Et liv i forventning om oppfyllelsen av løftet
Kapittel 11
Et liv i forventning om oppfyllelsen av løftet
1, 2. a) Hva vil ifølge «Guds ord» komme til å skje, og hvilke spørsmål melder seg i denne forbindelse? b) Hvordan beskriver apostelen Peter hva som vil skje med den nåværende ordning?
EN FORANDRING av en hel verdensordning står for døren. Dette vil nødvendigvis berøre ethvert område av menneskenes liv. Denne forandringen vil uvegerlig komme, for det er det ufeilbarlige «Guds ord» som har forutsagt at de nåværende himler og den nåværende jord skal bli erstattet av en herlig ny himmel og en ny jord. Hva vil dette bety for oss? Hvordan kan vi vise at vi lever i forventning om at det Jehova Gud har lovt, skal gå i oppfyllelse?
2 Etter at apostelen Peter har omtalt den verdensomfattende vannflommen på Noahs tid, skriver han: «De himler og den jord som nå er, har dette Guds ord spart til ilden; de holdes oppe inntil dommens dag da de ugudelige skal gå fortapt [tilintetgjøres, NW].» (2. Peter 3: 7) Apostelen sier videre at «himlene [skal] forsvinne med en fresende lyd, men de sterkt opphetede elementene skal bli oppløst, og jorden og alle verk på den skal bli avdekket». — 2. Peter 3: 10, NW.
3. Hvilken logisk slutning kan vi trekke med hensyn til det materielle univers, vår jord innbefattet?
3 Bør disse inspirerte ordene få oss til å trekke den slutlning at vår bokstavelige jord så vel som solen, månen og stjernene vil bli tilintetgjort? For å kunne besvare dette spørsmålet må vi se litt på Guds syn på sitt eget skaperverk. Vi leser om hvordan Gud så på sitt skaperverk da skapelsesperioden var over. Beretningen i 1. Mosebok sier: «Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var overmåte godt.» (1. Mosebok 1: 31) De to første menneskene hadde mulighet til å leve for evig i lykke på jorden så sant de forble lydige. (1. Mosebok 2: 16, 17; 3: 3) Det er ikke noe i skapelsesberetningen som tyder på at jorden bare skulle være et midlertidig bosted for menneskene, at den til slutt skulle bli tilintetgjort på en framtidig dommens dag. Det er derfor logisk å trekke den slutning at det er Guds hensikt at det materielle univers, vår jord innbefattet, skal fortsette å bestå for evig.
4. a) Hvordan skilte Peter mellom situasjonen før vannflommen og situasjonen etter vannflommen? b) Hva gjorde vannflommen ikke?
4 Apostelen Peter skiller dessuten mellom 1) «himler fra gammel tid og en jord som hadde framstått fast ut av vann og midt i vann» og 2) «de himler og den jord som nå er». (2. Peter 3: 5, 7, vers 5 fra NW) Men den jord som eksisterte før vannflommen, er den samme planet som eksisterer i dag. Vannflommen resulterte riktignok i visse forandringer på jordoverflaten. Ettersom det ikke mer svevde noe vann høyt over jordoverflaten, hadde også det synlige univers fått et nytt utseende sett fra menneskenes synspunkt. Men disse forandringene var bare bivirkninger av vannflommen. Hensikten med vannflommen var ikke å tilintetgjøre den bokstavelige planeten, men å tilintetgjøre det ugudelige menneskelige samfunn utenfor arken. I vannflommen ble alle «verk» på jorden, alt som det gudløse menneskelige samfunn hadde bygd opp, tilintetgjort.
5. Hva må skje på regnskapets dag hvis den skal kunne tilsvare vannflommen?
5 Hvis det som skal finne sted i vår tid, skal tilsvare den verdensomfattende vannflommen, må derfor alt som er knyttet til det nåværende onde menneskelige samfunn, bli tilintetgjort, som om det ble fortært av ild. Ja, hele den ordning som ble til etter vannflommen, er blitt spart til å ødelegges på en framtidig dommens eller regnskapets dag.
