Treff det rette valg
Kapittel 1
Treff det rette valg
1. Hva ville være et fullt ut tilfredsstillende liv?
HVOR tilfredsstillende kan ikke livet være når en føler at det virkelig har en mening — og spesielt hvis en kan ha håp om en trygg og lykkelig framtid! Kan vi som enkeltpersoner velge en vei som fører til et slikt mål? Det er god grunn til å tro at vi kan det.
2. Hvorfor er det på høy tid å treffe et rett valg i forbindelse med vårt liv?
2 Det er imidlertid viktig å treffe dette valg uten å nøle. For det første strekker vår levetid seg bare over noen tiår, og livet er på mange måter høyst usikkert. Hvem kan gjøre regning med å ha mange år på seg til å kunne prøve forskjellige veier og håpe på til slutt å finne den beste? Det valg en treffer, kan kanskje synes å være godt — akkurat da. Men hvor ofte hører vi ikke noen si: ’Jeg skulle ønske jeg kunne leve livet mitt om igjen’! Det er dessuten grunn til å tro at den tid menneskeheten som et hele har på seg til å finne den beste vei og treffe et rett valg, er svært begrenset.
HJELP TIL Å FINNE DEN RETTE VEI
3. Hvem kan fortelle oss hva som gjør livet virkelig meningsfylt, og hvorfor?
3 Spørsmålet er derfor: Hvem kan fortelle oss hva som vil gjøre vårt liv virkelig meningsfylt? Hvem kan peke på en vei som leder til en lykkelig og trygg framtid, en vei som ikke bringer sorger og skuffelser? Er det ikke logisk å tro at han som har skapt menneskene, skulle kunne gjøre det? Skaperen vet uten tvil hvilken vei det vil være best for oss å følge. Og han gjør oss kjent med denne veien i sitt inspirerte Ord. Men han tvinger oss ikke til å gå på den. Nei, han oppfordrer i stedet inntrengende mennesker av alle raser til å treffe et forstandig valg.
4. Hvordan har Skaperen oppmuntret menneskene til å treffe et forstandig valg hva deres liv angår?
4 For flere hundre år siden begynte han å bruke hengivne, uselviske menn og kvinner til å overbringe denne oppfordringen. Det eksempel han selv hadde satt ved gavmildt å skaffe til veie alt som er nødvendig for at livet skal kunne opprettholdes, gav hans oppfordring større kraft. Gud er sterkt interessert i oss — i oss alle sammen — og er rede til å hjelpe oss. Dette fremgår klart av apostelen Paulus’ inspirerte ord til innbyggerne i det gamle Athen:
«Gud, han som skapte verden og alt som er i den, han som er herre over himmel og jord, han bor ikke i templer reist av menneskehender. Heller ikke trenger han noe av det menneskers hender kan tjene ham med. Det er jo han som gir alle liv og ånde og alle ting. Han lot alle folkeslag, som stammer fra ett menneske, bo over hele jorden . . . Dette gjorde han for at de skulle søke Gud, om de kanskje kunne føle og finne ham. Han er jo ikke langt borte fra en eneste en av oss. For det er i ham vi lever, beveger oss og er til, som også noen av deres diktere sier: ’For vi er hans slekt.’» — Apostlenes gjerninger 17: 24—28.
5, 6. Hvilket valg står menneskene overfor?
5 Hvilket valg blir vi alle som vår Skapers «avkom» stilt overfor? Det viser de etterfølgende ordene i den inspirerte talen:
«Fordi vi altså er Guds slekt, må vi ikke tenke at guddommen ligner et bilde av gull eller sølv eller stein, formet av menneskers kunst eller tanke. Disse uvitenhetens tider har Gud båret over med, men nå befaler han alle mennesker hvor de enn er, at de må vende om. For han har fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferdighet, og har til dette bestemt en mann. Det har han gjort troverdig for alle ved å oppreise ham fra de døde.» (Apostlenes gjerninger 17: 29—31)
I samsvar med dette finnes det egentlig bare to valgmuligheter: Folk kan velge å vende seg til den Høyeste og underkaste seg hans vilje, eller de kan velge å ignorere ham og de retningslinjer han har trukket opp for et lykkelig liv. Hva innbefatter det å vende seg til Gud?
