Et sikkert håp
Kapittel 3
Et sikkert håp
1—3. a) Hvorfor er det ikke nok å tro på Gud for å oppnå hans godkjennelse? b) Hva må vi tro ifølge Hebreerne 11: 6, og hvorfor er dette viktig?
DET er mange som sier at de tror på Gud. Men hvis vi skal leve slik at vi oppnår Guds godkjennelse, kreves det noe langt mer enn å tro at Gud er til. Vi må også være fullt ut overbevist om at den allmektige Gud velsigner sine tjenere, og at det de kan bli utsatt for i form av lidelser, ikke er for noe å regne sammenlignet med de storslagne velsignelser han vil la dem få del i.
2 Av den grunn er det heller ikke tilstrekkelig å tjene Skaperen av pliktfølelse, fordi han er vår Livgiver. Pliktfølelse alene kan ikke gi oss kraft til å være trofaste under alle de prøvelser vi kan bli stilt overfor — mishandling og hån og spott, sykdom, skuffelser og økonomiske problemer. Bare en sterk, ubrytelig kjærlighet til vår himmelske Far kan gjøre det.
3 For å ha en slik kjærlighet til Gud må vi tro at han er kjærlig, god og gavmild. Bibelen viser at det er absolutt nødvendig for de kristne å ha en slik tro. Den sier: «Den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham.» (Hebreerne 11: 6) Alt som blir gjort for å forringe det løfte Gud har gitt om å velsigne sine tjenere, bidrar i virkeligheten til å forvrenge det bilde vi har av ham. Det kan hindre oss i å anerkjenne Jehova som en Gud som setter stor pris på sitt folks gode gjerninger. (Hebreerne 6: 10) På den annen side skaper den overbevisning at den Høyeste lønner dem som søker ham, et ønske hos oss om å vise vår verdsettelse og behage ham.
’BEVART, SÅ VI KAN NÅ FRAM TIL FRELSEN’
4. Hvordan hjelper Jehova Gud oss til å oppnå frelse, og hva bør så vi gjøre?
4 Vi fortjener naturligvis ikke å bli frelst på grunn av vår tjeneste for Gud, på grunn av at vi for eksempel har en god oppførsel og hjelper andre i åndelig og materiell henseende. Det er vår himmelske Far som har truffet alle de foranstaltninger som gjør det mulig for oss å oppnå evig liv, og det er han som hjelper oss til å gjøre hans vilje og få del i denne velsignelsen. Vårt gudgitte håp oppmuntrer oss derfor til fullt ut å la oss lede av Gud. Det at vi har full tillit til at Jehova vil lønne oss, hjelper oss til å fortsette å samarbeide med ham, slik at vi kan bli sanne, modne kristne. (Efeserne 4: 13—15) Et slikt aktivt samarbeid med Skaperen krever naturligvis at vi anstrenger oss for å holde våre syndige tilbøyeligheter under kontroll. Men det er han som ved hjelp av sin ånd gjør det mulig for oss å vokse i åndelig henseende. De følgende ordene av apostelen Peter understreker på en vakker måte den andel Gud har i virkeliggjørelsen av vårt kristne håp:
«Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i sin rike miskunn har født oss på ny og gitt oss et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde! Vi skal få en arv som aldri forgår og ikke flekkes til eller visner. Den er gjemt i himmelen for dere som gjennom Guds kraft blir bevart ved troen, så dere skal nå fram til frelsen; den ligger alt ferdig til å åpenbares ved tidens ende.» — 1. Peter 1: 3—5.
5. Hvorfor hadde de kristne i det første århundre god grunn til å love Jehova?
5 De kristne som disse ordene ble rettet til, hadde god grunn til å love eller tale vel om Jehova Gud. De var billedlig talt blitt født for annen gang, som barn av den Høyeste. (Johannes 1: 12, 13; 3: 5—8) Denne ’nye fødsel’ kom i stand ved at den hellige ånd virket på dem. Det var ikke som følge av noen spesiell fortjeneste fra deres side at de ble Guds barn, men de ble det ved at Gud viste dem barmhjertighet eller medynk og tilgav dem deres synder. Da disse Jesu Kristi disipler ble den Allmektiges barn, ble de også arvinger.