6. Er «ilden» som skal tilintetgjøre denne gamle ordning, bokstavelig?
6 «Ilden» står her som et symbol på hvor grundig ødeleggelsen vil bli. Det blir bekreftet i Åpenbaringen, hvor Herren Jesus Kristus blir fremstilt som en krigførende konge. Der sies det at etter hans slag vil det ligge mange kropper strødd ut over jordens overflate som åtselfuglene vil fortære. (Åpenbaringen 19: 15—18) Et slikt bilde ville ikke kunne bli oppfylt i noen utstrekning hvis denne planeten bokstavelig talt skulle bli en livløs, forkullet klode.
7. Hva er det som ifølge 2. Peter 3: 10 skal tilintetgjøres?
7 Peters fremstilling av tilintetgjørelsen av den nåværende himmel og den nåværende jord har derfor med tilintetgjørelsen av det ugudelige menneskelige samfunn å gjøre. De menneskelige regjeringer, som har hersket over det menneskelige samfunn som en ’himmel’, vil forgå. (Jevnfør Jesaja 34: 2—5; Mika 1: 3, 4.) Når de oppløses, vil det oppstå en «fresende lyd» som vil tilta i styrke, en lyd som minner om lyden av damp under trykk som strømmer ut. «Elementene», det vil si, den ånd som de ugudelige menneskene er motivert av når de tenker og legger sine planer, og når de snakker og handler på en måte som fører vanære over Gud, vil bli oppløst eller redusert til ingenting. (Jevnfør Apostlenes gjerninger 9: 1; Efeserne 2: 1—3.) Det vil bety enden for alle filosofier, teorier, planer og prosjekter som gjenspeiler den ånd som gjør seg gjeldende blant de mennesker som er fremmedgjort for den Høyeste. «Jorden og alle verk på den skal bli avdekket», det vil si, det vil bli åpenbart at de fortjener å bli tilintetgjort. Ikke noe medlem av det onde menneskelige samfunn, «jorden», vil kunne unnfly. (Jevnfør 1. Mosebok 11: 1, EN; Jesaja 66: 15, 16; Amos 9: 1—3; Sefanja 1: 12—18.) Det vil bli åpenbart at alle verk som er bygd opp av lovløse mennesker — både deres institusjoner og organisasjoner og det som er blitt bygd opp i tilknytning til dem — har Guds mishag og vil bli fjernet som verdiløst søppel.
8. Hvilken veiledning som Peter kom med, bør vi legge oss på hjerte i betraktning av at enhver del av den nåværende ordning vil bli tilintetgjort?
8 Som Guds tjenere ønsker vi derfor å leve på en måte som viser at vi virkelig tror at enhver del av den nåværende ugudelige ordning vil gå til grunne for evig. Det er det apostelen Peter oppfordrer oss til å gjøre med disse ordene:
«Ettersom alle disse ting altså skal oppløses, hvor burde dere ikke da være den slags mennesker som viser en hellig oppførsel og gjør gudfryktige gjerninger, mens dere venter på og alltid har Jehovas dags nærvær i tankene, dagen som vil føre til at himlene blir oppløst i brann og de sterkt opphetede elementene vil smelte!» — 2. Peter 3: 11, 12, NW.
9. Bare hvem vil overleve den forestående tilintetgjørelse og ha håp om å oppnå evig liv?
9 Når enhver del av denne ordning blir oppløst av Guds vredes ’ild’ ved Herren Jesus Kristus, vil bare de som er rettskafne og legger gudhengivenhet for dagen, bli reddet. Den sanne tilbedelse er ikke passiv. Den gjenspeiler seg ikke bare i at en person avholder seg fra å gjøre visse gale ting. Det er riktignok svært viktig at vi bevarer vår renhet i moralsk og åndelig henseende, men vi er også forpliktet til å vise vår kjærlighet overfor våre medmennesker ved at vi er villige til å gjøre noe for å dekke deres fysiske og åndelige behov. Og dette bringer stor glede, for «det er en større lykke å gi enn å få». — Apostlenes gjerninger 20: 35.
