Hva som kan hjelpe oss til å holde ut under lidelser
Kapittel 8
Hva som kan hjelpe oss til å holde ut under lidelser
1, 2. Hvorfor kan Jesu Kristi disipler ikke unngå lidelser?
DET hender at vi kommer opp i situasjoner i livet som gjør at vi har stort behov for hjelp. Hvis vi blir rammet av den ene tragedien etter den andre, kan vi lett bli grepet av håpløshet og fortvilelse. Byrden virker kanskje så stor at vi føler at vi ikke lenger makter å bære den. Hvor godt vil det ikke være å få hjelp i en slik situasjon!
2 Det at vi er disipler av Jehova Guds Sønn, betyr ikke at vi ikke trenger hjelp. Vi er ikke beskyttet mot problemer og vanskeligheter. Vi kan bli utsatt for sykdom, ulykker, oversvømmelser, jordskjelv, kriminalitet, urettferdighet eller undertrykkelse. Vi venter ikke at den suverene Overherre skal bruke sin makt og manipulere med arvefaktorer og forandre miljøet, slik at vi som hans tjenere på en bemerkelsesverdig måte unngår lidelser som skyldes slike ting. Guds tid til å fjerne alle de skadelige virkningene av menneskenes synd er ennå ikke inne. Hvis han sørget for at hans folk levde en beskyttet tilværelse, ville vi uten tvil få oppleve at store menneskemengder strømmet til for å tjene ham ene og alene av selviske grunner, ikke på grunn av kjærlighet og tro. — Jevnfør Johannes 6: 10—15, 26, 27.
3, 4. Hvilke lidelser som andre ikke blir utsatt for, kan komme over sanne kristne, og hvilke spørsmål kan oppstå i denne forbindelse?
3 Vi vil ikke bare få problemer på grunn av ugunstige forhold, men vi vil også møte motstand — kanskje fra slektninger, naboer eller bekjente eller fra myndighetene — nettopp fordi vi er Guds tjenere. Jesus Kristus sa til og med: «Da skal dere bli utlevert, lide trengsel og bli drept; ja, dere skal hates av alle folkeslag for mitt navns skyld.» (Matteus 24: 9) Kjensgjerningene viser at dette har skjedd, til og med nå i det 20. århundre.
4 Hvorfor tillater den allmektige Gud at hans tjenere blir utsatt for forskjellige prøvelser? Ettersom den vei de har valgt, ikke er fri for vanlige sorger og problemer, og ettersom den til og med kan føre til at de blir ’hatet’, kan noen kanskje lure på hvordan den kan sies å være den beste vei. Finnes det noe som mer enn oppveier de lidelser de blir utsatt for? Kan en oppnå større lykke ved å utholde en prøvelse enn ved å unngå den? Hva vil hjelpe oss til å holde ut når vi blir utsatt for stort press? Svaret på disse spørsmålene kan være til stor hjelp og styrke for oss.
HVEM ER I FØRSTE REKKE ANSVARLIG FOR LIDELSENE?
5. Hva må vi være klar over med hensyn til hvem som står bak lidelsene?
5 Det er viktig at vi aldri glemmer at vår himmelske Far ikke er ansvarlig for lidelsene. Det var ikke han som førte synden inn i verden. Det var en av Guds åndesønner som gjorde opprør mot sin Skaper og på den måten gjorde seg selv til Satan, en motstander av den Høyeste. De to første menneskene, Adam og Eva, lot seg påvirke av ham og brøt med overlegg Guds lov, noe som førte til at de ble dømt til døden. (1. Mosebok 3: 1—19; Johannes 8: 44) Fordi Adam mistet sin fullkommenhet, ble alle hans etterkommere født i synd og måtte derfor regne med å bli syke og skrøpelige, eldes og dø. (Romerne 5: 12) Fordi vi alle er født syndere, kommer vi alle til kort med hensyn til å være slik som vi gjerne vil være og bør være. Ved det vi sier og gjør, kan vi uten å ville det såre andre og på den måten gjøre deres situasjon verre. Vi må derfor huske at Gud ikke kan anklages for de vanskeligheter som skyldes våre egne og våre medmenneskers ufullkommenheter. Hvis hans lov var blitt fulgt, ville sykdom og skrøpeligheter, aldringsprosessen og mye annet som er årsak til lidelser, aldri ha eksistert.
6. Hva mener Jehova om den umenneskelige behandling menneskene har gitt hverandre?
6 Vår himmelske Far godkjenner heller ikke den umenneskelige behandling menneskene gir hverandre. Bibelen sier: «Å tråkke en fange under fot i landet, å berøve en mann hans rettigheter i tross mot den Høyeste, å forvende retten ved domstolene — slike ting har Herren aldri godkjent.» (Klagesangene 3: 34—36, The New English Bible) De som overtrer Guds lov ved å behandle sine medmennesker dårlig, vil bli krevd til regnskap av ham. «Straffen hører meg til, jeg skal gjengjelde, sier Herren.» (Romerne 12: 19) Vi bør følgelig være på vakt mot å bli bitre på vår himmelske Far på grunn av de lidelser som er en følge av at menneskene med vilje og på en opprørsk måte ringeakter Guds lov.
7. Hvilken slutning må vi trekke ettersom Jehova Gud har tillatt at det har oppstått situasjoner som har ført til lidelser for oss?
7 Jehova Gud kunne naturligvis forhindre at Satan, demonene, onde mennesker og menneskenes synd forårsaket alle slags vanskelige situasjoner. Men når han tillater at selv hans tjenere møter problemer og vanskeligheter, må han ha gode grunner for det.
TIL GAGN FOR ’MISKUNNHETENS KAR’
8. Hvilke grunner blir trukket fram i Romerne 9: 14—24 med hensyn til hvorfor Jehova Gud ikke straks går til handling overfor dem som fører lidelser over andre?
8 Bibelen forklarer at når Gud ikke straks går til handling mot dem som fører store vanskeligheter over andre, er det til gagn for dem som har en rett innstilling. I sitt brev til romerne skrev den kristne apostelen Paulus:
«Er Gud urettferdig? Slett ikke! Han sier til Moses: Jeg viser miskunn mot den jeg miskunner meg over, og er barmhjertig mot den jeg forbarmer meg over. Så kommer det altså ikke an på den som vil eller anstrenger seg, men på Gud som viser miskunn. For Skriften sier til farao: Jeg lot deg stå fram for å vise min makt på deg og for å la mitt navn bli forkynt over hele jorden. Altså viser han miskunn mot den han vil, og forherder den han vil.