6. Hva gjør det kristne håp til et «levende håp»?
6 Som arvinger hadde de håp om å motta en arv. Dette håpet er, som Peter viser, et «levende håp». Det er «levende» på mer enn én måte. I likhet med Guds budskap eller ord, som er «levende og virkekraftig», er håpet levende og sterkt. (Hebreerne 4: 12) Dette skyldes i første rekke at det er et håp som skriver seg fra den levende og evige Gud, og som har tilknytning til hans Sønn, som ’ikke dør mer’. Sønnen har et uforgjengelig livs kraft og kan fullstendig frelse dem som setter sin lit til ham. (Jeremia 10: 10; Habakkuk 1: 12; Hebreerne 7: 16, 25; 1. Peter 1: 23) Jesus Kristus er det «levende brød», som er sendt av Gud, og «den som spiser av dette brød, skal leve til evig tid». (Johannes: 6: 50, 51, 57) Sønnen har «levende vann» å gi, og dette blir som en ’kilde med vann’ i dem som mottar det, en kilde «som veller fram og gir evig liv». (Johannes 4: 10, 14) Det «levende håp», som er et resultat av den ’nye fødsel’, kan også hjelpe dem som har dette håpet, til å få oppleve virkeliggjørelsen av det og oppnå evig liv.
7. Hvordan virker det «levende håp» på dem som har det?
7 Det er kraft i dette håpet. Det er en levende, drivende kraft i de mennesker som er fylt av det. Det berører hele deres liv og kommer til uttrykk ved den måten de bruker sitt liv på. Akkurat som sann tro ikke er død, kan et slikt håp ikke vær dødt, uten frukt, uten noe bevis for at det er til stede. (Jakob 2: 14—26) Det er et inspirerende og ansporende håp, og den trøst det bringer, og vissheten om at det med sikkerhet vil bli oppfylt, gir oss styrke og oppmuntring.
8. Hva kan sies om oppfyllelsen av det, i betraktning av at det er et «levende håp»?
8 I motsetning til de forhåpninger de som setter sin lit til ufullkomne, døende mennesker, gjør seg, er dette ikke et dødt håp, et håp som vil bringe skuffelse fordi det mangler et sikkert grunnlag. Det kan ikke unngå å bli virkeliggjort. Jehovas uforanderlige løfte og hans uforlignelige makt, som gjør det mulig for ham å oppfylle det han har lovt, tjener som et sikkert grunnlag for det kristne håp. — Jevnfør Jesaja 55: 10, 11; Hebreerne 6: 13—20.
9. Hva er grunnlaget for dette «levende håp»?
9 Apostelen Peter setter dette «levende håp» i forbindelse med «Jesu Kristi oppstandelse fra de døde». Da Guds Sønn ble drept på pelen og hans disipler så ham dø, døde praktisk talt også deres håp. Men da de fikk beviser for at han var blitt oppreist fra de døde, ble deres håp gjenopplivet; det flammet opp på nytt, og de ble tilskyndt til å avlegge et vitnesbyrd. (Lukas 24: 13—34; Apostlenes gjerninger 4: 20) Fordi Guds Sønn ble oppreist til åndelig liv, kunne han frembære verdien av sitt offer, løsepengen, for Faderen. Hvis Jesus Kristus ikke var blitt oppreist, ville ingen ha kunnet bli gjenløst fra synd og død. (1. Korinter 15: 14—19) Hvis han ikke var blitt oppreist, ville det ikke ha eksistert noe «levende håp».
10. Hvordan kunne Peter omtale arven som «en arv som aldri forgår og ikke flekkes til eller visner»?
10 Den storslagne arv apostelen Peter og hans medtroende så fram til, er «en arv som aldri forgår og ikke flekkes til eller visner». Ettersom den ikke forgår, kan den ikke ødelegges eller skades på noen måte. Den kan ikke bli tilflekket eller tilsmusset, for ingen kan få del i den ved å benytte seg av intriger, bedrag eller andre lovløse framgangsmåter. Denne vidunderlige arv vil prinsippløse mennesker aldri få del i. Til forskjell fra vakre blomster, som snart mister sin skjønnhet og prakt, vil dessuten denne arv aldri i evighet miste sin herlighet og tiltrekningskraft.
