Kapittel 17

De lojale husker Jehovas organisasjon

1. Hvem bør vi være lojale mot, og hva sa kong David i den forbindelse?

VI HØRER mye i vår tid om lojalitet overfor fedrelandet. Men hvor mye snakker verdens herskere og deres undersåtter om lojalitet overfor Gud, som har skapt de enkelte lands områder? Kong David i Israel var en lojal tilbeder av Skaperen, Jehova Gud. David sa til denne lojale Gud: «Med en som er lojal, vil du handle i lojalitet.» (2. Samuelsbok 22: 26; Salme 18: 25, NW) Uttrykker disse ordene din holdning overfor Gud?

2. Hvordan vet vi at Jehova har vært lojal mot menneskeslekten?

² Folk flest i vår tid er ikke særlig opptatt av lojalitet overfor Gud. Men Jehova er likevel lojal mot menneskeheten. Han har ikke forkastet den. Hans lojale Sønn sa: «Så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.» (Johannes 3: 16) Gud overlot ikke menneskeverdenen til dens største fiende, Satan, som forledet våre første foreldre til å være illojale mot Gud. Gud viste også at han var lojal mot menneskeheten, da han i 2370 f.Kr.  bevarte Noah og hans familie gjennom den verdensomfattende vannflommen, som utslettet resten av menneskeheten. (2. Peter 2: 5) På denne måten gav Skaperen menneskeslekten en ny start.

3. a) Hva kan sies om lovløsheten i vår tid, og hva har Gud til hensikt å gjøre med det? b) Hvilken lønn oppnår de som er lojale mot Jehova?

³ Det er mye mer lovløshet på jorden i dag enn det var på Noahs tid, for over 4000 år siden. (1. Mosebok 6: 11) Gud er derfor i sin fulle rett når han utsletter denne verdslige tingenes ordning. Det er hans hensikt å gjøre det. Men når han gjør det, kommer han ikke til å utslette sine lojale. Han vil handle i samsvar med Salme 37: 28 (NW): «Jehova elsker rettferdighet, og han vil ikke forlate sine lojale.» Han vil gi menneskene en rettferdig, ny start, akkurat som på Noahs tid, ved å innføre den nye tingenes ordning, som består av «en ny himmel og en ny jord». (2. Peter 3: 13) Lønnen for lojalitet er stor. Det er liv!

4. Hvordan vet vi at Israels nasjon utgjorde Jehovas synlige organisasjon på den tiden?

⁴ I kong Davids regjeringstid var israelittene lojale mot Jehova. David foregikk med et godt eksempel. Israels nasjon var Jehovas synlige organisasjon. Israelittene var et organisert folk, et folk som var hans framfor alle andre folk. Det er uten tvil dette Gud sikter til med den påminnelsen han kommer med i Amos 3: 1, 2: «Hør dette ordet som [Jehova] har talt mot dere, Israels sønner, mot hele den ætt som jeg førte opp fra Egypterlandet. Bare dere ville jeg kjennes ved  blant alle folk på jorden.» — Jevnfør 1. Kongebok 8: 41—43.

5. a) Hvilken fare ble den kristne menighet utsatt for på Jesu Kristi apostlers tid? b) Hva skjedde etter apostlenes død, slik det var forutsagt?

⁵ Som en parallell til dette har den samme Gud, Jehova, et organisert folk, en synlig organisasjon, på jorden i dag. Det er en organisasjon som er hans og hans alene. Men allerede i denne organisasjonens første tid, mens Jesu Kristi apostler levde, ble det gjort forsøk på å besmitte den. Apostlene arbeidet standhaftig for å bevare den kristne menighets integritet. (1. Korinter 15: 12; 2. Timoteus 2: 16—18) Men etter at apostelen Johannes var død, tydeligvis ikke så lenge etter år 98 e.Kr., begynte det forutsagte frafallet. — Apostlenes gjerninger 20: 30; 2. Peter 2: 1, 3; 1. Timoteus 4: 1.

6. a) Hvor lenge var frafallet fremherskende, og hva førte det til? b) I hvilket fangenskap kom kristenhetens religiøse organisasjoner, og hvilke spørsmål kan vi stille?