Da vil du vel innvende: ’Hva har han da å bebreide oss? Hvem kan da stå imot hans vilje?’ Men hvem er du, menneske, som tar til gjenmæle mot Gud? Kan det som er formet, si til ham som formet det: ’Hvorfor gjorde du meg slik?’ Er ikke pottemakeren herre over leiren, så han av det samme materiale kan lage både et fint og et simpelt kar? Og enda Gud ville vise sin vrede og kunngjøre sin makt, har han tålmodig båret over med de kar som var under vreden, de som var laget for å gå til grunne. Han gjorde det for å kunngjøre hvor rik hans herlighet er for de kar som han ville vise miskunn, og som var gjort ferdige for herligheten. Også oss har han kalt til å være slike kar, ikke bare blant jødene, men også blant de andre folk.» — Romerne 9: 14—24.
9. Hvordan viste farao seg å være et ’vredens kar’?
9 Det Jehova Gud direkte eller indirekte lar skje i et menneskes liv, kan åpenbare hva slags «kar» vedkommende er. Farao, som Jehova Gud gjennom Moses og Aron lot meddele at han ville utfri de israelittiske slavene, fortsatte å forherde seg og handle i strid med den Høyestes vilje. Etter hvert som den ene plagen etter den andre kom over egypterne, ble denne farao bare mer hårdnakket og mer bestemt på å nekte å la israelittene forlate Egypt som et fritt folk. Han viste seg på den måten å være et ’vredens kar’, et kar som fortjente å bli tilintetgjort på grunn av at han var opprørsk og satte seg opp imot den suverene Overherre, Jehova Gud. Samtidig viste den grusomme, urettferdige behandling israelittene fikk, at de fortjente å bli vist miskunn, medynk eller barmhjertighet.
10. Hvordan gjorde Jehova seg et stort navn ved å tillate at farao for en tid fortsatte å følge en gjenstridig handlemåte?
10 Legg også merke til at apostelen Paulus henledet oppmerksomheten på at Guds navn spilte en rolle i forbindelse med at Jehova lot farao få lov til å fortsette å følge en hårdnakket handlemåte. Hvis denne hovmodige herskeren straks var blitt tilintetgjort, ville Jehova Gud ikke ha fått anledning til å gjøre kjent sin makt i en slik utstrekning og til i en slik grad å ydmyke egypternes og de magipraktiserende prestenes mange guder. De ti plagene, som nådde et høydepunkt i og med at farao og hans militære styrker ble tilintetgjort i Rødehavet, var en demonstrasjon av Guds makt som gjorde et så sterkt inntrykk på de omkringliggende nasjonene at de i mange år etterpå snakket om denne begivenheten. Jehovas navn ble på den måten kunngjort, æret og opphøyd over hele jorden, slik at ærlige og oppriktige mennesker ble tilskyndt til å anerkjenne Jehovas stilling som den Høyeste. — Josva 2: 10, 11; 1. Samuel 4: 8.
11. Hvordan høstet israelittene gagn av det de opplevde på grunn av farao?
11 Det kan ikke være tvil om at israelittene som ’miskunnhetens kar’ høstet gagn av det den Høyeste gjorde. Det at han tillot at de ble undertrykt, og så gjorde ende på deres undertrykkelse ved en storslagen maktdemonstrasjon, hjalp dem til å lære ham bedre å kjenne og gav dem et innblikk i hans storhet som de ellers ikke ville ha fått. Hvor smertefullt det israelittene opplevde i Egypt, enn var, burde det ha hjulpet dem til å innse betydningen av å ha tro på Guds makt til å frelse og ha en sunn frykt for ham. Dette var nødvendig for at de skulle kunne fortsette å vandre på en vei som ville bringe lykke, trygghet, fred og god helse. — 5. Mosebok 6: 1—24; 28: 1—68.
12. Hva setter det at Jehova tillater lidelser, oss i stand til, slik det ble vist i Jobs tilfelle?
12 Akkurat som tilbøyeligheten i menneskenes hjerte ble åpenbart den gangen, kan de prøvelser vi i dag blir utsatt for med Guds tillatelse, åpenbare hvorvidt vi utfører vår tjeneste for ham med det rette motiv. Guds store motstander, Satan, påstod at de som gjør Guds vilje, innerst inne er selviske. Med tanke på den trofaste Job sa motstanderen: «En mann gir jo gjerne alt han eier for sitt liv. Men rekk bare hånden ut og rør ved hans ben og kjøtt, så skal du sannelig se at han spotter deg like opp i ansiktet.» (Job 2: 4, 5) Jehova stoler imidlertid på sine trofaste tjenere. Og når vi trofast holder ut under lidelser, har vi en andel i å bevise at Satans påstand er en løgn, og i å opphøye vår himmelske Fars gode navn. Hva om Jehova skulle la Satan ved hjelp av sine redskaper få lov til å utsette sanne kristne for en svært grusom behandling, en behandling som førte til at de døde eller ble vanføre? Hva om noen ble utsatt for seksuelle overgrep eller på annen måte alvorlig mishandlet? Det ville være sjokkerende. Likevel er det ikke noe som ikke vår himmelske Far i sin tid fullt ut kan rette på. I enkelte tilfelle vil han kanskje derfor finne at det er på sin plass å la noen bli utsatt for en slik hard prøve. Ved at Guds tjenere på den måten får anledning til å vise sin trofasthet like til døden, får de også anledning til å bevise at deres hengivenhet er ekte, og det på en måte som ikke kan dras i tvil.
13. Hva viser ordene i 1. Peter 1: 5—7 angående de lidelser de kristne kan bli utsatt for?
13 Hvor overraskende det enn kan virke for noen, kan de prøvelser vi blir utsatt for, enten av naturlige årsaker eller på grunn av forfølgelse, ikke desto mindre være til gagn for oss personlig. Apostelen Peter henleder oppmerksomheten på dette. Etter at han har pekt på at de kristne blir ’bevart gjennom Guds kraft’, slik at de kan bli frelst, sier han:
«Derfor kan dere juble av glede, selv om dere nå en kort tid må ha det vondt i mange slags prøvelser, om så skal være. Slik blir troen deres prøvet. Selv forgjengelig gull blir prøvet i ild; troen, som er mye mer verd, må også prøves, så den kan bli til pris og herlighet og ære for dere når Jesus Kristus åpenbarer seg.» — 1. Peter 1: 5—7.
14. Hvorfor kan de kristne glede seg når de «må ha det vondt» på grunn av prøvelser?
14 Peter innrømmer at det på ingen måte er behagelig å bli utsatt for lidelser. Vi kan virkelig «ha det vondt» eller smertefullt når vi utsettes for prøvelser. Likevel kan vi glede oss. Hvorfor det? Blant annet fordi vi vet at det vil være til åndelig gagn å holde ut under trengsler. På hvilken måte vil en høste åndelig gagn av en slik utholdenhet?