6 For det første innbefatter det å godta den som han ’har bestemt til å dømme verden’. Denne er hans egen Sønn, som bar navnet Jesus da han var på jorden. (Johannes 5: 22, 27) Hvorfor nettopp ham? Fordi det ikke kan benektes at menneskeheten befinner seg i trelldom under ufullkommenhet, synd og død, og denne viste seg å være den lenge ventede Messias eller Kristus. Ved hjelp av ham vil den Høyeste utfri menneskene av denne trelldommen. — Jesaja 53: 7—12.
7. Hvilken rolle spiller Jesus Kristus i forbindelse med valget av den beste vei?
7 Den bibelske beretning forteller følgende: Om våren i år 33 e. Kr. døde Jesus på en henrettelsespel. Ved hans død ble det offer som kunne sone våre synder, tilveiebrakt. (1. Peter 2: 24; 1. Johannes 2: 2) Førti dager etter at han var blitt oppreist fra de døde, fór han opp til himmelen for der å fremstille verdien av sitt offer for Faderen. Fra da av måtte mennesker overalt lære at det bare var mulig å bli utfridd av synd og død ved å godta Jesus som Guds utnevnte Frelser. «Det er ikke frelse i noen annen, for i hele verden er det blant mennesker ikke gitt noe annet navn som vi kan bli frelst ved.» (Apostlenes gjerninger 4: 12) Den kurs vi bør følge i livet, er derfor den som bringer oss i en godkjent stilling innfor Gud som hans Sønns etterfølgere, ja, som sanne kristne.
DE VELSIGNELSER ET SLIKT LIV BRINGER
8. Hvorfor er det at en person hevder at han er en kristen, ikke nødvendigvis ensbetydende med at han har funnet den beste vei?
8 Mange hundre millioner mennesker i vår tid hevder at de er kristne. Betyr det at de har funnet den beste vei? Nei, for bare det at en hevder at en er en kristen, er ikke noe bevis for at en lever som en kristen. Jesus sa at det skulle være mange som ville kalle ham sin Herre, men at han skulle si til dem: «Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett!» (Matteus 7: 23) Hvis vi hevder at vi er kristne, har vi god grunn til å undersøke hvorvidt vi virkelig følger Guds Sønns eksempel og lever i samsvar med hans lære. Det er i denne forbindelse naturlig å spørre: Hva er det som kjennetegner den sanne kristne levemåte, og som allerede nå gjør den til den beste vei en kan følge? Svaret på dette spørsmålet er av avgjørende betydning når en skal finne ut hvilken gruppe av alle dem som hevder at de tror på Jesus Kristus, som utgjør hans sanne menighet.
9. Hvilken egenskap identifiserer den sanne kristne menighet, og hvordan kommer denne egenskapen til uttrykk?
9 Guds Sønn sa: «Har dere kjærlighet til hverandre, da skal alle kunne se at dere er mine disipler.» (Johannes 13: 35) Den sanne kristne menighet må derfor representere et internasjonalt brorskap hvor det ikke eksisterer noen skillelinjer på grunn av at medlemmene tilhører forskjellige raser, nasjoner og stammer og har forskjellig sosial og økonomisk bakgrunn. Uansett hvor vi drar i verden, bør vi i denne menighet kunne finne trofaste venner, mennesker som vi kan stole på, og som vi trygt kan overlate våre eiendeler til. Uten å være kjent med oss personlig bør de vise oss større omsorg og hengivenhet enn mange av våre egne slektninger ville gjøre. (Markus 10: 29, 30) For millioner av såkalte kristne høres det kanskje utrolig ut at det eksisterer et slikt internasjonalt brorskap. Men mange tusen Jehovas vitner kan bekrefte at de har opplevd sann broderlig hengivenhet.