HANDLINGER SOM VISER AT VI TROR ENDEN NÆRMER SEG
10. Hvilken formaning kom Peter med i betraktning av den forestående «enden på alle ting»?
10 Følgende ord av apostelen Peter understreker hva vi bør gjøre i betraktning av at «enden på alle ting» nærmer seg: «Vær derfor sunne i sinnet og vær årvåkne med hensyn til bønn. Framfor alt skal dere elske hverandre inderlig, for kjærligheten dekker over en mengde synder. Vær gjestfrie mot hverandre uten å klage.» — 1. Peter 4: 7—9, vers 7 fra NW.
11. Hva er nødvendig for at vi skal kunne forbli «sunne i sinnet»?
11 For å kunne være moralsk sett rene eller rettskafne og for aktivt å kunne gjøre noe for å hjelpe andre i åndelig henseende må vi i samsvar med denne formaningen være «sunne i sinnet». Dette krever at vi er på vakt mot å la oss lede av følelser og mot å la dem bringe oss ut av likevekt. Det er viktig at vi er klar over hva som er av virkelig betydning i livet, og at vi har et likevektig syn på hva som bør komme i første rekke. — Filipperne 1: 9, 10.
12. a) Hvorfor er det viktig å være ’årvåken med hensyn til bønn’? b) Hvordan kom Peter selv til å forstå betydningen av dette?
12 Hvis vi ønsker å forbli Guds trofaste tjenere, kan vi ikke tro at vi vil nå målet i egen kraft. Vi må se hen til Jehova Gud for å få hjelp og være «årvåkne med hensyn til bønn». Av egen erfaring visste apostelen Peter hvor viktig det var å være ’årvåken’ med hensyn til bønn. Like før Jesus Kristus ble arrestert av en bevæpnet pøbelflokk i Getsemane hage, hadde Guds Sønn oppfordret Peter, Jakob og Johannes til å be, slik at de ikke skulle falle i fristelse. Likevel falt alle disse tre apostlene i søvn på dette kritiske tidspunkt. (Matteus 26: 36—46; Markus 14: 32—42; Lukas 22: 39—46) Fordi Peter unnlot å være ’årvåken’ med hensyn til bønn og ble svak, fornektet han senere Jesus Kristus tre ganger. (Johannes 18: 17, 18, 25—27) Likevel hadde Peter tidligere selvsikkert sagt: «Herre, med deg er jeg beredt til å gå både i fengsel og død.» (Lukas 22: 33) «Om så alle vender seg bort fra deg, kommer jeg aldri til å gjøre det.» — Matteus 26: 33.
13. Hva kan vi lære av det Peter erfarte?
13 Vi kan ta lærdom av det som hendte Peter. Det understreker faren ved å være altfor selvsikker. På grunn av våre begrensninger og svakheter er det bare med Guds hjelp vi kan motstå fristelser. Måtte vi derfor fortsette å be med et våkent sinn og med et hjerte som er urokkelig i sin hengivenhet overfor Jehova Gud og Jesus Kristus.
14. Hva er det som bør tilskynde oss til å ivareta våre kristne forpliktelser, og hvordan kommer dette til uttrykk i vår omgang med våre medtroende?
14 Som Kristi disipler må vi ikke bare være årvåkne og likevektige, men vi gjør også vel i å tenke over hvorvidt det er kjærlighet som driver oss til å ivareta våre forpliktelser. (1. Korinter 13: 1—3) Apostelen Peter sa at vi må elske våre brødre inderlig. En slik inderlig kjærlighet kommer til uttrykk ved at vi er villige til å tilgi. Når vi er det, overdriver vi ikke våre brødres feil, og vi henleder ikke oppmerksomheten på deres svakheter. Vi er ikke på utkikk etter feil og fremstiller ikke deres overtredelser i et så dårlig lys som mulig. Hvis vi har kjærlighet til brødrene og er villige til å tilgi, vil vår kjærlighet dekke over en mengde synder i stedet for å åpenbare dem for andre.