HVORDAN LIDELSER KAN FØRE TIL AT TROEN BLIR LUTRET
15. Hvilken virkning kan prøvelser ha på troen?
15 Apostelen Peter sammenligner de virkninger prøvelser kan ha på en kristens tro, med det at gull blir renset i ild. Ved renselsesprosessen blir slagget fjernet, slik at det rene gullet blir igjen. Dette øker i høy grad gullets verdi, noe som gjør at renselsesprosessen virkelig lønner seg. Men, som Peter sa, er selv gull som er «prøvet i ild», forgjengelig. Det kan bli slitt eller ødelagt på andre måter. Men slik forholder det seg ikke med den prøvde tro. Sann tro kan ikke ødelegges.
16. Hvorfor vil det være til stort gagn for oss å ha en sann tro?
16 Hvis vi skal oppnå Guds godkjennelse, er det absolutt nødvendig at vi har en slik tro. Bibelen sier: «Uten tro er det umulig å behage Gud.» (Hebreerne 11: 6) En tro som har vist seg å være ekte under prøvelse, er virkelig langt mer verdifull enn gull som er lutret. Vår evige framtid avhenger av en slik tro.
17. Hvilket spørsmål kan stilles angående prøvelsenes virkning på troen?
17 Men hvordan kan prøvelser lutre troen, slik at den ’blir til pris og herlighet og ære når Jesus Kristus åpenbarer seg’? Det kan skje på forskjellige måter.
18. Hvordan kan troen åpenbare seg under prøvelser, og hvordan kan dette styrke oss?
18 Hvis vår tro er sterk, vil den være til trøst og styrke for oss i vanskelige tider. Når vi så har klart én prøve, vil vi være styrket til å klare andre prøver som måtte komme. Det vi har opplevd, har vist oss hva troen kan gjøre for oss.
19. Hvilke svakheter ved troen kan en prøve åpenbare, og hvordan kan dette være til hjelp for oss?
19 På den annen side kan en bestemt prøve bringe for dagen svake trekk ved vår personlighet. Det kan være stolthet, stahet, utålmodighet, verdslighet eller en tilbøyelighet til å ta det med ro og være opptatt av fornøyelser. Slike trekk er i virkeligheten et tegn på svakheter ved troen. Hvordan det? Idet de viser at en person ikke fullt ut underordner seg under Guds ledelse og hans vilje med ham. Han er ikke overbevist om at Faderen i virkeligheten best vet hva som vil føre til lykke, og at det å følge Guds veiledning alltid vil bringe velsignelse. (Hebreerne 3: 12, 13) Når slike svakheter kommer for en dag under prøvelser, kan en kristen bli gjort oppmerksom på behovet for å styrke sin tro, slik at han fortsatt kan være en godkjent tjener for den Høyeste.
20. Hva bør vi gjøre når vi på grunn av prøvelser blir klar over svakheter ved vår tro?
20 Hvis en bestemt situasjon skulle bringe for dagen en mangel ved vår tro, kan vi derfor ransake oss selv for å finne ut hvilke tiltak vi må treffe for å rette på dette. Vi kan spørre oss selv: ’Hvorfor er min tro svak? Forsømmer jeg å studere Guds Ord og meditere over det jeg leser? Benytter jeg meg av alle de anledninger jeg har til å komme sammen med mine medtroende for å bli styrket ved å høre hvordan de gir uttrykk for sin tro? Har jeg en tendens til å stole for mye på meg selv, i stedet for å legge alle mine sorger og bekymringer på Jehova Gud? Ber jeg daglig bønner som kommer fra hjertet?’ Når vi først har brakt på det rene hvilket område vi må forbedre oss på, må vi gjøre oss iherdige anstrengelser for å forandre vår daglige rytme med tanke på å styrke vår tro.
21. Hva menes det når det sies at troen kan ’bli til pris og herlighet og ære når Jesus Kristus åpenbarer seg’?
21 Når vi lar oss lede av Gud og tålmodig setter vår lit til at han skal vise oss hvordan vi kan utholde våre prøvelser, kan vi la disse vanskelige prøvelsene hjelpe oss til å bli bedre tjenere for ham. Da vil vår tro virkelig ’bli til pris og herlighet og ære når Jesus Kristus åpenbarer seg’. Guds Sønn vil ’prise’, love eller tale rosende om vår tro. På grunn av vår tro vil han rikelig belønne oss og på den måten la oss få del i «herlighet». Han vil «ære» oss som sine disipler overfor Jehova Gud og englene. (Jevnfør Matteus 10: 32; Lukas 12: 8; 18: 8.) Det vil bety at vi har et endeløst, lykkelig liv foran oss. Men hva kan vi gjøre for å unngå at vår tro blir svak når vi blir utsatt for store lidelser?
HVORDAN VI KAN FORHOLDE OSS UNDER STERKT PRESS
22. Hvilken kjensgjerning i forbindelse med prøvelser kan hjelpe oss til å holde ut?
22 Noe som vil være til hjelp for oss når det gjelder å utholde vanskelige prøvelser, er å huske at de er forbigående. Lutringen av gull har en begynnelse og en ende. Enhver lidelse som vi måtte bli utsatt for, vil på lignende måte ikke vare for bestandig. Hvis vi alltid har Guds løfte om evig liv uten sykdom, skrik og smerte i tankene, vil selv den verste form for trengsel i denne tingenes ordning virke «kortvarig og lett». (2. Korinter 4: 17, EN) La oss se fram til den tid da «ingen skal minnes det som var, ingen skal tenke på det mer». (Jesaja 65: 17) Hvor godt er det ikke å vite at disse vanskelighetene da ikke engang vil være en smertelig erindring!
23. Hvorfor vil vi vanligvis ikke bli utsatt for lidelser på grunn av en god oppførsel?
23 Dessuten er det sjelden en daglig foreteelse at andre mennesker utsetter oss for store lidelser. Når vi har en god oppførsel, vil andre ha liten grunn til å ønske å skade oss. Ettersom det er myndighetenes oppgave å opprettholde ro og orden, kan det godt være at de taler rosende om Jehovas tjenere på grunn av at de er lovlydige. I vår tid er til og med motstandere blitt tvunget til å komme med en innrømmelse som minner om den Guds trofaste profet Daniels fiender kom med: «Vi har ikke noe å anklage denne Daniel for, hvis vi da ikke finner noe å si på hans gudsdyrkelse.» Ja, Daniel var «pålitelig, og de fant verken forsømmelse eller feil hos ham». (Daniel 6: 5, 6) En god oppførsel var vanligvis ikke i seg selv grunnen til at en kristen ble gjenstand for en fiendtlig behandling. Apostelen Peter stilte derfor dette spørsmålet: «Hvem kan gjøre dere noe ondt, hvis dere brenner for det gode?» — 1. Peter 3: 13.
