på jorden idag. Guds syndfrie Sønns dyrebare blod er den verdifulle gjenløsningspris som er blitt betalt. Det er livsblodet til en som hadde rett til å leve for evig, og som derfor har gjort noe mer enn de menn som har lidt en for tidlig død for å kunne tjene en etter deres mening god sak. Det at denne gjenløsningsprisen ble betalt, la, som Peter sier, også grunnlaget for at vi kunne bli ’kjøpt fri fra det tomme liv vi arvet fra fedrene’. Hvordan det?
24. Hvordan kan det sies at vi levde et ’tomt liv’ før vi ble Jesu Kristi disipler?
24 Da vi godtok den kjensgjerning at vi var blitt forløst eller kjøpt med Jesu Kristi dyrebare blod, forlot vi vår tidligere kurs i livet. Fordi vi ikke hadde hatt kjennskap til Jehova Gud og hans hensikter, hadde vårt liv vært ’tomt’; vi hadde bare vært opptatt med å skaffe oss ting som ikke er av varig verdi. Den måten vi oppførte oss på, var kanskje til og med til skade for oss mentalt og psykisk og i følelsesmessig henseende. Våre foreldre og besteforeldre hadde kanskje ikke kjennskap til Bibelen. De normer og prinsipper de fulgte i sitt liv, var kanskje derfor ikke i samsvar med Guds vilje. De tok kanskje til og med del i religiøse handlinger som er til vanære for Gud. Det vi «arvet» fra våre fedre med hensyn til oppførsel, kunne derfor ikke lede til et meningsfylt liv. — Jevnfør Matteus 15: 3—9.
25. Hvordan kan ordene i 1. Peter 1: 10—19 oppmuntre oss til å bevare vår trofasthet overfor Jehova Gud og vår Herre Jesus Kristus?
25 Apostelen Peters ord utgjør virkelig en oppmuntring som kan få oss til å holde fast ved vår beslutning om å tjene Jehova Gud som hengivne disipler av Jesus Kristus. Vi bør aldri glemme den store interesse de hebraiske profeter og englene viste for det Gud hadde åpenbart i forbindelse med frelsen. Måtte vi alltid ha i tankene at Guds dom helt sikkert vil bli avsagt, at vårt håp vil bli oppfylt ved Jesu Kristi åpenbaring, at det er nødvendig at vi er rene i all vår ferd fordi Jehovas hellighet krever det, og at den tid vi lever i denne verden, er en tid da vi bor her som fremmede. Og måtte vi framfor alt aldri tape av syne at vi er blitt gjenløst med Jesu Kristi dyrebare blod!
26. Hva kan sies om tingene i denne verden, sammenlignet med det vi vil oppnå ved å tjene Jehova?
26 Sammenlignet med de velsignelser det å tjene den Høyeste bringer, er det denne verden stiller til skue, i virkeligheten ikke annet enn «skrap». (1. Korinter 7: 29—31; Filipperne 3: 7, 8) En ren samvittighet, et meningsfylt liv nå og håp om et evig liv i lykke i framtiden kan en ikke kjøpe for penger, uansett hvor stor summen måtte være. Men den som tjener Gud trofast, vil få del i slike velsignelser. Vi har virkelig all grunn til å sette tjenesten for ham på førsteplassen i vårt liv.
[Studiespørsmål]