15. Hvorfor kan det være nødvendig å vise gjestfrihet, og hvilken holdning bør vi innta i den forbindelse?
15 Gjestfrihet er også et uttrykk for kjærlighet. Hvor fint er det ikke når vi deler mat og andre nødvendige ting med andre, spesielt med dem som er i nød! (Lukas 14: 12—14) Når medtroende mister alt på grunn av naturkatastrofer eller forfølgelse, vil det kanskje bli behov for at vi åpner vårt hjem for dem i lengre perioder. Det vil kanskje være svært ubeleilig for oss, og vi har kanskje en tendens til å klage over den belastning det innebærer at vi må bruke våre midler og krefter på den måten. Ved slike anledninger gjør vi vel i å være på vakt mot å klage fordi vi gang på gang må vise en slik gjestfrihet. Vi bør i stedet se det slik at vi på den måten kan vise kjærlighet til dem som Gud elsker.
16, 17. a) Hvordan bør vi betrakte de gaver vi har? b) Hvilken fin innstilling anbefalte Paulus, og hva kan sies om hans egen innstilling?
16 Vi har alle visse gaver eller evner som vi kan bruke til gagn for andre. For å kunne ha Guds godkjennelse som hans tjenere må vi bruke disse gavene villig og med glede. Det vil være forstandig å unnlate å sammenligne oss med andre. Da vil vi ikke bli mismodige når vi ser at andre kan gjøre mer enn vi kan. På den annen side vil vi heller ikke føle oss overlegne når vi kan utrette mer på et eller annet område enn andre kan. (Galaterne 6: 3, 4) Legg merke til hva apostelen Peter sa: «Tjen hverandre, hver med den nådegave han har fått, som gode forvaltere over Guds mangfoldige nåde.» (1. Peter 4: 10) Vi er følgelig forpliktet til å bruke de gaver vi måtte ha. Det er Guds ufortjente godhet som gjør at vi er det vi er, og har det vi har. Alle våre krefter, evner og talenter må derfor betraktes som gaver som vi har fått ved Jehovas ufortjente godhet, og som bør brukes til å bringe ære og pris til den Høyeste.
17 Apostelen Paulus understreket hva som er den rette innstilling, ved å stille følgende spørsmål: «Hvem gir deg rang framfor andre? Hva har du som du ikke har fått? Og har du fått noe, hvorfor skryter du, som om du ikke hadde fått det?» (1. Korinter 4: 7) Selv om Paulus kunne si at han hadde «arbeidet mer enn» alle de andre apostlene, gav han ikke seg selv æren for det, men tilskrev det ’Guds nåde som var med ham’. — 1. Korinter 15: 10.
18. På hvilken måte bør vi bruke våre gaver?
18 Som trofaste forvaltere bør vi være interessert i å gjøre full bruk av de gaver vi måtte ha, ved å hjelpe andre i åndelig og materiell henseende. Måten vi gjør det på, er også av stor betydning. Angående dette skrev Peter:
«Den som taler, skal se til at han taler Guds ord. Og den som tjener, skal tjene med den styrke Gud gir. Slik skal Gud i ett og alt bli æret, ved Jesus Kristus. Ham tilhører herligheten og makten i all evighet! Amen.» — 1. Peter 4: 11.