24. Hvorfor kan mennesker ikke tilføye oss varig skade?
24 Med dette spørsmålet kan imidlertid apostelen også ha ment: ’Hvem kan virkelig skade en oppriktig kristen?’ Ikke noe menneske kan tilføye oss varig skade. Jesus Kristus sa til sine disipler: «Vær ikke redde for dem som dreper legemet, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller ham som kan ødelegge både sjel og legeme i helvete [Gehenna, NW].» (Matteus 10: 28) Ja, mennesker kan gå så langt at de dreper oss, men de kan ikke ta fra oss retten til å være en levende sjel. Den Høyeste kan og vil ved sin Sønn gi sine trofaste tjenere livet tilbake. Det er bare Jehova som kan ta fra oss retten til å leve for evig som levende skapninger og dømme oss til evig død, uten håp om en oppstandelse.
25, 26. a) Hvorfor kan vi være lykkelige når vi lider for rettferdighetens skyld? b) Hvorfor bør vi ikke frykte det våre forfølgere frykter?
25 På grunn av disse sannheter kunne apostelen Peter si til sine kristne brødre: «Men salige er dere om dere lider for rettferdighets skyld. Vær ikke redde for dem, og la dere ikke skremme.» (1. Peter 3: 14) New World Translation gjengir siste delen av dette verset slik: «Men frykt ikke for det som de frykter for, og bli heller ikke opphisset.»
26 Hvis vi lider «for rettferdighets skyld», kan vi være salige eller lykkelige fordi vi har en ren samvittighet overfor Gud og mennesker. Vi lider av den rette grunn. Vi oppnår dyp, indre tilfredshet og fred i sinnet når vi gjør det vi vet behager den Høyeste. Men, som apostelen viste, må vi for å klare dette ikke gi etter for frykt. Apostelen kan her sikte til den frykt forfølgerne kan inngyte ved å føre lidelser over Guds folk. Men han kan også sikte til den frykt forfølgerne selv nærer. Ettersom de som motstår de sanne kristne, ikke har noen tro på at Jehova Gud gjennom Kristus vil oppreise de døde, kan de for eksempel frykte for å måtte lide en for tidlig død. (Hebreerne 2: 14, 15) Som tjenere for Gud behøver imidlertid ikke vi å frykte for det de som ikke tror, frykter for. Vi er blitt befridd for en slik frykt for døden og vet at vår himmelske Far aldri vil forlate oss. Vi bør derfor ikke bli «opphisset» og i vrede vende oss mot våre forfølgere.
27, 28. Hvordan kan den veiledning vi får i 1. Peter 3: 15, hjelpe oss når vi blir ført fram for myndigheter og forhørt på en hard og nedverdigende måte?
27 Hva bør vi gjøre hvis vi blir ført fram for en eller annen myndighet og forhørt på en hard og nedverdigende måte? Vi bør aldri gi igjen med samme mynt. Vår tillit til at Jehova vil støtte oss, kan gi oss mot, men det gir oss ingen rett til å innta en krigersk holdning eller opptre på en arrogant måte. (Jevnfør Apostlenes gjerninger 4: 5—20.) Apostelen gir dette rådet: «Hold Kristus hellig som Herre i hjertet! Vær alltid beredt til forsvar når noen krever dere til regnskap for det håp dere eier. Men gjør det ydmykt og med frykt [dyp respekt, NW].» (1. Peter 3: 15, 16) Hvis vi unnlot å gi akt på denne veiledningen og tillot oss å vise ringeakt og mangel på respekt, ville vi ikke lenger lide for rettferdighetens skyld. Myndighetene ville føle seg berettiget til å gripe inn overfor oss på grunn av vår respektløshet og ulydighet. Verdslige mennesker gir fritt avløp for sin irritasjon, vrede og bitterhet når de føler at deres rettigheter er blitt krenket. En kristen må opptre annerledes.
28 Apostelen råder oss til å tenke på vår Herre og Mester under slike omstendigheter og huske det eksempel han satte. Vi bør sørge for å vise Jesus Kristus den største respekt og gi ham en hellig plass i vårt hjerte. Vi er hans disipler, og vi ønsker å tale til en hvilken som helst myndighet som vi blir forhørt av, som om vi stod overfor vår Herre. Vi bør opptre på en rolig og behersket måte når vi redegjør for grunnene for den holdning vi inntar som kristne.
EN GOD VIRKNING PÅ MOTSTANDERNE
29. Hvilken virkning kan det at en kristen er trofast og holder ut under lidelser, ha på motstandere?
29 Det at en kristen trofast holder ut under lidelser, kan også bringe motstanderne til taushet. Apostelen Peter peker på at dette er noe som bør tilskynde oss til å bevare en ren samvittighet. Han sier: «Bevar en god samvittighet, slik at de som taler nedsettende om deres gode oppførsel i forbindelse med Kristus, må bli skamfulle på grunn av det dere blir baktalt for.» (1. Peter 3: 16, NW) Motstandere som legger merke til at Guds tjenere er tålmodige og ikke klager, vil kanskje bli skamfulle på grunn av at de har baktalt dem. Dette er spesielt tilfelle når vi behandler motstandere på en vennlig måte. — Romerne 12: 19—21.
30. a) Hvorfor vil det ikke være til gagn å lide når en gjør det som er ondt? b) Hva mente Peter da han sa «om så er Guds vilje»?
30 Den kjensgjerning at en som bevarer sin trofasthet og holder ut når han blir utsatt for trengsler for rettferdighetens skyld, kan få del i slike velsignelser, gir det Peter deretter sier, større vekt: «Det er bedre å lide når en gjør det gode, om så er Guds vilje, enn når en gjør det onde.» (1. Peter 3: 17) Hvordan kan det være noe fortjenstfullt ved at en person lider som tyv, som pengeutpresser, som skattesnyter eller som en som på grunn av falsk fromhet eller misforstått nidkjærhet ringeakter myndighetene? Når en slik person blir straffet, vil det bare bringe vanære over ham selv og hans medtroende. Men når en kristen lider tålmodig og utholder en urettferdig behandling, kan den kraft som holder sanne tilbedere oppe, gjøre inntrykk på andre og bringe dem som gir et falskt bilde av sannheten og av dem som forsvarer den, til taushet. Ettersom Gud tillater at de kristne blir utsatt for lidelser, gav Peter ikke et falskt bilde av forholdene, men uttalte seg riktig da han sa: «Om så er Guds vilje.»