⁶ Dette frafallet var fremherskende i over 1700 år, helt fram til siste halvdel av det 19. århundre. Da var kristenheten blitt splittet i hundrevis av religiøse sekter. Det var uklart hvem som var Guds sanne folk. Kristenheten var et babel av religiøse organisasjoner, små og store, som talte et sammensurium av religiøse språk som ikke hadde noe velfundert grunnlag i de inspirerte skrifters religiøse språk. Disse religiøse organisasjonene var virkelig tatt til fange av et verdensrike som var langt større enn det babylonske verdensriket som ødela Jerusalem. Men hvordan var det gamle Babylon, og hvilken  holdning må de trofaste jødene som ble holdt som fanger der, ha hatt?

Fanger i Babylon som lojalt tenkte på Sion

7. a) Hvordan var det gamle Babylon i religiøs henseende? b) Hvilken virkning må dette ha hatt på de jødene som var fanger der?

⁷ Det gamle Babylon var de falske guders land. Det fantes utallige avguder der. (Daniel 5: 4) Vi kan forestille oss hvordan denne tilbedelsen av så mange falske guder virket på hjertet til de trofaste jødene som bare hadde tilbedt den ene sanne Gud, uten å gjøre bruk av bilder. I stedet for å se Jehovas tempel i Jerusalem i all dets prakt så de de falske gudenes templer og alle avgudsbildene i Babylon. * Det må ha vært en lidelse for dem som tilbad den ene og sanne Gud, å se alt dette!

8. a) Hvor lenge måtte jødene være i fangenskap? b) Hvordan beskriver Salme 137: 1—4 hvor ulykkelige de lojale jødiske fangene var?

⁸ Ifølge Jeremias profeti måtte de utholde dette i 70 år før de fikk dra tilbake til sitt hjemland. (2. Krønikebok 36: 18—21; Jeremia 25: 11, 12) Salme 137: 1—4 beskriver hvor ulykkelige de jødiske fangene var som elsket Jehova og ønsket å tilbe ham i et tempel som var viet til ham i den byen han hadde utvalgt: «Ved Babylons elver, der satt vi og gråt når vi tenkte på  Sion. På piletrærne der i landet lot vi harpene våre henge. Der bad de oss synge, de som holdt oss fanget; de som plaget oss, krevde glede: ’Syng for oss av Sions sanger!’ Hvordan kan vi synge [Jehovas] sang her på fremmed jord?»

9. Hvordan ville babylonerne se på det at jødene sang «[Jehovas] sang», men hva skulle skje etter de 70 år?

⁹ «[Jehovas] sang» skulle være en sang som ble sunget av et fritt folk som tilbad Jehova i hans hellige tempel. Det at disse jødene sang «[Jehovas] sang» i det landet hvor de var fanger, ville gi babylonerne en anledning til å spotte Jehovas navn og hevde at Babylons guder var større enn Jehova. Hans hellige navn var allerede blitt utsatt for stor vanære som følge av at han hadde latt sitt folk bli ført bort fra sitt gudgitte hjemland til et land med mange guder. Men babylonerne ville bare i en begrenset tidsperiode — 70 år — få spotte ham og ringeakte folket for hans navn. Så ville Babylons falske guder bli styrtet, og den sanne Gud, Jehova, ville bli opphøyet!

Inderlig kjærlighet til Jehovas organisasjon

10. Hvilket spørsmål kan vi stille med hensyn til Jehovas folk nå i det 20. århundre som ble ført i fangenskap under Babylon den store?

¹⁰ I dag finnes det en religiøs organisasjon som kalles Babylon den store. Den er ikke begrenset til det landet hvor det gamle Babylon lå, men er verdensomfattende. Utgjør den holdning jødene i det gamle Babylon inntok, det rette forbilde for Jehovas folk i det 20. århundre, som med makt  ble ført i fangenskap under Babylon den store som et uttrykk for tukt fra det gamle Israels Gud?

11. a) Glemte de lojale jødene sitt hjemland? b) Hvordan gav salmisten uttrykk for hva han og hans landsmenn følte?

¹¹ Jødene kunne ha slått seg ned i det gamle Babylon og skapt seg et hjem der, ettersom fangenskapet skulle strekke seg over en generasjons levetid. Men glemte de sitt hjemland? Salmisten, som selv var i fangenskap, gir på en vakker måte uttrykk for hva han og hans medfanger følte: «Nei, glemmer jeg deg, Jerusalem, da la min høyre hånd bli glemt! La tungen henge fast ved ganen hvis jeg ikke minnes deg, hvis jeg ikke setter Jerusalem høyere enn min største glede!» — Salme 137: 5, 6.