10. Hvordan bidrar det at vi følger Jesu Kristi eksempel, til at vi oppnår et godt forhold til andre?
10 Hvem vil ikke være enig i at det å stå i et godt forhold til medlemmene av vår egen familie, våre naboer og dem vi arbeider sammen med, i høy grad øker vår lykke? Jesus Kristus lærte om kjærlighetens vei og levde i samsvar med sin lære. Denne veien skaper et godt forhold til andre, for «den som har kjærlighet, gjør ikke noe ondt mot sine neste». (Romerne 13: 8—10) Når vi behandler andre på en vennlig, medfølende og kjærlig måte, gjør vi det lettere for dem å legge disse ønskverdige egenskapene for dagen overfor oss.
11. Hvordan utgjør det å følge Bibelens retningslinjer en beskyttelse for oss?
11 De bibelske retningslinjer kan beskytte oss mot å skade oss selv. Det er også naturlig å vente at den beste vei skal gjøre det. Det at vi følger Bibelens moralnormer, beskytter oss mot følelsesmessige påkjenninger og frykt, noe som uvilkårlig følger med frie forbindelser. (Ordspråkene 5: 3—11, 18; Matteus 5: 27, 28; Hebreerne 13: 4) Et liv som hengivne disipler av Jesus Kristus gir oss den nødvendige styrke til å unngå overdreven spising og drikking, narkotikamisbruk, hasardspill og andre laster. (Ordspråkene 23: 29, 30; Jesaja 65: 11, se fotnoten; 1.Korinter 6: 9—11; 2. Korinter 7: 1) Midler som tidligere ble kastet bort på slike vaner, kan nå brukes til gagn for andre, slik at vi får erfare at det bringer større lykke å gi. (Apostlenes gjerninger 20: 35) Når vi følger Bibelens veiledning og unngår harme og misunnelse, vil dessuten vår helsetilstand bli bedre. — Salme 37: 1—5; Ordspråkene 14: 30, NW.
12. Hvordan kan vi bevare en god samvittighet til tross for vår ufullkommenhet?
12 Det hender naturligvis at vi ikke handler slik som vi skulle ønske å gjøre. Det kan være at vi sårer andre, enten ved det vi sier, eller ved det vi gjør. Vår ufullkommenhet er noe vi på en smertelig måte stadig blir minnet om. Men når vi ydmykt ber Gud om tilgivelse, vil han også gi oss det, så sant vi viser at vi er oppriktig bedrøvet på grunn av vår handlemåte, og at vi tror på Jesu offers sonende kraft. (1. Johannes 2: 1, 2) På den måten kan vi fortsette å ha en ren samvittighet. Vi frykter ikke for å vende oss til Gud og be om hjelp uansett hva vårt problem måtte bestå i, for vi har tillit til at han ved sin ånd vil hjelpe oss til å løse våre problemer og bestå de prøver vi blir stilt på. — 1. Johannes 3: 19—22.
13. Hvilken situasjon befinner de som tar lite hensyn til Skaperens Ord, seg i?
13 Hvordan forholder det seg med de mennesker som bryr seg lite om hva Skaperens Ord sier? De må bære sine problemer og vanskeligheter alene. De har mulighet til å glede seg over livet i noen få år, men utover det har de ikke noe virkelig håp. Når døden nærmer seg, blir de ofte fylt av frykt for at de kanskje vil bli straffet av en høyere makt.
14. Hvilken begivenhet ser sanne disipler av Jesus Kristus med spent forventning fram til?
14 Hvor annerledes er det ikke med sanne disipler av Jesus Kristus! De frykter ikke en framtidig regnskapets dag. Nei, de ser med spent forventning fram til at Jesus Kristus skal komme i herlighet som en seierrik konge som vil fjerne all urettferdighet og undertrykkelse og så utstrekke sitt herredømme over hele jorden. (2. Tessaloniker 1: 6—10; Åpenbaringen 19: 11—16; jevnfør Salme 72: 8.) Ja, vi har en storslagen framtid! Hva vil den bringe?