19. Hvordan kan vi herliggjøre Gud ved å hjelpe andre i åndelig og materiell henseende?
19 Når vi hjelper andre i åndelig henseende, bør vi derfor snakke på en slik måte at de forstår at det er Jehova Gud som er kilden til de trøstende og kjærlige ord vi kommer med. Når vi gjør det, vil vår forkynnelse og undervisning være oppbyggende og ikke få dem vi forsøker å hjelpe, til å føle seg underlegne eller skamfulle. Hvis vi bruker vår tid og våre krefter for å gi fysisk hjelp, bør vi på lignende måte se hen til Gud for å få styrke. Våre egne evner vil da bli holdt i bakgrunnen, mens det som blir fremhevet, er at Gud gjør bruk av våre ferdigheter for å utrette det som er godt. På den måten vil vår himmelske Far bli herliggjort. (1. Korinter 3: 5—7) Ettersom en slik herlighet eller ære blir Faderen, Jehova Gud, til del fordi vi er hans Sønns disipler, blir han ’æret ved Jesus Kristus’. Ja, det er den Høyeste som gir oss kraft og styrke til å gjøre det som er godt.
20. Hvorfor bør vi se fram til Jehovas store dags komme, og hva bør vi gjøre?
20 Når vi bruker vår tid, våre midler og våre krefter for å hjelpe andre, viser vi at vi er beredt åndelig sett, at vi er rede til Jehovas store dags komme. Ja, det at vi er klar over at Herren Jesus Kristus kan komme når som helst som Guds domsfullbyrder, kan hjelpe oss til å være våkne åndelig sett. Derfor vil vi alltid ha Jehovas store dags komme i tankene. Fordi denne dagen vil by på store muligheter for alle trofaste disipler av Jesus Kristus, kan vi med rette se fram til den med forventning. Jehovas dag vil bety at vi for alltid vil bli befridd for den urettferdighet som kjennetegner den nåværende tingenes ordning, og det press den utsetter oss for, og at vi får del i de velsignelser den ’nye himmel og den nye jord’ vil bringe. Hvor viktig er det ikke da at vi ’alltid har denne dag i tankene’ og med forventning ser fram til den! (2. Peter 3: 12, 13, vers 12 fra NW) Når vi nidkjært gjør hva vi kan for å gjøre andre kjent med Guds hensikt, viser vi at vi har den rette innstilling. Det viser at vi er overbevist om at Jehovas dag vil komme, og at andre trenger å få vite om det og handle i samsvar med denne viktige kunnskap.
21. a) Hva kan vi være sikre på i forbindelse med Guds løfte om «en ny himmel og en ny jord»? b) Hvordan bør dette berøre oss?
21 Guds løfte om «en ny himmel og en ny jord», som først ble gitt gjennom profeten Jesaja, vil bli fullt ut oppfylt. (Jesaja 65: 17; 66: 22) Et rettferdig herredømme som blir utøvd av Jesus Kristus og hans medkonger og medprester over et jordisk samfunn som følger Guds lov, må bli en realitet. (Åpenbaringen 5: 9, 10; 20: 6) Det at vi er forvisset om dette, kan få oss til å gå til handling og gjøre vårt ytterste for å kunne være blant dem som vil få del i de velsignelser dette vil bringe. Apostelen Peter formante sine lesere: «Fordi dere venter på dette, mine kjære, skal dere legge vinn på å bli stående for ham med fred, uten flekk og lyte.» (2. Peter 3: 14) Som Guds tjenere er vi interessert i å bli godkjent av Herren Jesus Kristus og ønsker derfor ikke å bli tilflekket av en verdslig tenke- og handlemåte. Vi ønsker å holde oss borte fra alt som kan føre til at vi blir tilflekket av synd. Ettersom synden ødelegger vår fred med Gud, kan vi bare bli stående «med fred» på hans store dag hvis vi fortsetter å være i en slik tilstand at det kan gjøres soning for våre synder.
SETT PRIS PÅ GUDS TÅLMODIGHET
22. Hvorfor bør vi ikke bli utålmodige med hensyn til oppfyllelsen av Guds løfte?
22 Selv om vi med rette ser fram til «en ny himmel og en ny jord», ønsker vi ikke å bli utålmodige med hensyn til oppfyllelsen av løftet. Det at Jehovas store dag ikke har kommet for lenge siden, har gjort det mulig for oss å oppnå frelse. Apostelen Peter sa:
«Når Herren i sitt tålmod dryger med å komme, så skal dere se det som en mulighet til frelse. Det samme har jo også vår kjære bror Paulus skrevet til dere, ut fra den visdom som er gitt ham. Om dette taler han også i alle de brev hvor han kommer inn på disse spørsmål. Det er noen ting der som er vanskelige å forstå, og de ukyndige og usikre fordreier dette; det samme gjør de også med de andre skriftene, og det blir til deres egen undergang.» — 2. Peter 3: 15, 16.