EN HANDLEMÅTE SOM LØNNER SEG, SLIK JESU TILFELLE VISER
31. Hvordan var det til gagn at Jesus Kristus trofast holdt ut under de lidelser han ble utsatt for?
31 At det å være utholdende under lidelser kan føre til storslagne velsignelser for de kristne, er noe som tydelig fremgår av Jesu Kristi tilfelle. Ettersom han var syndfri, fortjente han ikke å bli dårlig behandlet. Men det at han holdt ut under trengsler og bevarte sin trofasthet like til en vanærende død på en torturpel, førte til enestående velsignelser for oss og til at han selv ble rikelig belønnet. Apostelen Peter skrev:
«Også Kristus led én gang for synder, en rettferdig for urettferdige, for å føre oss fram til Gud, han som led døden i kjødet, men ble levendegjort i ånden, og slik gikk han bort og forkynte for åndene som var i fangenskap. Det var de som på Noahs tid hadde vært ulydige, da Gud i sitt tålmod ventet mens arken ble bygd. I den ble noen få mennesker — i alt åtte — frelst ved vann.» — 1. Peter 3: 18—20, vers 18 fra EN.
32. Hvordan har det at Kristus utholdt lidelser helt inntil døden, vært til gagn for oss?
32 Det var fordi Jesus Kristus bevarte sin fullkomne ulastelighet når han ble utsatt for lidelser, at han kunne frembære sitt liv som et fullkomment menneskelig offer Hans død gjorde det på den måten mulig for mennesker å bli ’ført fram til Gud’, å bli forsont med den Høyeste og ha utsikter til å oppnå evig liv. Bør vi ikke i betraktning av at vi har høstet så stort gagn av at Kristus døde for vår skyld, være villige til å følge hans eksempel og lide for rettferdighetens skyld?
33. Hvilken forsikring bør Jesu Kristi oppstandelse gi oss når vi bli truet med døden fordi vi er hans disipler?
33 Vi kan være forvisset om at vi vil bli velsignet når vi er trofaste og utholdende, akkurat som han ble. Den kjensgjerning at Jesus Kristus «ble levendegjort i ånden» eller ble oppreist til åndelig liv, utgjør en absolutt garanti for at hans disipler vil bli brakt tilbake til livet. — 1. Korinter 15: 12—22.
34. Hva ble Jesus Kristus i stand til å gjøre i forbindelse med de onde ånder fordi han bevarte sin trofasthet?
34 Fordi Guds Sønn seiret ved sin trofasthet og utholdenhet, var han som en åndeskapning i stand til å forkynne et domsbudskap for «åndene som var i fangenskap». Disse åndene, som var ulydige, blir satt i forbindelse med Noahs tid. De må derfor ha vært de Guds sønner som forlot sin opprinnelige bolig i himmelen og begynte å leve som menn sammen med kvinner på jorden. (1. Mosebok 6: 1—4) De blir omtalt som «åndene som var i fangenskap» fordi deres straff innebar en form for frihetsberøvelse; de var for alltid forhindret fra å vende tilbake til den plass som de fra begynnelsen av hadde hatt blant de trofaste englene. Judas’ ord bekrefter at det bare var et budskap om fordømmelse som kunne rettes til disse falne englene: «De engler som ikke tok vare på sitt høye verv, men forlot sin egen bolig, dem holder han [Gud] bundet i mørke med evige lenker til dommen på den store dag.» (Judas 6) Det var Jesu trofaste utholdenhet like til døden som gjorde ham berettiget til å bli brakt tilbake til livet, slik at han kunne forkynne eller kunngjøre dette domsbudskap for de falne englene.
35. Hvordan kan det at Jesus forkynte om tilintetgjørelse for «åndene som var i fangenskap», oppmuntre oss til å bevare vår trofasthet?
35 Denne forkynnelsen om tilintetgjørelse for de onde ånder burde oppmuntre oss til å være trofaste og holde ut når vi blir utsatt for trengsler. Hvorfor det? Fordi det for en stor del er disse onde åndemaktene som får de mennesker som er fremmedgjort for Gud, til å vende seg mot Jesu Kristi disipler. Bibelen sier: «Denne verdens gud har blindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset som stråler fram fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde.» (2. Korinter 4: 4) «Vi [de kristne] har ikke en kamp mot kjøtt og blod, men mot makter og myndigheter, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.» (Efeserne 6: 12; se også Åpenbaringen 16: 13, 14.) Den kjensgjerning at den oppstandne Jesus Kristus kunne forkynne et slikt domsbudskap for de onde ånder, utgjør således en garanti for at det til slutt vil bli gjort fullstendig ende på deres hatefulle innflytelse. (Jevnfør Markus 1: 23, 24.) Hvilken befrielse vil ikke det bli!
36. a) Hvordan ble Jesus Kristus belønnet for sin trofasthet? b) Hvordan bør vi i betraktning av Jesu stilling se på det å lide for hans navns skyld?
36 Jesus Kristus ble ikke bare oppreist fra de døde som Guds godkjente tjener, slik at han kunne forkynne et domsbudskap for de ulydige englene, men han ble også høyt opphøyd. Apostelen Peter forteller: «[Han] fór opp til himmelen og [sitter nå] ved Guds høyre hånd, etter at engler, myndigheter og makter er ham underlagt.» (1. Peter 3: 22) Denne uttalelsen er i samsvar med Jesu egne ord etter at han hadde oppstått fra de døde: «Meg er gitt all makt i himmel og på jord.» (Matteus 28: 18) Mange har vært villige til å lide og dø for menneskelige herskere som har hatt langt mindre myndighet. De har betraktet det som en stor ære å kunne tjene en eller annen konge eller dronning på den måten. Bør så ikke vi betrakte det som en langt større ære å få lide fordi vi er trofaste mot vår himmelske Konge, Jesus Kristus?
ETTERLIGN JESUS KRISTUS
37. Hvis eksempel bør vi bestrebe oss på å følge når vi blir utsatt for trengsler?
37 Når du blir utsatt for trengsler, bør du alltid se hen til Guds Sønn som ditt forbilde. Apostelen skriver: «Derfor, ettersom Kristus led i kjødet, bør også dere væpne dere med den samme sinnsinnstilling, for den som har lidt i kjødet, har avholdt seg fra synder, for at han resten av sitt liv i kjødet kan leve, ikke for menneskers lyster, men for Guds vilje.» — 1. Peter 4: 1, 2, NW.
38. Hvilken sinnsinnstilling hadde Jesus Kristus?
38 Hvilken sinnsinnstilling hadde Jesus? Han underkastet seg ydmykt den fysiske mishandling og den hån og spott han ble utsatt for, og døde til slutt en smertefull død på en pel. Ettersom Guds Sønn aldri gav igjen med samme mynt, kunne disse profetiske ordene bli oppfylt på ham: «Lik sauen som føres bort for å slaktes, lik lammet som tier når det klippes, åpnet han ikke sin munn.» — Apostlenes gjerninger 8: 32; Jesaja 53: 7.