ET STORSLAGENT HÅP FOR FRAMTIDEN
15, 16. Hvilken storslagen framtid har trofaste tjenere for Gud?
15 Bibelen besvarer dette spørsmålet: «Vi ser fram til det han har lovt: en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor.» (2. Peter 3: 13) «[Gud] skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som før var, er borte.» (Åpenbaringen 21: 4) Ikke engang døden kan forhindre at dette framtidshåpet blir virkeliggjort, for livets Skaper kan også oppreise mennesker fra de døde. Og han vil gjøre det ved hjelp av sin Sønn. — Johannes 5: 28, 29.
16 Hva kan oppfyllelsen av disse guddommelige løftene bety for deg? Tenk på hva det vil bety å få leve under Jesu Kristi fullkomne styre blant mennesker som virkelig er interessert i deg, og som med glede setter dine interesser foran sine. Når alle følger den kongelige kjærlighetens lov, vil det ikke finnes forbrytelser, urettferdighet og undertrykkelse. Du vil ikke skuffe verken deg selv eller andre. Engstelse som skyldes usikkerhet og alvorlige farer, vil være ukjent. Depresjon og en følelse av tomhet og ensomhet, som har gjort livet bittert for millioner av mennesker, vil da ikke finnes mer. Ingen vil mer stønne på grunn av smerter. Ingen vil lenger gråte av sorg. Ikke engang døden, som nå griper forstyrrende inn i det menneskene holder på med, eller river bort deres kjære, vil da finnes mer. — Jesaja 25: 6—8; 65: 17.
17. Hvorfor oppnår ikke de som ikke lar Skaperen få noen plass i sitt liv, et virkelig meningsfylt liv?
17 Sammenlign dette med hva de mennesker har som ikke lar Skaperen få noen plass i sitt liv, selv om de kanskje ikke er fordervet moralsk sett. De kan bli æret, ha alle de materielle eiendeler de ønsker seg, finne et visst mål av tilfredshet ved å hjelpe trengende, ha kulturelle interesser og finne glede i sunne atspredelser. Men de må innrømme at ikke noe i denne verden varer evig. Ingen er sikret mot ulykker, sykdom og død. Eiendeler kan ikke beskytte noen mot dette, og ingen kan ta sine eiendeler med seg når de dør. (Salme 49: 7—21; Forkynneren 5: 12—14; 8: 8) Velmente forsøk på å hjelpe andre mennesker bringer kanskje skuffelse på grunn av ugunstige omstendigheter. Vi kan derfor spørre: Hvor meningsfylt kan livet være hvis graven betyr slutten på alt? Hvordan kan et liv være godt hvis det hindrer et menneske i å ha en evig framtid? — Jevnfør Forkynneren 1: 11, 15, 18; 2: 10, 11; 9: 11, 12.
EN TID TIL Å TREFFE ET VALG
18. a) Hvorfor bør vi ikke nøle med å treffe et rett valg hva vårt liv angår? b) Hvordan befinner vi oss i en situasjon som minner om den patriarken Noah befant seg i?
18 Spesielt i betraktning av at det vil komme en regnskapets dag, er det viktig at folk overalt velger en vei som fører til velsignelse, ikke til fordømmelse. Det er nå på høy tid å treffe et valg hva dette angår. Vi vet ikke hva morgendagen vil bringe. Dessuten rykker Jesu Kristi komme, da han vil utstrekke sitt kongedømme over hele jorden, stadig nærmere. Menneskeheten befinner seg nå i en situasjon som minner om den patriarken Noah befant seg i like før den verdensomfattende vannflommen. Han hadde to muligheter å velge mellom: 1) han kunne følge den lovløse handlemåte hans samtidige fulgte, eller 2) han kunne underkaste seg Guds vilje. Heldigvis traff Noah et rett valg. Han bygde en ark, og sammen med de sju øvrige medlemmene av sin familie gikk han under Guds ledelse inn i den. Disse åtte medlemmene av den menneskelige familie overlevde vannflommen, og det er grunnen til at vi har fått liv. — 1. Peter 3: 20.