23. a) Hvorfor bør vi ikke trekke for store veksler på Guds tålmodighet? b) Hvordan viste noen i det første århundre at de ikke var klar over grunnen til at Gud viste tålmodighet?
23 Som mennesker som setter pris på Jehovas tålmodighet, vil vi være på vakt, slik at vi ikke trekker for store veksler på den og rettferdiggjør en selvisk handlemåte ved å si at Guds store dag kanskje fremdeles hører en fjern framtid til. I det første århundre var det tydeligvis noen troende som hadde en slik innstilling. Apostelen Peter beskriver dem som «ukyndige og usikre». De manglet en klar forståelse av Guds Ord og var usikre eller ustabile. De var ikke grunnfestet i den kristne lære og levemåte. Disse forsøkte til og med å bruke uttalelser i apostelen Paulus’ inspirerte brev og i andre deler av Skriften som en unnskyldning for å følge en gal handlemåte. Det kan være at de pekte på det Paulus hadde skrevet om samvittigheten og om det å bli erklært rettferdig ved tro og ikke ved de gjerninger som Moseloven foreskrev, som noe som gav dem frihet til å delta i alle slags handlinger som var i strid med Guds vilje. (Jevnfør Romerne 3: 5—8; 6: 1; 7: 4; 8: 1, 2; Galaterne 3: 10.) De kan ha brukt slike uttalelser som disse på en feilaktig måte:
«Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast og la dere ikke igjen tvinge inn under trelldommens åk.» (Galaterne 5: 1) «Jeg har lov til alt.» (1. Korinter 6: 12) «Alt er rent for de rene.» (Titus 1: 15)
Men de ignorerte at Paulus også sa:
«La bare ikke friheten bli et påskudd for den syndige natur, men tjen hverandre i kjærlighet. For hele loven blir sammenfattet i dette ene bud: Du skal elske din neste som deg selv.» (Galaterne 5: 13, 14) «Ingen må søke sitt eget beste, men den andres beste.» — 1. Korinter 10: 24.
24. Hvorfor bør vi være på vakt når det gjelder omgang, også innen menigheten?
24 Akkurat som i det første århundre finnes det i dag noen som ønsker å utvide grensene for den kristne frihet i den grad at de blir syndens slaver. Vi bør derfor være nøye med hva slags omgang vi har. Hvis vi ikke er det, kan vi bli utsatt for dårlig innflytelse og ført på avveie. Apostelen Peter henledet oppmerksomheten på dette da han skrev: «Nå vet dere dette på forhånd, mine kjære. Vær derfor på vakt, så dere ikke faller ut av deres faste stand. La dere ikke rive med og bli ført vill av mennesker uten noe holdepunkt.» — 2. Peter 3: 17.
GJØR FREMSKRITT SOM KRISTEN
25, 26. Hva bør vi i samsvar med 2. Peter 1: 5—7 gjøre når vi har fått tro?
25 For ikke å gå glipp av de velsignelser Jehova Gud har i beredskap for oss, bør vi ønske å gjøre fremskritt hva den kristne levemåte og virksomhet angår. (2. Peter 3: 18) Det er i samsvar med apostelen Peters råd:
«Ja, nettopp av denne grunn må dere, ved at dere til gjengjeld gjør dere alvorlige anstrengelser, til deres tro føye dyd, til deres dyd kunnskap, til deres kunnskap selvkontroll, til deres selvkontroll utholdenhet, til deres utholdenhet gudhengivenhet, til deres gudhengivenhet broderlig hengivenhet og til deres broderlige hengivenhet kjærlighet.» — 2. Peter 1: 5—7, NW.