11. Hvorfor kan Kristi medarvinger være sikre på å få del i ’arven’?
11 Ifølge Peters ord er den lovte arv «gjemt i himmelen». Kristi medarvingers arv er sikret. Der, i himmelen, er den bedre beskyttet og bevart enn i noe bankhvelv, for de usynlige himler er den evige Guds, Jehovas, permanente bolig. (Salme 103: 19; 115: 3, 16; Matteus 5: 11, 12) Apostelen Peter påpekte dessuten at den Allmektige ville hjelpe dem til å få del i arven. Den Høyeste ville ved hjelp av sin ånd gjøre bruk av sin «kraft» og hjelpe dem til å fortsette å stå i en godkjent stilling innfor ham og på den måten beskytte deres interesser. Følgen ville bli at de «ved tidens ende» ikke ville bli rammet av den dom de troløse blir rammet av, men ville bli frelst og belønnet med evig liv.
12. Hvordan vil Jehova Gud ’bevare oss, så vi kan nå fram til frelsen’?
12 I likhet med de kristne i det første århundre kan alle troende i vår tid ha tillit til at Jehova Gud vil ’bevare dem, så de kan nå fram til frelsen’. Ved hjelp av sin hellige ånd gjorde han det fra begynnelsen av mulig for oss å få tro, og ved hjelp av den samme ånd vil han fortsette å styrke vår tro. Denne troen kan hjelpe oss til å bestå alle de prøver vi blir stilt på. (1. Johannes 5: 4) Har vi ikke i betraktning av dette gode grunner til å være takknemlige mot Jehova Gud for at han fortsetter å hjelpe oss med tanke på at vi skal oppnå evig liv? Jo, det har vi virkelig, spesielt i betraktning av at det ikke skyldes noen fortjeneste fra vår side, men bare hans store barmhjertighet.
DØDEN KAN IKKE FORHINDRE AT VÅRT HÅP BLIR VIRKELIGGJORT
13. Hvilken garanti har vi for at vårt kristne håp hviler på et solid grunnlag?
13 Ikke engang døden kan forhindre at vårt kristne håp blir oppfylt. Det vår himmelske Far gjorde ved sin Sønn, utgjør en sikker garanti for at vårt håp hviler på et solid grunnlag. Apostelen Peter skrev:
«Han [Guds Sønn] var forut kjent før verdens grunnleggelse, men han ble tilkjennegitt ved tidenes ende for deres skyld, dere som gjennom ham tror på Gud, han som oppreiste ham fra de døde og gav ham herlighet; slik at deres tro og håp kan være til Gud.» — 1. Peter 1: 20, 21, NW.
14. Hvordan var Jesus Kristus «kjent før verdens grunnleggelse», og hvordan ble han «tilkjennegitt ved tidenes ende»?
14 Før Adam og Eva grunnla en verden av mennesker ved å sette barn til verden, bestemte Jehova Gud at hans enbårne Sønn skulle utfri menneskeslekten av trelldommen under synd og død. (Jevnfør 1. Mosebok 3: 15; 4: 1, 2; Lukas 11: 49—51.) I og med Messias’ komme gikk den jødiske tingenes ordning med dens prestedømme, offer og tempeltjeneste inn i sine siste dager. Messias’ komme avmerket begynnelsen på en ny epoke i menneskenes historie. Derfor sa Peter at Kristus var blitt «tilkjennegitt ved tidenes ende».
15. Hvordan kunne Peter si at Jesus Kristus ble tilkjennegitt ’for deres skyld som gjennom ham tror på Gud’?
15 Men hvorfor sa apostelen at Guds Sønn var blitt tilkjennegitt ’for deres skyld som gjennom ham tror på Gud’? Før Jesus kom til jorden, kunne ingen høste gagn av det gjenløsningsverk han ville fullføre. Det var ikke før i det første århundre troende kunne begynne å gjøre det. Ved å vise tro på Kristus viste disse troende også tro på Faderen, på ham som hadde sendt Sønnen til jorden. (Johannes 17: 21) Det Jehova Gud gjorde for sin Sønn — ved å oppreise ham og gi ham «herlighet» i og med at han opphøyde ham og lot ham få plassen ved sin høyre hånd — gir oss dessuten, som Peter sa, et sikkert grunnlag for å tro på den Allmektige og sette vårt håp til ham. Hvordan det?
16. Hva er Jesu Kristi oppstandelse en garanti for?
16 Akkurat som den Høyeste oppreiste sin Sønn, kan han også oppreise andre av sine tjenere. Ettersom Jesus Kristus ble oppreist til udødelig, himmelsk liv, kunne hans disipler i det første århundre være forvisset om at de også ville få del i himmelsk herlighet sammen med ham. Guds Sønns oppstandelse utgjør en sikker garanti for at mennesker som sover i døden, vil bli oppreist til liv. — 1. Korinter 15: 12—22.