12. Hva var salmistens holdning et uttrykk for?

¹² Hvilken holdning var det denne bortførte israelitten gav uttrykk for? Jo, han gav uttrykk for lojalitet overfor Jehovas synlige organisasjon i en tid da han var vitne til at det land som Gud hadde gitt sitt utvalgte folk, lå øde, noe det skulle gjøre i 70 år. Ja, Jehovas synlige organisasjon var levende i disse israelittenes hjerte.

13. Hvordan ble lojaliteten overfor Jehovas synlige organisasjon belønnet?

¹³ Denne lojaliteten overfor Guds synlige organisasjon på den tiden ble tilbørlig belønnet. Det skjedde da Babylon, den tredje av de verdensmakter som er omtalt i Bibelens historie, ble omstyrtet og Medo-Persia, den fjerde verdensmakt, gjennomførte Israels Guds vilje. Hvordan? Ved å la de fangne jødene få dra tilbake til Jehovas synlige organisasjons land og pålegge  dem å gjenoppbygge sin Guds tempel som den viktigste bygningen i hovedstaden, Jerusalem. (2. Krønikebok 36: 22, 23) Det var ikke bare templet for den sanne tilbedelse som ble gjenoppbygd. Den befestede byen Jerusalem ble også gjenreist og ble den by som Jehova hersket fra som konge over sitt folk.

14. a) Hva sa Messias om Jehovas synlige organisasjon mange hundre år senere? b) I hvilken forstand hersket Jehova fra Jerusalem?

¹⁴ Over 500 år senere sa den lovte Messias til sine jødiske landsmenn: «Dere skal slett ikke sverge, verken ved himmelen, for den er Guds trone, eller ved jorden, for den er hans fotskammel, eller ved Jerusalem, for det er den store konges by.» (Matteus 5: 34, 35) Da Messias var på jorden, stod det et gjenoppbygd tempel for Jehova i Jerusalem, og Jehova Gud hersket i symbolsk forstand i Det aller helligste i dette templet. Jehova hersket på den måten over sin synlige organisasjon fra Jerusalem, hans folks hovedstad.

Jehova er lojal mot sin organisasjon

15. Forkastet Jesus den synlige delen av Jehovas organisasjon da han avslørte Israels troløse religiøse ledere? Forklar.

¹⁵ Forkastet så Jesus Guds synlige organisasjon da han avslørte Israels troløse religiøse ledere og fordømte dem? Ja, for han sa: «Jerusalem, Jerusalem, du som slår profetene i hjel og steiner dem som blir sendt til deg! Hvor ofte ville jeg ikke samle dine barn, som en høne samler kyllingene under sine vinger. Men dere  ville ikke. Så hør: Huset deres blir forlatt!» (Matteus 23: 37, 38) Men betydde det at Jesus forkastet Jerusalem og hennes «barn», at hans himmelske Far ble værende uten en jordisk organisasjon? Nei! Jesus selv utgjorde grunnvollen for den nye synlige organisasjon som universets Skaper skulle bygge opp.

16. Hvordan ble det tydelig vist at det kjødelige Israel var blitt forkastet, da Jesus døde på torturpælen?

¹⁶ Da Jesus døde på torturpælen, var det helt tydelig at det kjødelige Israel var blitt forkastet. Det tykke forhenget i templet i Jerusalem som skilte Det aller helligste fra Det hellige, revnet i to, «fra øverst til nederst». Og «jorden skalv og klippene slo sprekker». Dette var mirakler fra Gud, som hadde hersket der på en forbilledlig måte. De viste at han hadde forkastet Israels nasjon og dens religion. — Matteus 27: 51.

17. Hvordan viste Jesus og Jehova lojalitet overfor de vordende medlemmene av Guds nye synlige organisasjon?

¹⁷ De vordende medlemmene av den nye synlige organisasjon som Jehova om kort tid skulle bygge opp, ble værende der i Jerusalem. Jesus overgav dem til Gud, som forlot den jordiske byen til fordel for noe større. (Johannes 17: 9—15) Jehova var på denne måten lojal mot sin organisasjon og tok spesielt hensyn til israelittenes trofaste forfedre, Abraham, Isak og Jakob og Jakobs 12 sønner. (Daniel 12: 1, EN) I det neste kapitlet skal vi fortsette vår drøftelse av emnet lojalitet, basert på Salme 137.

[Fotnote]

[Studiespørsmål]