26 Gjennom sin Sønn har Jehova Gud gitt oss evnen til å vise tro. I betraktning av det som er blitt gjort for oss, bør vi ha et ønske om å utvikle gode egenskaper som vitner om at vår tro er ekte. Dette gjør vi ved å la Guds Ord og hans ånd få komme til uttrykk i vårt liv i fullt mål. (2. Peter 1: 1—4) Apostelen Peter oppfordrer oss til å gjøre oss «alvorlige anstrengelser», til å bruke all vår styrke og samarbeide med vår himmelske Far, som virker med tanke på at vi skal bli fullstendige kristne. — Jevnfør 1. Korinter 3: 6, 7; Jakob 1: 2—4.
27. Hva betyr det å føye dyd til vår tro?
27 Å føye dyd til vår tro betyr for oss som enkeltpersoner å ha en høy moral og derved følge vårt store eksempel, Kristus. En slik dyd eller moralsk fortreffelighet er en positiv egenskap. Den som er i besittelse av denne egenskapen, avholder seg ikke bare fra å gjøre det som er ondt, eller å skade sine medmennesker, men bestreber seg også på å gjøre det som er godt, noe positivt, for derved å dekke andres åndelige, fysiske og følelsesmessige behov.
28. Hvorfor er det viktig å vokse i kunnskap?
28 En slik moralsk fortreffelighet kan ikke eksistere atskilt fra kunnskap. Vi må ha kunnskap for å kunne skille mellom godt og ondt. (Hebreerne 5: 14) Det er også nødvendig å ha kunnskap for å kunne avgjøre hvordan en skal handle for virkelig å utrette noe godt i en bestemt situasjon. (Filipperne 1: 9, 10) Til forskjell fra lettroenhet, som ignorerer eller til og med reagerer negativt på kunnskap, er en sterk, grunnfestet tro alltid basert på kunnskap. Når vi bruker Bibelen flittig, vil vi derfor styrke vår tro, idet vi fortsetter å vokse i kunnskap om Jehova Gud og hans Sønn.
29. a) Hvorfor er kunnskap viktig når det gjelder å utvikle selvkontroll? b) Hva kan sies om forholdet mellom selvkontroll og utholdenhet?
29 Denne kunnskapen kan hjelpe oss til ikke å gi etter for syndige tilbøyeligheter, gå til ytterligheter, være tøylesløse eller på andre måter begå alvorlige feil, slik at vi kommer til kort med hensyn til å gjenspeile Guds bilde i tanker, ord og gjerninger. Kunnskap hjelper oss til å vise selvkontroll, den egenskap som setter en person i stand til både å holde seg selv og sin tunge i tømme. Når vi fortsetter å vise selvkontroll, vil vi også ha den viktige egenskapen utholdenhet. Den indre styrke som utholdenhet frembringer, kan også hjelpe oss til ikke å gi etter for syndige tilbøyeligheter, inngå kompromiss når vi blir forfulgt, eller bli altfor opptatt av dagliglivets gjøremål, fornøyelser eller materielle eiendeler. Det er mulig å vise utholdenhet når vi setter vår lit til at den Høyeste vil styrke og veilede oss. — Jevnfør Filipperne 4: 12, 13; Jakob 1: 5.
30. a) Hva er gudhengivenhet, og hvordan kommer denne egenskapen til uttrykk? b) Hva er det som viser at gudhengivenhet må gå hånd i hånd med broderlig hengivenhet?