17. Hvilke sikre beviser har vi for at Jesus Kristus oppstod?
17 Det er grunnen til at Jesu oppstandelse måtte bli godt bevitnet, og det ble den også. Det var mer enn 500 disipler som så den oppstandne Guds Sønn. (1. Korinter 15: 6) Disse øyenvitnene visste at Guds fiender kanskje ville berøve dem friheten og til og med drepe dem hvis de vitnet om dette enestående mirakel, men likevel forkynte de trofast og modig om det som hadde funnet sted. (Jevnfør Apostlenes gjerninger 4: 1—3; 7: 52—60.) Det var bare mulig for dem å legge et slikt mot og en slik tro for dagen fordi de hadde sikre beviser for at han var blitt oppreist.
KRISTI KOMME I HERLIGHET ER GARANTERT
18. Hva sa apostelen Peter om «vår Herre Jesu Kristi kraft og hans komme»?
18 Akkurat som i tilfellet med Sønnens oppstandelse sørget Jehova Gud for at det ble skaffet til veie tydelige beviser for at Kristus skulle komme «med stor makt og herlighet». (Matteus 24: 30; Åpenbaringen 1: 7) Apostelen Peter sa:
«Det var jo ikke oppdiktede sagn vi holdt oss til da vi kunngjorde for dere vår Herre Jesu Kristi kraft og hans komme. Nei, vi var øyenvitner og så hans guddommelige storhet. For han fikk ære og herlighet av Gud Fader den gang røsten lød mot ham fra den høyeste Herlighet: ’Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i.’ Vi hørte selv denne røsten lyde fra himmelen, da vi var sammen med ham på det hellige fjell.» (2. Peter 1: 16—18)
Hvilken begivenhet var det Peter her henviste til?
19. Når og hvordan fikk Peter, Jakob og Johannes se Kristi herlighet?
19 Det var Herren Jesu Kristi forklarelse. En tid etter påsken i år 32 e. Kr. sa Guds Sønn til sine disipler: «Sannelig, jeg sier dere: Noen av dem som her står, skal ikke smake døden før de ser Menneskesønnen komme i sitt rike.» (Matteus 16: 28) Noen dager deretter gikk disse ordene av Jesus i oppfyllelse. Guds Sønn tok med seg apostlene Peter, Jakob og Johannes og gikk opp på et høyt fjell, sannsynligvis Hermon-fjellet. På en utløper av dette fjellet fant følgende sted: «[Jesu] utseende [ble] forvandlet for øynene på dem; hans ansikt skinte som solen, og klærne ble hvite som lyset.» På den måten fikk de tre apostlene bekreftet at Jesu komme med kongemakt virkelig ville være herlig. Deretter kom det en «lysende sky», og det lød en røst fra skyen som sa: «Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i. Hør ham!» — Matteus 17: 1—5.
20. Hvordan kan det sies at troen på Jesu komme med kongemakt hviler på et solid grunnlag?
20 Troen på Jesu komme med kongemakt var derfor ikke basert på falske historier som skrev seg fra mennesker. Det ble ikke benyttet knep eller bedrag for å overbevise andre om at Guds Sønn skulle komme tilbake «med stor makt og herlighet». Peter, Jakob og Johannes så selv hvordan Jesus Kristus ble herliggjort, og de hørte Guds egen røst lyde fra den lysende skyen eller den «høyeste Herlighet». Denne røsten bekreftet at Jesus var den elskede Sønn. Den anerkjennelse og den glans som ved denne anledning ble Jesus til del, var virkelig noe som brakte ham ære og herlighet. På grunn av denne storslagne åpenbaringen fra Jehova Gud omtalte Peter med rette det fjellet hvor forklarelsen fant sted, som «det hellige fjell».
21. Hvilken betydning har det syn hvor Jesus ble forklaret, for oss?
21 Hvilken betydning bør denne forklarelsen ha for de troende? Peter svarer: «Derfor står også profetordet desto fastere for oss. Dette ord bør dere ha for øye, for det er lik en lampe som lyser på et mørkt sted, inntil dagen gryr og morgenstjernen går opp i deres hjerter.» (2. Peter 1: 19) Ja, forklarelsessynet bekrefter profetordet om at Herren Jesus Kristus skulle komme med kongemakt. Dette synet gav et forhåndsglimt av hans herlighet som konge. Uten makt eller myndighet kan det naturligvis ikke være noen kongelig herlighet, prakt eller verdighet. Forklarelsen tjente derfor også som et bevis for at Jesus skulle komme med makt.