39. Hva beviser at vi har tatt avstand fra syndige gjerninger?
39 Som den Høyestes tjenere ønsker vi å holde ut på lignende måte når vi lider, og ikke legge en opprørsk og hevngjerrig ånd for dagen. Hvis vi kom med trusler overfor våre forfølgere og var på utkikk etter anledninger til å skade dem, ville vi vise at vi fremdeles lot oss lede av det syndige kjøds lyster. Alle lidelser vi blir påført av andre mennesker, bør utelukkende være en følge av at vi ikke følger denne verdens selviske kurs. (Johannes 15: 19, 25) På den måten kan vi ved den holdning vi inntar, ved det vi sier, og ved det vi gjør, vise at vi ikke lenger lever «for menneskers lyster, men for Guds vilje».
EN GRUNN TIL Å VÆRE LYKKELIG
40. Hvorfor kan det ha vært uvant for mange troende i det første århundre å bli utsatt for lidelser for Kristi skyld?
40 I det første århundre ble de som tilbad avguder, ikke utsatt for lidelser av religiøse grunner. Men de som ble kristne, ble gjenstand for hat. Det må ha vært uvant for dem å bli forfulgt, og de må ha undret seg over det. Det var noe helt annet enn de velsignelser det gode budskap stilte i utsikt for dem. Disse kristne trengte i høy grad å ha det rette syn på trengsler. Følgende ord av apostelen Peter var uten tvil til oppmuntring for dem:
«Mine kjære! Vær ikke forundret over den ildprøve dere må igjennom, som om det hendte dere noe merkverdig. Gled dere jo mer dere får del i Kristi lidelser, så dere også kan juble av glede når han åpenbarer seg i sin herlighet. Salige er dere når dere blir spottet for Kristi navns skyld; for Guds Ånd, herlighetens Ånd, hviler over dere.» — 1. Peter 4: 12—14.
41, 42. a) Hvordan kan vi i samsvar med 1. Peter 4: 12—14 betrakte det å lide for rettferdighetens skyld? b) Hva bekrefter slike lidelser?
41 I stedet for å bli forundret eller overrasket over de trengsler vi måtte bli utsatt for, kan vi betrakte det som noe som må gå forut for de velsignelser vi vil få del i ved vår Herres åpenbaring. Peter omtalte lidelsene som en «ildprøve». Metaller blir lutret i ild, og Gud tillater at hans tjenere på lignende måte blir renset eller lutret ved de prøvelser de blir utsatt for. Jehova har naturligvis ikke gjort oss syndige. Men når vi nå engang er syndige, kan han tillate at vi blir utsatt for visse lidelser, som kan tjene til at vi blir lutret. De trengsler vi blir utsatt for, kan hjelpe oss til å bli vennligere og mer ydmyke, medfølende og forståelsesfulle overfor våre medmennesker. Den trøst og oppmuntring vi forsøker å gi andre, vil også ha langt større vekt når vi selv har utholdt harde prøver. De vi trøster, forstår at vi vet hva de går igjennom.
42 Ettersom Guds Sønn led, er de trengsler vi blir utsatt for, en bekreftelse på at vi virkelig er hans disipler og har fellesskap med ham. Jesus sa til sine apostler: «Husk at jeg sa: En tjener er ikke større enn sin herre. Har de forfulgt meg, vil de også forfølge dere.» (Johannes 15: 20) Ved at vi blir forfulgt av de samme grunner som vår Mester og lider for rettferdighetens skyld, akkurat som han gjorde, får vi «del i Kristi lidelser». Og akkurat som hans trofasthet førte til at han ble belønnet av sin himmelske Far, vil vi bli godkjent når Guds Sønn åpenbarer seg, så sant vi fortsetter å bevare vår trofasthet under de lidelser vi blir utsatt for. Vi vil uten tvil føle en grenseløs glede når vi da blir belønnet med evig liv i en ny ordning hvor alt det som er årsak til de sorger og problemer vi nå har, vil være borte.
43. Hvilken ånd viser det at vi bevarer vår trofasthet under lidelser, at vi har? Begrunn svaret.
43 Som Peter også sa, kan de kristne være lykkelige når de blir vanæret for Kristi navns skyld, det vil si, fordi de er hans disipler. Det er tydelig at de som blir vanæret på den måten, har Guds ånd eller den «herlighetens Ånd» som utgår fra Gud. Ettersom denne ånd er hellig, kan den bare hvile over dem som er rene i Guds øyne.
44. Hva bør vi ikke lide for?
44 Det er derfor det er så viktig at vi forvisser oss om at de lidelser vi blir utsatt for, ikke kan tilskrives en gal handlemåte fra vår side. Apostelen Peter formaner oss: «Ingen av eder må lide som morder eller tyv eller ugjerningsmann eller som en som blander seg i andres saker.» — 1. Peter 4: 15, EN.
45. Hva blir resultatet når en som kaller seg kristen, lider fordi han har gjort seg skyldig i en forbrytelse?
45 En som hevder at han er en kristen, og som forgår seg mot en annen, kan ikke vente å unngå straff. (Jevnfør Apostlenes gjerninger 25: 11.) En slik straff vil føre vanære over ham selv, over den menigheten han er knyttet til, og over Kristi navn. Han kan ikke glede seg, men må skamme seg.
46. a) Hva kan sies om en som blander seg i andres saker? b) Hvordan kan en kristen komme til å lide som en slik person?
46 En som blander seg i andres saker, kan lett gjøre seg forhatt. Hvordan noen kan bli en slik person, fremgår av det greske uttrykket for «en som blander seg i andres saker» som Peter brukte. Det betyr bokstavelig en «tilsynsmann over det som tilhører en annen». En kristen kan kanskje på grunn av den bibelkunnskap han har, føle at han kan fortelle mennesker i verden hvordan de skal ivareta sine personlige anliggender. Han kan forsøke å påtvinge dem sine meninger med hensyn til klesdrakt, barneoppdragelse, ekteskapelige og seksuelle problemer, underholdning, kosthold og så videre. Når han på den måten, uten å ha blitt bedt om det, blander seg opp i andres personlige problemer og forteller dem hva de bør gjøre, eller hva de ikke bør gjøre, forsøker han å opptre som «tilsynsmann» i forbindelse med deres anliggender. Dette blir vanligvis ikke likt. En som opptrer på den måten, vil kanskje i utvetydige vendinger få beskjed om å passe sine egne saker. Det kan til og med være at noen reagerer så sterkt på at han blander seg i saker som angår deres privatliv, at de går til håndgripeligheter. Den som blander seg i saker som ikke vedkommer ham, kommer opp i vanskeligheter og gjør at andre får et dårlig inntrykk av kristendommen og dens budskap. Det er naturligvis heller ingen plass for slike personer innen menigheten. — Jevnfør 1. Timoteus 5: 13.