19. Hva viser 1. Peter 3: 21, 22 angående frelsen?
19 For å oppnå evig liv må vi på lignende måte overgi oss til Jehova Gud som Jesu Kristi disipler for å tjene ham. Akkurat som det den gangen ikke var mulig å bli reddet utenfor arken, er det i dag ikke mulig for oss å bli frelst på noen annen måte enn ved den foranstaltning Gud har truffet gjennom sin Sønn, Jesus Kristus. Etter at den kristne apostelen Peter hadde omtalt den utfrielse disse åtte menneskene i arken opplevde, skrev han:
«Det som svarer til dette, frelser også nå dere, nemlig dåpen (ikke avleggelsen av kjødets urenhet, men bønnen til Gud om en god samvittighet), ved Jesu Kristi oppstandelse. Han er ved Guds høyre hånd, for han drog opp til himmelen, og engler og myndigheter og makter ble underlagt ham.» — 1. Peter 3: 21, 22, NW.
20. Hva er det som viser at det kreves noe mer for å oppnå liv enn å bli døpt i vann?
20 Det er ikke vanndåpen alene som fører til frelse. Vann kan fjerne urenhet eller skitt, men det er «ikke avleggelsen av kjødets urenhet» ved en høytidelig utvortes vasking som frelser. Legg merke til at Peter sa at frelsen skyldes «Jesu Kristi oppstandelse». Den som blir døpt, må derfor erkjenne at det bare er mulig å oppnå evig liv på grunn av at Guds Sønn døde en offerdød, ble oppreist på den tredje dag og til slutt ble opphøyd og fikk plassen ved Guds høyre hånd. — Romerne 10: 9, 10.
21. Hvordan får en person en «god samvittighet»?
21 Apostelen Peter la dessuten vekt på «bønnen til Gud om en god samvittighet». For å få en slik god samvittighet må alle som ønsker å bli døpt, først angre sine tidligere gale handlinger, vise tro på Guds foranstaltning for evig liv, vende om fra en dårlig handlemåte og innvie seg eller overgi seg fullstendig til Gud for å gjøre hans vilje. Dåpen er et offentlig symbol på den beslutning en person har truffet. Når den døpte disippelen så lever i samsvar med de krav Jehova Gud nå stiller, vil han få en god samvittighet. Så lenge han bevarer denne gode samvittighet, befinner han seg i en frelst tilstand. Han vil ikke bli fordømt av Gud. — Jevnfør Apostlenes gjerninger 2: 38—40; 3: 19; 10: 34—48.
22. Hvordan kan vi høste gagn av apostelen Peters to inspirerte brev?
22 Jo før en person velger denne vei, som er den beste vei, jo før vil han begynne å høste de velsignelser det bringer. Når vi først har valgt å gjøre Guds vilje og blir døpt i vann som et symbol på at vi har overgitt oss eller innvigd oss til Gud, ønsker vi også trofast å holde fast ved denne beslutningen. Men hva vil hjelpe oss til å fortsette å velge å følge denne veien? Hvordan kan vi motstå den påvirkning som kan føre til at vi går glipp av de velsignelser en sann disippel av Guds Sønn vil få del i nå og i framtiden? For lang tid siden gav apostelen Peter under inspirasjon et klart svar på disse spørsmålene. Hans to brev utgjør grunnlaget for det som blir holdt fram i denne boken. Det er å håpe at vi ved å undersøke disse brevene vil bli oppmuntret til å velge den beste vei som tjenere for Gud og å fortsette å følge denne kurs i livet i enda større utstrekning.
[Studiespørsmål]
[Helsides bilde på side 4]