22, 23. a) Hvordan kan vi ha det profetiske ord «for øye»? b) Hvordan er dette ord likt en lampe?
22 Vi bør ha det profetiske ord «for øye», for ikke noe kan være av større betydning for vårt liv eller føre til større eller mer varige velsignelser for oss. Folk leser kanskje nyhetene om forholdene i verden med stor interesse, og de undersøker kanskje de prognoser politiske, økonomiske og vitenskapelige eksperter kommer med, for til slutt å finne at dette ikke har vært av noen verdi for dem. Men det lys som skinner fra det profetiske ord, vil aldri føre oss inn i en blindgate eller i en labyrint som gjør oss usikre med hensyn til hvilken vei vi skal ta. Vi gjør derfor vel i å studere det profetiske ord og meditere over det. Vi bør benytte oss av alle de muligheter som finnes for å komme sammen med våre medtroende og drøfte ’ordet’. Men å ha det profetiske ord «for øye» innbefatter mer enn bare å lese det og lytte til det med respekt. Det innebærer å handle i samsvar med det, å la det øve innflytelse på vår oppførsel og den måten vi bruker vår tid, våre krefter og våre midler på. (Jevnfør Jakob 1: 22—27.) Ja, vi anerkjenner det profetiske ords praktiske verdi i det daglige liv og betrakter det ikke bare som noe vi vier oppmerksomhet i forbindelse med den mer formelle tilbedelse.
23 I samsvar med Peters oppfordring bør vi la det profetiske ord være som en lampe som lyser på et mørkt sted, slik at det kan opplyse vårt hjerte. Hvis vi har det «for øye» ved å la det lede oss i alle livets forhold, vil det også lede oss trygt fram til den store dag da «morgenstjernen», Herren Jesus Kristus, åpenbarer seg i all sin herlighet. (Jevnfør Åpenbaringen 22: 16.) Guds Sønns åpenbarelse vil bety ødeleggelse for de troløse og storslagne velsignelser for hans hengivne disipler. (2. Tessaloniker 1: 6—10) Det håp som er forbundet med oppfyllelsen av det profetiske ord, burde virkelig oppmuntre oss til å gjøre vårt ytterste for å stå i en godkjent stilling innfor vår Herre når han åpenbarer seg. — Lukas 21: 34—36.
24. Hvorfor kan vi ha tillit til hele det profetiske ord i Bibelen?
24 Vi trenger virkelig å gi nøye akt på hele det profetiske ord i Den hellige skrift og å la oss lede av det i vårt liv. Selve det profetiske ords natur og den måten det ble skrevet ned på, burde få oss til å se framtiden tillitsfullt i møte. Det var ikke slik at Jehovas profeter gransket tendensene i menneskenes anliggender og så på bakgrunn av det kom med forutsigelser basert på private fortolkninger av utviklingen. Profetiene var ikke de konklusjoner profetene selv hadde kommet til etter at de nøye hadde gransket forholdene den gang. Nei, den hellige ånd virket på deres sinn og ledet dem til å kunngjøre Guds budskap. Apostelen Peter fortsatte: «Dere vet jo først og fremst dette at ingen profeti i Skriften utspringer fra noen privat tydning. For aldri er noen profeti båret fram fordi et menneske ville det; men drevet av Den Hellige Ånd talte mennesker ord fra Gud.» (2. Peter 1: 20, 21, vers 20 fra NW) Fordi sanne profetier ikke skriver seg fra mennesker, som begår feil, men fra vår allvise Skaper, vet vi at alle profetier i Guds Ord vil bli oppfylt.
25. Hva kan sies om grunnlaget for vårt kristne håp?
25 Det kristne håp hviler på et sikkert grunnlag. Pålitelige øyenvitners vitnesbyrd bekrefter at mennesker som sover i døden, vil bli oppreist, og at Jesus Kristus vil åpenbare seg i makt og herlighet. Det vil bli en stor dag når vår Herre går til handling mot alle som nekter å tjene Skaperen, og utfrir sine trofaste etterfølgere av alle lidelser og innfører en rettferdig, ny ordning, hvor det ikke finnes sykdom, smerte og død. — Åpenbaringen 21: 4, 5.
[Studiespørsmål]