30 Gudhengivenhet er en egenskap som vi bør føye til utholdenhet. Denne egenskapen setter sitt preg på en sann kristens livsløp. Den kommer til uttrykk ved sunn ærefrykt for Skaperen og dyp respekt og omsorg for foreldre og andre som har krav på å bli vist ærbødighet. (1. Timoteus 5: 4) Gudhengivenheten kan imidlertid ikke bestå uten broderlig hengivenhet. Apostelen Johannes sa:
«Om noen sier at han elsker Gud, men likevel hater sin bror, da er han en løgner. For den som ikke elsker sin bror som han har sett, han kan ikke elske Gud som han ikke har sett.» (1. Johannes 4: 20)
En som roser seg av sin ærbødighet og hengivenhet, ville komme sørgelig til kort hvis han unnlot å vise kjærlighet, godhet og vennlighet overfor sine brødre. Vi kan ikke elske Gud og samtidig være likegyldige overfor våre brødre.
31. Hvem bør vi vise kjærlighet, og hvorfor?
31 Kjærlighet er en fremtredende egenskap som spesielt bør komme til uttrykk i vårt liv. Den slags kjærlighet det her er tale om, bør vi ikke bare vise overfor våre kristne brødre. Selv om vi bør ha hengivenhet for våre åndelige brødre, bør vi vise alle mennesker kjærlighet. En slik kjærlighet er ikke avhengig av en persons moralske tilstand. Vi bør vise kjærlighet selv overfor våre fiender, og denne egenskapen bør spesielt komme til uttrykk ved at vi ønsker å hjelpe dem i åndelig henseende. — Matteus 5: 43—48.
32. Hva vil resultatet bli når vi følger veiledningen i 2. Peter 1: 5—7?
32 Hva blir følgen når dyd, kunnskap, selvkontroll, utholdenhet, gudhengivenhet, broderlig hengivenhet og kjærlighet blir føyd til troen? Apostelen Peter svarer: «Dersom alt dette finnes hos dere og får vokse, da vil dere ikke være uvirksomme og uten frukt i deres kunnskap om vår Herre Jesus Kristus.» (2. Peter 1: 8) Vi vil da ikke stå stille eller være uvirksomme eller døde åndelig sett. Når vi har slike gudfryktige egenskaper i vårt hjerte, når de virkelig er en del av oss, vil vi bli tilskyndt til å tenke, tale og handle på en måte som har Guds godkjennelse. (Jevnfør Lukas 6: 43—45.) Hvis det forholder seg slik med oss, vil vi få del i langt større velsignelser enn vi nå kan forestille oss, når Herren Jesus Kristus kommer for å overta kontrollen over alle jordens anliggender.
33—35. Hvordan vil vi høste gagn av å leve som Jesu Kristi disipler?
33 Måtte vi derfor aldri være likegyldige med hvordan vi oppfører oss, eller med hvordan vi ivaretar våre kristne forpliktelser, innbefattet det viktige arbeid som består i å gjøre Guds budskap kjent for andre. Hvis vi har valgt å leve som Jesu Kristi disipler, kan vi glede oss over å ha en ren samvittighet og sunn omgang med medtroende. Vi kan erfare Guds styrkende hjelp i vanskelige tider, og vårt forhold til andre vil bli bedre etter hvert som vi samvittighetsfullt anvender Bibelens prinsipper.
34 Det finnes ikke ett område — enten det nå er familielivet, forholdene på arbeidsplassen eller våre forbindelser med myndighetene — som ikke vil bli positivt berørt av at vi bestreber oss på å følge Guds Ord. Vi vil også bli mer klar over betydningen av å være helhjertet når det gjelder å nå så mange mennesker som mulig med Bibelens trøsterike budskap. Vi vil dessuten oppnå stor lykke og en følelse av virkelig å ha utrettet noe til gagn for våre medmennesker, spesielt i åndelig henseende.
35 Men det viktigste av alt er at et liv som en sann Jesu Kristi disippel er den eneste vei som gir løfte om et evig liv i lykke. Vi ønsker naturligvis ikke å miste det vi har vunnet. Måtte vi derfor hver dag være i en slik tilstand at vi er beredt på vår Herres komme som en seierrik konge i ordets fulle betydning. Bare da vil vi få del i den grenseløse glede som følger med det å holde fast ved beslutningen om å tjene Jehova Gud trofast.
[Studiespørsmål]