47. Hvordan kan det at en kristen holder ut under lidelser, bringe ære til Gud?
47 Mens det å bli avslørt som en som bryter loven eller blander seg i andres saker, bringer skam, bringer det å lide som en kristen ære. Peter skriver: «Men lider han fordi han er en kristen, skal han ikke skamme seg, men prise Gud for dette navn.» (1. Peter 4: 16) Når vi må lide på grunn av vår kristne levemåte, bringer vi ære til den Høyeste, såfremt vi tålmodig og uten å klage finner oss i en slik behandling. Vi viser da at det vi som kristne kan glede oss over — et dyrebart forhold til Gud og Kristus, en ren samvittighet, åndelig sunnhet og et sikkert håp for framtiden — er en skatt av den største verdi. Vi viser at vi er villige til å lide og om nødvendig å dø for dette, og det bringer ære til den Gud vi oppriktig bestreber oss på å tjene. Hvis vi gav etter for presset og gav avkall på vår tro, ville vi derimot føre vanære over hans navn. Andre ville da tvile på våre uttalelser om at det å være en Jesu Kristi disippel er en skatt som ikke kan verdsettes høyt nok. — Jevnfør Efeserne 3: 13; 2. Korinter 6: 3—10.
EN FORM FOR TUKT ELLER OPPLÆRING
48. Hvordan viser 1. Peter 4: 17—19 at vi ikke vil være uten hjelp når vi lider for rettferdighetens skyld?
48 Vi har sett at Jehova Gud, som er allmektig, kan forhindre at de kristne uforskyldt blir utsatt for lidelser, men at han av gode grunner tillater dette. I mellomtiden lar imidlertid den Høyeste ikke sine tjenere være uten hjelp. Apostelen Peter skriver angående dette:
«For nå er tiden kommet da dommen skal begynne, og den skal begynne med Guds eget folk. Men kommer dommen over oss først, hvordan går det da til slutt med dem som er ulydige mot Guds evangelium? Og er det vanskelig for den rettferdige å bli frelst, hvor skal det da bli av den ugudelige og synderen? Derfor skal de som lider når det er Guds vilje, overgi sin sjel til den trofaste Skaper og gjøre det gode.» — 1. Peter 4: 17—19.
49. a) Siden når har «Guds eget folk» stått for Guds domstol? b) Hva er det som avgjør hvordan den endelige dom vil bli?
49 Med «Guds eget folk» siktes det her til den kristne menighet, som fikk sin begynnelse i år 33 e. Kr. Siden da har dens medlemmer stått overfor Guds domstol. Den måten de reagerer på når de blir klar over hva som er Jehova Guds vilje, og deres holdning og det de sier og gjør i forbindelse med det Jehova Gud lar komme over dem, har stor innvirkning på hans endelige dom. Noen ganger kan Jehova Gud finne at det er på sin plass å la dem bli utsatt for store lidelser. Men forfølgelsen utgjør en form for tukt som Gud kan la bli til gagn for hans folk. — Hebreerne 12: 4—11; se også Hebreerne 4: 15, 16, hvor det blir vist at de lidelser Jesus Kristus ble utsatt for, gjorde ham til en barmhjertig og medfølende øversteprest.
50, 51. Hvordan viser det Josef og det Paulus opplevde, at Jehova kan vende det mennesker gjør for å skade oss, til en velsignelse?
50 Mennesker som er underlagt Satan, vil kanskje forsøke å ødelegge vår tro ved å behandle oss på en brutal måte. Men Jehova kan forpurre deres onde planer. Ja, selv om vår himmelske Far hater det som er ondt, kan han sørge for at det som noen gjør for å skade oss, fører til noe godt. La oss for eksempel se på tilfellet med Jakobs unge sønn Josef. Hans halvbrødre hatet ham og solgte ham som slave. I mange år måtte Josef lide mye. En tid satt han med urette i fengsel. Men senere brukte Jehova Gud hans situasjon som en anledning til å bevare Jakobs familie i live. Om dette sa Josef til sine halvbrødre:
«Nå skal dere ikke være bedrøvet eller urolige fordi dere solgte meg hit. Det var jo for å berge liv at Gud sendte meg i forveien for dere. Nå har vi hatt to uår i landet, og enda i fem år til skal det verken pløyes eller høstes. Men Gud sendte meg i forveien for dere fordi han ville la en rest av dere være igjen på jorden og berge mange levende gjennom nøden. Så er det da ikke dere, men Gud som har sendt meg hit. Han har satt meg til far for farao, til herre over hele hans hus og til styrer over hele Egypt.» — 1. Mosebok 45: 5—8.
51 Det forholdt seg på lignende måte da Paulus var i fangenskap i Roma. Denne ugunstige situasjonen tjente til å fremme den sanne tilbedelse. I sitt brev til filipperne skrev han:
«Brødre, jeg vil dere skal vite at det som har hendt meg, heller er blitt til fremgang for evangeliet. Det er blitt kjent i hele borgen og for alle de andre at det er for Kristi skyld jeg er i lenker. De fleste av brødrene har gjennom mitt fangenskap fått en slik tillit til Herren at de enda mer uredd enn før våger å forkynne Guds ord.» — Filipperne 1: 12—14.
52. Hvorfor kan «den ugudelige og synderen» ikke vente å bli stående?
52 I betraktning av at Jehova Gud lar sine trofaste tjenere bli utsatt for hard behandling for å lutre dem og for å gi dem anledning til å vise sin hengivenhet, sier det seg selv at det er utenkelig at «den ugudelige og synderen» i den kristne menighet eller blant «Guds eget folk» vil kunne stå for ham sammen med «den rettferdige» i den samme menighet. Salmisten sier: «Derfor kan ingen ugudelige bli stående når dommen felles, og ingen syndere skal være med i de rettferdiges forsamling.» (Salme 1: 5) Nei, den ugudelige vil ikke bli stående. Han vil ikke bli godkjent, men vil bli fordømt. De ugudelige vil kanskje være å finne i de rettferdiges forsamling, men de vil aldri bli stående for Gud. De vil ikke oppnå hans godkjennelse. Når en tenker over det alle troende blir stilt overfor i denne verden, skjønner en at de må gjøre seg store anstrengelser og vise tro og kjærlighet mens de går på rettferdighetens vei, for å bli frelst og oppnå evig liv. Det kan derfor sies at det er «vanskelig» for dem å bli frelst. Alle som tilhører den kristne menighet («Guds eget folk»), bør derfor sørge for at de ikke kan regnes med blant de ’ugudelige og synderne’ nå da ’tiden for dommen er kommet’. — 1. Peter 4: 17, 18; Ordspråkene 11: 31.
53. a) Hvilken trøst kan det at Jehova er en ’trofast Skaper’, gi oss når vi blir utsatt for lidelser? b) Hvordan bør vi opptre overfor våre forfølgere?
53 Vi kan bli utsatt for prøvelser som vi ganske enkelt ikke kan klare i egen kraft. Men hvor ynkverdig vår situasjon enn kan være, kan Jehova Gud holde oss oppe og fullt ut gjenopprette den skade vi blir tilføyd. Når vi overgir oss helt og fullt til ham, kan han styrke oss ved hjelp av sin ånd, slik at vi kan holde ut under lidelser. Gud er, som Peter sier, en ’trofast Skaper’, som vi kan sette vår lit til, og han vil derfor ikke unnlate å oppfylle sitt løfte om å komme sine tjenere til hjelp. (1. Peter 4: 19) Når vi vet dette, kan det hjelpe oss til å unngå å reagere overfor våre forfølgere på en måte som bringer vanære over Gud. I stedet for å kjempe mot dem og gi igjen med samme mynt vil vi fortsette å gjøre det som er godt. — Lukas 6: 27, 28.
54. Hvordan kan vi ydmyke oss under Guds hånd, og hvordan vil dette være til gagn for oss?
54 Hvis vi ydmykt finner oss i det som måtte komme over oss, og bevarer en kristuslignende innstilling, kan vi stole på at Jehova vil opphøye oss. Ingen prøvelse vil vare evig. Den vil ha en ende. Så lenge vi oppfører oss i samsvar med Guds vilje når vi blir utsatt for dårlig behandling, vil vi være i Jehovas hånd. Hans hånd kan løfte oss opp. Den kan opphøye oss som hans godkjente, prøvde tjenere. Det er det apostelen Peter anbefaler: «Ydmyk dere da under Guds mektige hånd, så han kan opphøye dere når tiden er inne. Kast alle bekymringer på ham, for han har omsorg for dere.» — 1. Peter 5: 6, 7.
55. Hva kan vi bli befridd for, selv om vi ikke kan unngå prøvelser, og hvordan?
55 Hvor oppmuntrende er det ikke å vite at Jehova virkelig har omsorg for oss! Hans kjærlighet varmer vårt hjerte; hans ånd styrker og opprettholder oss. Når en bestemt prøve er over og vi ser tilbake på Jehovas kjærlige omsorg, kommer vi i et nærere forhold til ham. Situasjonen kan sammenlignes med den situasjon et takknemlig barn som har vært gjenstand for sine bekymrede foreldres kjærlighet og omsorg i en tid med alvorlig sykdom, befinner seg i. Et slikt barns tillit og kjærlighet til foreldrene blir i høy grad styrket. Når vi kommer opp i svært vanskelige situasjoner, kan vi naturligvis ikke ganske enkelt løpe vår vei. Men vi kan kaste våre sorger og bekymringer på Jehova Gud. Vi behøver ikke å engste oss for hvor lenge vi vil kunne holde stand når vi blir ubarmhjertig slått av en rasende pøbelflokk eller utsatt for seksuelle overgrep eller annen grusom behandling. Med vår kjærlige himmelske Fars hjelp kan vi holde ut og vinne en moralsk seier over våre forfølgere ved å bevare vår trofasthet overfor vår Gud. Det at vi vet det, fjerner den engstelse som ville ta fra oss den fred i hjerte og sinn som er så nødvendig for at vi skal kunne stå fast når vi blir prøvd.
56. Hvorfor betyr ikke det at vi kan kaste alle våre bekymringer på Jehova, at vi kan være likegyldige med hensyn til hvordan vi reagerer på prøvelser?
56 Men det at vi kaster våre bekymringer på Jehova, betyr ikke at vi kan være selvsikre eller likegyldige. Vi har en farlig fiende. «Våk!» skrev Peter. «Deres motstander djevelen går omkring som en brølende løve for å finne noen å sluke.» — 1. Peter 5: 8.
57. Hva er Satan interessert i å gjøre?
57 I samsvar med apostelens veiledning kan vi ikke tillate oss å ha en likeglad innstilling når vi blir stilt overfor trengsler. Motstanderen venter bare på en anledning til å få oss til å falle. Hvis Satan kan få oss til å tvile på våre brødres trofasthet eller på annen måte få oss til å bli svake åndelig sett, vil han gjøre det. Hvis vi skulle unnlate å komme sammen med den kristne menighet eller slutte å gi uttrykk for vår tro overfor andre, ville det bety at vi ville bli oppslukt av Satan, den «brølende løve», som alltid er på utkikk etter et uforsiktig bytte.
58. Hva kan hjelpe oss til å bevare vår trofasthet?
58 Noe som vil hjelpe oss til å være på vakt, er det at vi alltid husker at vi ikke er alene om å holde ut under lidelser. Våre kristne brødre verden over holder også ut under forskjellige slags trengsler. Og med Guds ånds hjelp klarer de å bevare sin trofasthet og holde ut når de blir prøvd. Dette kan hjelpe oss til å unngå å falle i Satans snare, for det styrker vår tillit til at også vi kan holde ut når vi får styrke fra Jehova. Vi får derfor denne oppfordringen: «Stå ham imot, faste i troen! Dere vet jo at deres brødre rundt om i verden må gjennomgå de samme lidelser.» — 1. Peter 5: 9.
59, 60. Hvordan kan vi høste størst gagn av de prøvelser vi blir utsatt for?
59 Ettersom Jehova ønsker at vi skal lykkes i våre bestrebelser og vinne frelse, kan vi tillitsfullt se hen til ham for å få hjelp. Samtidig kan vi betrakte alt som Gud tillater at vi blir utsatt for, som verdifull tukt som kan gjøre oss til bedre, modne kristne, som har en sterk tro. Apostelen Peter uttrykker det så vakkert når han sier:
«En kort stund må dere nok lide; men all nådes Gud, som ved Kristus har kalt dere til sin evige herlighet, han skal utruste dere, gi dere kraft og styrke og stille dere på fast grunn. Makten er hans i all evighet. Amen.» — 1. Peter 5: 10, 11.
60 Akkurat som Jesus Kristus led en liten stund på jorden og så ble høyt opphøyd, kan Guds Sønns disipler se fram til en enestående belønning. Hvis de lidelser som Gud tillater at vi blir utsatt for, kan styrke vår troskap mot Bibelens normer og gjøre oss til mer ydmyke, medfølende og barmhjertige disipler av Guds Sønn, har denne form for opplæring tjent sin hensikt. Men for at det skal være tilfelle, må vi fullt ut sette vår lit til vår himmelske Far og stole på at hva han enn tillater å skje, vil det til slutt være til vårt evige beste og bringe oss lykke, så sant vi ydmykt finner oss i det. (Romerne 8: 28) I apostelen Peters ånd kan vi heve vår røst og si: ’Gud være takk som har latt oss bli opplært ved de prøvelser vi er blitt utsatt for, og som har hjulpet oss til å være standhaftige og sterke, slik at vi som hans godkjente tjenere kan ha håp om evig liv!’
[Studiespørsmål]
